SMITTEVERN: Det blir ingen fysiske møter i ImF-sammenheng denne påsken. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF sender ikke ut arbeidere i påsken

/0 Kommentarer/i /av

(Korona) I en periode fra og med 25. mars vil verken ImF sentralt eller kretsene sende ut arbeidere, være seg lønnede eller ulønnede. Årsaken er skjerpede smitteverntiltak.

Tirsdag 23. mars oppdaterte regjeringen gjeldende regler og anbefalinger for smittevern. De nye tiltakene gjelder fra og med torsdag 25. mars og «inntil videre». Innen 12. april skal det gjøres en ny vurdering av dem. Det er med andre ord ikke fastsatt hvor lenge denne perioden kommer til å vare.

Forskrift

Det som særlig berører virksomheten til indremisjonsfamilien, er noen av de forskriftsfestede reglene:

  • «Vi anbefaler at alle planlagte arrangementer avlyses.» – ImF og kretsene vil som konsekvens av dette ikke sende ut våre arbeidere – ansatte eller ulønnede – i den perioden disse reglene varer, uttaler generalsekretær Erik Furnes og kretslederne i et råd som onsdag ble sendt ut til lag, foreninger og forsamlinger.
  • Hvis arrangementer ikke kan utsettes, gjelder disse forskriftsfestede reglene:

– Innendørs tillates 20 personer på arrangementer med faste tilviste sitteplasser.

– Det blir tillatt med 50 personer i begravelser og bisettelser når det benyttes faste tilviste plasser.

Barn og unge

Om barn og unge under 20 år står det derimot dette i pressmeldingen fra regjeringen: «(…) kan trene og delta på fritidsaktiviteter som normalt. De unntas fra anbefalingen om én meters avstand når det er nødvendig for å drive med aktiviteten.»

– Regjeringen skjermer altså fortsatt barn og unge. Dette understreker det vi før har gått ut med – at lagsvirksomhet for barn og unge også skal prioriteres i bedehusene, heter det i onsdagens korona-råd fra indremisjonslederne.

– Opponerende holdning

Overfor sambåndet.no bekrefter generalsekretær Erik Furnes at det er konkrete situasjoner som gjør at misjonslederne også finner det nødvendig å komme med en formaning. Det handler om udokumenterte uttalelser om vaksine og manglende bruk av munnbind. På lederplass i januar skrev Sambåndet om å være «edrue og vakne». 

– Vi registrerer at noen utviser en likegyldig – noen ganger også opponerende – holdning til smitteverntiltakene. Det mener vi er et dårlig vitnesbyrd som trosser ordene om å underordne oss myndighetene, understrekes det i brevet. Misjonslederne siterer første del av Rom 13:

Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom.

– Dersom myndighetene diskriminerte kristne sammenlignet med andre i befolkningen, kunne vi eventuelt diskutere hvem en skal underordne seg. Men det er overhodet ikke tilfelle i denne situasjonen, fastslår Furnes og de regionale ImF-lederne.

Digitale møter

Dermed vil påskehøytiden komme uten organiserte møter i ImF-sammenheng.

– Vi gleder oss likevel over at flere har forberedt lokale tilbud, både for barn og voksne, uttaler misjonslederne.

På sambåndet.no vil det komme en liste over slike tilbud.

Påsken

Indremisjonslederne mener situasjonen med nedstengning «gir en genuin mulighet til å styrke det åndelige livet i hjemmet»:

– Vi ber om at Guds ord skal få en sentral plass i vårt liv denne påsken, og vi anbefaler familier med barn om å bruke dette påskeheftet, konkretiserer de – med referanse til en utgivelse fra ImF-Ung. 

På lederplass i aprilnummeret i fjor avviste Sambåndet at det ikke skulle være mulig å feire nattverd i hjemmene. Om noen skulle ønske det i påsken, anbefaler misjonslederne å lese fra 1. Kor 11,23-26 og be «Vår Far» før selve nattverdsmåltidet og så be en takkebønn og gjerne også synge påskesanger sammen etterpå.

– Påsken 2021 kan for mange bli den vi husker aller best. På vondt, men også på godt, avslutter generalsekretær og kretsledere i ImF.  

NYANSATT: Tor André Haddeland bli ny forsamlingsarbeider på Frikstad bedehus. FOTO: Sambåndet arkiv

Frikstad bedehus får ny medarbeider

/0 Kommentarer/i , /av

Tor André Haddeland bli ny forsamlingsarbeider på Frikstad bedehus. Planen er at han på sikt skal bli forsamlingsleder.

‒ Vi er veldig glade for at Tor André Haddeland har sagt ja, sier en fornøyd Jørgen Tønnessen til sambåndet.no

Tønnessen er forsamlingsleder i 20% stilling på Frikstad bedehus hvor han jobber fra 1. oktober til 1. april. De har vært på utkikk etter forsamlingsleder i flere år.

Nå har Haddeland sagt ja til å bli forsamlingsarbeider i 50% stilling, og han begynner 1. september.

 Kall
‒ Da jeg fikk spørsmål fra Frikstad bedehus om å bli en arbeider i deres forsamling, føltes dette som en bekreftelse på det indre kallet som jeg har kjent på. Jeg synes forsamlingsarbeid er både spennende og viktig, og jeg liker å bli kjent med nye mennesker. I en forsamling får man også gode muligheter til å legge til rette for systematisk bibelundervisning – noe jeg tror er svært viktig i vår tid, sier Haddeland.

Bakgrunn
Haddeland er fra Hægebostad kommune i Agder fylke og er vokst opp på bedehuset. Han er utdannet møbelsnekker og jobber på Hamran Kjøkken. Han har fått innvilget 60% permisjon i den stillingen, og i tillegg til stillingen som forsamlingsarbeider vil han jobbe 10% for misjonsorganisasjonen Sarepta.

Tidligere har Haddeland vært ungdomsarbeider på Evje og Hornnes. Han har også vært forkynner i ImF, samt fritidsforkynner i ImF Sør. I tillegg til det spiller han trommer i sanggruppen Rett Kurs.

På lengre sikt er det meningen at Haddeland skal bli forsamlingsleder.

I kikkerten
‒ Vi har hatt Tor André i kikkert lenge. Vi ønsker en yngre forsamlingsleder og en som står klart på Guds ord, forklarer Tønnessen for å begrunne hvorfor de har ansatt Haddeland.

‒ Vi håper at han sveises inn i miljøet med de unge voksne og på den måten kan få med seg neste generasjon inn i forsamlingen. Vi ønsker fortsatt å være et bedehus som legger vekt på forkynnelsen av Guds Ord til vekkelse og oppbyggelse, samtidig som nye generasjoner må vinnes i arbeidet, fortsetter han.

Oppgaver
Haddelands oppgaver vil være forkynnelse, ledertrening og kontorarbeid.

‒ Hva vil være viktig for deg som forsamlingsarbeider?

‒ Jeg tror det viktigste for meg i en slik jobb vil være å leve nært og godt med Jesus i mitt personlige liv. Så ønsker jeg å være en tjener for forsamlingen. Jeg ønsker å få være en del av flokken, at vi kanskje kan gå noen trosskritt sammen, og at vi i fellesskap kan få lære Jesus enda bedre å kjenne. Det er min bønn at vi som fellesskap kan få bety noe for dem som bor rundt oss, og da først og fremst ved å få nåde til å lede mennesker til tro på Jesus Kristus, svarer Tor André Haddeland.

NYBYGG: Skolebygget er planlagt i to etasjer. Tegning: Tysseland Arkitektur AS

Ja til ny ungdomsskole for Danielsen på Vea

/0 Kommentarer/i , /av

Kommunestyret i Karmøy vedtok mandag kveld reguleringsplanen for et nytt skolebygg for Danielsen ungdomsskole Karmøy på Vea.

Avstemningen fant sted ved 22.30-tiden mandag kveld. 31 kommunestyrerepresentanter stemte ja til reguleringsplanen, mens 14 var imot.

– Dette er en stor og en gledens dag! Flagget går til topps i morgen, sier rektor Jostein Skartveit til sambåndet.no like før kl. 23 mandag kveld. Han hadde da fulgt debatten i kommunestyret digitalt. 

Tomta, som Sambåndet tidligere har omtalt, ligger i et område på Vea kalt Sletta. Nye Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) vil være plassert mellom Karmøy fiskerimuseum i nord og Storhall Karmøy i sør. Det er om lag 900 meter nordøst for dagens midlertidige og leide lokaler, som ligger i et industriområde. Skolen har i dag 170 elever og ca. 20 årsverk. 

Reguleringsplanen ble vedtatt med seks mot tre stemmer (to fra Ap og én fra MDG) i hovedutvalg teknisk og miljø 16. februar. Planen legger til rette for en ungdomsskole i to etasjer med tre parallellklasser for inntil 270 elever og ca. 26 årsverk. Første fase er to parallellklasser med inntil 180 elever.

Ga dispensasjon

– Jeg er veldig glad for at vi i kveld fikk flertall for denne viktige reguleringsplanen for Danielsen ungdomsskole Karmøy, sier kommunestyrerepresentant for Høyre, Dag Inge Aarhus, til sambåndet.no.

I 2013 var han med på å legge til rette for etableringen av skolen i de nåværende lokalene.

– Den gang måtte vi gi en dispensasjon for å la skolen etablere seg i et passende bygg i et industriområde. Det var ikke rett fram, men det var flere fordeler enn ulemper, slik at flertallet kunne si ja. Danielsen fikk etter det etablert skolen på rekordtid og har utnyttet bygget på en veldig god måte. Nå vil de endelig få mulighet til å bygge en fullverdig skole som vil gi et enda bedre tilbud til elever og ansatte, og derfor var det ikke vanskelig å si ja til denne reguleringsplanen, framholder Aarhus og fortsetter:

– Jeg vil og benytte anledningen til å berømme rektor Jostein Skartveit og drivkreftene han har rundt seg, for både profesjonalitet og gjennomføringskraft både ved skoleetableringen og nå når de tar skrittet videre og bygger egen skole. Jeg ser frem til åpningen.

Fortau

Den viktigeste atkomstvegen for mye trafikanter vil være Slettavegen, og dette har vært en sentral del av saken. Kommuneadministrasjonen stilte i oppstartsmøtet krav om opparbeidelse av gang- og sykkelveg ti tillegg til tidligere innregulerte busskur. Underveis i planprosessen kom rådmannen til at dette ikke var realistisk.

– En grov kostnadskalkyle viser at disse kravene vil koste minimum 10 millioner kroner. Skolen er ikke den utløsende faktoren, og det er ingen større utbygginger igjen som kan forsvare en slik kostnad, konstaterer rådmannen i saksutredningen. 

I stedet har kommuneadministrasjonen og utbygger kommet fram til et «omforent forslag» som rådmannen mener vil ivareta de myke trafikantene på en god måte. Det innebærer at dagens fortau blir utvidet til 2,5 meter fra dagens bredde på mellom 1,9 og 2 meter. 

Mange friskoleelever

Rådmannen er også inne på forholdet til Åkra ungdomsskole noen kilometer lengre sør. Da DUH ble etablert i dagens lokaler i 2013, førte det til at «et tilsvarende antall elever» forsvant fra Åkra ungdomsskole. Reviderte elevtallsprognoser som inkluderer 180 elever i DUK på Vea, viser en stor overkapasitet på offentlige Åkra ungdomsskole framover. Det er uheldig, konstaterer rådmannen og utdyper:

– Skulle DUK bygge ytterligere ut, for å ta imot opptil 270 elever, betyr det i praksis at de offentlige ungdomsskolene mister elever, påpeker rådmannen.

Ifølge saksutredningen er det i Karmøy kommune allerede dobbelt så stor andel friskoleelever som i landet for øvrig.       

SALMER: Katrine Skjold og Tore Hjalmar har gitt ut kjente salmer i fornyet drakt. FOTO: Brit Rønningen

Gir salmer gjenkjennbar fornyelse

/0 Kommentarer/i , /av

Katrine Skjold og Tore Hjalmar Sævik fremfører kjente salmer i fornyet drakt på ny innspilling, og samtidig bidrar de til inntekter til misjonsprosjekt i Venezuela.

ØYGARDEN: ‒ Jeg tenker at det er en plate som er tidløs og som kan stå seg lenge. Den inneholder sanger med tydelig kristent budskap og som kan følge deg gjennom livet, sier Tore Hjalmar Sævik om CD-en «Salmer» som han ga ut sammen med Katrine Skjold rett før jul.

‒ Det hele var hans idé, opplyser Skjold og nikker mot Sævik.

De sitter i lobbyen på Straume Forum for å fortelle Sambåndet om plateprosjektet.

‒ Jeg har jo drevet med musikk lenge og tenkt at det ville vært spennende å gi ut noe, forklarer Sævik, som er journalist i Dagen og hobbygitarist.

Anledning
Anledningen til å gi ut musikk bød seg da han sammen med en kollega spilte inn en versjon av «Gud signe vårt dyre fedreland» som Dagen ga ut som musikkvideo til 17. mai i fjor. Gjennom det kom han i kontakt med Håkon Ree som er musikklærer på Bildøy Bibelskole og har eget lydstudio. Innspillingsstudioet var dermed klart, og det var bare å gå i gang.

Katrine Skjold ble også med. Hun er lærer på Danielsen ungdomsskole Sotra og har sunget i forskjellige sammenhenger, blant annet i Gospelcompagniet.

I flere år har Sævik og Skjold spilt og sunget sammen i forsamlingen ImF Straume, som begge er del av. På innspillingen av «Salmer» har de også med seg musikerne Trygve Hellesen på saksofon og fløyter, Øyvind Blom på keyboard og Tor Håvard Wiig på perkusjon.

Innspilling
Innspilling av en plate er én ting, å få gitt den ut er noe annet. Derfor hørte de med daglig leder Kenneth Hjortland i P7 om det kunne være interessant for dem å finansiere utgivelse av en CD. De fikk positiv respons og klarsignal til å spille inn noen sanger som prøve. I P7-magasinet skriver Hjortland at etter en uke kom det fire sanger inn til P7 fra lydstudioet til Ree. Det bli ja fra P7 til full produksjon av CD.

‒ Vi hadde flere øvelser i august og var ferdig med opptak i oktober. Rett for jul kom CD-en «Salmer» ut. Det er noe med å jobbe målrettet. Et slikt prosjekt gjør at man må bruke tid på å bli kjent med sangene, og det har en egenverdi, sier Sævik.

‒ Vi har familier, og livet er travelt, men nå hadde vi tid til å gjøre dette, legger Skjold til.

Misjonsprosjekt
«Salmer» har 12 spor og er tilgjengelig på Spotify, Youtube, Itunes og andre digitale plattformer, og den selges også som CD. Den inneholder kjente salmer som «Velt alle dine veier», «Da Jesus satte sjelen fri», «Vår Gud han er så fast en borg» og nyere salmer som «Jesus, du lever iblant oss».

Sanger fra innspillingen er blitt spilt på Radio Sunnmøre, Norea Radio og i «Salmer til alle tider» på NRK.

Inntektene fra CD-en går til misjonsprosjektet til Trans World Radios partner i Venezuela.

‒ Det er fint å ha det perspektivet, synes Sævik.

‒ Ja, vi har ikke noen inntekter av denne utgivelsen Alt går til misjonsprosjektet, skyter Skjold inn.

IMF: I flere år har Tore Hjalmar Sævik og Katrine Skjold spilt og sunget sammen i forsamlingen ImF Straume, som begge er del av. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Gjenkjennbart
‒ Hvordan valgte dere ut hvilke salmer som skulle være med?

‒ Vi hadde brainstorming. Jeg er glad i salmer og i bedehussangene. Jeg har vokst opp både på bedehuset og i kirken og tenkte på hvilke sanger liker jeg og hvilke sanger har betydd noe for meg, svarer Skjold.

‒ Tanken er å ha med noen av salmene og sangene som vi har med oss fra bedehuset og fornye dem, men å gjøre det på en slik måte at folk samtidig kan kjenne dem igjen, fortsetter Sævik.

‒ Det som er med, skal være gjenkjennbart, understreker Skjold.

‒ Ja, det skal være gjenkjennbar fornyelse, oppsummere Sævik og føyer til:

‒ Vi valgte også ut salmer med tanke på hvilke som passer til et arrangement til gitar. Mange er vant til arrangement til piano. Når det er til gitar, hører du det på en annen måte. Det er mer vart.

Han fremhever at det er variert repertoar når det gjelder alder på salmene.

‒ Vi har noen nye og noen gamle salmer og noen folketoner. Det er bredden innenfor bedehussangene. De har noe å gi, men det er ikke noe nostalgi, sier han.

‒ Teksten er også viktig. Den kan gi noe ved at den fremføres i en annen ramme, sier Skjold.

Oppmuntring
‒ Hvem er målgruppen for «Salmer»?

‒ Det beste er om vi klarer å nå både de som kjenner sangene, og den yngre generasjonen. Ja, det hadde vært fint om vi kunne nå den yngre generasjonen. Dette kan være introduksjon til disse sangene, svarer Skjold.

‒ Hva vil dere med denne CD-en?

‒ Vi vil at det skal være sanger til oppmuntring og trøst og som kan formidle evangeliet, sier Katrine Skjold.

‒ Vi vil at tekstene skal formidle Guds omsorg, og at de er tydelig Kristus-sentrert. Det er fint å få tilbakemelding fra folk om at platen har vært til glede og velsignelse, legger Tore Hjalmar Sævik til.

DRIFTSTILSKUDD: Skal Stavanger kommune, bildet viser rådhuset, granske hjerter og nyrer hos det frivillige organisasjonslivet? Flere politikere mener det kan være aktuelt. FOTO: PETTER OLSEN

Sp mot Sp om trosfrihet

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Det er stor forskjell på Senterpartiets lokallag i Klepp og Stavanger, og Høyre overrasker med å ville gradere skattebetaleres meninger.

Utvalg for kultur, idrett og samfunnskontakt (Ukis) i Stavanger kommune behandlet onsdag 17. mars sak om retningslinjer for det kommunale driftstilskuddet for barne- og ungdomsarbeid. Bakgrunnen er omtalt i denne bloggposten på imf.no. Flertallet i utvalget, bestående av Ap, Rødt, H og Frp, ba 11. november i fjor kommunaldirektøren vurdere «hvorvidt det er mulig å nekte utbetaling av støtte» til Norsk luthersk misjonssamband. NLM ble tildelt 26.870 kroner i driftstilskudd i 2020. 

Usaklig

5. mars var kommunaldirektøren klar med sitt svar. Det var – til tross for innskutte bisetninger – også ganske så klart: «Kommunedirektørens vurdering er at det, gitt tilskuddsordningens retningslinjer, vil være i strid med styrende forvaltningsmessige prinsipper, herunder saklighetskrav samt krav til likebehandling, å avslå tilskudd til NLM med grunnlag i organisasjonens vedtekter og/eller praksis overfor egne medlemmer.» Sagt på en litt annen måte mener kommunaldirektøren at det ville være lovløs og usaklig forskjellsbehandling å nekte NLM tilskudd.

Sagt på en litt annen måte mener kommunaldirektøren at det ville være lovløs og usaklig forskjellsbehandling å nekte NLM tilskudd

Det utvalgets flertall hadde hengt seg opp i, var oppslag i Vårt Land om at NLM har en åpning for, i siste instans, å ekskludere medlemmer som aktivt og bevisst motarbeider organisasjonens formål. Som jeg påpekte i bloggposten, har også eksempelvis Ap en slik paragraf.

Om ettermiddagen 17. mars behandlet Ukis utredningen på et offentlig tilgjengelig Teams-møte. Det ble et snaut kvarters ganske interessant diskusjon.

Alle de fem representantene som hadde ordet, var enig i at kommunaldirektørens utredning var god, og at det – i alle fall i denne omgang – ikke var ressurser til å gå videre med saken. Men det var fortsatt uenighet om realitetene i saken.

Vi må passe oss som politikere at vi ikke tenker at ‘nei, jeg mener ikke det samme, og derfor kan jeg ikke bidra til dette’ (Anne Kristin Vik Bruns)

KrF: mangfold

– Dette handler om at vi har et mangfold i kommunen. Et mangfold i tilbud fra frivillige lag og organisasjoner og et mangfold av folk som er med og betaler skatt for at barn og unge skal bidra og være med. Da må vi passe oss som politikere at vi ikke tenker at «nei, jeg mener ikke det samme, og derfor kan jeg ikke bidra til dette», sa Anne Kristin Vik Bruns (KrF).

Bruns omtalte dette som en viktig sak for KrF og henvendte seg direkte til byens innbyggere: – Jeg ønsker å takke alle som hver eneste dag, hver eneste uke gjør frivillig arbeid. De gjør det fordi de mener det er viktig med forebyggende arbeid og å være til stede for barn og unge i denne byen. Dere gjør en kjempejobb, og jeg håper dere hører oss. Jeg håper dere hører hyllesten, sa Bruns.

Høyre: vurdere organisasjoner

I bloggposten (lenke ovenfor), som også sto på trykk i Stavanger Aftenblad og Vårt Land, kritiserte jeg at Stavanger kommune holder seg med verdier som politikerne mener seg berettiget til å gradere innbyggerne opp imot. Høyres Hard Olav Bastiansen har tydeligvis ingen skrupler med tanke på dette, og det er overraskende – i alle for meg:

Da vil jeg tro at halvparten hadde røket ut (Hard Olav Bastiansen)

– Det er en interessant diskusjon, men den hadde blitt ganske stor – hvis en skulle laget retningslinjer som gjorde at en kunne sittet og vurdert alle organisasjoner og sagt hvem som får og hvem som ikke får penger. Da vil jeg tro at halvparten hadde røket ut, fordi en alltid ville ha funnet noen som hadde ting som en ikke var helt enig i. Jeg skulle gjerne hatt den diskusjonen, men jeg tror det er umulig, sa Bastiansen. 

KATEDRAL: Stavanger domkirke fra 1125 er byens katedral og ligger midt i byen. Rett rundt domkirken ligger også Bispekapellet fra 1200-tallet og de rekonstruerte grunnmurene til 1200-tallets Mariakirken. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Sp: forutsigbarhet

Bjarne Kvadsheim (Sp) er nestleder i utvalget. Sp stemte, sammen med KrF og Stian Tjensvold (FNB – Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) imot forslaget fra møtet i november 2020. Kvadsheim minnet om at han i forrige møte hadde sagt at «vi kan ikke gi støtte til lag og organisasjoner ut fra om vi synes de er OK og at de tilfredsstiller vårt verdisyn». Det kunne heller ikke være slik, mente Kvadsheim, at skiftende styresett skal si at «dette er innenfor, og det er utenfor».

– Høyre var dessverre på den andre siden i forrige møte og sa at de ikke ville gi NLM støtte, påpekte Kvadsheim.

Til tross for at H-representant Bastiansen i innlegget før ikke hadde sagt noe fra eller til om Høyres holdning til NLM, mente Kvadsheim nå å «kjenne igjen det verdikonservative Høyre som jeg trodde vi kunne stole på i denne type saker».

Sp: Klepp-saken

Så trakk Bjarne Kvadsheim en talende parallell: – Jeg har jo sett, dessverre, at dette brer om seg, også på Jæren. I Klepp kommune vil de ikke gi støtte til organisasjoner som ikke representerer de verdiene som utvalget mener er de rette for sin kommune.

I Klepp er det som kjent Kvadsheims partifelle, Arild Børge Skjæveland, som har stilt seg i spissen for å ville nekte kristne lag og foreninger kommunal støtte dersom de legger til grunn et klassisk kristent ekteskapssyn. Bjarne Kvadsheim hadde lite til overs for dette:

– Det er ikke slik vi kan opptre. Det er klart at dersom det er organisasjoner som strider mot norsk lov, skal vi ikke gi dem støtte. Men det skal være rom, og vi skal være romslige når vi ser på det frivillige livet og ikke gå og si at «de verdiene mener vi er rett, og det mener vi er feil».

Det er ikke slik vi kan opptre (Bjarne Kvadsheim)

På samme måte som Anne Kristine Vik Bruns (KrF) minnet Kvadsheim om at det her er snakk om skattebetalere. – Da må de også kunne forvente at vi igjen er med og setter pris på det arbeidet. Så så lenge de holder seg innenfor norsk lov, mener i alle fall Sp at det er svært viktig at den type organisasjoner (les: NLM) skal være berettiget å få driftstilskudd, sa Bjarne Kvadsheim. 

Ap: menneskerettigheter

Utvalgsleder og forslagsstiller fra sist møte, Dag Mossige (Ap), var uberørt av Kvadsheims argumentasjonen. Og i likhet med Høyres Bastiansen var han åpen for en framtidig gjennomgang av søkernes hjerter og nyrer.  

– Det handler ikke bare om våre verdier, det handler om grunnleggende menneskerettigheter, sa Mossige.  

Utvalgslederen trakk også fram at kommunaldirektøren faktisk også hadde foreslått noen endringer i behandlingen av søknader om tilskudd. Søknaden må inneholde «en tydelig beskrivelse av hvordan aktivitetene skal gjennomføres», og søkerne må beskrive «hvordan aktiveten er tilrettelagt/utformet i tråd med ordningens formål».

Ap: NLM

Mossige kom også med en hilsen til Norsk luthersk misjonssamband. Saken var egentlig ikke rettet mot NLM, mente han, men organisasjonen ble trukket fram fordi det hadde vært en mediesak om kirketukt overfor medlemmer i NLM.

Mossiges framstilling bærer preg av å være tendensiøs

– NLM har en lite ærefull historie på dette feltet. I Stavanger i 2006 ville eksempelvis organisasjonen nekte samboende, muslimer og homofile å jobbe i organisasjonens offentlig finansierte barnehage. Det mente diskrimineringsombudet var klart diskriminerende og lovstridig. Så det er ikke slik at vi ikke har tydelig maktmidler til å sette bak det vi velger å gi tilskudd til, sa Mossige.

Ser vi på det likestillings- og diskrimineringsombudet selv skriver om denne saken, bærer Mossiges framstilling preg av å være tendensiøs. Men utvalgslederen bygde videre på den:

– For Ap handler dette om menneskeverdighet. Hvis organisasjoner som mottar offentlig støtte til barne- og ungdomsarbeid, kaster ut ansatte eller egne medlemmer på slike grunnlag, er jeg glad for at det var et bredt politisk flertall i Stavanger som var beredt til å agere på det, erklærte Mossige.

Det blir altfor enkelt å si at dette handler om trosfrihet. Det handler om penger. (Dag Mossige)

Ap-representanten syntes «det blir altfor enkelt å si at dette handler om trosfrihet». I stedet handler det om penger, fastslo han. – Det handler om tilskudd. Organisasjonene står fritt til å tro hva de vil, men som kommune mener jeg vi har en plikt til å vurdere hvordan vi bruker offentlige penger, og jeg mener da at hvis disse pengene går til organisasjoner som diskriminerer eller bryter arbeidsmiljølov eller grunnleggende menneskerettigheter, så har vi en plikt til å agere og ikke bare la det passere. Det står jeg fullt ut ved, sa han.

Vågen i Stavanger. Foto: Odd Inge Worsøe/Wikimedia Commons

Runde 2

Hard Olav Bastiansen (H) mente debatten hadde tydeliggjort et behov for å se på retningslinjene med tanke på hvem som kan søke om driftstilskudd:

– Poenget vårt har vært at dersom det finnes en ordning der en ganske bredt gir tilskudd, så kan en vanskelig begynne å plukke ut enkelte og si at «dette var ikke helt slik som vi tenkte». Kanskje trenger vil egentlig den bredere og litt større saken og debatten om hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, sa Bastiansen.

NLM ble fremstilt i et veldig negativt lys. Det synes jeg ikke vi skal være bekjent av. (Anne Kristin Vik Bruns)

Anne Kristin Vik Bruns (KrF) responderte ved å bruke et sitat som – uriktig – er tillagt filosofen Voltaire: «Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem.» Hun sluttet også opp om Bjarne Kvadsheims analyse om at skiftende politisk flertall i en by ikke kan avgjøre hvem som skal få tilskudd.

– Og selv om ikke dette handler om NLM, så ble NLM fremstilt i et veldig negativt lys. Det synes jeg ikke vi skal være bekjent av, fordi vi skal behandle våre skattebetalere og innbyggere på en riktig og respektfull måte.

Bruns oppfordret utvalgsmedlemmene til å oppsøke ulike arrangementer for å se hvordan arbeidet drives.

Innvandrer-organisasjoner

Bjarne Kvadsheim (Sp) erklærte seg «100 prosent enig i det som Bruns sier». – Jeg følte også at NLM ble uthengt i denne saken. Og vi skal ikke glemme at det ikke er veldig lenge siden de meningene NLM har, var veldig allmenngyldige i ganske mange organisasjoner. Heldigvis endrer tiden seg, og vi skal være med på å legge til rette for det mangfoldet, sa Kvadsheim – uten å presisere hva han mente med «heldigvis».

Vi vil fort møte oss selv i døren og måtte si at her er det mange som ikke kan få støtte (Bjarne Kvadsheim)

Sp-representanten, som fikk siste ord i debatten, gjentok advarselen sin fra forrige møte mot å «gå alle organisasjonene etter i sømmene». Han kom med en begrunnelse som trolig mange vil oppfatte som kontroversiell: – Da tenker jeg et vi skal få et veldig stort problem med ganske mange innvandrerorganisasjoner, som har helt andre regler både for hvem som kan få være medlemmer, hva som kan bli sagt og hvem som kan sitte i styrene. Så vi vil fort møte oss selv i døren og måtte si at her er det mange kanskje som ikke kan få støtte. Vi må heller være rause og romslige og legge til rette for at vi skal ha et stort og bredt frivillighetsarbeid i Stavanger kommune, sa nestlederen i utvalg for kultur, idrett og samfunnskontakt i Stavanger kommune. 

TILGRISA: Dette synet møtte dei som arbeider og nyttar seg av St. Martini-kyrkja i Bremen for nokre dagar sidan. Foto: St. Martini Gemeinde Bremen.

Prest dømd for hatprat, kyrkja vandalisert

/0 Kommentarer/i , /av

Presten Olaf Latzel uttalte seg skarpt mot homoseksualitet. Då blei kyrkja hans tilgrisa med maling. Så vart han dømt for oppvigleri, og no har vandalane vendt attende.

Under eit ekteskapsseminar i kyrkjelyden sin i Bremen i Nord-Tyskland sette Latzel sinna i kok då han kalla homoseksuell praksis ein «degenerert form for samkvem».

Den tyske nettstaden idea.de skriv at han vart anklaga for utsegner om at personar frå det tyske motstykket til Pride-marsjen, Christopher Street Day, var som «forbrytarar som dukka opp overalt», og at «Heile denne kjønnsskiten er eit åtak på Guds skaparorden.»

Seminaret i den evangelisk-reformerte St. Martini-kyrkjelyden vart halde i oktober i 2019. Mykje av bråket starta først eit halvt år seinare då Latzel sine fråsegner under seminaret vart lagt ut på Youtube og med det gjort kjende for ålmenta.

Latzel har beklaga delar av ordbruken sin, men ikkje standpunktet sitt. Han seier fråsegnene ikkje var meint for eit større publikum, berre for de 30 para på seminaret. Han hadde ikkje tenkt å publisere videoen på nettet, men han vart lagt ut av eit soknebarn. No er videoen fjerna.

Dømd til bot

Fråsegnene førte til at Latzel vart tiltalt, og i slutten av november i fjor vart han i tingretten dømd til å betale nesten 82.000 kroner for det dommaren meinte var oppvigleri.

– Det er bevist at han med vilje anspora til hat mot homofile, sa dommer Ellen Best.

Ho hevda at Latzel gjennom det han sa, hadde skapt ei hatefull stemning mot homofile og dermed krenka menneskeverdet deira.

Latzel peika på at han set eit klårt skilje mellom homofili, som han avviser, og homofile, som han respekterer som menneske.

– Dette er uforståeleg, for homofili utan menneske er utenkjeleg, og den seksuelle orienteringa er ein del av ein person og definerer personlegdomen hans eller hennar, hevda dommar Ellen Best, som la vekt på at Latzel hadde presentert homofili som eit trugsmål samfunnet må forsvarast mot. Med det antyda presten ifylgje Best at homofile ikkje var likeverdige samfunnsmedlemer. Ho sa dette vart understreka av Latzel si merknad om Christopher Street Day, som kan forståast som ein invitasjon til å «setje iverk tiltak mot dei».

Åtak på kyrkja

Trass i påstanden frå domaren kan det sjå ut som hatet i første rekkje er retta mot Latzel sin kyrkjelyd og ikkje mot homofile. Kyrkjelyden har vore utsett for ulike slag åtak i ei årrekkje som fylgje av presten sin teologiske ståstad. Då det i fjor vart kjent kva Latzel hadde sagt, vart kyrkjefasaden vandalisert med maling. Den første helga i mars hende dette igjen.

Tidlegare er kyrkjefolket fleire gonger blitt forstyrra av hissige homoaktivistar før og under gudstenesta. I fjor vår stilte 50 homofile par seg opp utanfor kyrkja og kyssa kvarandre medan folk var på veg inn i kyrkja. Ifylgje kyrkjelyden vart dei som skulle på gudsteneste, fysisk hindra i å kome inn i kyrkja. Demonstrantane kasta oppblåste kondomar på dei og viste dei fingeren, og då dei nekta å forlate staden, hamna dei i slåsskamp med politiet.

Under åtaket for nokre dagar sidan vart den verneverdige kyrkja tilgrisa for andre gongen med raud- og blåmaling over store delar av fasaden.

Inngangspartia er tilgrisa fleire gonger, og slagord er skrivne på ytterveggane. Eit av dei lyder: «Gud er homofil». Arbeidet med å gjere rein kyrkja har kosta titals tusen kroner. Det har også vore retta åtak mot Latzel personleg. Bilen hans er fleire gonger skrapt opp, og einkvan har mora seg med å bestille varer i namnet hans for levering på døra hans. Det er også komne drapstrugsmål i kyrkjelyden si postkasse.

Omstridd prest

St. Martini-kyrkjelyden opplever stigande oppslutnad og er godt kjend i Tyskland for den konservative profilen sin. Olaf Latzel er ein omstridd prest, men får full støtte frå dei faste tilhøyrarane sine. Kyrkelydsrådet stør også presten sin utan atterhald.

Kyrkjelydsrådsleiaren Jürgen Fischer sa i fjor at pressa har framstilt saka heilt feil.

– Latzel har aldri uttalt at homofile er kriminelle, seier han.

Latzel sjølv seier fråsegnene var mynta på dei som hadde smurt maling og slagord på kyrkja. Latzel har ifylgje advokaten sin heller ikkje snakka om personar som «kjønnsskit», men kritisert ei politisk rørsle og kjønnsideologien deira.

Suspendert

Mens den lokale kyrkjelyden stør Latzel, gjer ikkje alle i kyrkjesamfunnet deira, Evangelische Kirche in Deutschland (EKD), det same. Bernd Kuschnerus i sammenslutninga Bremische Evangelische Kirche (BEK), som St. Martini-kyrkjelyden er med i, er sterkt kritisk.

– Eg er djupt råka av at ein prest i kyrkja vår er dømd for oppvigleri. Fråsegnene som ligg til grunn, er uakseptable og har skada heile kyrkja sitt rykte, seier Kuschnerus.

BEK meiner det er eit dårleg vitnemål andsynes samfunnet at ein av prestane deira er dømd for hatprat. Derfor blei Latzel førebels suspendert. St. Martini-kyrkjelyden vurderer på si side å avslutte medlemskapen i BEK, melder idea.de.

«Politisk dom»

Andre kyrkjelege røyster i Tyskland stiller seg på Latzel si side. Ulrich Rüß, som leier den protestantiske paraplyorganisasjonen Konferenz Bekennender Gemeinschaften, kallar utfallet i tingretten «ein politisk dom i ein politisk prosess».

– Sidan Latzel har sagt seg lei for det grove ordvalet sitt og fråsegnene ikkje var meint for eit større publikum, har domen mindre å gjere med oppvigleri og meir med viljen til å gjere eit eksempel ut av Olaf Latzel, meiner Rüß.

 Olaf Latzel sin forsvarar, Sascha Böttner, kunngjorde i retten at domen vert anka. Han kalte domsslutninga «ein katastrofe» og sa ho kunne føre til begrensa ytringsfridom i Tyskland. KPK

KARANTENE: Fra og med mandag 15. mars ble KVS Lyngdal satt på rødt nivå, og det er travle dager for rektor Ståle Andersen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‘- Tøft for elevene

/0 Kommentarer/i , /av

KVS Lyngdal har nå det strengeste smittevernregimet siden nedstengingen i mars i fjor. Elever og lærere får ikke ha kontakt med hverandre.

‒ Det er hektiske dager, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no.

Fra og med søndag ble skolen satt på rødt nivå av kriseledelsen i Lyngdal kommune. Bakgrunnen er at 12 elever på skolen har testet positivt på koronatest (følg utviklingen i smittesituasjonen her). Disse elevene er nå i isolasjon, mens resten av skolens elever og ansatte er i karantene, det vil si 250 internatboende elever og et hundretall hjemmeboende elever i tillegg til ca. 80 ansatte. Ifølge Andersen har cirka 70 elever reist hjem og er i karantene i sin hjemkommune. Lærerne jobber hjemmefra.

Gjennomslag
‒ Vi har fått gjennomslag fra kommunelegen for å ha nødvendig personell på skolen for å kunne drifte for elevene som bor på internatet. Vi får ikke ha kontakt med hverandre, men elevene får lov til å gå i matsalen for å hente mat, og da må de gå med munnbind, forteller Andersen.

Digitalt
‒ Hvordan driver dere undervisning nå?

‒ Det er digital undervisning for alle. Vi prøver å gi elevene variasjon. De ansatte legger ut oppgaver på digitale læringsplattformer og undervisning på Youtube, og ansatte og elever samles til digitale møter for å samtale om undervisning og oppgaver.

Tøft
‒ Hvordan preger denne situasjonen elever og lærere?

‒ Noen synes det er tøft, og det at en å må sitte alene på rommet sitt, er en påkjenning. Men sånn er situasjonen.

Andersen minner om at det er nesten som under nedstengingen i mars i fjor.

‒ Vi har blitt vant til at det er strengt, men nå er det enda strengere enn det har vært tidligere. Det som er nytt, er at det er smitte på skolen, og at det er ekstra strenge rutiner for at det ikke skal bli smittespredning, sier Ståle Andersen.                           

 

MØRKT: Peter Ngaidam var militærregimets fange og satt isolert i en celle helt uten lys i ni måneder før han rømte fra Myanmar. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ber Norge ta opp sanksjoner mot Myanmar

/0 Kommentarer/i , /av

Baptistpastor Peter Ngaidam satt måneder isolert i en mørklagt celle hjemme i Burma. Fra en leilighet i Lier kjemper han nå mot militærregimet og ber norske venner om bistand.

51-åringen har ofret mye i kampen for frihet og demokrati i sitt elskede hjemland som han helst kaller Burma, men som militærregimet har omdøpt til Myanmar.

Peter Ngaidam kom til Norge som politisk flyktning i 2003 og er nå integrasjonspastor i Det Norske Baptistsamfunn. Men etter militærkuppet 1. februar er det Myanmar og folket der han er mest opptatt av. De fleste av døgnets timer følger han nøye med på utviklingen og kjemper på sin måte mot kuppmakerne. Demokratikamp er viktig, men det humanitære enda viktigere akkurat nå. Det trengs penger til mat og medisiner, og det er drahjelp på vei.

Baptist-innsamling

– Vi starter nå en innsamling til Myanmar i regi av Baptistsamfunnet, sier informasjonsleder Roger Dahl til Kristelig Pressekontor. Han har hatt mange og lange samtaler med Peter Ngaidam og forstår godt hva han kjemper for.

– Vi kommer til å utfordre alle menighetene våre. I tillegg vil vi utfordre enkeltpersoner, blant annet via Facebook, sier Dahl.

Det er meningen å nå bredt ut med oppfordringen til å hjelpe befolkningen i Myanmar, og Norges Kristne Råd (NKR) har stilt seg bak innsamlingen. Flere av trossamfunnene som er med i NKR, har medlemmer fra Myanmar, og rådet deler bekymringen over utviklingen der.

– Norges Kristne Råd støtter opp om og anbefaler innsamlingsaksjonen Baptistsamfunnet har satt i gang for hjelpe de i Myanmar som har det vanskeligst. Det er stort behov for mat og vann, medisiner og tak over hodet, og jeg håper mange vil bidra, sier generalsekretær Erhard Hermansen til Kristelig Pressekontor. Han oppfordrer også til forbønn for Myanmar.

Internasjonalt

Også internasjonalt tas det nå innsamlingsinitiativ. Dahl opplyser at det diskuteres hvordan man kan samle inn penger via nettverket Baptist World Aid til hjelp i Myanmar. Han er fornøyd om det kommer inn et par hundre tusen kroner fra norske baptistrekker.

Peter Ngaidam håper det kan opprettes gode forbindelser til norske myndigheter slik at offentlige nødhjelpsmidler kan kanaliseres til fattige i Myanmar. Han har et stort nettverk både i og utenfor landet som kan brukes til å kanalisere nødhjelpen.

– International Myanmar Baptist Fellowship organiserer baptister som bor utenfor landet. De har kontor i Thailand, og derfra har de kanaler inn i Myanmar, opplyser Dahl.

Demokratikamp

Peter Ngaidam hører til chin-folket og vokste opp i en kristen familie. Han ble født i 1969 i Matupi i delstaten Chin som grenser til India og Bangladesh. Her bor det omkring en halv million chiner som utgjør majoriteten i delstaten, men er en liten minoritet i landet. 88 prosent av chinene er kristne, mye på grunn av baptistisk misjon. Baptismen kom til Myanmar med amerikanske misjonærer i 1813. Derfor har baptistene fra Myanmar som nå tilhører Det Norske Baptistsamfunn, en lengre kristen forhistorie enn norske baptister. Bare i småbyen Matupi, som har 8400 innbyggere, er det 12 ulike baptistmenigheter.

Ifølge tall fra 2020 er det nå mer enn 1,7 millioner baptister i Myanmar fordelt på godt over 5000 menigheter.

88-opprøret

Et opprør i 1988 er en viktig del av Myanmars nyere historie – og en viktig del av Peters. Alt i 10. klasse var han leder for elevene på sin skole og jobbet tett sammen med universitetsstudentene i demokratibevegelsen. Han var sterkt engasjert under opprøret 8. august 1988, en hendelse som har gitt navn til det som kalles 88-generasjonen.

– Etter opprøret rømte jeg til India og bodde der i tre år, forteller han til KPK.

Han våget seg da hjem igjen, studerte teologi fra 1991 til -97 og begynte som pastor. Etter et par år dukket militæret opp på døra.

– Jeg underviste ungdom, og militæret mistenkte meg for å motarbeide dem fordi jeg hadde vært en del av studentopprøret i 1988 da jeg ble valgt til lokal leder for partiet National League for Democracy. I 1999 satte de meg i fengsel.

Uten lov og dom

Dette er et bokstavelig talt bekmørkt kapittel i Peters historie. De første ni månedene satt han i total isolasjon i en celle uten lys.

– Jeg fikk ingen rettssak eller dom, men ble avhørt mange ganger, og de slo meg under avhørene. Isolasjonen var et forsøk på å bryte meg ned for å få meg til å snakke, sier han uten å ville dvele lenge ved det som skjedde.

– Det var veldig vanskelig for meg, sier han.

Etter nesten to år i fengsel slapp han endelig ut, men til en svært begrenset frihet.

Gjenforent

HÅP: For 18 år siden kom Peter Ngaidar (51) fra Myanmar til det kalde Norge. Her fant han friheten, men vil gjerne tilbake til et fritt hjemland hvis det kan la seg gjøre. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

I januar 1993 giftet Peter seg med Esther Aye Lay. I november samme år fikk de sitt første barn, og i 1997 et barn til. Familien var gjenforent, men det var en svært vanskelig tid.

– Militæret trakasserte oss. De kunne dukke opp når som helst, som regel hver dag, hver kveld og om nettene. De kom for å se om jeg var hjemme, vekte barna og gjorde som de ville i huset. Til slutt var det ikke mulig å være der lenger.

Mot slutten av 2001 rømte Peter utenlands for andre gang og havnet i en flyktningleir i Malaysia etter seks måneders strabasiøs flukt. Der møtte han mange andre fra hjemlandet og flere fra sitt eget folk. I november 2003 kom han til Norge som FN-kvoteflyktning. Han lærte seg norsk og studerte så teologi på Baptistenes Teologiske Seminar.

Samtidig jobbet han for å få til en gjenforening med familien som etter en tid også hadde greid å flykte fra Burma. I 2005 kunne han endelig treffe dem igjen. Da fikk han for første gang møte sin yngste sønn som ennå ikke var født da han forlot hjemlandet.

Nå har han en klar beskjed til norske myndigheter:

– Jeg vil oppfordre Norge til å foreslå FN-sanksjoner mot Myanmar i Sikkerhetsrådet nå som Norge er medlem der, sier Peter Ngaidam som drømmer om å komme hjem til et fritt Burma.

Han håper at Norge både kan gi penger til innsamlingen Baptistsamfunnet igangsetter i disse dager og at flere flyktninger som bor i nabolandene rundt Myanmar, kan komme hit. KPK

KARANTENE: Hurtigtester torsdag viste at fem elever ved KVS Lyngdal kan være smittet av covid-19. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Engelsk virus-variant ved KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDTATERES 25 personer tilknyttet KVS Lyngdal er smittet av den britiske mutasjonen av koronaviruset.

Bla nedover for å få siste nytt. Saken oppdateres i kronologisk rekkefølge med den opprinnelige artikkelen, som ble publisert 11. mars, nederst. 

Oppdatering fredag 12. mars kl. 09.30:

Ifølge NRK Sørlandet er antall elever som kan være smittet, økt fra fem til sju. Dette er bekreftet av kriseledelsen i Lyngdal.

Oppdatering fredag 12. mars kl. 13.45:

Så langt har hurtigtester slått ut positivt på sju elever ved KVS Lyngdal. Alle disse skal være tilknyttet samme sosiale krets, og foreløpig ser det altså ut til at det antatte smitteutbruddet kan være begrenset til denne vennegjengen. Når det gjelder smittevei og smittekilde, opplyser kommuneoverlegen at den med stor grad av sannsynlighet er avdekket.

I løpet av ettermiddagen og kvelden torsdag 11. mars ble det ved luftveisklinikken i Lyngdal gjennomført hele 586 ordinære tester, og 216 hurtigtester. Det var to av disse hurtigtestene som ga utslag. Dette melder Lyngdal kommune.

Oppdatering søndag 14. mars kl. 23:

Rødt nivå

Kriseledelsen i Lyngdal kommune har besluttet å sette KVS Lyngdal og Eilert Sundt videregående skoles avdeling i Lyngdal på rødt nivå fra og med mandag 15. mars. Eventuelle andre lokale tiltak skal drøftes i et møte mandag formiddag med Statsforvalteren i Agder og Folkehelseinstituttet. Også Farsund kommune har valgt å sette det videregående skoletilbudet på rødt nivå.

Rødt nivå innebærer blant annet følgende:

• Dele elever i mindre grupper
• Minst 1 meters avstand mellom elever/ansatte i alle situasjoner
• Unngå trengsel og store samlinger
• Vurdere alternerende oppmøtetider for elever

I tillegg har også Lyngdal ungdomsskole og ungdomstrinnet ved Lyngdal kristne grunnskole (LKG) valgt å ha hjemmeundervisning mandag.

Smittestatus
De fleste prøvene tatt i tilknytning til smitteutbruddet på KVS-Lyngdal er per søndag kveld ferdig analysert. Så langt er det bekreftet 11 positive prøver. Alle elever, ansatte og nærkontakter skal testes på nytt mot slutten av den ti dagers karanteneperioden.

Totalt i Lyngdal er det per søndag 14. mars 16 aktivt smittede og isolerte personer.

– Selv om utbruddet på KVS Lyngdal ser ut til å bli av mindre omfang enn først fryktet, uttrykkes det fra kommuneoverlegens side bekymring over at det ikke foreligger noen entydig smittekilde. Verken til dette utbruddet, eller de øvrige smitteklyngene i Lyngdal siste ukene. I to av disse er det også avdekket mutasjonssmitte, heter det i en pressemelding fra kriseledelsen i Lyngdal kommune.

I løpet av siste uken er det ved luftveisklinikken i Lyngdal testet et antall personer tilsvarende 15 prosent av Lyngdals befolkning.

Oppdatering mandag 15. mars kl. 10:

Uavklart om mutert virus

– De 11 elevene som er bekreftet smittet ved KVS Lyngdal, er i isolasjon, sier ordfører i Lyngdal, Jan Kristensen, til sambåndet.no.

Øvrige elever og ansatte er i karantene fram til resultatet av den andre prøven er klar. Denne prøven skal tas mot slutten av uka. Fortsatt er det slik at det aller meste av smitten ved den ImF-eide skolen er knyttet til en vennegjeng.

– En del av elevene ved skolen har fått lov til å reise hjem, sier Kristensen.

Det er foreløpig uavklart om noen av de 11 som har fått positivt utslag på første prøve, er smittet av en mutert variant av viruset.

– Det blir nå analysert videre, sier ordfører Jan Kristensen og legger til:

– Vi har nå testet alle elever og ansatte ved KVS Lyngdal. Basert på det kunne vi ha forventet enda mye verre resultat enn de 11 positive prøvene.

Oppdatering tirsdag 16. mars kl. 10.30:

Mutert virus bekreftet

Ifølge pressemelding fra kriseledelsen i Lyngdal kommune datert 15. mars, er det nå 12 elever med bekreftet koronasmitte ved KVS Lyngdal. 

– Det er nå også bekreftet at alle de internatboende elevene som har testet positivt, er smittet av mutert virus, heter det i pressemeldingen.

Det tar flere uker å få avklart hvilken mutert virusvariant det er snakk om.

På et ekstraordinært formannskapsmøte mandag kveld ble det blant annet vedtatt stans av innendørs idretts- og fritidsaktiviteter for voksne og barn over 16 år. Det gjelder fra og med tirsdag
16. mars og fram til 26. mars kl. 18. 

Les også intervju med rektor Ståle Andersen som ble gjort 15. mars og som representerer et øyeblikksbilde. 

Oppdatering tirsdag 16. mars kl. 20.30:

Britisk mutant

Tirsdag ettermiddag ble det bekreftet at smitten på KVS er den engelske virusvarianten. Det opplyser Lyngdal kommune i en pressemelding. Ifølge Folkehelseinstituttet ser det ut til at den engelske virusvarianten, og varianten fra Sør-Afrika, er mer smittsomme enn det vanlige korona-viruset. Men ut fra dagens kunnskap gir ikke disse virusvariantene økt risiko for alvorlig sykdom.

Situasjonsbildet i Lyngdal i kjølvannet av smitteutbruddet på KVS har ikke endret seg dramatisk siste døgnet. Etter at alle de første testene er analysert er det påvist smitte hos 15 personer, som er en økning på tre. Ifølge Fædrelandsvennen på nett er en av de tre siste en ansatt. Test nummer to av elever og ansatte på KVS-Lyngdal skal etter planen gjennomføres førstkommende fredag.

Oppdatering onsdag 17. mars kl. 11.15:

18 smittede

Tre elever ved KVS som testet negativt på første prøve, har nå fått positivt utslag på test nummer to. Det vil si at det per onsdag 17. mars er 18 personer tilknyttet smitteutbruddet på KVS-Lyngdal som har testet positivt for covid19, går det fram av en pressemelding fra kriseledelsen i Lyngdal kommune onsdag 17. mars. Dette er tre flere smittede enn dagen før.

De tre siste positive smittetilfellene knyttet til utbruddet på KVS-Lyngdal ble bekreftet sent tirsdag kveld (16. mars) og onsdag formiddag (17. mars). Som kjent ble det 16. mars dokumentert at smitten som først ble påvist blant elever og ansatte på KVS Lyngdal, er av den engelske virusvarianten.

– Det er derfor nærliggende å anta at all ny smitte som i tiden framover påvises, er av samme virusmutasjon, heter det i pressemeldingen.

Den engelske virusvarianten, og varianten fra Sør-Afrika, skal ifølge Folkehelseinstituttet være mer smittsomme enn det vanlige korona-viruset.

– Men ut fra dagens kunnskap gir ikke disse virusvariantene økt risiko for alvorlig sykdom, uttaler kriseledelsen i Lyngdal kommune.

Fredag 19. mars skal test to av internatelever og ansatte ved KVS Lyngdal gjennomføres.

Totalt er det per onsdag 17. mars 20 aktivt smittede og isolerte personer i Lyngdal og 450-500 personer i karantene.

Oppdatering torsdag 18. mars kl. 13.15: 

Sprengt testkapasitet

19 personer ved KVS Lyngdal er nå bekreftet smittet, alle av den engelske virusvarianten, melder kriseledelsen i Lyngdal kommune i en pressemelding torsdag 18. mars. Det er en økning på én person fra onsdag. Til sammen er nå 22 aktivt smittede og isolerte personer i Lyngdal, inkludert de 19 på KVS Lyngdal. 

Kommuneoverlegen i Lyngdal besluttet torsdag å stenge Å barneskole i minst sju døgn, der en elev nå har testet positivt. De andre barne- og ungdomsskolene er på rødt nivå. 

Kommuneoverlege Henriette Pettersen uttrykker i sitt hastevedtak bekymring over at smitte tilsynelatende «vandrer rundt» uoppdaget, og gir rom for de oppblussingene vi den senere tid har sett. Særlig knyttes det bekymring til at smitten ser ut til å spre seg lettere enn før blant unge mennesker, heter det i pressemeldingen. 

Situasjonen er også krevende fordi testkapasiteten i Lyngdal kommune nå på det nærmeste er sprengt, og det må gjøres ekstraordinære tiltak for å få kontroll på situasjonen. 

Oppdatering fredag 19. mars kl. 16:

Ny test utsatt

Per fredag 19. mars er det 24 aktivt smittede og isolerte personer i Lyngdal, melder kommunen. 22 av disse er tilknyttet utbruddet på KVS Lyngdal. 22 er en økning på tre fra oppdateringen torsdag. De to siste tilfellene ble bekreftet fredag.

Alle internatelever og ansatte skulle etter planen vært testet på nytt fredag 19. mars. Men grunnet lang inkubasjonstid før smitte sikkert kan påvises, er KVS-testingen nå
utsatt til mandag 22. mars.

Per fredag 19. mars befinner det seg totalt nærmere 700 personer i karantene i kommunen.

Oppdatering onsdag 24. mars:

Før påske var antall smittede økt til 25. Elevene ble oppfordret til å teste seg i hjemkommunen 5. eller 6. april før. Det blir ny test på skolen 12. april.

Oppdatering tirsdag 6. april:

Siste bekreftede smittetilfelle i Lyngdal var torsdag 25. mars. Også denne personen er nå ute av isolasjon. 6. april kunne kommuneoverlegen melde om null aktivt smittede og isolerte personer i Lyngdal. Per tirsdag 6. april sitter det fortsatt et titall personer i karantene.

 

Skolen legger ut oppdateringer på denne nettsiden.

—
Kriseledelsen i Lyngdal ble ved 15-tiden torsdag 11. mars fra kommuneoverlegen orientert om at fem elever ved den ImF-eide kristne videregående skolen så langt har testet positivt på hurtigtest som indikerer at de kan være smittet av covid-19. Elevene testet seg på bakgrunn av symptomer, går det fram av en pressemelding fra Lyngdal kommune.
 
– Det ikke avklart om internatelevene blir sendt hjem for å være i karantene, eller om de skal være i karantene her på skolen, sier rektor Ståle Andersen til sambåndet.no ved 20.30-tiden torsdag kveld.
 
Karantenen vil vare i minst sju dager, og skolen vil starte med digital undervisning fra og med fredag av. Lærerne vil mest sannsynlig undervise hjemmefra.
 
– Ettersom det er elever her, må skolen ha en viss drift, så det er folk her, sier Andersen. Rektoren var selv på jobb torsdag kveld.
 
 Utover kvelden torsdag fortsatte testingen på skolen, ledet av kommunelegen og smittevernteamet.

Mange berørt

Som en konsekvens av de positive testene er 250 internatboende elever og et hundretall hjemmeboende elever satt i karantene. I tillegg er 50-60 ansatte ved skolen satt i karantene. Også nærkontakter til nærkontaktene er i ventekarantene, slik at et betydelig antall husstander er berørt av det antatte smitteutbruddet.

Samtlige drøyt 400 elever og lærere testes fortløpende gjennom torsdagen, og smittesporing pågår. Bevegelsesmønster kartlegges tilbake til 1. mars.

Testsvar vil trolig ikke foreligge før søndag eller mandag.

Frykter større utbrudd

Flere av KVS-elevene har siste tiden vært utplassert ved bedrifter i Lyngdal, og mange elever har også vært på besøk i nabokommuner.

Kommuneoverlege Henriette Pettersen frykter et nytt større utbrudd kan være under oppseiling. Kriseledelsen i Lyngdal kan derfor ikke sterkt nok få presisert viktigheten av å strengt etterleve smittevern- og avstandsregler, samt å avstå fra unødvendige reiser, heter det i pressemeldingen.

LOGO: Det har også tidligere vært gjort forsøk på å endre navn på KFUK-KFUM.

Kjønnsidentitet kan gi nytt navn for KFUK-KFUM

/1 Comment/i , /av

Forbundsstyret i KFUK-KFUM har vedtatt å fremme sak til landsmøtet i april om forenkling av organisasjonens navn.

Dette melder KFUK-KFUM i en pressemelding. Her skriver de blant annet at organisasjonens nåværende navn ikke formidler deres åpenhet for kjønn og mangfold, og at mange av deres deltakere og samarbeidspartnere, samt omverdenen, finner navnet vanskelig å uttale og lite forståelig. Bokstavene står for Kristelig Forening for Unge Kvinner – Kristelig Forening for Unge Menn. 

Videre står det: «Organisasjonen har vokst kraftig de siste årene og består i dag av et mye større mangfold av deltakere og virksomheter. Til tross for utstrakt bruk av felles logo er det en erkjennelse at alt for lite av det vi gjør forbinder folk med organisasjonens navn.»

Pressemeldingen gjør det klart at KFUK-KFUM ønsker en tydeligere kobling mellom deres nasjonale og internasjonale arbeid som del av verdens største ungdoms- og kvinnebevegelse YMCA og YWCA.

Gjentatte forsøk

Det har også tidligere vært gjort forsøk på å endre navn på KFUK-KFUM.

I 2014 var Forbundsstyrets primære forslag «KFUM Norge» som skulle stå for «Kristelig Forbund Unge Mennesker». Verken det eller det alternative forslaget «KFUKM Norge», som skulle stå for Kristelig Forbund Unge Kvinner og Menn, vant fram.

Også alternativet KUF, Kristelig Ungdomsforbund – eller Ungdomsforening, ble lansert i runden i 2014, men fikk heller ikke nok stemmer.

Kjønnskategorier og vanskelig uttale

Anna Riksaasen er med i United Sisters og Forandringshuset Holmlia, som eies og drives av KFUK-KFUM. Hun sier:

– Jeg tenker ikke over at det står for unge menn og kvinner, men det er noe med budskapet. I store fellesskap er det alltid skeive og unge mennesker som ikke kjenner seg igjen i de to kjønnskategoriene. Hvis man vil jobbe med den unge generasjonen så bør man være bevisst på at ikke alle kjenner seg igjen som mann eller kvinne.

August Saxegaard har hele livet vært aktiv i KFUK-KFUM og skal til høsten begynne i Ten Sing Norway. Han har lenge irritert seg over at navnet er for vanskelig.

– Det er jo et problem at jeg må stave hva jeg er med på. Jeg går av og til med KFUK-KFUM genser på skolen, og ingen klarer jo å si hva jeg er med på – Navnet KFUK-KFUM er rett og slett for vanskelig å si, sier han i pressemeldingen.

Ønsker innspill

Styreleder i Forbundsstyret Gyrid Mangersnes trekker også frem at “Verden i dag er et stort internasjonalt fellesskap. Vi ønsker at barn og unge som møter oss også skal bli kjent med organisasjonen som del av de internasjonale bevegelsene YMCA og YWCA.»

Hun ber nå organisasjonen om å komme med innspill.

– KFUK-KFUM er i kontinuerlig utvikling for å svare på barn og unges behov. Vi har sett behov for et nytt navn, og nå må vi sammen komme med innspill og mene noe om denne saken. Jeg håper spesielt at vi får løftet hva barn og unge mener, sier Mangersnes og legger til:

– KFUK-KFUM har lagt bak seg åtte år med ekspansiv vekst. Jeg håper vi nå får en innspillsrunde hvor vi får synliggjort bredden i vår fantastiske organisasjon.

ImF eier flere folkehøgskoler sammen med KFUK-KFUM. 

KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

CAND.THEOL.: Avdelingsleder Gunnar Innerdal, t.v., ved NLA Høgskolen og rektor Vidar Haanes ved MF gleder seg over et fjerde utdanningssted for prester i Norge. FOTO: NLA/KPK

MF gleder seg med NLA

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen håper godkjenningen av full presteutdanning gir flere studenter, mens MF vitenskapelig høyskole ikke tror økt konkurranse gir særlige konsekvenser for deres utdanning.

På ettermiddagen 1. februar kunne sambåndet.no gå ut med nyheten om at delvis ImF-eide NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium. Bare et par timer tidligere hadde leder for NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, mottatt vedtaket fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) om akkreditering av studiet.

Strategi

Dermed er et av målene som høgskolen satte seg i strategiplan for treårsperioden 2018–2020, oppfylt. Her står det at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner».

Konkret var målet å starte opp høsten 2020, men som Sambåndet meldte i mai-utgaven i fjor, lyktes det ikke i første forsøk. Nokut mente blant annet at fagmiljøet var for sårbart, en bekymring som ikke lenger er til stede.

– Vi planlegger å starte høsten 2021, sier avdelingsleder Gunnar Innerdal ved NLA Høgskolen til Sambåndet.

Flere studenter

Egentlig er det bare siste del av praktikum, et halvt år, som NLA fram til nå har manglet tilbud for. Prestestudenter har dermed måttet fullføre studiet ved et annet utdanningssted, for eksempel MF vitenskapelig høyskole.

– At vi nå kan tildele graden cand.theol. i sin helhet, både tror og håper vi skal gi NLA flere studenter, sier Innerdal.

Han påpeker at studenter som allerede studerer teologi på NLA, vil kunne hoppe over på cand.theol.-studiet.

Stempel

Godkjenningen fra Nokut kom midt i en periode der den misjonseide høgskolen var i kristenpressens søkelys. Årsaken er at flere Oslo-skoler har trukket seg fra praksissamarbeid med NLA på grunn av det klassiske ekteskapssynet som skolens lovpålagte verdidokument gir uttrykk for (se egen sak).

– Jeg konstaterer bare at vi har fått et faglig godkjenningsstempel på vår fagmessige kompetanse, sier Innerdal om dette sammenfallet i tid.

Flere prester

På Facebook gratulerte MF vitenskapelig høyskole NLA med å ha tatt ett skritt opp. Foruten MF er det Vid vitenskapelige høgskole og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som fram til nå har kunnet tilby full presteutdanning.

Overfor Sambåndet tror ikke MF-rektor Vidar Haanes at endringen for MF blir så stor ettersom NLA altså lenge har utdannet prester. Han påpeker også at MF har et godt samarbeid med NLA Høgskolen.  

– NLA appellerer allerede til konservative og studenter med tilknytning til de frivillige organisasjonene, og de rekrutterer bra i lokalmiljøet. En fjerde institusjon med full presteutdanning vil totalt sett gi bedre rekruttering både til Den norske kirke og til organisasjonene, sier Vidar Haanes.