TUR: Espen Ripegutu i jevnt tempo på vei hjem til Moisund. FOTO: Privat

Gikk 4,8 mil for misjonsprosjektet

/0 Kommentarer/i , /av

Elevene ved KVS Bygland klarte å samle inn 255 000 kr til skolens misjonsprosjekt, og da måtte husfar Espen Ripegutu gå fra Bygland og til sitt hjem i Moisund.

Et løfte er løfte, og et løfte holder man, synes husfar Espen Ripegutu ved KVS Bygland.

– Jeg lovte elevene at jeg skulle gå den turen hvis de klarte å samle inn 250 000 kr til misjonsprosjektet vårt. De samlet inn 255 000 kr. Da måtte jeg ta beina fatt, forteller Ripegutu til sambåndet.no.

Misjonsprosjekt
Turen han snakker om, er å gå fra Bygland til Moisund i nabokommunen hvor han bor. Det er en tur på 4,8 mil, og Ripegutu brukte lørdag 13. juni på å gå den turen. Samtidig som han gikk, kunne folk støtte skolens misjonsprosjekt med å vippse på KVS Byglands Facebook-side. Årets misjonsprosjekt er et kristent leirsted i Latvia som arrangerer sommerleir for barn av rusmisbrukere og barn som har det vanskelig.

Turen
– Hvordan gikk turen?          

– Det gikk greit, det var fint vær og ikke så mye trafikk. De fire første milene gikk bra, men den siste mila var litt tung. Føttene verket av gnagsår. Men jeg fikk godt stell underveis. Noen kom med is og brus til meg. Jeg traff rektor og tidligere styreleder på Byglandsfjord, og der fikk jeg pannekaker. På Evje møtte jeg svigermor, kone og datter og også inspektøren som kom med en oppmuntring til meg. Man får sett Bygland på en annen måte enn vanlig ved å gå en slik tur.

PAUSE: Tid for pause. FOTO: Privat

Til sammen brukte Ripegutu ti timer på turen inkludert pauser, og han gikk i vanlig tempo. En foreløpig sjekk viser at turen hans fikk inn 4000 kr til misjonsprosjektet.

Målet
– Hva var målet med turen?

– Å gjennomføre var målet. Jeg er godt fornøyd med turen og gjennomføringen. Når det gjelder penger til misjonsprosjektet, hadde jeg ikke noe mål. Det viktige var at jeg fikk gi et bidrag til prosjektet. Det var flott å gå for en så god sak.

Cirka en gang i timen la Ripegutu ut en snutt fra turen på KVS Byglands Facebokside.

Heiing
– Elevene syntes det var flott at jeg gikk turen, og jeg fikk gode kommentarer på Facebook. Mange heiet på meg. Men jeg er glad det er ferdig nå.

Etterpå kjente han det litt i beina, men han bedyrer at det ikke varte så veldig lenge.

– Du er i god form?

– Jeg er ikke topptrent, men jeg liker å gå på tur, sier Espen Ripegutu.

TILSKUDD: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser AS er glad for at pakkereiseselskap får tilskudd til å tilbakebetale kunder. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

En gledens dag for Plussreiser

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) 500 millioner kroner av regjeringens opprinnelige forslag om to milliarder i lån til pakkereiseselskap, gjøres om til tilskudd. Misjonseide Plussreiser er fornøyd med den nye ordningen.

‒ Dette er en gledens dag for oss, er daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser sin første reaksjon på meldingen om at det er flertall for at deler av regjeringens foreslåtte lån til pakkereiseselskapene omgjøres til tilskudd.

Vedtak
Det opprinnelige forslaget fra regjeringen var å gi to milliarder kr. i lån til pakkereisearrangørene for å gjøre dem i stand til å betale tilbake forbrukerne det de hadde til gode fra selskapene som følge av kansellerte turer. I det nye forslaget som fikk flertall i Stortinget torsdag 11. juni, og som ble omtalt på www.dn.no samme dag, blir 500 millioner kr av dette gjort om til tilskudd i revidert nasjonalbudsjett. Vedtaket innebærer at summen av støtte og lån maksimalt kan utgjøre 80 prosent av det selskapene er forpliktet til å refundere til kundene. Støtten for den enkelte virksomhet kan være maksimalt 800.000 euro eller 8-9 millioner kr med forbehold om godkjennelse av støtteordningen i European Space Agency (Esa).

Etterlyst
‒ Det er fantastiske nyheter at deler av den foreslåtte låneordningen blir gjort til kontantstøtte. Vi her etterlyst det lenge. Dersom vi får del i dette, kan det hjelpe oss i å ta virksomheten videre, fortsetter Kindervåg Halsne og legger til:

‒ Dette vil redde mange små og mellomstore bedrifter.

Hun forteller at Plussreiser har kansellert 100 turer og refundert 21 millioner kr til kunder.

‒ Vi prøver å snu oss rundt og lage nye turer i Norge.

Gjennomslag
Astrid Bergmål, leder Virke reiseliv i hovedorganisasjonen Virke, er også glad for at noe av låneordningen er omgjort til tilskudd. Sambåndet intervjuet henne om saken i mainummeret. 

‒ Dette gjennomslaget har vi jobbet hardt for. Det vil kunne hjelpe mange små og mellomstore bedrifter, og det er veldig viktig for at de kan tilbakebetale kundene og fortsette videre og unngå konkurs, sier Bergmål til sambåndet.no

God start
Men hun skulle gjerne sett en enda bedre ordning.

‒ Det er ikke nok for de store selskapene som har betydelige refusjonskostnader, og så gjelder ordningen kun for turer fra 15. mars til 15. juni. Vi skulle ønske taket var høyere for tilskuddet, og at man forlenger perioden tilskuddet gjelder for. Men det er fremdeles en god start at Frp fikk til dette i forhandlingene med regjeringen, kommenterer Bergmål.

‒ Hva kan dette bety for reiseselskap som Plussreiser?

‒ Dette betyr at de ikke trenger å bære hele byrden alene. Vi er svært glade for at Virke fikk gehør i denne saken slik at virksomheter som Plussreiser nå slipper å måtte dekke alt. Det vil være livsviktig for mange virksomheter, sier Astrid Bergmål. 

FELLESSKAP: Øystein Andersen (fra v.), Marius Sørenes, Jon Greger Notland og Jon-Are Sætre trives i Betania Studentfellesskap. Andersen og Notland skal snart flytte ut. Alle foto: Brit Rønningen

Gutter som går – og kommer?

/0 Kommentarer/i , /av

Betania Studentfellesskap skal ha inn tre nye beboere til høsten, og da vil studentfellesskapet helst ha gutter.

BERGEN: ‒ Situasjonen er litt omsnudd siden sist du var her, sier husfar Torgeir Skrunes når han slipper sambåndet.no inn på Betania Studentfellesskap.

For to år siden gikk studentfellesskapet ut på sambåndet.no fordi det var noen som skulle flytte ut, og da ville man ha inn jenter til de ledige hyblene.

Betania har 10 beboere, 6 gutter og 4 jenter. Nå skal tre av guttene flytte ut. Skrunes forteller at flere jenter har tatt kontakt om å bo i kollektivet.

Mangfold
‒ Det har vist seg at det er en fordel med noenlunde lik fordeling mellom jenter og gutter. Det gir mer rom for ulike interesser og mer mangfold. Når vi for eksempel skal arrangere noe, kan det være ulike interesser når det gjelder hva vi skal arrangere og hvordan vi skal gjøre det, forklarer Skrunes som nå søker gutter til studentfellesskapet.

Han har samlet fire av guttene denne torsdagsettermiddagen i den tidligere småsalen, som er pusset opp og gjort om til et oppholdsrom, for å snakke om hvordan det er å bo på Betania.

BORDTENNIS: Jon Greger Notland og Øystein Andersen spiller bordtennis, mens Marius Sørenes og Jon-Are Sætre ser på.

Veteran

Marius Sørenes har bodd på Betania siden det åpnet for fem år siden og skal fortsette å bo der. I fjor ble han ferdig med utdannelsen i informasjonsvitenskap, og han jobber nå i et IT-selskap. Han er enig med Skrunes.

‒ Jeg tror det er best at det er omtrent like mange gutter som jenter i studentfellesskapet, sier Sørenes.

‒ Det blir mer variasjon i hva man samtaler om hvis det er jevnt med gutter og jenter, er Jon Greger Notlands erfaring.

Savn
Han er elektriker og har bodd cirka 1 ½ år på Betania. Nå skal han flytte ut fordi han har giftet seg og skal flytte sammen med sin kone.

‒ Gutter bruker treningsrommet mer, skyter Skrunes inn og viser til at de har gjort om loftet til et treningsrom, og at Notland er en meget aktiv bruker av treningsrommet.

‒ Det er veldig greit med treningsrommet, bekrefter Notland og føyer til:

‒ Jeg kommer til å savne det og folkene når jeg flytter.

Øystein Andersen har bodd 4 ½ år på Betania og er ferdig med utdannelsen i økonomi og administrasjon. Han skal flytte til Ålgård utenfor Stavanger.

‒ Jeg kommer til å savne folkene og fellesskapet, sier han.

Fordeler
Jon-Are Sætre trekker frem at det er flere fordeler med å bo på Betania.

‒ Det er fin beliggenhet, med kort vei til sentrum, butikker og til Universitetet, og det er mye utstyr her. Vi har treningsrommet, og siden vi er med på å drive Krik på Laksevåg, disponerer vi utstyr til blant annet volleyball og frisbee, og vi har musikkinstrumenter som piano, bass og trommesett, ramser han opp.

Han tar doktorgrad i kjernefysikk og har ingen planer om å flytte ut.

Sørenes fortsetter med fordelene:

‒ Det er fine turområder i nærheten, og vi disponerer et stort område selv om en har et eget rom på bare 12 kvadratmeter. Så er det veldig sosialt samtidig som det er mulighet for å trekke seg tilbake på rommet når man har behov for det. Det er veldig sjelden man finner et slikt bofellesskap, og det er veldig kjekt å være med på ulike ting og planlegge arrangementer.

‒ Det er bra at det felles middag hver torsdag med påfølgende bibelstudium. I en travel hverdag kan man likevel treffe folk, legger Notland til.

TRENING: Gutta viser frem treningsrommet.

Gråsoner
Betania har en egen Facebookside for de som bor her på huset hvor det blir lagt ut invitasjoner til ulike aktiviteter, og hver høst har fellesskapet en oppstartstur til hytta til Skrunes sine foreldre på Austevoll.

‒ Når nye kommer inn og det blir en ny gruppedynamikk, er det godt å komme sammen på hyttetur for å bli kjent i en annen setting, sier Skrunes.

Selv om det er mye bra med Betania Studentfellesskap, innrømmer husfar at det er ikke bare idyll.

‒ Der er irritasjonsmomenter eller gråsoner når det gjelder for eksempel renhold og vedlikehold. Noen tar mer ansvar. Noen ser mer, konstaterer Skrunes.

Betydning

‒ Hva betyr Betania for dere?

‒ Det er bra miljø, og det har vært en link til forsamlingen Betlehem som har gjort det greit for meg å komme inn der. Så er det  fint å ha bibelgruppe fast en gang i uken og kunne gå dypere inn i Bibelen og samtale om det som står der, svarer Sætre.

‒ Det har vært veldig viktig for meg, og det største er det kristne fellesskapet. Jeg hadde bare vært kristen i et halvt år før jeg flyttet inn. Torgeir rolle som husfar har vært viktig for meg, han har vært som en mentor. Jeg håper jeg har utviklet meg åndelig, fortsetter Sørenes.

‒ Det er veldig kjekt å følge folk og se at de utvikler seg, kommer det fra Torgeir Skrunes som respons på rosen fra Sørenes.

Men Marius Sørenes er ikke ferdig med skrytelista:

‒ Gud har velsignet mange gjennom Betania Studentfellesskap. Det har vært livsforvandlende for folk. Det er ingen tvil om at det er et viktig arbeid og et viktig fellesskap.

‒ Det har betydd mye blant annet gjennom KRIK på Laksevåg og Kveldsbibelskolen, avslutter Jon-Are Sætre.

MUSIKK: Jon-Are Sætre spiller på pianoet i storsalen, og Jon Greger Notland, Marius Sørenes og Øystein Andersen hører på.

KJÆR SONG: Joseph Scrivens "What a friend we have in Jesus" er sungen inn av ei mengde kjente artistar. Blant dei er (øvst frå venstre) Aretha Franklin, Dolly Parton, Elvis Presley, Mahalia Jackson, Kenny Rogers, Johnny Cash og Willie Nelson. Alle foto: Wikipedia Commons, collage: KPK

Historia om «Hvilken venn vi har i Jesus»

/0 Kommentarer/i , /av

Joseph Scriven støtte på fleire tragediar i livet sitt, og han fann hjelp i dei erfaringane han sette ord på med songteksten sin.

«Hvilken venn vi har i Jesus» er ein av dei mest kjente salmetekstane i heile den vestlege verda, på linje med «Å, store Gud», «Å, bli hos meg» og «Amazing Grace».

Tragisk båtulukke

Det finst to ulike, litt anekdotiske forteljingar om bakgrunnen for kvar Joseph Scriven, som var fødd i Irland, skreiv denne songen.

Den eine handlar om at dagen før han skulle gifta seg, hadde ho som skulle vore brud, omkomme i ei båtulukke. Det var sjølvsagt eit sjokk og ei stor sorg, men midt i denne store sorga hugsa han eit løfte han og hans forlova hadde gitt kvarandre: Når dei møtte tunge dagar, skulle dei kvar for seg legga det som var tungt, fram for Gud i bønn.

Dette gjorde Joseph, og det blir fortalt at han gret og bad i tre timar. Om ikkje sorga gjekk over, gav bønnekampen han mot og kraft til å gå vidare i livet. Ut av den kampen kom så denne teksten. Det var etter denne tragedien at han emigrerte til Canada. Då var han enten 24 eller 25 år gammal. Nokre kjelder seier han var fødd i 1819, andre i 1820.

Sjuk mor

Den andre versjonen går ut på at Joseph skreiv denne teksten som ei helsing til mor si då ho var alvorleg sjuk. Ho budde framleis i Dublin, og sonen hadde ikkje moglegheit til å reisa frå Canada for å vitja henne. Dette skal ha vore i 1857, altså 13 år etter at han utvandra.

Mykje tyder derfor på at det var sjukdommen til mora som var bakgrunnen for at teksten vart skriven, og ikkje døden til den trulova nokså mange år tidlegare. At han var forlova med ei ung kvinne som døydde kort tid før bryllaupet, blir likevel rekna som eit historisk faktum.

Ei stund etter at han hadde sendt diktet til mora, vart han sjølv alvorleg sjuk. Ein venn som besøkte han, fann nokre ark der Scriven hadde kladda versa før han reinskreiv dei og sende dei til mora.

– Er det du som har skrive dette, spurde vennen.

– Gud og eg skreiv det i fellesskap, skal Scriven ha svart.

Publisering

I utgangspunktet hadde ikkje Scriven tenkt at teksten hans skulle publiserast, men i 1865 stod den, utan forfattar, i ei samling som heitte «Social Hymns». Denne vart gitt ut i Boston. I ei seinare utgåve av den same samlinga var namnet til forfattaren med. I 1868 fekk den òg melodien sin. Den vart skrive av Charles C. Converse, som var ein amerikansk advokat og kyrkjemusikar. Både tekst og melodi slo godt an, og i 1875 kom songen med i samlinga «Gospel Hymns and Sacred Songs». Denne var redigert av Moodys nære medarbeidar Ira Sankey og fekk enorm tyding for salmesongen både i dei engelsktalande land og i Norden.

Norsk omsetjing

Ein flittig brukar av Sankeys songar var Elevine Heede frå Arendal. I 1877 omsette ho teksten til norsk. Då arbeidde ho som språklærar ved Metodistkyrkjas presteseminar i Kristiania, samtidig som ho redigerte Barnebladet til metodistkyrkja og hadde ansvaret for å setja saman salmeboka til Metodistkyrkja. Då den kom ut, hadde ho skrive og/eller omsett dei aller fleste av dei meir enn 200 tekstane i denne salmeboka.

I dag står «Hvilken venn» i dei fleste kristne song- og salmesamlingar på norsk. I Norsk Salmebok har han vore med sida 1985.

Innspelingar

Songen har vorte innspelt, om ikkje tusenvis, så hundrevis av gonger, og av nesten like mange artistar. Frå øvste hylle kan ein nemna namn som Aretha Franklin, Willie Nelson, Elvis Presley, Johnny Cash, Dolly Parton, Mahalia Jackson og Kenny Rogers. Av norske innspelingar kan nemnast Jan Groth, Rune Larsen, Aage Samuelsen, Kenneth Sivertsen, Gunstein Draugedalen, Olav Werner og Sputnik.

Minnesmerke

Joseph Scriven var utdanna som lærer. Etter at han kom til Canada, arbeidde han som dette, men også økonomisk og praktisk bistand blant fattige, enker og sjuke. Han høyrde til kyrkjesamfunnet Plymouth-brørne, og det blir hevda at han tok Bergpreika heilt bokstaveleg, like til det å gi bort sine eigne klede til folk som trong det.

Han døydde i 1886, 66 år gammal. Truleg hadde han, som den trulova 40 år tidlegare, omkomme ved eit drukningsuhell. Han vart funnen ved breidda av Lake Rice, der han budde. Der vart det seinare reist eit minnesmerke der orda «What a friend we have in Jesus» er hugga inn. KPK

Tidlegare publisert i denne miniserien:

Historia om «Herligste navn som er uttalt på jord«. 

Historia om «Å sælaste stund utan like«.

PÅ LUFTA: 13. mai var det direktesending fra KVS Lyngdal i forbindelse med et annerledes misjonsprosjekt i korona-året 2020.

Et annerledes misjonsløp

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Elevene ved KVS Lyngdal har ikke latt koronakrisen stanse dem fra å løpe til inntekt for sitt misjonsprosjekt i Liberia. Det har gitt over 600 000 kroner til prosjektet.

– Det er over all forventing. Elevene ved KVS Lyngdal har vist et voldsomt flott engasjement, sier Janne Øygard til Sambåndet.

Hun kom hjem fra Liberia i midten av mars og er imponert over at elevene ved den ImF-eide skolen har samlet inn over 600 000 til årets misjonsprosjekt. I år har skolen i samarbeid med Misjonsalliansen, samlet inn penger til å bygge skole, brønn og sanitæranlegg i Zebay i Liberia. Øygard og mannen Rune har jobbet der som misjonærer for Misjonsalliansen siden 2015 og har vært engasjert i arbeidet.

Spesielt

KVS Lyngdal bruker å arrangere en dag med misjonsløp til inntekt for misjonsprosjektet. I år har koronakrisen ikke gjort det mulig å gjennomføre misjonsløpet på vanlig måte. 

– Det har vært veldig spesielt i år. Før løpet lå vi godt an til å nå vårt mål om å samle inn 1,1 million kroner. På grunn av koronakrisen var vi veldig spent på om vi ville klare å nå målet for løpet, sier leder Ole Andreas Austbø for misjonsprosjektet og føyer til:

– Vi måtte tenke nytt og kreativt, og det har vært ekstraarbeid for å få tak i sponsorer.

Direktesending

Elevene ble oppfordret til å løpe fra og med fredag 8. mai til og med onsdag 13. mai hver for seg eller sammen med noen så lenge de overholdt smittevernreglene. Det var rett før og under gjenåpningen av skolen, og derfor rådet komiteen for misjonsløpet elevene til å løpe før de kom tilbake til KVS Lyngdal.

Reglene for løpet var at det skulle vare en klokketime, og distansen skulle registreres enten på pulsklokke, mobil eller app. Onsdag 13. mai var det direktesending med misjonsprosjektet hvor blant annet Janne og Rune Øygard ble intervjuet.

Resultat

– Vi er veldig fornøyde med resultatet. Det er rekord for løpet, og det er imponerende at vi klarer det når det er koronakrise. Det kan vi være stolte av, sier Austbø.

Misjonsløpet er hovedinntektskilden for misjonsprosjektet, men elevene har også hatt aksjonsdag, hvor de har arbeidet for 500 kroner til prosjektet, samt juleball og pantedag hvor de har samlet inn flasker. Austbø tror de ligger godt an til å nå målet om å samle inn 1,1 million kroner.

Oppdatering fra Facebook-profilen til KVS Lyngdal:

https://www.facebook.com/kvslyngdal/photos/a.413622185448240/2036177619859347/?type=3&theater

 

Utdanning

Det nåværende bygget til skolen i Zebay er fra 1964 og ble bygd for 100 elever, opplyser Øygard. Det er nå over 400 elever på skolen i Liberia, og mer plass er høyst nødvendig. Pengene fra KVS Lyngdal går til to nye skolebygg som skal inneholde klasserom for 1.– 6. klasse, bibliotek og lærerværelser samt toalettfasiliteter for elever og lærere.

– Vi håper bygningene står ferdig til skolestart til høsten, sier Øygard.

Skolen har elever fra 1. klasse til og med videregående.

– Det er en offentlig skole som de lokale myndighetene har ansvaret for når det gjelder utdanningen av elever og lærere. Misjonsalliansen har ansvar for å bygge de nye skolebyggene samt å kurse lærere, foreldre og skoleadministrasjon. Lokalsamfunnet sammen med det offentlige overtar vedlikehold av skolen når den er ferdig. Det er veldig viktig å satse på utdanning i Liberia. Nesten 50% av barn og unge går ikke på skole, og veldig mange dropper ut etter tre–fire år på skolebenken, forteller Øygard.

SKOLEBYGG: Pengene fra KVS Lyngdal går til to nye skolebygg som skal inneholde klasserom for 1.– 6. klasse, bibliotek og lærerværelser samt toalettfasiliteter for elever og lærere. FOTO: PRIVAT

Korona

Av det som samles inn og som blir til overs, skal man bygge brønner.

– Det er veldig mange som ikke har rent vann, og det er dårlige hygieniske forhold.  For å opprettholde god helse er det viktig med tilgang til rent vann. Nå under koronakrisen blir tilgang på rent vann enda viktigere.

– Hvordan er koronasituasjonen i Liberia? 

– Så langt er det rapportert om 200 smittede og 20 døde av korona i Liberia, men det er nok en underrapportering. Landet ble stengt ned i midten av mars på grunn av koronakrisen. Folk som lever fra hånd til munn, får ikke gå på gaten og selge sine produkter. Det er veldig vanskelig for dem, sier Janne Øygard.

Først publisert i maiutgaven av Sambåndet.

SOSIALT: Mange saknar kyrkjekaffien i desse dagar, men no kan han vere på veg attende. Biletet er frå ein utandørs kyrkjekaffi i Hasvik i Finnmark. Foto: Reidun I. Aasebø.

Kyrkjekaffien kan snart gjere comeback

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Gradvis vender gudstenestelivet attende over heile Europa. Norske kyrkje- og bedehusgjengarar lengtar etter andeleg samkjensle og til praten over kaffikoppen. Den treng ikkje vere langt unna.

Strømming av møte og gudstenester er blitt naudløysinga for mange kristne fellesskap dei siste månadene, men ingenting erstattar fellesskapen ein får ved å vere på same stad. Derfor ser mange med lengt fram til å kunne møtast for å lovsynge og lytte til forkynning og – ikkje minst – å drikke kaffi saman.

– Kyrkjekaffien kjempeviktig

– For mange er kyrkjekaffien kjempeviktig, seier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd (NKR).

Han seier det er vorte svært klårt i koronatida at kyrkjekaffien har mykje å seie, og han gjev att noko han høyrde frå ein kyrkjegjengar: «Kva skal vi med gudsteneste om vi ikkje kan ha kyrkjekaffi?»

– Folk opplever at det er viktig å kome saman, men det handlar ikkje berre om sjølve gudstenesta, men også om relasjonen ein får over kaffikoppen etterpå, seier han til Kristelig Pressekontor.

Mange fellesskap har løyst møterestriksjonane digitalt, men no vil folk gjerne treffast att.

– Det er ein så viktig del av det relasjonelle å møtast på same staden, seier Hermansen, som  trur kyrkjekaffien kan vere på veg attende i norske kyrkjelydar.

5.juni oppgraderte Norges Kristne Råd smittevernvegleiaren sin (sjå faktaboks). Der er det synt til Mattilsynet, som oppmodar til skjerpa merksemd om hygiene knytta til tillaging og servering av mat under kyrkjekaffi og liknande.

Over helga vert det troleg opna for at inntil 200 personar kan vere i same lokale. Føresetnaden er at avstandskrava kan overhaldast. Det er førebels uklårt om det også vert slutt på 1-metersregelen. Den vart oppheva for skulesektoren sist i mai, men ikkje i samfunnet elles.

Gradvis åpning

Rundt om i Europa er mange kyrkjer no gradvis i ferd med å bli opna etter nedstenging i lang tid og berre strømma gudstenester, melder nettstaden Evangelical Focus.

Erhard Hermansen seier ein god del kyrkjelydar også i Noreg er i gang med vanlege samlingar slik at folk kan møtast andlet til andlet slik som før 12. mars.

– Mitt inntrykk er at det for veldig mange er eit stort ynskje å kome i gang med fysiske gudstenester att, sjølv om det ikkje har vore like lett for alle å få det til, seier han.

NKR er ein paraplyorganisasjon for 26 norske trussamfunn og har laga ein vegleiar for kyrkjelydar i samband med korona-epidemien. Han har vore brukt flittig.

– Mange har vendt seg til oss frå lokalkyrkjelydar for å spørre korleis dei skal forstå dei ulike punkta i vegleiaren, seier Hermansen som med det også har fått eit godt overblikk over i kva grad kyrkje-Noreg er i ferd med å kome ut av korona-dvalen.

Fysisk og digitalt

Ein god del kyrkjelydar er no i gong med møte att, men på ulike måtar.

– Nokre har lagt seg på ein kombinasjon av digital overføring og fysisk oppmøte med det talet på menneske som no er lov, altså 50 stykk med minst ein meters avstand. Andre har framleis reint digitale møte og gudstenester, seier han.

Av dei som har byrja å møtast fysisk, er det mange som krev påmelding via e-post eller tekstmeldingar. Nokre forsamlingar melder frå om dette i annonsen i avisa.

– Vi ser også at fleire større kyrkjelydar har fleire like gudstenester med fysisk oppmøte etter kvarandre, seier han.

Holder avstand

DISTANSERING: I den italienske menigheten Chiesa Apostolica i byen Grosseto har de begynt å komme sammen igjen for å feire gudstjeneste – men med god avstand mellom stolene og påminnelser på gulvet om hvor lang en meter faktisk er. Foto: Chiesa Apostolica/Evangelical Focus.

I Europa liknar trenden ein del på det som skjer i Noreg, men det er merkbart ulikt frå land til land. Mellom kyrkjene som forsiktig har opna dørene igjen, er Chiesa Apostolica i byen Grosseto ved den italienske vestkysten. Der møtest dei til gudsteneste att, men med god avstand mellom stolane og godt synlege svart- og gulstripa tape på golvet for å minne om nøyaktig kor lang ein meter er.

I ein kommentar på Facebook skriv ein britisk kyrkjegjengar:

– Flott at de er attende i kyrkja. Her i Storbritannia kjem ikkje det til å skje på ei stund.

Italia, som vart så hardt ramma tidleg i pandemien, ser altså lys i tunnelen, medan britane må smøre seg med tålmod. Nokre land har planar for når kristne kyrkjelydar kan samles på same staden att. Andre er ikkje komne så langt, melder Evangelical Focus.

I Irland er 20. juli sett som mogeleg opningsdato ifylgje Evangelical Alliance Ireland, men datoen er ikkje stadfesta. Får ein ikkje bukt med smittespreiinga, kan alt bli utsett.

I land som Italia, Spania, Austerrike, Frankrike og Sveits er situasjonen ein annen. I Austerrike har kristne kunna samle seg i fire veker, i Frankrike i tre. I Austerrike skal dei fleste kyrkjene no vere gjenåpna. Kring halvparten av dei evangeliske kyrkjene i Frankrike skal ha gjort det same. I Sveits har det gått saktare. Der vart kristne møtelokale gjenopna i pinsa.

– Nokre pastorar er redde grunna dei mange forholdsreglane, så dei opnar ikkje kyrkjene, heiter det i ei uttale frå samanslutninga av evangeliske kyrkjelydar i Frankrike.

Somme kristne er redde for å gå i kyrkja, og dei held seg uansett heime. Dei som tør å kome, er dels nølande til å ha nær kontakt med andre. Då ryk kanskje kyrkjekaffien, sjølv om gleda over å skå kvarandre att er stor.

– Men med masker over andletet kan vi ikkje eingong klemme kvarandre, seier ein kyrkjegjengar i byen Caserta i Italia som Evangelical Focus siterer, så europeisk kyrkjeliv er ikkje heilt friskmeldt enno. KPK

ANSATT: Laila Eidsheim Flaa tar med seg solid skoleerfaring inn i jobben som studieleder ved Bildøy Bibelskole. FOTO: PRIVAT

Ny studieleder på Bildøy

/0 Kommentarer/i , /av

Laila Eidsheim Flaa (45) blir ny studieleder på Bildøy Bibelskole. Hun er i dag rektor på Danielsen ungdomsskole Frekhaug.

Det går fram av en pressemelding skolen sendte ut i ettermiddag. Eidsheim Flaa er allmennlærer med grunn- og mellomfag i kristendom. Hun har også gjennomført utdanning i pedagogisk veiledning og rektorskolen ved NLA.

Eidsheim Flaa har tidligere jobberfaring fra både Indremisjonsforbundet som barne- og familiekonsulent og en 3-års periode som administrasjonsleder i Barnevakten. Hoveddelen av sin yrkesaktive karriere har hun jobbet i Danielsen sitt skolesystem ved ulike ungdomsskoler i Bergensområdet. Der har hun vært seks år på Sotra før hun ble rektor på henholdsvis Osterøy og Frekhaug. På de to siste skolene har hun vært med helt fra etableringen av skolene.

Komplementerer

Styreleder Edvard Thormodsæter sier i en kommentar at han en svært fornøyd med at ansettelsen er landet, og at en i ansettelsesprosessen har lagt vekt på å finne en kandidat som kunne fylle den profilen som utlysningen beskrev.

– I Eidsheim Flaa har vi gjort en ansettelse som komplementerer ledergruppen på skolen, og vi får inn en person utenfra som har bred kjennskap til friskoledrift og ledelse. Hun har samtidig stor innsikt og erfaring fra indremisjonsbevegelsen. Vi er glade for å ønske henne velkommen med på Bildøylaget.

Laila Eidsheim Flaa er gift med Knut Rune og bosatt i Knarvik nord for Bergen.

Publisert onsdag 10. juni: Ord og handling (leder)

KVINESDAL: Avlyste leirer på Audnastrand og Kvinatun (bildet) utgjorde et tyngdepunkt i søknaden fra ImF Sør. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

392.000 til bedehusland

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Fem indremisjonskretser, tre bedehus og ett leirsted fikk samlet sett innvilget 59 prosent av det de hadde søkt om i krisestøtte fra staten.

Arrangører i frivillighets- og idrettssektoren som har avlyst, stengt eller utsatt arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset, kunne fram til 21. april søke Lotteri- og stiftelsestilsynet om kompensasjon. Summen av tapte inntekter og eventuelle merutgifter måtte overstige 25.000 kroner. Ordningen foreslås nå utvidet og justert. 

700 millioner

Det ble satt av 700 millioner kroner til kompensasjonsordningen for idretten og frivilligheten. Sambåndet fortalte i mainummeret at i indremisjonsfamilien søkte ImF Sør, ImF Rogaland, ImF Midthordland, Nordhordland Indremisjon og ImF Sunnmøre, samt leirstedet Lyngmo ungdomssenter (deleid av Sogn og Fjordane Indremisjon). Beregnet netto tap på billettinntekter eller deltakeravgifter for disse var totalt 730.185 kroner.

Arrangører som har avlyst eller stengt sine arrangement som følge av råd eller pålegg fra myndighetene i forbindelse med koronaviruset, får kompensert netto tapte billettinntekter og deltakeravgifter samt eventuelle merutgifter som følge av avlysningen eller stengingen. Arrangører som har utsatt sine arrangement, får kompensert eventuelle merutgifter som følge av utsettelsen. Ordningen gjaldt arrangement som var planlagt avholdt fra og med 5. mars til og med 30. april i år, og de måtte være åpne for allmennheten.

ImF Sør

Ifølge Lotteri- og stiftelsestilsynet vil alle arrangører med søknader som oppfyller ordningens vilkår, få kompensasjon. Det tildeles kompensasjon én gang per søker i gjeldende periode. Når ulike fradrag er trukket vekk, er det totale søknadsbeløpet for indremisjonssøkerne nede i 476.546 kroner. Over halvparten av dette gjelder ImF Sør. Sist Sambåndet skrev om saken, var deres søknad ikke ferdigbehandlet. Nå er det imidlertid klart at kretsen får godkjent 145.000 kroner (52 prosent) av søknadsbeløpet. ImF Rogalands søknad om 20.000 kroner ble avslått.

– Hos oss gjelder søknaden i særlig grad for leirvirksomheten, og vi har to leirsteder, sa kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør til Sambåndet i mai.

Også tre bedehus har søkt om til sammen 189.350 kroner. Det gjelder Bjerkreim bedehus, Flekkerøy bedehus og Fosenøens bedehus. Nær 120.000 av disse gjelder bedehuset i Bjerkreim, men nå er det klart at deres søknad er avslått.

Totalt søkte indremisjonskretser, leirsteder og bedehus om 665.896 kroner. 392.206 av disse ble godkjent for utbetaling, som utgjør 59 prosent av søknadsbeløpet.

To av ti fikk avslag

Lotteri- og stiftelsestilsynet opplyser på sitt nettsted at det kom inn 2254 søknader på til sammen 372 millioner kroner. Det er bare litt over halvparten av rammen for denne ordningen. Per 8. mai var 345 søknader avslått, 4 trukket og 386 fremdeles under arbeid. Nå er det klart at totalt 449 søkere (20 prosent) fikk avslag, og 208 fikk justert søknadsbeløpet sitt. Dette utgjorde totalt 100 millioner kroner som ikke ble innvilget. 

Idretten søkte om vel 265 millioner kroner, mens tros- og livssynsorganisasjoner søkte om 5,5 millioner.

Lotteri- og stiftelsestilsynet opplyser at regjeringen foreslår å forlenge kompensasjonsordningen til 31. august, samt å utvide ordningen med 850 millioner kroner. Innretningen blir endret, der blant annet andre inntektskomponenter blir tatt med. 

TRE NYE ÅR: Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og rektor Maka Loseliani ved Gips i Georgia signerer samarbeidsavtalen i januar 2018. No er NLA sikra pengar til utvekslingsprogram for tre nye år. FOTO: NLA Høgskolen

Frå Albania til NLA for å studere journalistikk

/0 Kommentarer/i , /av

Journalistutdanninga ved NLA Høgskolen i Kristiansand har fått godkjent søknader for økonomisk stønad til utvekslingsprosjekt med Georgia og Albania.

Misjonseigde NLA Høgskolen melder i ei pressemelding at dei gjennom Erasmus+ Global Mobilitet si utlysning, har fått tildelt rundt 150.000 euro. Dette svarer til over 1,6 millionar norske kroner. Tildelinga skjer i samband med ei årleg utlysning til tilsett- og studentmobilitet med land utanfor Europa. NLA sende inn tre søknader og fekk tilslag på to. Det er journalistmiljøet i Kristiansand, ved førsteamanuensis Terje Skjerdal, som fekk godkjent søknadene sine til prosjekt med Georgia og Albania.

— Det er svært gledeleg for journalistikkavdelinga å få nye Erasmus+-pengar, seier Skjerdal.

— Dette er endå eit bevis på at det blir godt jobba med internasjonalisering ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon i Kristiansand. Eg håper dette kan vera til inspirasjon for andre avdelingar til å søka om pengar, seier nyleg utnemnt prorektor for utdanning, Amund Langøy, i pressemeldinga.

Sikra for tre år

– Masterstudiet vårt i global journalistikk har eit internasjonalt preg, og vi ønsker å ha studentar frå ulike land. No er vi sikra utvekslingsstudentar frå Albania og Georgia i tre år framover, seier Skjerdal.

Han fortel at samarbeidet NLA har hatt i to år med institusjonen Gipa i Georgia har gagna studiet. I tillegg til studentar frå Georgia har òg studentar frå Aserbajdsjan og Armenia vore på utveksling ved NLA.

– Utvekslingsavtalen med Albania er ny, men høgskulen har hatt forskingssamarbeid med University of Tirana i nokre år, og det var nok noko av grunnen til at NLA fekk tilslag på søknaden, meiner Skjerdal.

NLAs internasjonale prosjekt

Leier for internasjonalisering ved NLA, Mari Sagulin, fortel at det er tredje år på rad at NLA får pengar gjennom Erasmus+ Global Mobilitet. Ho fortel vidare at høgskulen i dag har fleire prosjekt gjennom denne finansieringa både i Kirgisistan, Uganda, Ghana, Kosovo og Georgia, og no òg Albania.

Rektor Egil Morland er òg svært nøgd med tildelinga.

— Dei fleste av desse prosjekta er knyta til Global Journalistikk ved Skjerdal. Dette miljøet har verkeleg inspirert oss til både å søka om eksterne pengar  og ha tru på at det kan lukkast, seier Morland.

– Det har stor tyding for NLA sitt omdømme at vi klarer å få ekstern finansiering til nokre av prosjekta våre, legg han til. KPK

GENERALSEKRETÆRER: Erik Furnes (bildet) i ImF og Øyvind Åsland i NLM står sammen om en uttalelse når det gjelder forholdet til Kristen Idrettskontakt (Krik).

Bryter ikke med Krik, men relasjonen er svekket

/0 Kommentarer/i /av

Krik har lagt seg på en linje som vil svekke organisasjonens evne til å gi tydelig og god veiledning i sentrale temaer, mener ImF og NLM.

Generalsekretærene Erik Furnes i ImF og Øyvind Åsland i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) kommer med denne uttalelsen i forbindelse med ekteskapsvedtaket i Kristen idrettskontakt (Krik):

«Etter at styre og ledelse i Krik har vært i en prosess med endring av sine retningslinjer og verdidokument i spørsmål om samlivsetikk, har våre organisasjoner hatt behov for visse avklaringer på vegne av våre skoler som har samarbeidsavtale med Krik.

Tydelighet

For det første vil vi poengtere at ingen er tjent med at vi som kristne blir utydelig i vår veiledning om slike tema. Vi skal vise respekt for menneskers syn og valg, og vi må jobbe mye med hvordan vi underviser og kommuniserer, men samtidig må vi være forpliktet på å veilede i samsvar med Bibelen som Guds ord. Det nye testamentet er etter vårt syn svært tydelig om at det livslange og monogame ekteskapet mellom mann og kvinne er eneste ramme for seksuelt samliv (se f.eks. Matteus 19). Barn, unge og voksne skal kunne forvente like tydelig veiledning når de hører undervisning i våre sammenhenger

Forpliktelse

Etter å ha ventet på Krik sine avklaringer de siste månedene, ser vi ikke noen forbedringer i forhold til det som ble kritisert før og etter generalforsamlingen i fjor høst: Krik har en formulering om at en «løfter opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet», og det er jo bra, men vi ser ikke det ligger tydelig forpliktelse i det. Denne manglende forpliktelse forplanter seg så i konsekvenser for ledere og ansatte. Vårt totale inntrykk er at Krik har lagt seg på en linje som vil svekke organisasjonens evne til å gi tydelig og god veiledning i tema som er helt sentrale når en skal snakke sant om synd og nåde.

Krik har lagt seg på en linje som vil svekke organisasjonens evne til å gi tydelig og god veiledning i tema som er helt sentrale når en skal snakke sant om synd og nåde

Lojalitet

Så har generalsekretæren uttrykt at flere av våre skoler har ansettelsespraksis som er ganske lik den som Krik nå legger opp til. Vi vil likevel hevde at uttrykt lojalitet (ikke nødvendigvis enighet) til et tydelig verdigrunnlag er et vesentlig bedre styringsverktøy enn det KRIK nå legger opp til.

Svekket

Samarbeidet som eksisterer mellom noen av våre skoler og Krik, er ikke særlig forpliktende for noen av partene og blir ytterligere svekket med denne utviklingen. At vi slik driver fra hverandre er det siste vi trenger i en tid der vi bør stå sammen i kampen for at barn, unge og voksne skal stå imot det enorme presset om å praktisere en tro som bryter med Gud gode vilje.»

Nye Raknestunet legges på is

/0 Kommentarer/i /av

Det er ikke økonomisk grunnlag for å starte byggingen. Prosjektgruppen foreslår derfor rehabilitering av dagens bygg når årsmøtet samles 22. august.

– Vi er veldig takknemlige for alle som har vært med og støttet opp om prosjektet med tid og krefter – og ikke minst alle som har støttet opp økonomisk, sier Jogeir Romarheim, prosjektleder for nye Raknestunet.

Men oppslutning og entusiasme var ikke nok til å realisere nybygg for leirstedet til Nordhordland indremisjon. Prislappen var på hele 53 millioner kroner og til nå var bortimot 17 av disse på plass. 1,5 millioner er knyttet til gaveavtaler, 4,5 millioner er enkeltgaver og 10 millioner er tilskudd fra kretsens evangeliseringsfond.

ØKONOMISK FORUTSETNING
Da vedtaket om nybygg ble gjort på fjorårets kretsårsmøte, var forutsetningen at økonomien kom på plass. Hvis ikke skulle pengene gå til oppgradering av dagens leirsted. Forslaget nå er altså i tråd med årsmøtets vedtak.

– Jeg ser ikke på dette som noe nederlag, men det er en viktig avklaring, sier Romarheim.

– Vi har helte tiden vært åpne om at hvis vi ikke lykkes med nybygg, skal pengene brukes så optimalt som mulig på dagens anlegg.

GYMSAL?
I disse dager jobber derfor prosjektgruppa tett sammen med entreprenøren for å tegne veien videre for det som nå blir det oppgraderte og ikke nye Raknestunet.

– Hvor mye klarer vi for det vi har til rådighet? Tak, kledning, vinduer, drenering, innvendig oppgradering, kjøkken, ventilasjon? Det er veldig mange ting å ta tak i når vi skal ruste Ranestunet for de neste 30 årene.

En av drømmene for framtiden, har vært egen gymsal på leirstedet. Om dette blir med drømmen, vil ikke Romarheim si noe om.

– Det er årsmøtet som er oppdragsgiveren vår. Derfor vil det ikke være rett av meg å gå i detaljer om hva som blir og ikke bli akkurat nå. Vi skal først regne ferdig og så vil årsmøtet få en god og helhetlig plan når vi kommer så langt.

FONDSMIDLER?
Årsmøtet var også de som gav grønt lys til å bruke 10 millioner av et fond kretsen har satt av til evangeliserings- og nybrottsarbeid. Fondet var da på 13,5 millioner, nå ca 15. Dette tilskuddet vil ikke endres selv om det nå ikke blir nytt bygg, men oppgradering.

– Det ligger ingen forutsetning om nybygg i vedtaket, sier kretsformann Helge Skår.

– Men en del ting henger jo litt i luften nå, og vi må ha en totalvurdering på alt. Per nå forholder vi oss til vedtaket som er gjort, men ting kan jo alltid endre seg på et årsmøte, sier Skår.

Heller ikke han er skuffet eller overrasket over at byggeplanene nå endres.

– Det har vært stor entusiasme, men vi har sett en stund at det kom til å gå denne veien og det har vi vært ærlige om på samlingene vi har hatt, sier han.

GIVERVILJE
Som en del av forarbeidet til nye Raknestunet, ble det utført en uforpliktende spørreundersøkelse om både oppslutning og givervilje. Den gang var det antydet over 12 millioner i gaver bare blant de 200 som responderte. Summen nå er halvparten.

– Det var en uforpliktende undersøkelse der folk antydet noe om viljen til å gi og i den summen regner gaver 30 år fram i tid. Det er ikke forsvarlig i en reell kalkyle. Der regner vi mer nøkternt, og da ser vi at det ikke er realistisk å bygge til 53 millioner basert på det vi nå har fått løfter om, sier prosjektleder Jogeir Romarheim.

Hvor mye han måtte hatt for å anbefalt bygging, vil han derimot ikke si.

– Å, nei. Den fellen vil jeg ikke gå i, sier han, og ler godt.

PS:
Båtlotteriet som skulle vært avsluttet 29. mai, har fått utvidet salgstid til 9. oktober.   

— — — — — 

LES også: