GRASROT-TANK: – Det er ei føremon med folkefunding framfor rike onklar. Det gir trass alt eit meir solid byggverk, meiner utviklingsleiar Hermund Haaland i Skaperkraft. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Trur rike kristne har dårlig samvit

/0 Kommentarer/i , /av

Då tankesmia Skaperkraft vart starta, trudde Hermund Haaland det skulle ta eit år å få 1000 støttepartnarar. Det tok nesten ti. Men det siste året har veksten vore formidabel.

– Kona seier eg er ein ekstrem optimist, og det er komisk at eg trudde det skulle ta berre eit år, seier ein sjølvironisk Haaland på oppløpssida fram mot tenketanken sin 10-årsdag.

 Ikkje desto mindre er det han som får mykje av æra for den store veksten Skaperkraft har hatt den seinare tida, ein type vekst som gjer tankesmia til ein tydeleg grasrotaktør.

– Enorm innsats

– Historia om Skaperkraft dreier seg blant anna om Hermund Haaland sin enorme innsats for å bygge dette stein på stein gjennom alle åra sidan 2011. Han har jobba utruleg hardt. Det er veldig imponerande, seier Filip Rygg som er dagleg leiar i stiftinga Skaperkraft.

 – Hermund er ein samfunns- og institusjonsbyggjar av rang med ein unik evne til å skape begeistring. Han preikar og held føredrag og har samlingar for gründarar og studentar. Han snakkar med folk som får eit sterkt tilhøve til han. Han er uvurderleg for oss, seier Rygg til Kristelig Pressekontor.

 Den daglege leiaren seier Skaperkraft har mange ambisjonar for dei komande åra, og at han er takknemleg for tankesmia sin jevne vekst, sjølv om veksten lenge har gått tregt.

 – Men det har vore ekstra stor vekst det siste året, seier Rygg og sender eit vink til potensielle partnarar om å bli med.

 1000 støttepartnarar

Om under eitt år kan den kristne tenketanken markere sitt 10-årsjubileum. 27. april neste år er sjølve fødselsdagen.

 – Då er det vel gildt at talet på støttepartnarar er firesifra?

 – Ja, det det er det. Og det har særleg auka det siste året, seier Haaland som er tankesmien sin utviklingsleiar.

Han legg vekt på at det nettopp heiter støttepartnarar og ikkje gjevarar.

– Det signaliserer at vi bygger noko saman, seier han.

I snitt gjev kvar partnar 200 kroner i månaden. Med 1000 partnarar gjev dette nesten to og ein halv million kroner i inntekter.

I januar 2019 hadde Skaperkraft 690 registrerte støttepartnarar. Halvanna år seinare har det akkurat bikka over 1000. På berre eit par månader – midt i koronatida – er det kome til nesten 100 nye partnarar.

Sine selgjarevner meiner Haaland han kan takke salsavdelinga i avisa Dagen for.

– Dei trente meg opp gjennom fleire år. På den måten vart eg kjent med kristen-Noreg i all si prakt. Eg visste etter kvart korleis ein skulle snakke både med blåskjorter i trusrørsla og dei med rutete skjorter i Misjonssambandet, seier han.

Få rike onklar

– Kven er dei tusen?

– Det er folk fra heile breidda av kristen-Noreg, men flest med lågkyrkjeleg bakgrunn. Vi skulle gjerne hatt ei endå større breidde av folk som høyrer heime ulik stader kyrkje- og yrkesmessig. Biskop Odd Bondevik sa i si tid at vi måtte sikte oss inn på midtsjiktet i norsk kristenliv, og vi har freista å styre etter det. Vi har også prøvd å få med Den norske kyrkja, men det har vist seg vanskeleg. Dei er så budsjettstyrte. Og det er lettast å plukke epler frå dei nederste greinene, seier Haaland.

Han forklarer at typisk lågthengande frukt er ei frikyrkjeforsamling som gjev 10.000 kroner i støtte i året. Det er gode pengar for ein liten tenketank.

– Vi har i dag 55 forsamlingar og organisasjonar som stør oss med ulike beløp, opplyser Haaland.

– Kva med rike onklar?

  – Vi har nokre få, men dei gir til saman under 50.000 kroner i året. Eg trur dette speglar to ting. Det eine er at dei ikkje har noko insentiv til å bidra. Det andre er at det er for få kristne kapitalistar. Dessutan tror eg rike kristne har dårleg samvit. Dei gir heller til sultne barn i Afrika enn til ei norsk kristen tankesmie.

– Er folkefunding kanskje mindre sårbart sidan de då ikkje merker så godt om ein støttepartnar forsvinn?

– Ja, det er ei føremon med folkefunding framfor rike onklar. Det gir trass alt eit meir solid byggverk. Vi kan gjerne bygge dette opp vidare og få 4000 einskildpersonar som støttepartnarar.

Låge inntekter

AUKER: – Det har vore ekstra stor vekst det siste året, seier dagleg leiar Filip Rygg i Skaperkraft som meiner mykje av veksten skuldast innsatsen til utviklingsleiar Hermund Haaland. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Filip Rygg ser visjonært for seg ein tenketank som i framtida skal vere ekspert på det offentlege ordskiftet på fleire område enn no.

– Vi treng fleire og større partnarar, og vi treng å få fram fleire unge leiarar som mellom anna vender seg til kyrkjelydar slik at vi kan bygge eit miljø rundt Skaperkraft, seier han.

Rygg fortel at kolleger i andre tankesmier knapt trur det dei høyrer når han fortel kor mange støttepartnarar Skaperkraft har på grasrota.

– Vi har inntekter på 3-4 millionar kroner i året, medan dei store tankesmiene har 15 millionar eller meir. Med fleire tenkarar har dei meir kraft enn oss til å arrangere møter og skrive bøker. Eg likar likevel å tru at det har ein vanvittig verdi at vi bygger sakte. Då blir vi nøydde til å tenkje kreativt og vere trufaste over tid, seier Rygg.

Han meiner mykje kan oppnåast i kristen-Noreg gjennom eit slikt tålmodig og langsiktig arbeid.

– Vi undervurderer kva vi kan få til på denne måten. Vi treng tiårsperspektivet, men også eit 100-årsperpsektiv for at det vi jobbar med skal ha verknad over lang tid.

Smått er godt

­Hvis suksessen for tankesmier kan målast i talet på publiseringar eller kor mange gonger dei har vore med i ulike medier, er Civita den store vinnaren i Noreg, viser ei oversikt Klassekampen publiserte for to år sidan.

Men grafane i avisa, som er basert på Retriever si medieovervaking, viser også at små tankesmier gjer det godt, i alle fall om ein ser på kor store økonomiske musklar dei har.

– Ut ifrå budsjetta sine er det Skaperkraft og Minotenk som gjer det best, og eg trur omverda i nokon grad oppfattar at vi set agenda, sjølv om vi ikkje er faste gjester i Dagsnytt 18, seier ein stadig like optimistisk Hermund Haaland. KPK

BOK-REDAKTØR: – Spørsmålene i boken er valgt utfra ting som er kommet opp på grille-en-kristen-arrangementer, forteller redaktør Jon Håversen. FOTO: KPK  

Tar unges spørsmål på alvor

/0 Kommentarer/i , /av

I 2017 kom «Grill en kristen» ut på Veriats forlag. Nå er oppfølgeren kommet, og der blir en kristen grillet om de vanskelige tingene i Bibelen.  

 ‒ Da vi ga ut «Grill en kristen», ble den veldig populær. Vi har solgt 8000 eksemplarer av den. Nå ønsket vi å lage en oppfølger hvor vi tar for oss konkrete spørsmål om Bibelen, sier redaktør Jon Håversen til Sambåndet. 

Spørsmål 

I «Grill en kristen om Bibelen» har man valgt å gå gjennom 22 spørsmål om Bibelen, og ulike bidragsytere forsøker å svare. Spørsmålene er delt inn i tre kategorier; Bibelens relevans, Bibelens troverdighet og Bibelen og moral.  

‒ Vi stiller spørsmål som: Er Bibelen kvinnefiendtlig? Står skapelsesberetningen i motsetning til vitenskapen? Spørsmålene er valgt utfra ting som er kommet opp på grill-en-kristen-arrangementer, forteller Håversen. 

Viktig 

‒ Hva vil dere med boken? 

‒ Vi har en klar overbevisning om at unge menneskers spørsmål er viktige. Derfor vil vi oppfordre til å stille spørsmål også om tabuer og til å ta egne og andres spørsmål på alvor og lage en kultur hvor det det er OK å stille spørsmål. Svarene vi kommer med, er en begynnelse. De er lange nok til ikke å være overfladiske og korte nok til å være «to the point». Man kan selv jobbe videre med spørsmålene. 

Ressurs 

«Grill en kristen om Bibelen» er et felles prosjekt hvor ImF-Ung sammen med andre er med som utgiver. 

‒ En grunn til at vi sa ja til å bli med, er at boken tar opp Bibelens troverdighet, og det er noe vi er opptatt av. Vi bygger på Bibelen. Så dette går inn i det ImF-Ung står for. Og det er viktig å gi gode svar til ungdom, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung.  

‒ Har ImF-Ung tenkt å bruke den? 

‒ Vi har kjøpt 100 eksemplarer for å gi til medarbeidere og selge på Lyngdal Bibelcamp. Vi vil promotere den. På vår arbeidersamling Equip i august vil generalsekretær Karl Johan Kjøde i Laget undervise i tematikken. Boken kan være en ressurs i ungdomsarbeidet, sier Andreas Evensen.

Først publisert på ImF-Ung-sidene i Sambåndet nr. 06-07/20. 

SETESDAL: Bileta er frå tidlegare utgåver av Bibel- og naturcampen. BEGGE FOTO: OLAV NILSEN

Bibel- og naturcampen går som planlagt

/0 Kommentarer/i , /av

Når første veke av Lyngdal Bibelcamp er over, er det start for Bygland bibel- og naturcamp.

Koronapandemien stoggar heller ikkje campen i Setesdal. I år vert den arrangert frå søndag 5. juli til søndag 12. juli.

Første bibel- og naturcamp vart arrangert i 2003, så no er det 18. gongen me samlast ei veke på vakre Bygland – midt i hjartet av Setesdal og i dei fagraste omgjevnader ein kan tenkje seg!

Romsleg

På KVS Bygland, der campen vert arrangert, er det mykje plass både inne og ute, noko som kan vera verdt å ta med seg i desse tider.

Ute på det koselege skuletunet har me god plass både til campingvogner, campingbilar og telt, og internatbygga er inndelt slik at dei fleste familiar og einskildpersonar kan få ein eigen del å bu og boltra seg på.

Matsalen er stor og romsleg, og er det fint vêr, kan me opna dørene på framsida slik at mange kan sitja ute om dei ønsker det.

Kjøkkenet er nytt og moderne og med alt det som trengs for å ivareta hygiene, tilbereding og servering av mat på ein god og betryggande måte.

Møtesalen er og stor og romsleg, så alt i alt vil me vera godt førebudde for innrykk av godtfolk frå heile landet.

Preikar og lyrikar

I år som i fjor vert tidlegare frikyrkjepastor Halvard Myhren med oss på kveldsmøtene. Han har ei spesiell gåve til å formidla Guds ord på ein enkel og kvardagsleg måte, samstundes som han raust deler av den store diktsamlinga si.

Fleire tusen dikt har det blitt frå hans penn, inn i alle livets situasjonar. Difor vert det ein eigen song- og lyrikk-kveld, i år onsdag 8. juli kl. 19.30.

Halvard Myhren les eigne dikt, våre vener frå det lokale Vonheimkoret på Bygland syng, og Byglands nye organist, Knut Olav Uppstad, medverkar med flott musikk.  Han er ein meister både på piano og orgel, og med sin bakgrunn frå bedehusa i dalen kjenner han songskatten vår svært godt.

Songarar

I år er Wigdis Trøim med som hovudsongar. Ho har mellom anna vore misjonær i Spania, er busett på Iveland og trufast med i flokken på Røyknes bedehus. Ho både syng og spelar svært godt og har ein eigen evne til å formidla evangeliet gjennom songane sine på ein varm og levande måte.

På Songkvelden laurdag får ho mellom anna selskap av Charlie Blacwater,  som av Sigmund Groven har fått attesten som ein av dei framste munnspelmusikarane i Europa.  Charlie, som har vorte eit kjent og kjært innslag på Bygland, har delteke på ei rekke plateinnspelingar og kunne heilt sikkert vorte ein verdskjend utøvar på sitt instrument.  I staden ønsker han å æra Gud med musikken sin og med dei rike musikalske gåvene han har fått gjennom trufast deltaking på kristne møter og stemne.

I år er det Roald Evensen som held bibeltimane, Regine Austegard og Pascaline Sagbakken har barnemøtene, og Edvard Foss har bibelsamlingar med ungdomane. Roald Evensen har i ei årrekke reist som forkynnar i Indremisjonsforbundet og har budd og arbeidd i Finnmark i mange år.

Me gler oss til eit nytt bekjentskap på KVS Bygland!

Aktivitetar

Som namnet «Bibel- og naturcamp tilseier, har me mange aktivitetar i løpet av veka, og i desse tider vil nok fisketurar og fjellturar i Guds frie natur få ein endå meir sentral plass.  Men me satsar òg på besøk til Elgtun, gokart-kjøring, og leikar og ballspel på skuletunet. Med andre ord; noko for einkvar smak og for deltakarar i alle aldre.

Fredag 10. juli vert det Misjonsløp til inntekt for KVS Bygland, og kvart einaste år har dette bidratt til eit godt overskot for skulen etter at campen er over.

Med ein god del andre stemne og leirar som i år vert avlyst, er det ein ekstra god grunn til å ta turen til Bygland dette året. Fleire har allereie sagt at dei kjem, så her er det berre å hiva seg rundt og melda seg på, gjerne for heile veka, eller for delar av veka slik det måtte passe.

Teksten er skriven av Olav Nilsen, som representerer arrangøren. Først publisert i Sambåndet 05/20.

For meir info, sjå gjerne www.bibelognaturcamp.no 

GLAD: Daglig leder Marit H. Ådnanes i IMS er glad for at utsendingsmøtet er gjennomført. Her er hun på fjorårets arbeidermøte. FOTO: Brit Rønningen

To høstmåneder til forsinkede årsmøter

/0 Kommentarer/i , /av

Korona-pandemien har tvunget kretsene i ImF til å utsette sine årsmøter. Bare Indremisjonssamskipnaden har gjennomført sitt utsendingsmøte som planlagt.

Helgen 19.-21. juni skulle Indremisjonssamskipnaden (IMS) ha Storsamling med utsendingsmøte på Framnes. I stedet ble det «Kjør igjønå-basar» 21. juni, mens utsendingsmøtet gikk som planlagt 20. juni.

‒ Jeg er veldig glad for at vi gjennomførte utsendingsmøtet. Vår krets var den som skulle være sist ute med å ha årsmøte. Hvis vi skulle hatt det to uker før, måtte vi ha utsatt det eller vurdert annen form på årsmøtet, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i IMS til sambåndet.no og føyer til:

‒ Og «Kjør igjønå-basar» var en god erstatning for Storsamling. Det kom inn 137 000 kr, og det er veldig bra.

Datoer
Alle de andre kretsene i ImF har vært nødt til å utsette sine årsmøter. «Finnmark Indremisjon har avlyst kretsårsmøtet i år, og slår det sammen med neste års kretsårsmøte. Dato er ikke fastsatt. Alle representanter som var på valg i år, sitter frem til årsmøtet neste år.», skriver kretsleder Paul Tore Garvo i en tekstmelding.

  • ImF Midthordland skal ha årsmøtehelg fra 15. august
  • Nordhordland Indremisjon skal ha årsmøte 22. august
  • Bergens Indremisjon skal ha årsmøte 27. august
  • ImF Rogaland skal ha årsmøte 8. september
  • Sogn og Fjordane Indremisjon skal ha årsmøte 12. september
  • Nordmøre og Romsdal Indremisjon skal ha årsmøte 22. september
  • ImF Sunnmøre skal ha årsmøte 22. september
  • ImF Sør skal ha årsmøte 15. oktober.

Mandat
Ådnanes er fornøyd med oppslutningen om utsendingsmøtet, med 60 utsendinger. Prosessen sammen med kretsene i ImF etter vedtak fra GF 2019, var en av sakene på sakslista.

‒ Det kom blant annet opp spørsmål som gikk på mandatet til gruppa som skal møte de andre kretsene til læringsfellesskap. I forslaget til mandat står det at gruppa har mandat til å handle på vegne av kretsen. Hva vil det si, var det noen som lurte på. Det er viktig at gruppa som representerer kretsen, har litt handlefrihet. Den skal handle «på vegne av». Samtidig skal misjonsfolket være trygge på at det ikke skjer store forandringer uten at kretsstyret og også årsmøtet er involvert, sier Ådnanes.

Den daglige lederen fremholder at det er bra at folk har spørsmål om vedtaket fra GF 2019.

‒ Det viser et engasjement.

Prosess
Hun poengterer at det er viktig at denne prosessen er forankret i misjonsfolket.

‒ Hvordan var stemningen blant utsendingene til denne prosessen?

‒ Det var ikke motforestillinger til prosessen, men det er ikke alle som forstår helt hva det går ut på. For å få med seg folk, er det viktig å forklare hvorfor vi gjør dette. Vi har som mål å nå nye mennesker med evangeliet og modnes som Jesu disipler. Er organisasjonsstrukturen tjenlig for å nå våre mål? Jeg håper folk har tillit til at oss at vi vil det beste for ImF og kretsene.

Et annet punkt på saklista var IMS sin strategiplan. Kretsens tre satsingsområder er fellesskapsvekst, leirarbeid og ledertrening.

‒ Det var god oppslutning om strategiplanen. Nå gjelder det å sette planen ut i livet, sier Marit H. Ådnanes.

VELBEGRUNNET: – Det finnes millioner av grunner til å hevde at Gud finnes, sier Chris Duwe som selv hadde en kronglete trosvei. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Med Einstein og Øystein i trosforsvarets tjeneste

/0 Kommentarer/i , /av

Prestesønnen Chris Duwe hadde en delvis ugrei oppvekst med rus og kriminalitet. Nå bruker buktaleren Youtube for å formidle kristen tro og trosforsvar til barn og unge.

Christian Tobias Duwe (43) – til daglig bare Chris – er en internasjonal tysker og ikke en du forventer å treffe på et småbruk på Hedmarken. Men her inne i skogen, i det norskeste av det norske, bor og jobber mannen som har dukken Øystein som sin venstre hånd.

Nylig fikk han stipend fra Tro & Medier for å fremme «kristen tro og gode verdier». 50.000 kroner rikere satser han nå enda mer på sine kreative prosesser mellom brekende sauer og elg på havreslang. I låvekjelleren tar alt form og blir til fengende programmer for barn og ungdom på videokanalen Youtube med sanger og leker, humor og alvor.

– Stipendet var et veldig klapp på skuldra. Det betyr mye at de heier på meg som en norsk youtuber. Det er kjekt å få muligheter til å få tak i en bedre datamaskin som gjør programmene bedre. Da kan jeg konsentrere meg mer om innholdet, sier Duwe til Kristelig Pressekontor.

Han hadde gjerne sett at det ble delt ut flere stipender til unge kristne youtubere. – For vi trenger flere kristne influensere (påvirkere, red.anm.), sier han.

Chris & Øystein

PARTNERE: – Øystein er som en slags Emil på ni år, går i 4. klasse, er veldig nysgjerrig og gjør av og til noen dumme feil, sier Chris om sin «venstre hånd». Foto: UIO Grimerud

Chris er mest kjent for scene- og videoopptredener med Øystein. Øystein ble født som en sokk med to øyne, inspirert av en kristen buktaler Chris traff i Nord-Irland. Førsteutgaven av dukken så dagens lys i Høland der Chris bodde en stund.

– Han er som en slags Emil på ni år, går i 4. klasse, er veldig nysgjerrig og gjør av og til noen dumme feil. Og når Øystein begynner å dumme seg ut, skjønner barna at de er flinkere enn han er, og da åpner de seg og det blir dialog, forklarer Chris.

Innbrudd og rus

Chris ble født i Tyskland, som luthersk prestesønn, og hadde barndommen der. Det meste av tenårene tilbragte han i Sør-Afrika der faren fikk en prestestilling. Men å være prestebarn garanterte ikke for en knirkefri oppvekst og en uforstyrret barnetro.

– Da jeg var 12-13 år, var jeg med i en gjeng som drev med innbrudd og butikktyverier. Vi stjal alkohol som vi drakk og ble ruset av. En gang var vi inne i huset til en hundeklubb, og jeg stjal et våpen som hang der, forteller Chris åpenhjertig.

 Han greide å skjule dette for foreldrene og fikk noen til å levere tilbake våpenet. Først noen år senere, da han var blitt kristen, snakket han med foreldrene om alt dette.

 – Vi drev med det for spenningens skyld. Konsekvenstenkningen var svak, sier eks-rabagasten som hjelper barn og unge med det eksistensielle.

Hans egen trosvei var kronglete.

 – Det var ingen lysbryteropplevelse for meg å bli kjent med Jesus, sier han og forteller om en gutt på skolen som kom tilbake fra et utvekslingsopphold i Tyskland. Han var blitt kristen.

 – Jeg var interessert i Jesus, og det kameraten min fortalte, påvirket meg. Jeg var 16-17 år og ble med på å starte en gutteklubb. Vi visste ikke helt hva vi dreiv med, men holdt andakter og ba. Vi prøvde å finne ut hva det var å være kristen. Mange gutter samlet seg, og jeg ble kristen der. Det var spesielt, sier Chris og beskriver det som «en liten vekkelse».

Anastasis

Etter at han ble kristen tok han bibelskole på Anastasis, Mercy Ships’ flaggskip. Dette ble også inngangen til Ungdom i Oppdrag som han fortsatt er tilknyttet.

Skipet seilte fra Sør-Afrika til Plymouth i England. Etterpå ble han med en norsk UIO-venn til Høland i Norge, fikk tilbud om jobb på et snekkerverksted og ble møbelsnekker. Samtidig lærte han seg norsk. Det tok ham seks uker.

– Jeg skrev ned alle nye ord jeg hørte og gikk over lista på kvelden, forklarer han.

Chris snakker tysk, engelsk, afrikaans og norsk samt noe fransk. For å kunne lese Det nye testamente på grunnteksten, har han studert gresk. Han har tatt kommunikasjon og livssyn på NLA Høgskolen i Kristiansand og lest seg opp på filosofi, erkjennelsesteori og historie. Alt dette kan det bli en grad av, men nå bruker han kreftene på å spre budskapet om Jesus.

– Det jeg kan, er vanskelig å måle i studiepoeng, sier han og lever etter noe Einstein skal ha sagt: «Kan du ikke forklare det du vet til en 7-åring, har du ikke forstått det godt nok».

– Tynt grunnlag

Chris Duwe er også en ivrig trosforsvarer.

– Alle tror på noe, og mange tror på Jesus. Men når det gjelder grunnlaget for troen, er det ofte tynt. Jeg ønsker at folk skal tenke at Bibelen er sann og at Jesus er Guds sønn, men også at de skal få en dypere erkjennelse av hvorfor. Alle trenger ikke å bli eksperter på evolusjon og skapelse, eller historisk filosofi, men alle trenger objektive holdepunkter for at Bibelen holder mål, sier Chris og snakker om hvordan Albert Einstein, Edwin Hubble og Georges Lemaître fant ut at universet har en begynnelse siden det utvider seg.

Han vil gjerne formidle en virkelighetsnær gudstro.

– Hvis troen avhenger helt av bønnesvar, hva da når du ikke får svar? Bønnesvar er ikke det eneste som underbygger Guds eksistens. Det finnes tusenvis av andre grunner til å hevde at han finnes. Det fortjener folk å høre. Troen på at Gud finnes, er virkelighetsbasert, ikke blind ønsketenkning. Jeg er nok egentlig filosof, men jeg prøver å pakke ting ut slik at folk kan bruke det. Jeg er også kunstner, og jeg må alltid lage noe, enten jeg bygger atelier til kona, dyrker havre på åkeren eller lager sanger og videoer. Og så elsker jeg å skrive barnebøker.

Fire barn

SMÅBRUKER: Når han ikke lager videoprogrammer om tro, kan Chris slå av en prat med de fire sauene sine. Det kan han bli kreativ av, sier han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Han har flakket litt omkring, men nå har han bodd lenger i Norge enn i Tyskland og Sør-Afrika. Norsken er flytende, og du kan knapt avsløre ham på tonefallet. I 2010 traff Chris norske Aslaug. De giftet seg i 2011 – i det gamle eldhuset på småbruket de kjøpte året før på Støhøgda i Stange.

På småbruket blomstrer livet. Aslaug og Chris har én datter og tre sønner i aldersspennet 7, 5, 3, 1 år. Hvor norsk han enn er, så er Chris fortsatt tysk statsborger, og hjemme snakker han konsekvent tysk med barna, også med ettåringen.

Her tasser hønene fritt, fire temmelig sosiale sauer flyr over jordene, haren ser de til stadighet, og når høsten kommer, slenger elgen innom for å tygge havren Chris har sådd. Motmiddelet hans er et musikkanlegg med store høyttalere og Folsom Prison Blues og andre sanger av Johnny Cash. Det liker skogens konge dårlig, og dermed får havren stå i fred. Det Chris legger mest vekt på, er likevel at det gror i Guds rike:

– Det viktigste er at jeg og min familie kan leve for og med Jesus og få med oss flere på veien. Jeg skal juble om det kan stå på gravsteinen min, sier småbruker, youtuber og buktaler Duwe. KPK

MEET316: Appen kan blant annet lastes ned både for IOS (Apple) og Android/Windows. Ikonet sees nederst til høyre på det første bildet i montasjen. ILLUSTRASJON: Skjermbilder fra appen.

Vellykket test av app for påmelding til Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av helgen er appen for påmelding til møter og måltider på Lyngdal Bibelcamp klar til bruk.

‒ Testen var utrolig vellykket. Flere kunne ha vært med og testet ut appen, men det er ingen ting som tyder på den ikke takler så mange samtidig, sier en fornøyd generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til sambåndet.no.

App er en forkortelse for applikasjon i betydningen dataprogram.

Smittevern

Lyngdal Bibelcamp begynner mandag kveld 29. juni, og for at man skal kunne forholde seg til smitteverntiltak har, ingeniør-utdannede Furnes jobbet med å lage en app hvor folk kan melde seg på samlinger og måltider. Torsdag 25. juni sendte Furnes e-post og ba om at så mange som mulig prøvde å laste ned appen og melde seg på arrangement for å teste appen under hard belastning. Ifølge generalsekretæren var 35 stykker inne samtidig og prøvde å melde seg på arrangement.

‒ I teorien kan tusenvis bruke appen samtidig, men det er jo et spenningsmoment om vi har maskinvare og database som takler høy belastning, men det ser ut til at dette fungerer fint så langt. Nå holder vi på å lage en oppdatert veiledning og legge inn programmet, så alt skal være klart i løpet av helgen.

Forutsetning

De som bor på campen, må melde seg på et møte 26 timer før, mens de som besøker campen, må melde seg på et møte 15 timer før. Middag må man bestille tre timer før, og frokost må man bestille etter middag dagen før.

‒ På denne måten kan vi gjennomføre Bibelcampen på en trygg og forsvarlig måte. Jeg håper folk vil akseptere det, og at de vil ta ansvar og følge smittevernreglene. Det tror jeg folk vil, sier Erik Furnes.

På imf.no finner du installasjonsveiledning for appen.

På bibelcampen.no finner du mer informasjon om program og påmelding.

CAMPING: Lyngdal Bibelcamp følger den nye smittevernveilederen fra NHO reiseliv Foto: ImF Media arkiv

Manglende felles veileder skapte korona-krøll

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) I påvente av en nasjonal smittevernveileder for campingplasser har NHO Reiseliv laget en. Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp har tatt den i bruk.

‒ Det er mange foreninger som ønsker en nasjonal standard for smittevern for campingplasser. Vi sendte et forslag til høring til regjeringen for fem år siden. Siden har vi har ikke hørt noe fra dem, sier Jarle Buseth, bransjesjef i NHO Reiseliv til sambåndet.no. Mer fra ham senere i artikkelen. 

I forbindelse med koronaepidemien har NHO Reiseliv sjekket med regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI) om regelverket for campingplasser. Som det går frem av en artikkel i siste nummer av Bobil og Caravan Magasin, er det den enkelte kommune som har ansvaret for campingplassene. Konkret betyr det at det i praksis er de kommunale smittevernoverlegene som hver for seg avgjør hva som skal skje med campingplassene i forbindelse med koronaepidemien.

Sabeltann

I nyeste nummer av Sambåndet, 06-07/20 som kom ut 16. juni, beskrev vi et eksempel på hvordan dette kan arte seg. 4. juni meldte vg.no at Dyreparken planlegger å spille Kaptein Sabeltann for 800 personer per forestilling, da ved hjelp av soner med plass til 200 i hver. Kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand mente opplegget var trygt.

Imidlertid reagerte helseminister Bernt Høie. Han argumenter for at man her deler ett arrangement opp i ulike arrangement, og at det ikke er innenfor regelverket. Etter den 15 juni har myndighetene åpnet opp for arrangementer for opptil 200 personer. 

Høie fikk støtte fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på regjeringens pressekonferanse fredag 5. juni. Helsedirektoratets vurdering er at å dele opp publikum i grupper på 200 ikke er tilstrekkelig for å forebygge spredning av smitte.  

Lyngdal

Dermed ble det skapt usikkert om Lyngdal Bibelcamp (LBC), som åpner mandag 29. juni, ville få samme vurdering. Programmet for Lyngdal Bibelcamp viser nemlig at det blir to parallelle familiemøter om morgenen med maks 200 på hvert, ett i hallen og ett i møteteltet. På kveldsmøtene i hallen legges det opp til direkte overføring av møtene til fotballdelen av hallen på stor skjerm, og der vil det maksimalt kunne være 200 personer til stede. For disse er det egen inngang. 

‒ Jeg synes det er litt vanskelig å tolke hva Høie egentlig uttaler seg om. Vi forholder oss til at det er maks 200 per arrangement, og at det ikke er oppgitt noe maksgrense for campingplasser. Arrangementene på Bibelcampen og campingplassen er to forskjellige ting. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi er innenfor smittevernreglene, sa arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet nr. 06-07/20.

Smittevern 

Folk må registrere seg og melde seg på via den ImF-utviklede konferanseappen «meet316» for å få plass på de ulike samlingene. Matservering krever også påmelding. Frokost og middag vil serveres puljevis i matsalen i løpet av to–tre timer, mens kvelds blir tilbudt som matpakke. Denne appen vil også være til hjelp i arbeidet med smittesporing om det skulle oppstå smitte.  

 ‒ Vi har laget en egen smittevernplan, sier driftsleder på Lyngdal Bibelcamp, Thomas Knutsen.  

Forutsetninger  

Kommuneoverlege Henriette Pedersen i Lyngdal kunne berolige i nyeste nummer av Sambåndet. 

  ‒ For meg virker det som at opplegget for LBC er lov og innenfor regelverket siden det er snakk om to forskjellige samlinger. Forutsetningen er at det er i to forskjellige lokaler, og at det er plass til minst en meters bevegelighet mellom folk til enhver tid, sa Pedersen. 

 ‒ Lyngdal Bibelcamp er både arrangement og campingplass. Hvor mange kan være på området samtidig om man skal holde seg innenfor regelverket? 

 ‒ Det avhenger av utformingen og størrelsen på plassen. Man må bruke skjønn og vurdere stedet utfra hvor mange toaletter det er og hvor hyppig renhold man har, svarer Pedersen. 

 Ifølge Knutsen har Bibelcampen renhold tre ganger for dagen, og de vil bruke ekstra tid på det i sommer.  

Spørsmål
Brannsjef i NHO Reiseliv, Jarle Buseth, kan fortelle om mange spørsmål etter at regjeringen startet den gradvise gjenåpningen av samfunnet.

‒ Vi ble bombardert med henvendelser før, under og etter at det ble åpnet opp etter koronastegningen. Derfor har vi laget en smittevernveileder for campingplasser for å hjelpe våre medlemmer. Nå kan campingplassene åpne, men de må vurdere selv med tanke på kapasitet, renhold og avstand. Veilederen er for alle og kan fungere som felles standard, sier Buseth.

Veilederen som kom 29. april og ble oppdatert 9. juni, tar utgangspunkt i de tre bærende pilarene for smittevern som Helsedirektoratet har basert sine veiledere på:

  • God hygiene
  • Redusert kontakthyppighet mellom personer
  • Syke personer skal være i isolasjon/ karantene

VIKTIG: – Smittevernveilederen fra NHO Reiseliv er en oppfordring til å følge felles regler, sier driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Anbefalinger
Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp kjenner til veilederen.

‒ Den er viktig, og den er en oppfordring til å følge felles regler. Vi følger anbefalingene i den, og den legger særlig vekt på renhold og avstandsregler, sier Knutsen.

‒ Har dere savnet en nasjonal standard for smittevern for campingplasser?

‒ Det har ikke vært noe voldsomt problem med å få på plass smittevernregler. Vi har laget vår egen smittevernplan som vi har sendt til kommuneoverlegen og fått godkjent, og så følger vi veilederen fra NHO reiseliv.

Ansvar
‒ Har dere oppdaget noe nytt i veilederen fra NHO reiseliv som har fått konsekvenser for Lyngdal Bibelcamp?

‒ I grunnen ikke, men vi følger anbefalingene med ekstra renhold og avstandsregler i butikken, svarer Knutsen.

Han ønsker samtidig å få frem at det også er viktig at folk tar ansvar og holder avstand og vasker hender ofte.

Respons
Ifølge Buseth har NHO Reiseliv fått masse respons på veilederen.

‒ Våre medlemmer er veldig fornøyde med veilederen. Kommuneoverlegene har forskjellige kriterier slik at det er ulikt fra kommune til kommune hvordan campingplasser forholder seg til smittevern. Etter at vi kom med smittevernveilederen, er det mange kommuneoverleger som har henvist til den. Den er et tillegg til det den respektive campingplass allerede har av renholdsrutiner sier han og føyer til:

‒ De fleste campingplasser har allerede gode renholdsrutiner, men de må legge ekstra vekt på renhold av berøringsflater.

Uvitenhet
‒ Hvorfor tror du at det ikke er kommet på plass en nasjonal standard for smittevern på campingplasser?

‒ Det kan ha å gjøre med at de fleste campingplasser har gode renholdsrutiner. Så kan det være litt uvitenhet om hvor stort det med camping er og hvor mange som ferierer på den måten, tror Jarle Buseth.

Han viser til at NHO Reiseliv avdeling camping har cirka 250 medlemmer som er stjerneklassifisert i henhold til Nordiske stjernekrav.

Ifølge tall fra Norsk bobil- og caravanclub er det cirka 225 000 personer som eier campingvogn eller bobil i Norge i dag, av disse er 120.000 registrert. Videre er det cirka 800 større campingplasser i Norge i dag, hvorav nesten 90 er medlem i Norsk Bobil og Caravan Clubs Topp Camping. Rundt 250 er med i NAFs campingkjede. Norske campingplasser har nesten 10 millioner gjestedøgn pr år.

GJENNOMGANG: Asle Ystebø er daglig leder for Egill Danielsen Stiftelse, som nå starter et arbeid med å gjennomgå grunnlagsdokumentene sine. Bildet er fra Rektormøtet i 2020. FOTO: PETTER OLSEN

Jobber med verdidokument

/0 Kommentarer/i /av

Med utgangspunkt i Egill Danielsen Stiftelse starter ImF arbeid med ny mal for verdidokument for skolene.

Egill Danielsen Stiftelse (EDS) står bak åtte grunn- og videregående skoler i Vestland og Nord-Rogaland. En skole nummer ni, på Voss, har fått godkjenning, men er ikke startet opp ennå. I Rådet for EDS sitter blant andre generalsekretærene i eierorganisasjonene ImF og NLM.

– Rådet har initiert en prosess der vi skal gå gjennom alle grunnlagsdokumenter, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Med grunnlagsdokumenter menes verdidokument, vedtekter, visjonsdokument, tilsettingsreglement o.l.

Helhetlig

– Vi ønsker å se på det som en helhet og vurdere hvordan formuleringene kan bli mest mulig formålstjenlige med tanke både på ansatte, styrer og også ut mot offentligheten. Det er en erkjennelse av at det som har å gjøre med verdier og forankring når det gjelder etiske spørsmål, stadig vekk kommer under press.

Generalsekretæren påpeker at på den ene siden er det fundamentet en bygger på, uforanderlig.

– Vi vil være tro mot det. Samtidig må vi jobbe med om vi kommuniserer fundamentet godt nok. Kan vi formulere oss klokere, både i relasjon til ansatte, offentlig søkelys og de lovene som en er forpliktet på? Kan vi gjøre det på en måte som tar alle disse hensynene?

Mal

Prosessen i Danielsen-systemet vil foregå resten av dette året, og både ImF og NLM vil være tett på. Parallelt med dette vil ImF også ha organisasjonens egen mal for verdidokument for de øvrige skolene i tanken.

– Noen skoler eier vi direkte selv, men vi har også en del skoler som er eid via kretsene, og der ImF sentralt bare kan være et rådgivende organ. Håpet er at vi kan stå mest mulig samlet. Det oppleves som en styrke når en skole får et søkelys på seg, å vite at det ikke er noe spesielt for akkurat denne skolen, men at en hel skolefamilie står bak, sier Furnes.

Når det kalles en mal, er det fordi det kan være behov for lokale tilpasninger som gjenspeiler det aktuelle skoleslaget, for eksempel folkehøgskolenes profil.

– Det er viktig å ha kommunikasjon med de øvrige skolene i dette og ha en form for høring, sier Furnes.

Samliv

– Er det et mål å gjøre formuleringer om samliv mer «spiselige»?

– Kristen etikk og samlivsetikk slik vi ser det og står for, vil aldri bli «spiselig» for det brede lag av folket. Jesu tale i Matt 19 om ekteskapet var jo faktisk også noe som disiplene reagerte på (v. 10).

Etter mediestormene i vinter mot både Danielsen-skoler og Sjøholt folkehøgskole, kan generalsekretæren fortelle om en del møtepunkt der folk som ikke er en del av indremisjonsmiljøet, har fått økt forståelse for at det må være slik.

– Det er hele tiden en kommunikativ utfordring vi står i, sier Erik Furnes. 

Publisert onsdag 24.06.20: Ny episode av ImF-podcasten Lydbåndet. Hvordan er det som journalist å jobbe med saker om liv og død?

REKTOR: Sigbjørn Sødal blir ny rektor på NLA. FOTO: Brit Rønningen

Ny NLA-rektor: – Vi trenger verdibaserte høyskoler

/0 Kommentarer/i , /av

Sigbjørn Sødal blir NLAs første rektor som verken er teolog eller pedagog. Konstituert rektor Egil Morland tror det kan være sunt for NLA.

BERGEN: – Jeg har med Egil Morland slik at du kan få en kommentar fra ham også, sier Sigbjørn Sødal.

Påtroppende rektor og konstituert rektor tar imot sambåndet.no på NLA Høgskolen i Sandviken. De to har tatt seg tid i en pause i et møte. Planen er egentlig å intervjue Sødal som begynner som rektor på NLA i august, slik at folk kan bli litt mer kjent med ham, men en kommentar fra konstituert rektor skader ikke.

Musikkfamilie
– Jeg er en sørlending, fra Kristiansand, og kommer fra et kristent hjem og fra en musikkfamilie, starter Sødal.

Både mor og far var musikkpedagoger, og begge søsknene er organister. Selv har han i perioder vært utøvende klassisk musiker på deltid, blant annet som cellist i Trondheim Symfoniorkester og sanger i Kristiansand Solistensemble. Han har også vært involvert i musikk i forskjellige kristne sammenhenger i Den norske kirke, Normisjon og i Den evangelisk-lutherske frikirke i Kristiansand.

Sprang
For tiden jobber han som professor i samfunnsøkonomi på Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

– Det blir et spennende sprang fra en statlig til en privat institusjon, synes Sødal med tanke på overgangen fra sin nåværende stilling til rektorstilling ved en privat kristen høyskole. Han legger til: 

– Det er dristig av NLA å tilsette en rektor utenfra.

Men han er ikke bare samfunnsøkonom. Opprinnelig er han utdannet sivilingeniør i fysikk og matematikk fra Norges Tekniske Høgskole (NTNU), og han har musikk mellomfag og kristendomskunnskap grunnfag.

MUSIKK: Musikk betyr mye for Sigbjørn Sødal. FOTO: Brit Rønningen

Meningsfylt
– Hvorfor vil du bli rektor på NLA?

– Jeg kom frem til at dette må være noe av det mest meningsfylte jeg kan gjøre nå, og jeg har alltid støttet visjonen til NLA. Det er viktig med verdibaserte institusjoner.

– Hva vil du som rektor på NLA?

– Først må jeg bli mer kjent. Det er mye fint å bygge på, så jeg har ikke tenkt å starte en revolusjon. Jeg er spent på det å jobbe sammen og håper at jeg er en lagspiller. Kanskje kan erfaringene fra statlige institusjoner bli nyttige.

Utenfra
– Han er en god teolog og pedagog, skyter Morland inn.

– Jeg er ikke teolog, protesterer Sødal og fortsetter:

– Det er spesielt at det ikke er en teolog eller pedagog som blir ansatt i stillingen. Jeg tror jeg er den første.

– Det er første gang, bekrefter Morland.

Morland tror ikke det er noe problem.

– Jeg tror det er veldig sunt å få blikket utenfra. Det er en fordel for både NLA og for ham å gjøre seg kjent med hverandre, sier Morland.

Mangfold
– Hva tenker du om NLAs fremtid som verdibasert skole med konservative eiere?

– NLAs profil og verdier er noe jeg deler. Vi trenger institusjoner som NLA på grunn av endringene i samfunnet, et samfunn som blir mer sekularisert. Dette har også med mangfoldstanken å gjøre. De statlige universitetene og høyskolene blir større og mer dominerende. Private kristne høyskoler som tar særlig ansvar for kristne verdier, er viktig. Det trengs alternative stemmer også i form av studietilbud, svarer Sødal.

Debatt
– Hva tenker du om akademisk frihet for ansatte på NLA med tanke på at høyskolen må forholde seg til eiere og et verdidokument?

– Jeg registrerer at har vært debatt om det, men jeg vil ikke gå inn i den.

– Vi arbeider med saken, kommer det fra Egil Morland før han reiser seg og må gå inn på møtet igjen.

Tro
Sødal har litt mer tid til sambåndet.no, men den holder på å renne ut. Så det gjelder å få spurt ham om hans tro mens anledningen er der.

– Jeg er en tradisjonell kristen som har opplevd lavkirkelighet og et rikt kulturliv i en skjønn forening. Jeg har alltid hatt en kristen tro som jeg har vært stø og trygg i. Det gir den største mening i tilværelsen. Det er vanskelig for meg å forestille meg et liv uten. Så er det også viktig med respekt for de som tenker og ser annerledes på ting enn det jeg gjør.

– Ja, i jobben på Universitetet i Agder er du vel vant til å møte folk som ser annerledes på ting enn det du gjør?

– I fagmiljøet har jeg jobbet med muslimer, jøder, human-etikere, kommunister. Jeg har aldri lagt skjul på troen i møte med andre som er annerledes enn meg, men respekt for hverandre må vi ha, og kjærlighet, sier Sigbjørn Sødal.

Og nå må nye-rektoren avslutte. Et møte kaller.

LEIR: Det blir leir, ikke vanlig, men flere bu-heime-leirer i Nordhordland Indremisjon. Illustrasjonsfoto

Leir på en ny måte

/0 Kommentarer/i , /av

Nordhordland Indremisjon inviterer barn og unge på bu-heime-leir med overnatting hjemme og leir på dagtid.

– Vi har vurdert alternative måter å arrangere leir på samtidig som vi klarer å overholde regelverket med tanke på smittevern. Da kom vi frem til Bu-heime-leir. Det blir leir med mange kjekke aktiviteter, forteller barne- og ungdomsarbeider Janne Merete Frøystad til sambåndet.no.

Komprimert
Ifølge henne blir det en komprimert leir som varer to dager fra kl. 10-16 og der deltakerne overnatter hjemme. Deltakerne spiser frokost hjemme og tar med seg egen nistepakke. På leiren blir det bibeltime, gruppesamlinger, sporløp og leirfest.

– Det blir spennende å se hvordan det kommer til å fungere i praksis, sier Frøystad.

Fra 20. juni til 25. juni blir det tre bu-heime-leirer for barn fra 1.-7.klasse på Nordhordland folkehøgskole. Det er maks 30 deltakere på hver leir. Alle tre leirene er fulle med venteliste.

– Det er veldig kjekt at det er så stor respons, synes Frøystad.

Viktig
Etter leirene på Nordhordland folkehøgskole blir det en leir på Konglevoll bedehus, og i august blir det tre bu-heime-leirer på Raknestunet leirsted. I forbindelse med UL som i år blir online, blir det tenåringsleir på Nordhordland folkehøgskole i slutten av juli.

‒ Det som er spesielt med disse leirene, er at vi har begrenset antall deltakere for å ha mer kontroll på at smittevernreglene blir fulgt, sier Frøystad.

På hver leir blir det 8-10 ledere.

‒ Hva vil dere med bu-heime-leirene?

‒ Vi ønsker at barn og unge skal få høre om Jesus. Det er viktig med leirarbeid og at barn og unge har noe å gå til, og det er viktig for oss å holde kontakten med dem, sier Janne Merete Frøystad.

Spent på den første «Kjør igjønå-basaren»

/0 Kommentarer/i , /av

Etter inspirasjon fra ImF Rogalands «Drive-in-basar» i april inviterer Indremisjonssamskipnaden til det samme på søndag, men med en litt annen vri.

‒ Vi ville gi det et norsk navn og bruke dialekt, sier daglig leder Marit Ådnanes Indremisjonssamskipnaden (IMS) til sambåndet.no og ler.

Kretsen har fornorsket engelske «Drive-in-basar» til «Kjør igjønå-basar».

Endring
Planen var å ha Storsamling for Indremisjonssamskipnaden på Framnes 19.-21. juni. Koranviruset har ført til endringer i planene. Som planlagt blir det utsendingsmøte lørdag 20. juni, men da på Leirvik bedehus, og søndag 21. juni blir det altså «Kjør igjønå-basar». Ådnanes innrømmer at de har blitt inspirert av ImF Rogalands «Drive-in-basar» i april. ImF Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Indremisjon hadde «Drive-in-basar» 6. juni (se nedenfor), og nå er det altså IMS’ tur.

https://www.facebook.com/1551456355121527/videos/284898599211391/?__xts__%5B0%5D=68.ARDnBDF7jhDkKtNPCuJyMhZJmGuadqi4AJDFf08muRBFSW46Q-t31hbCenNk73b-Oervgud86NDberB0gOiQi4GwYCuEi5e7szsU84Vx3NB7TBNKv_2b0kQJkD38DggK6DRWjtrns_kLHLC3oorseaqvuQfQ_x-NgWrguYReU9bFUtHphGDQ1ib3DeDbrsUJ8w3TCzOZB9nQ-Q3Vr60kkJKg2Y7NZW2GhM7fW19NwGSwpKlrL-ts1MYgSLYOMD3p1BdIwvCC2u4EZZk8By4MYH2CRX2tdNcYhIBgh_hVlASE8wFJyLRhGSdjqyA08Xoy4iabFZIcjp2eiTm92B3OsUnzZVrwY5Pvk0c&__tn__=-R

Nordmøre og Romsdal Indremisjon hadde live-dekning på sin Facebook-profil gjennom hele dagen (se et eksempel under), og kretsen opplyser at de fikk inn 57.000 kroner. 

https://www.facebook.com/124412447622717/videos/546248529397713/?__xts__%5B0%5D=68.ARD5qpOC9HZZBZJdzW_vxDsANnJbp_RaJo5M-7VCqxi5iUtUsYquBqempueQhqoS0Ifa3R21dgGv-1q-dK2-o2YFBrjdNr7EqyuTeiA6_xMK7pjR_O3VtapiIlHSXqClvvIo690xjwtnmD8Arw9uCPRly4W7FA2W6Fi73rTG6h8p–d04S1aF-2igCoCg2SydCjxQ3V0GhFpCJerWzkd_qxuFnfQljOANowd55-iTB8zRpLYFIY1Z-FlawlN4287JT8bDrNHI7FFNTY2s1UrcHfBpWPcG-3kYceNx39BDz6uYKzds9fbMk5HnCh3seCLjw2I2CcjgPILYIcWVaVX4zk1UZ86EwP3&__tn__=-R

 

 

Program
Syv bedehus skal besøkes i løpet av IMS-basaren som begynner på Uskedalen bedehus og avsluttes på Gilje bedehus. På hvert sted vil det bli satt opp en løype med ulike stasjoner folk kjører igjennom med bil. Det blir aktiviteter og konkurranser som går sammen med smittevernregler, lynlotteri, loddsalg til hovedlotteri, mat og drikke. Hovedtrekningen er kl. 19.00 på parkeringsplassen på Gilje bedehus. Den blir strømmet live på IMS sin Facebookside og nettside. Det blir også trukket et skiltnummer som vinner av en premie som blir kunngjort under livesendingen. De som ikke har mulighet til å komme, kan kjøpe lodd via Vipps eller kontonummer.

Spent
‒ Vi har aldri gjort det før. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Det kan hende det blir kaos noen steder. Så vi jobber med å ha nok vakter, sier Ådnanes.

‒ Hva er målet for basaren?

‒ ImF Sunnmøre fikk inn 160 000 kr på sin basar. Får vi inn 80 000, er jeg godt fornøyd. Får vi inn 100 000, er jeg kjempefornøyd, sier Ådnanes og føyer til:

‒ Været har også mye å si for hvor mange som kommer.

‒ Du vil helst ha fint vær?

‒ Det er best med sånn passe fint vær, er Marit Ådnanes sin erfaring.