BYGLAND: – Vi har bemannet opp for å kunne dekke behovet for spesialundervisning, sier rektor Steffen Røykenes. Bildet er fra februar 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Kan tape 1 million i forventet tilskudd

/0 Kommentarer/i , /av

KVS Bygland ser ut til å få 1 million kroner mindre i tilskudd til spesialundervisning dette skoleåret enn skolen hadde regnet med. Sammen med fem andre friskoler ber de om lovlighetsvurdering av Agder fylkeskommune.

Den andre ImF-eide videregående skolen på Agder, KVS Lyngdal, stiller seg også bak kravet om lovlighetsvurdering. Det gjør også Drottningborg videregående skole (NLM), Kristen VGS Vennesla (pinsemenigheten Filadelfia Vennesla), Øvrebø videregående skole (Blå Kors) og Kvitsund gymnas (NLM), som også har elever fra Agder, samt Kristne friskolers forbund (KFF).  Agder fylkeskommune svarer nederst i artikkelen. 

Lovbrudd

Det er Fylkesmannen i Agder som skal behandle klagen. De sju som har undertegnet klagebrevet, mener at Agder fylkeskommunes tildelingsmodell bryter med friskolelovens paragraf om at utgifter til spesialundervisning i friskoler skal dekkes «på lik linje med offentlige skolar».

– Vi mener at «på lik linje med» ikke betyr at fylkeskommunen kan benytte samme tildelingsmodell som for egne skoler, uten å se dette i sammenheng med hvordan friskoler finansieres, framholder klagerne i brevet.

De seks friskolene og KFF reagerer også på at Agder fylkeskommune legger opp til en modell der tildeling «delvis skjer på bakgrunn av karakterer og ikke er direkte relatert til behovet for spesialundervisning».

Vedtak

Steffen Røykenes er rektor på ImF-eide KVS Bygland. Han forklarer at prosedyren for spesialundervisning er slik at Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skriver en anbefaling basert på en vurdering av elevens behov. Elevens hjemfylke fatter så vedtak om antall timer med spesialundervisning, og skolen fakturerer hjemfylket for utgiftene med dette.

På et informasjonsmøte høsten 2020 ble friskolene informert om en omlegging fra Agder fylkeskommunes side.

– En del av vedtakene fra fylket var gjort allerede før sommeren. Vi hadde bemannet ganske mye opp relatert til det vi skulle få dekket på bakgrunn av disse vedtakene, sier Røykenes.

KVS Bygland fakturerte Agder fylkeskommune for om lag 1,6 millioner kroner i utgifter, men fikk fakturaen i retur. Etter det nye systemet vil Agder bare betale 550.000 kroner for skoleåret 2020/21.

Karakterer

Rektoren mener den nye modellen gir resultater som er helt uavhengig av de vedtakene som den samme fylkeskommunen har fattet. Modellen deler elevene som trenger spesialundervisning, inn i tre kategorier som gir en utbetaling som varierer mellom 400.000 per elev i året i kategori 1 og ned i henholdsvis 30.000 og 15.000 kroner per elev i året i den todelte og karakterbaserte kategori tre.  De aller fleste av de elevene ved KVS Bygland som trenger spesialundervisning, er av Agder fylkeskommune plassert i kategori tre. KVS Lyngdal har derimot i år mange elever i kategori én og rammes dermed i mindre grad av omleggingen.

– Og samtidig med at vi diskuterer dette med dem, fortsetter Agder fylkeskommune å gjøre vedtak om spesialundervisning, konstaterer Røykenes.

Må følge

Rektoren viser til at vedtakene baserer seg på en sakkyndig vurdering og anbefaling fra PPT. – Med denne modellen vil ikke elevene få den hjelpen de trenger, sier han.

KVS Bygland har to årsverk med assistenter ansatt i tillegg til en del pedagogtimer. Dette vil ikke bli dekket av den utbetalingen skolen nå er stilt i utsikt av Agder fylkeskommune.

– Utfordringen vår er at vi må følge opp de vedtakene om spesialundervisning som blir fattet av den samme fylkeskommunen. Skal vi plassere disse elevene i ordinære klasser og si opp assistentene, vil det går ut over undervisningsmiljøet i sin helhet, sier Røykenes.  

Fylkesmannen i Agder skriver i et foreløpig svar at de vil vurdere kravet om lovlighetsvurdering, men at de venter på en veileder fra Kunnskapsdepartementet. 

Samme pengesum

Fylkesdirektør utdanning i Agder fylkeskommune, Arly Hauge, sier til Sambåndet at de har laget en modell for alle skolene i den sammenslåtte Agder fylkeskommune. Modellen ble politisk behandlet våren 2020. Han understreker at den totale økonomiske rammen til spesialundervisning er uforandret. 

– Det som er viktig å se på, er ikke hva den enkelte skole ber om, men hva de ville fått etter ny og gammel modell, mener Hauge.

Fylkesdirektøren sier at den nye tildelingsmodellen bygger på den paragrafen i friskoleloven som friskolene og KFF viser, og som altså sier at friskolenes utgifter til spesialundervisning skal dekkes «på lik linje med offentlege skolar».  

– Det er ikke krav om at hjemkommunen skal finansiere time for time i forhold til vedtaket om spesialundervisning. Det vil alltid være en risiko for at skolene får underdekning, sier Hauge, men legger til: – Det kan godt hende at vi må justere modellen basert på erfaringer vi gjør med den, og det kan også hende at vi må gjøre særskilte vurderinger i noen tilfeller. 

Møtte departementet

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund sier til Sambåndet at problemstillingene i denne saken også gjelder andre fylkeskommuner. Han deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet om saken 21. januar. 

– Der mottok vi et utkast som vi nå jobber med å svare på, sier Jan Erik Sundby.

Sambåndet er kjent med at departementet har uttalts seg tilsvarende det Arly Hauge sier, om at det ikke er krav om at hjemkommunen dekker de faktiske utgiftene til spesialundervisning eller har en ordning der utgiftene dekkes per vedtak.

Synger håp til med-ungdommer

/0 Kommentarer/i , /av

– Jeg har lyst til å gi videre det jeg selv har fått fra Gud. Det er godt å spre håp til andre, sier Ole Andre Stokken som nå gir ut egen sang på Youtube.

17-åringen fra Fitjar går andre året på KVS Lyngdal, og tirsdag kveld slapp han egenskreven sang på Youtube-kanalen sin. I løpet av første halve døgnet har mer enn 300 vært innom for å lytte.

– Jeg har ikke noe mål om å nå lengst mulig, det har jeg egentlig ikke tenkt på. Men jeg håper jeg kan få bety noe for andre med sangene jeg får, sier han.

Kommer.
Og når han sier «får», så mener han får.

– Jeg sitter ofte med gitaren når jeg søker Gud i bønn og tilbedelse. Da kommer det ofte en melodi, og når jeg begynner å synge, kommer det noen ganger setninger i tillegg. Når jeg senere deler disse sangene med andre, opplever jeg ofte at det treffer.

Gått gradene.
Sang og musikk har alltid vært viktig for Ole André. Både barnegospel og lovsangsteam i ungdomslaget har vært en naturlig del av oppveksten. Sammen med familien har han også sunget på bedehusmøter, og familien inkluderer også grandtante og sangevangelist Marit Stokken Berland.

– Ja, jeg har vært med henne også, det hører med, sier Ole André med et smil.

Trofasthet.
Sangen han nå har gitt ut, heter «Remain faithful» og er skrevet i fjor høst med utgangspunkt i 2. Tess 3,3 – et vers om Herrens trofasthet.

– Mange, og særlig unge, kan oppleve at livet går opp og ned. Noen kan også oppleve å møte veggen og ikke se noen utvei og framtid. Da har jeg lyst å fortelle at det finnes en trofast Gud som holder oss oppe. En Gud som gir framtidshåp, sier Ole André.

Sangen er spilt inn og mastret på egen pc på studenthybelen. Alle instrumenter er spilt av Ole André selv, dels sammen med musikkprogram på maskinen.

– Jeg håper sangen kan være til hjelp for noen, kanskje særlig i en tid som vi lever i nå, sier Ole André Stokken.

PS. Denne saken er skrevet etter tips fra lesere. Skjer det noe der du er?
Send oss gjerne en melding på sambaandet(a)imf.no så tar vi tipset med oss i det redaksjonelle arbeidet.

SAMLES: I koronatiden samles Molde Indremisjon digitalt, men det er foreløpig bare for medlemmer. Her er forsamlingsleder Audun Vesetvik på talerstolen på en samling i 2017. FOTO: ImF Media arkiv

Prioriterer flokken digitalt

/0 Kommentarer/i , /av

Molde Indremisjon er i startfasen med å ha digitale sendinger. Per i dag er ikke alle sendinger offentlige, men beregnet for medlemmene i forsamlingen.

‒ Vi begynte så vidt med å sende konfirmasjonsgudstjenesten 29. august 2020. Deretter har vi spilt inn opptak av førjulstoner, som har blitt sendt ut til våre medlemmer, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon til sambåndet.no.

Forsamlingen hadde også en julegudstjeneste som ble strømmet til medlemmene, men gudstjenesten 17. januar ble lagt ut åpent på Youtube.

‒ Vi spiller også inn digitale Awana-samlinger i perioden vi nå er inne i. Dette for å ivareta de ulike tjenestene, men også for å holde kontakten med de som pleier å komme på våre Awana-samlinger.

Ellers har Molde Indremisjons digitale satsing foregått på Zoom og i hovedsak bare vært tilgjengelig for forsamlingens medlemmer. Vesetvik forteller at de har hatt bønnemøter, styremøter og stabsmøter på Zoom. Søndag 24. januar hadde de også medlemsmøte på zoom.

Prioriterer
‒ Hvorfor har dere valgt å gjøre deres sendinger bare internt tilgjengelige?

‒ Vi prioriterer å ta vare på fellesskapet og flokken før vi eventuelt går videre og legger ut alt åpent for alle. Vi er fremdeles i den fasen at vi vurderer hvordan vi skal bruke den digitale plattformen, forklarer Vesetvik.

Han fremholder at de jobber med hvordan de skal tilrettelegge og publisere, og at de vil avklare det før de begynner å legge ut sendinger åpent for alle.

Kvalitet
‒ Foruten den tekniske biten med kamera og lyd, er det et spørsmål om hvilke behov vi har. Det er viktig å tenke både på de som er foran og de som er bak kamera. Vi vil at det vi legger ut, skal være godt og ha en bra kvalitet når det gjelder lyd og bilde. Samtidig skal vi ikke legge lista for høyt. Det må være rom for at de som er foran kamera, kan være naturlig og seg selv, sier Vesetvik.

Et annet poeng han peker på, er at de ikke ønsker å presse noen inn i en tjeneste foran kamera

– Det er viktig at den enkelte blir ivaretatt med tanke på tjeneste. I fellesskap får vi finne ut på hvilken måte vi vil bruke den digitale plattformen.

Interessant
De skal også legge ut opptak av sin sin andre digitale Awana-sending, søndag 24. januar, og førstkommende søndag skal de ha digital gudstjeneste med Bård Heiseldal som skal snakke om trosforsvar. Her vil linken av opptak bare sendes internt til medlemmene.

‒ Vi tar sikte på at flere av våre gudstjenester blir lagt ut offentlig, i en eller annen form. Dette må på forhånd klarers med talere og alle andre som er involvert. Vi har det beste budskapet å gå med, og vi har en bønn om at flere vil berøres av dette budskapet, når vi nå tar i bruk den digitale plattformen i større grad, avslutter Audun Vesetvik.

VERTSKAP: Håvard Haugland var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. FOTO: SKJERMBILDE

500 på Awana-dagen

/0 Kommentarer/i , /av

Over 500 påmeldte til den digitale Awana-dagen lørdag sikret en solid publikumsrekord - og over halvparten av deltakerne var nye.

Håvard Haugland, daglig leder i Frikirkens barn & unge (Fribu), var møtevert for Awana-dagen sammen med sønnen Rasmus. De to ønsket velkommen ved å sette deltakerantallet i perspektiv:

– Over 500 påmeldte er en dobling fra Awana DNA-konferansen i fjor, sa Haugland. 

27. januar 2020, da påmeldingsfristen til Awana DNA-konferansen i Fredheim Arena i 2020 gikk ut, skrev sambåndet.no at det var 250 påmeldte. Da årets første nummer av Sambåndet ble sendt til trykking 13. januar, hadde over 200 meldt seg på årets koronapåvirkede skjermbaserte arrangement. Daglig leder i Awana Norge, Lars Dale, uttalte at «det kommer til å bli mange flere påmeldinger», og han har altså sine ord i behold. 

Mange nye

– 120 menigheter bruker nå Awana. Flere enn 100 menigheter er representert i dag, og over halvparten av dem er nye, sa Dale i et av sine innlegg lørdag.

Ser vi på de enkelte påmeldte lørdag var over halvparten av de ca. 500 nye. Det gjorde tydelig inntrykk på Lars Dale at hans egen menighet i Fredrikstad, 3:16, var godt representert blant nykommerne:

– 40 av dere som ser på, er fra Lars’ menighet, kunne nasjonalt leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, opplyse.

Slik det har vært vanlig de siste årene, hadde konferansen to spor, ett for de som er nye for Awana, og det andre for dem som er i gang. Fellessamlinger i hver ende omkranset disse. 

Vitnesbyrd

I en innledende dialog delte tre av lederne i Awana Norge, Anne Lene Otterøen (nasjonal leder), Jorunn Singstad Djupvik (undervisningsleder) og Lars Dale (daglig leder), kort om hva som har grepet dem med trosopplæringsopplegget fra amerikanske Awana.

– Å se hvordan et barnearbeid slår røtter og kan skape en bærekraftig tro – det tok meg. Det handler ikke om barneparkering, men om å reise opp disipler blant barn og unge – om å prioritere dem og la dem få bibelkunnskap og relasjoner. Awana er et redskap til å nå målet om frelste barn og unge som utrustes til et liv i tjeneste for Jesus, sa Otterøen.

– Jeg er lei meg for at jeg ikke hørte om Awana tidligere. Da kunne kanskje all den tiden jeg har investert i barne- og ungdomsarbeid, gitt helt andre resultater. Foreldre har størst påvirkning på barns tro, og menigheten kan støtte foreldrene. I Awana har vi et opplegg som har resultater å vise til, sa Dale.

– Noe av det som er spesielt med Awana, er at alle undervisningsbøker også har en bok som er beregnet på hjemmet, og det er et helhetlig opplegg fra 2 til 19 år. Jeg har vært med i barne- og ungdomsarbeid i over 40 år og har sett altfor mange som har forsvunnet – alle dem som aldri fikk fotfeste i sin egen tro. Med Awana bygger vi tro systematisk helt fra barna er små, slik at den blir god og sterk og mobil og kan vare livet ut. Det handler om å mobilisere for å stoppe den store lekkasjen fra menighetene, og jeg tror Awana er et godt verktøy i så måte. Barna og de unge lærer seg å tenke selv og leve troen i hverdagen, og de opplever å møte voksne som lever troen i hverdagen. Troen flytter seg fra hodet og ned i hjertet slik at det blir et liv. Det gir en sterk mening til hver arbeidsdag, vitnet Djupvik.

LEDERE: Jorunn Singstad Djupvik, t.v., Anne Lene Otterøen og Lars Dale. FOTO: SKJERMBILDE

Ikke siden 80-tallet

Så hvorfor har Indremisjonsforbundet (ImF) satset så mye for å ta Awana til Norge? Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF og daglig leder for ImF-Ung, pekte på at sist gang ImF gjorde noe lignende, var på 1980-tallet.

– ImF trengte et nytt opplegg for barn og unge, og Awana har et helhetlig opplegg som bygger på Bibelen som Guds ufeilbarlige ord og med evangeliet som stjerne. Det kommer i et språk og en innpakning som barn og unge kan relatere seg til. Guds ord og relasjon trenger å henge sammen, sa Evensen.

Evensen er selv Awana-leder på sitt lokale bedehus. Han viste til hvor lett vi kan kjenne oss igjen i holdningene fra Jesu disipler om at barna var et forstyrrende element i de voksnes viktige samtaler. Jesus satte disiplene grundig på plass, slik Matteus selv forteller om i kap. 19. 

– Barn og unge er verdifulle for Gud. Awana er et verktøy som hjelper oss å prioritere det viktigste arbeidet og ta Jesu eksempel, og situasjonen i landet vårt, på alvor, sa Evensen.

Han pekte også på hjemmets betydning. – Vår historie med Awana handler om en oppvåkning hos en del sentrale ledere. Menighetens oppgave er å støtte og utruste hjem og foreldre til å gi troen videre. Moses sto selv foran Israelsfolket og oppfordret dem til det, påpekte Andreas Evensen med referanse til 5. Mos 6.

300 barn

MENIGHET: Runar Landro delte erfaringer. FOTO: SKJERMBILDE

Runar Landro, hovedpastor i Fredheim Arena i Sandnes, utdypet noe av det Andreas Evensen sa om satsingen på 1980-tallet. Det som tidligere het Indremisjonsforbundet Sandnes har drevet misjonsarbeid i Sandnes siden 1943.

– Over 300 barn var innom bedehuset hver uke på 1980-tallet. Men altfor få av disse barna ble værende, og også mange barn fra kristne familier forsvant. Det er en smerte som har vært der i mange år. Men vi har en Gud som både vekker, overrasker og leder, sa Landro med henvisning til Awana.

– I denne tiden der vi ikke kan samles fysisk, hører vi at barn og unge snakker om at de savner Fredheim. En gutt på fire år jublet da han kom inn dørene nylig i forbindelse med en dåpsgudstjeneste. Vi håper at vi om noen år har nye tall å fortelle om – tall som viser at de fleste har tatt Jesus med seg på sin reise gjennom livet. Vi tror det er noen prinsipper i Awana som virker, fordi de er i 0verensstemmelse med originalen, sa Runar Landro – med Bibelen høyt hevet.  

Les mer fra Awana-dagen i neste nummer av Sambåndet.

Skal bruke 20 millioner på Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

Nå detaljplanlegges det for hvordan det nye Raknestunet skal se ut. Kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon ser frem til å få et bra og tjenlig leirsted.

‒ Gjennom høsten har kretsstyret og prosjektgruppa jobba tett sammen for å finne de gode løsningene for utbedring av Raknestunet. Og nå gjøres de siste forberedelser før prosjektet blir sendt ut på anbud, sier kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon.

Økonomi
Den 02.06.2020 meldte sambåndet.no at det ikke var økonomisk grunnlag for nybygg på kretsens leirsted Raknestunet. I stedet vedtok årsmøtet 22.08.2020 at Nordhordland Indremisjon skal bruke 13 millioner kr fra evangeliserings- og nybrottsfondet på rehabilitering av Raknestunet i tillegg til det som er kommet inn i gaver, litt over 7 millioner kr, og det som måtte samles inn fremover.

‒ Hva tenker du om at det ikke blir nybygg på Raknestunet?

‒ Jeg er bare veldig glad for å få et bra og tjenlig leirsted og at vi fortsatt kan ha et leirsted hvor kan forkynne om Jesus, sier Storsæter.

Detaljplan
‒ Det ble vedtatt at dere skulle bruke høsten 2020 til planlegging av hvordan rehabiliteringen av Raknestunet skal være. Hvor langt er dere kommet i planleggingen?

‒ Vi har brukt høsten på å gjennomgå hele det store hovedbygget og detaljplanlagt hvilke rom som skal renoveres og hvordan. De største summene kommer til å gå til det vi kaller «nord-delen», som inneholder kjøkken, matsal og møtesal. Så er det også tekniske ting som må tas, som varmepumpe og vann- og kloakkanlegg. Bortsett fra det, er det et spørsmål om hva som må gjøres, hva vi kan gjøre og hva vi vil gjøre. Det går på detaljnivå som dører, vegger, trapp og gulv. Prosjektgruppa henter inn faglig kompetanse for å gi oss et godt grunnlag for å fatte gode beslutninger.

Prioritering
Firmaet Arkoconsult er engasjert i arbeidet. Prosjektgruppa er med på alle kretsstyremøtene, og kretsen er med i prosessen rundt arbeidet md prosjektet.

‒ Det er snakk om både rehabilitering og mulig tilbygg. Kretsstyret må ta stilling til hvor mye skal vi legge inn i rehabilitering og prioritere, og så er det pengene som setter grenser for hva vi kan gjøre, sier Ole-Jørgen Storsæter.

Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier FOTO: ImF Media arkiv

Tro & Medier velger TBN Nordic som TV-partner

/0 Kommentarer/i , /av

Både ImF og Tro & Medier har nå takket nei til å være med på Vårt Lands planer om en egen fjernsynskanal. Tro & Medier vil i stedet samarbeide med en svensk TV-kanal.

Nylig vedtok styret i Tro & Medier å bli med på et samarbeid med den svenske kristne TV-kanalen TBN Nordic. Kanalen har via paraplyorganisasjonen Trinity Broadcasting Network (TBN) tilgang til cirka 30 TV-kanaler rundt om i verden.

‒ Vi ser at det er behov for en sunn, samlende, seriøs og søkervennlig kristen aktør på TV-markedet som kan nå ut med evangeliet på TV-plattformen. Tro & Medier vil samarbeide med ulike aktører for at vi skal få det til. Etter vår vurdering er TBN Nordics satsing på TV-markedet spennende og verdt å gå inn i, forklarer daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier overfor sambåndet.no.

Ressursgruppe
‒ Hva vil Tro & Mediers rolle være i dette?

‒ Det er det for tidlig å si noe om. Vi går inn i en ressursgruppe som skal bidra med innspill til den norske satsingen.

ImF er en av Tro & Mediers medlemsorganisasjoner. Når det gjelder TV-produksjon, har ImF fått forespørsel om å bli med i Vårt Lands TV-satsing, men ImF-styret besluttet i møte 16. januar å takke nei.

ImF
‒ Når dette kom opp, opplevde vi at vi måtte ta det opp med kretslederne og i samråd med kretsene. Det er et tungt løft, og ImF sentralt kan ikke gjøre dette alene. Noen kretsleder sa absolutt nei, mens noen ville ha døra på gløtt om der kommer andre alternativ. Vi har verken mannskap eller økonomi til å begynne med TV-produksjon, sier generalsekretær Erik Furnes.

‒ Hva skjer videre i ImF i spørsmålet om TV-satsing?

‒ Det er viktig for oss å støtte oss til naturlige samarbeidspartnere som jobber med det. I koronapandemien har vi folk i ImF som har utviklet digital kompetanse som kan brukes. Det kan være Awana-sendinger, forkynnelse og debatt.

‒ Hva tenker du om at Tro & Medier blir en ressursgruppe for TBN Nordic?

‒ Jeg tenker at ImF vil følge med på hva organisasjoner vi samarbeider med, gjør på dette feltet, svarer Furnes.

Viktigst
Pr i dag sender TBN Nordic noen norske programmer fra Norea. Tro & Medier har ikke en egen TV-satsing, men Jarle Haugland nevner at de har nettkurs liggende ute på omgudnet.no.

‒ Hva vil det bety for Tro & Medier?

‒ Det er litt underordnet hva dette vil bety for oss. Det viktigste er hva vi kan bety for kristne og søkende mennesker gjennom at vi får en kristent TV-plattform, sier Haugland og føyer til:

‒ Vi håper kristne organisasjoner og medieaktører vil gå inn og stå sammen om denne medieplattformen. Det kristne evangeliet fortjener at kristne står sammen om et bedre programtilbud.

I Sambåndet 1/21, som gikk i trykken før møtet i ImF-styret, skrev vi også om planene til to andre kristne medieaktører når det gjelder TV-produksjon, Bladet Evangelisten AS og P7 Kristen Riksradio, der ImF også er medlemsorganisasjon. 

I adventstiden sendte Bladet Evangelisten programserien «Tanker i Advent». Men det er ikke bladets første fjernsynsproduksjon. I et år har redaktør Kurt Urhaug laget israelsprogrammet «Shofar».

– Evangelisten fyller 110 år i år og har som mål å forkynne evangeliet på så mange plattformer som mulig. En skriftlig publikasjon er ikke nok hvis en vil nå ut, og det er trange kår for slike publikasjoner. Vi har egne samlinger som bibelkonferanse og regionale konferanser, og vi har vært aktive på radio i mange år. I et halvt år nå har vi tenkt at vi må gjøre mer på TV, sier styreformann Johnn Hardang i Bladet Evangelisten.

P7
Hardang sluttet nylig som radio- og TV-pastor i P7. 

– P7 er glad for satsingen til Evangelisten. Flere gode konservative aktører som leverer god, bibelsk fundert TV-underholdning og TV-undervisning er bra, kommenterer daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

– Hvordan blir det fremover med P7s TV-satsing nå som både Johnn Hardang og Irene Krokeide Alnes går av som pensjonister?

– I P7 har vi planer om å utvide satsing på bildemedier. Det å ansette Ole Kristian Sameien er et viktig steg for å få høy kompetanse i stab. Vi tror det er et marked for – og et behov for – godt og bibelsk fundert TV-innhold også i årene fremover. Dette vil vi være en del av, svarer Hjortland.

PROSJEKTGRUPPE: Disse har jobbet med TV-prosjektet til Bladet Evangelisten: Kurt Urhaug, t.v., Kristoffer Algrøy, Geir Jensen og Johnn Hardang. FOTO: BLADET EVANGELISTEN

Handlingsfrihet
I lokaler på Knappskog har en prosjektgruppe i Evangelisten bygd et TV-studio og et teknikerrom, og de planlegger å bygge et studio til.

– Det er et intimstudio. Vi kan samtale opp til tre personer der, forteller Hardang.

Han framhever at det er en god medarbeider på Sørlandet som har gitt mye, som har gjort det økonomisk mulig for Evangelisten å bygge TV-studioet.

– Det som er veldig kjekt, er at vi har økonomisk handlingsfrihet slik at vi nå kan bruke tid og krefter på produksjon i stedet for på å få inn penger. Men vi er selvfølgelig avhengig av at folk ber for oss, støtter oss økonomisk og forteller om oss.

Planer
– Hva slags produksjonsplaner har dere?

– Vi har et programkonsept som vi vil kalle «Akkurat nå» med gjester og samtaler og musikk, og der vi vil være aktivt med på å støtte misjonen. Det blir ukentlige program. Det er uavklart hvilken plattform det vil bli sendt på, men vi vil antagelig begynne med Frikanalen. Så vil vi ha et mer forkynnende program, «Ved kilden», hvor det kan være bibelundervisning, eller opptak fra møter og forkynnelse.

Samarbeid
– Stemmer det at dere skal samarbeide med Gospel Channel?

 – Vi har vært i dialog med Gospel Channel. Der har vi åpne dører til å levere så mange programmer som vi kan, og der har vi mulighet til å få en fast sendetid. Men vi har ikke helt landet på hva vi vil.

Vårt Land TV

ImF og andre har frist fram til slutten av januar med å svare på om en ønsker å være en del av Vårt Land TV, som er ment å være en egen fjernsynskanal.

– Hva tenker dere i Bladet Evangelisten om Vårt Lands TV-planer opp mot deres prosjekt?

– Jeg kjenner ikke mye til hva Vårt Land tenker om sin tv-satsing. Men det er stor forskjell på hva avisen Vårt Land profilerer og det Evangelisten står for, så for oss er ikke Vårt Land TV en aktuell samarbeidspartner. Vi ønsker å være en evangelist, også på tv. Men folk er så forskjellige, så det er bra at der er forskjellige tilbud. Vi tenker ikke at vi er konkurrenter. Vi vil gå på TV med det vi selv har tro for, sier Johnn Hardang.

POSITIV: – Kanskje kan det bli litt mer normalt på bibelcampen i år enn i fjor, sier avtroppende driftsleder Thomas Knutsen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Bestillingar strøymer på til Lyngdal Bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Folk satsar på at sommaren blir normal nok til at det blir bibelcamping i Lyngdal i år også.

Ved nyttår vart det opna for å bestille overnatting til Indremisjonsforbundet sitt største sommar-evenement, Lyngdal Bibelcamp. Campen byrjar 5. juli og varer ut månaden, men dei ivrigaste melder seg alltid med ein gong det let seg gjere å bestille.

Mange har tydelegvis god tru på at sommaren skal bli ganske normal, sjølv om ingen kan garantere for ein virusfri ferie i 2021. 300-400 personar har uansett bestilt overnatting i leiligheiter på KVS Lyngdal, den vidaregåande skulen som er vertskap for bibelcampen.

Når sommarfolket strøymer på, får mange av dei husrom der elevane bur til dagleg. Dei som ikkje bur under tak, rykker inn på campingplassen som er open det meste av skuleferien, det vil seie også før og etter sjølve bibelcampen.

Nesten normalt

– Det er bortimot normalt med tingingar i år også, seier Thomas Knutsen som er avtroppande driftsleiar på campingplassen.

Han fortel til Kristelig Pressekontor at det alltid er stort trykk den første påmeldingsdagen. Då er det nokre faste feriegjester som skal sikre seg og familien den same leiligheita som dei har hatt i alle år og som dei er så nøgd med.

Knutsen og co. har plass til oppimot 1000 menneske på ein gong, og alt i januar kan mykje tyde på at det vert mange deltakarar på bibelcampen også i år.

Den fire veker lange bibelcampen kan bli gjennomført med ein del restriksjonar dette året også, men dette vil avhenge av smittespreiinga framover. Indremisjonsforbundet planlegg for ein sommar både med og utan koronatiltak.

– Det er litt tidleg å seie, men ut frå råda regjeringa kjem med, kan det kanskje bli litt meir normalt i år enn i fjor, vonar ein optimistisk Thomas Knutsen.

– Grunna koronasituasjonen må vi planleggje for fleire scenarier, seier arrangements- og marknadsansvarleg Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet til hovudorganet Sambåndet. – Vi planlegg for vanleg sesong. I tillegg må vi sjå på situasjonen når det nærmar seg og kva koronatiltak som gjeld og planlegge bibelcampen ut frå det, seier han.

Talarar
Programmet er ikkje heilt klart enno, men talarlista ligg føre. Der står det namn som Andreas Evensen, Ruben Lie Monsen, Gunnstein Nes, Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes, Aud Karin K. Ringvoll, Johan Halsne, Erik Furnes og Runar Landro.

Desse skal i elden ei veke kvar seg fordelt på dei fire vekene bibelcampen varar. KPK

UNDER 20 ÅR: Barne- og ungdomslag kan nå starte opp igjen med normal aktivitet. Bildet er fra Fredheim Arena i 2017, der Reidar Røyland viser hvordan undervisning på en Awana-samling kan foregå. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gir klarsignal til barne- og ungdomslag

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) ImF åpner nå for normal aktivitet i barne- og ungdomslag der deltakerne er yngre enn 20 år. Der et er også mulig med små husgrupper.

Tirsdag ble råd nr. fire i forbindelse med koronapandemien sendt ut fra ImF sentralt og de tilsluttede kretsene. Rådet som gjaldt fram til mandag 18. januar, om generelt å utsette eller avlyse fysiske arrangement, blir ikke videreført.

Grunnlaget for endringen er regjeringens oppdatering mandag 18. januar av de gjeldende reglene og anbefalingene angående smittevern. Det er positive nyheter med tanke på barne- og ungdomsarbeid:

Til og med 19 år

«Barn og unge under 20 år kan trene og delta på fritidsaktiviteter som normalt, både ute og inne. De kan også unntas fra anbefalingen om 1 meters avstand når det er nødvendig for å drive med aktiviteten», siterer generalsekretær og kretslederene fra pressemeldingen som er tilgjengelig på nettstedet regjeringen.no. 

– Våre barnelag kan altså gjenoppta normal aktivitet. Det samme gjelder ungdomslag, avgrenset til de under 20 år, skriver generalsekretær Erik Furnes og kretslederne i et brev som ble sendt ut tirsdag ettermiddag. 

Spørsmålet er om dette også vil gjelde for Awana-lagene.

– Det vil gjelde for det vi kan kalle «midtuke-lag», da inkludert Awana-lag, og også søndag formiddag dersom barna møter direkte til Awana/søndagsskole, sier Furnes til sambåndet.no.

Derfor skriver også misjonslederne følgende i slutten av det rådgivende brevet: «Selv om det nå er åpning for fritidsaktiviteter for barn og unge, er det fortsatt strenge tiltak for gudstjenester og møter, og dermed vanskelig for barnesamlinger i forbindelse med dette. Vi gjentar derfor oppfordringen om å vise kreativitet for å gi tilbud til barn og unge.»

For over 20 år

For fritidsaktiviteter beregnet på 20 år og eldre, samt alle arrangement, gjelder nemlig samme begrensning som før. Det vil si ti personer pluss de som arrangerer. (Fortsatt kan man samles 200 i lokaler der det er fastmonterte, separate seter og 50 i begravelser.  

– Dere må lokalt vurdere om det er hensiktsmessig å gjennomføre møter og samlinger, og uansett må følgende overholdes, påpeker misjonslederne:

  • Deltakerne må holde minst 1 meters avstand.
  • Arrangementet må skje på offentlig sted.
  • Organisasjonen må være ansvarlig arrangør og passe på at smittevernreglene følges. 

– Vær også oppmerksom på at en skal avgrense deltakelse i aktiviteter og arrangement over kommunegrensene, og det er fortsatt viktig å holde seg oppdatert på hva de enkelte kommunene legger ut på sine hjemmesider, framholder misjonslederne.

Vurdering av «fastmonterte seter»

Det er nå også klart at statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og regjeringen vil be Helsedirektoratet vurdere om kravet til fastmonterte seter kan endres til eksempelvis tilviste faste sitteplasser.

– Det gir et visst håp for dere med bedehus store nok til å romme 200 personer med god nok avstand, skriver misjonslederne.

Hussamlinger

I tillegg til åpningen for barne- og ungdomslag er det også nytt at man nå kan ha inntil fem gjester hjemme.

– Dette gir en viss mulighet for å samles privat for fellesskap, bibellesing og bønn, skriver Furnes og hans kolleger på kretsnivå.

ImF har sørget for å koordinere rådene som ble sendt ut tirsdag, med ledelsen i NLM og Normisjon. De vil i utgangspunktet gjelde til 1. februar. 

SLUTTER: Jan Inge Wiig Andersen slutter som rektor. Han går av med AFP til høsten. Bildet er fra 2011. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskole søker ny rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Etter 36 år som ansatt på Nordhordland Folkehøgskole går Jan Inge Wiig Andersen av med pensjon til høsten.

For en uke siden lyste Nordhordland Folkehøgskole ut stillingen som rektor. Søknadsfristen er 25. januar. Jan Inge Wiig Andersen skal gå av med avtalefestet pensjon (AFP) til høsten. Så langt har det ifølge den avtroppende rektoren tikket inn noen søknader. Han har vært ansatt på Nordhordland Folkehøgskole i 36 år og vært rektor i 20 av disse.

Pensjonist
– Som pensjonist vet jeg ennå ikke hvordan jeg vil bruke tiden, men jeg vil ikke sitte i ro i en stol. Jeg er utdannet som musikklærer og regner med å jobbe med musikk på en eller annen måte. Jeg er også engasjert og aktiv i styrer i forskjellige skoler og organisasjoner, sier Wiig Andersen.

Siden han har jobbet så lenge på Nordhordland Folkehøgskole, synes han likevel det blir rart å slutte.

– Det har vært en stor del av livet mitt, og det har vært spennende å jobbe som rektor. Jeg trives. Vi har et flott personale, og vi har vært heldige med god tilgang på elever, og mange flotte elever.

Endringer
– Hvilke endringer har du sett i årene du har jobbet på Nordhordland Folkehøgskole?

– I løpet av de årene jeg har jobbet her, er det er blitt mye mer reising som del av opplegget, og det er mer populært å gå på folkehøgskole. Derfor har vi også motiverte elever, svarer Wiig Andersen.

Han understreker at de er bevisste på at de som folkehøgskole er en annerledes skole, og at de vil gi sine elever et annerledes år.

– Folkehøgskolene har en spesiell plass som annerledes skoler, og behovet er påtrengende i et ellers hardt utdannelsesløp. I løpet av et år på folkehøgskole vil elevene lære å bo sammen. Det er en dannelsesprosess som jeg ikke tror de lærer andre steder enn på en internatskole. Vi ser at elevene lærer å ta hensyn, og de blir kjent med andre som tenker og gjør ting annerledes. De vokser veldig på det.

Fremtiden
– Hva tenker du om Nordhordland Folkehøgskoles fremtid?

– Generelt tenker jeg at folkehøgskolene har en livsrett. For skoletrøtte og slitne elever på videregående skole trengs et tilbud om et annerledes år. Det kommer til å bli viktig også i fremtiden.

I fremtiden tror Wiig Andersen at folkehøgskolene kanskje må redusere reisetilbudet, noe som man er blitt tvunget til under koronapandemien.

– Folkehøgskolene har forpliktet seg til å redusere sine økologiske fotavtrykk med 40 %. Det vil få konsekvenser for reisingen. Vi må jobbe frem og utvikle andre linjer, for eksempel grønne linjer. Jeg opplever at elever som kommer til oss, er bevisste når det gjelder miljø og bærekraft, sier Jan Inge Wiig Andersen.

PÅ NETT: Fram til og med 19. januar anbefaler ImF at det bare avholdes digitale møter. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET

Her er helgens digitale møtetilbud fra ImF

/0 Kommentarer/i , /av

Søndag 17. januar er det mange digitale møter å velge blant fra indremisjonsfamilien. Her får du en kretsvis oversikt.

Fra kretsene i ImF har sambåndet.no fått melding disse mulighetene:

ImF Midthordland

Søndag:

  • Kl. 10: Digital Awana-samling fra ImF Straume (Cubbies og T &T) – streames via Youtube. 
  • Kl. 11: Gudstjeneste fra ImF Straume ved Odd Bjarne Skogestad og team Ree – Streames på ImF Straume sin Facebook-side.
  • Kl. 11: Familiesamling fra Vik Bedehusforsamling. Taler er kretsleder Ole Andreas Wastvedt – streames via Zoom, krever innloggingsinformasjon som kan mottas ved henvendelse på sms til Øystein Vik, tlf.: 91783989.
  • Kl. 11: Gudstjeneste fra Bedehuset Karmel, Blomsterdalen – streames på Bedehuset Karmel, Blomsterdalen sin Facebook-side og hjemmeside på internett.

ImF Rogaland

Søndag

Kl. 11: Vea Bedehusforsamling på nettsiden veabedehusforsamling.no og/eller på Facebook-siden.

Kl. 11: Fredheim Arena sender på facebooksiden sin.

ImF Sør

Søndag

Søndag

  • Kl. 11: Flekkerøy bedehusforsamling, via nettstedet flbf.no. 

Sogn og Fjordane Indremisjon

Søndag:

PANDEMIEN FORVERRER: Mange av hovedtrendene i Åpne Dørers internasjonale tilstandsrapport om kristenforfølgelse, World Watch List, peker på at Covid-19 gjør livet enda vanskeligere for religiøse minoriteter. Bildet er fra et fengsel i Nord-Korea, som igjen topper lista som det verste landet for kristne. FOTO: Åpne Dører

Pandemien gjør vondt verre for forfulgte kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Hovedtrekk i Åpne Dørers årlige tilstandsrapport viser at covid-19 utnyttes av ekstremister, legitimerer økt statlig overvåkning og forsterker forfulgte kristnes sårbarhet.

Onsdag 13. januar lanserte organisasjonen Åpne Dører sin årlige rapport, World Watch List, om forfulgte kristne verden over. Rapporten dekker tidsrommet 1. oktober 2019 – 30. september 2020.

Årets rapport viser at Nord-Korea topper listen slik det har gjort de siste 19 årene.

De andre på topp ti er: Afghanistan, Somalia, Libya, Pakistan, Eritrea, Jemen, Iran, Nigeria og India. Også i Irak og Syria på henholdsvis ellevte og tolvte plass regnes forfølgelsen å ha et ekstremt høyt nivå. 4 nye land har fått plass på listen: Komorene (50), Mosambik (45), DDR Kongo (40) og Mexico (37).

For første gang i WWLs historie er alle de 50 landene på lista i kategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse.

Nektes nødhjelp

Ser man rapporten i sin helhet, peker flere av trendene på hvordan covid-19-pandemien har påvirket livet for religiøse minoriteter. Bortsett fra et noe mindre press på å delta i majoritetsreligiøse ritualer og feiringer, og mindre vold enkelte steder på grunn av restriksjoner og portforbud, er effektene av pandemien for de forfulgte stort sett negative.

Åpne Dører trekker fram India som et eksempel der arbeidsledigheten rammer hardere blant kristne enn i andre religiøse grupper og mange kristne nektes nødhjelp.

«Våre partnere i India har rapportert at 80% av de mer enn 100.000 kristne som har fått hjelp via Åpne Dører, har blitt avvist ved utdeling av nødhjelp fra myndighetene. Noen har blitt tvunget til å gå langt hjemmefra og skjule sin kristne identitet for å få mat andre steder», skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

Dette gjelder ifølge Åpne Dører ikke bare India, men også i Myanmar, Nepal, Vietnam, Bangladesh, Pakistan, Sentral-Asia, Malaysia, Nord-Afrika, Jemen og Sudan.

«Her blir kristne på landsbygden ofte nektet hjelp. Noen ganger er det myndighetenes representanter, men oftere har det vært landsbyledelse eller lokale komiteer som har stått for diskrimineringen. Enkelte har rapportert at de har fått revet i stykker rasjoneringskort eller bare blitt vinket av gårde.»

Utnyttes av voldelige islamister

På det afrikanske kontinentet fortelles det om islamistisk ekstremisme som blir drevet fram av urett og fattigdom. Jihadister utnytter svake staters manglende styring under pandemien. Noen grupper peker på de «vantro» og hevder at det er deres skyld at «Allah straffer oss alle» med pandemien.

«I Afrika sør for Sahara har antall kristne som blir drept for sin tro, økt dramatisk siste år, og kirken opplever en voldsøkning på opptil 30%», skriver Åpne Dører.

Dette står i sterk kontrast til andre deler av verden der restriksjoner og portforbud stort sett har ført til en nedgang i vold mot kristne.

«De store konsekvensene av covid-19 gjør at arbeidsledige unge utnytter etniske, stammebaserte og religiøse konflikter til å tilegne seg landområder, ressurser eller politisk makt.»

NIGERIA: Til tross for nedstengingen som følge av covid-19 har angrep mot kristne i sentrale regioner i Nigeria fortsatt. Volden tvinger folk som Maria inn i midlertidige leirer. FOTO: Åpne Dører

Økt overvåkning

World Watch List 2021 viser også en tendens til at Kina og andre totalitære stater utnytter covid-19 til å legitimere økt overvåkning av religiøse minoriteter.

«Stadig flere av Kinas 570 millioner overvåkningskameraer har programvare for ansiktsgjenkjenning og kan koble data direkte fra kameraer og apper opp mot Kinas sosiale belønningssystem. Dette, sammen med et krav om at kirkene skal være lojale til kommunistpartiet, gir kinesiske myndigheter et sterkere grep på Kinas kirker. Teknologien eksporteres nå til stadig flere totalitære land.»

Rapporten peker i tillegg til de overnevnte punktene, på to andre trender i forfølgelsen av religiøse minoriteter: «Økende nasjonalisme drives fram av majoritetsreligion i India og Tyrkia» og «covid-19 gir mer makt til kriminelle grupper i Latin-Amerika». KPK

ALLE I ØVERSTE KATEGORIER: For første gang i World Watch Lists historie er alle de 50 landene på lista i toppkategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. ILLUSTRASJON: Åpne Dører