FRELSE: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det» (Hebr 11,13). Illustrasjonsfoto: Greg Rosenke/Unsplash

Frelsen hører Herren til

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Kan man holde fast på at Jesus er eneste vei til frelse – og samtidig tro at frelsen også kan gis til dem som aldri fikk høre evangeliet og derfor ikke kunne komme til tro?

Det er Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug som aktualiserer spørsmålet i boken «Men hva med de andre?», som i det siste er omtalt og debattert i Vårt Land og Dagen.

Nordhaug diskuterer ulike teorier. Han avviser pluralisme, som sier at alle religioner er like sanne, og at det er mange veier til frelse. Det andre ytterpunktet kalles eksklusivisme, som sier at man ikke kan bli frelst uten å høre og tro evangeliet om Jesus.

Overfor Vårt Land 7. mai mener biskopen å ha funnet grunnlag for en mellomposisjon – inklusivisme. Denne teorien fastholder at Kristus er eneste vei til frelse, men at Gud også kan gi denne frelsen til mennesker som aldri fikk høre evangeliet og derfor heller ikke kunne komme til tro.

Å være skråsikker her er en umulig oppgave. I 2018 fordypet jeg meg litt i historien om den amerikanske evangelisten Billy Graham (døde 21.02.18), blant annet på grunn av noen leserkommentarer på sambåndet.no. Jeg ble da oppmerksom på at Graham hadde tanker som jeg nå kjenner igjen hos Nordhaug.

En artikkel i kvinnemagasinet McCall’s i januar 1978 siterte Graham på blant annet følgende (alle sitater fra engelsk fritt oversatt): «Før trodde jeg at hedninger i land langt borte gikk fortapt om ikke evangeliet ble forkynt for dem. Det tror jeg ikke lenger. … De er i hendene på en Gud kjennetegnet av kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Jeg tror ikke jeg kan ta Guds rolle».

Uttalelsene vakte stor oppmerksomhet, og gjennom sitt eget magasin, Christianity Today, rykket Graham ut og sa at han «uten forbehold tror at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse». Han sa også at han «tror at ikke-kristne går fortapt». Ifølge biografen hans fortsatte Graham likevel å mene at det ikke var noen automatikk i at alle som ikke får høre evangeliet, går fortapt.

I et intervju med BBC-journalisten David Frost på 90-tallet får Graham følgende spørsmål: «Hvem kommer inn i himmelen? Når Gud er kjærlighet (…), må ikke Gud da slippe alle inn i himmelen?»

Graham svarer: «Han må ingenting dersom han er Gud. (…) Han vil slippe alle inn i himmelen dersom de kommer veien om korset. Porten er åpen for alle. De kan komme, men de må komme med anger for sine synder og med tro på Kristus. Det er i alle fall slik Det nye testamente underviser om det. Så er det noen spørsmål. Ta eksempelvis en person i Kina som aldri har hørt om Jesus. Hvordan skal han komme inn i himmelen? Jeg tror det er et svar på det som jeg også kan se selv.»

Graham forteller om to kristne lærere fra Japan som var i Kina for å undervise. De passerte en tigger på gaten som så ut som om han ikke hadde spist på lenge. De begynte å snakke med ham om Gud. Tiggeren svarte at «Jeg har tenkt på ham hele mitt liv, men jeg kjente ikke navnet hans. Jeg ber til ham, men vet ikke noe om ham». De to lærerne fortalte tiggeren om Jesus og Gud. Tiggeren begynte å gråte og sa: «Hele livet mitt har jeg lengtet etter å få vite dette, men ingen fortalte meg det.»

Billy Graham utla dette slik: «Jeg tror det er en slik hunger etter Gud, og at mennesker lever som best de kan etter det lyset de har. Jeg tror de er i en annen kategori enn folk som Hitler og folk som bare har stått Gud imot og rystet knyttneven sin mot Gud. Hvordan det skjer, vet jeg ikke. Jeg vil ikke gå ut over det Skriften lærer.»

I et fjernsynsprogram 31.05.97 snakker Billy Graham om «the Body of Christ» – Kristi legeme. Han sier at «alle som elsker Kristus, eller kjenner Kristus, enten de er bevisst på det eller ikke, er lemmer på Kristi legeme.»

Jeg tror ikke noen vil påstå at Abel, Enok og Noa ikke er frelst og en del av Kristi legeme, fordi de levde i tiden lenge før korsdøden og før Bibelen var nedskrevet

Hvordan skal vi forstå dette? Etter mitt syn sier ikke Graham her at det er en annen vei til frelse enn gjennom Jesus. Det var jo mange mennesker som ble frelst før Jesus kom til jord og døde på korset. Romerbrevet 1–2 opplyser oss at Gud har åpenbart seg på to måter, hvorav den ene er allmenn og er gjennom skaperverket og samvittigheten. Den åpenbaringen har alle fått. Den andre måten er gjennom Jesus i Bibelen.

Jeg tror ikke noen vil påstå at for eksempel Abel, Enok og Noa ikke er frelst og en del av Kristi legeme, fordi de levde i tiden lenge før korsdøden og før Bibelen var nedskrevet. I Hebr 11,13 står det slik: «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det». De ble frelst på samme grunnlag som oss, blodets grunn, selv om de ikke kjente Jesus på den måten vi kan få lov til som lever etter hans jordeliv og korsdød.

Tilbake til programmet med Graham i 1997. Evangelisten viser til Apg 15 og apostelmøtet i Jerusalem. I v. 14 står det slik: «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn». Her refererer Graham til evangeliseringsoppdraget – det å kalle mennesker av alle religioner, både jøder og hedninger, til å søke frelse i Jesus og til å bli borgere av det framtidige gudsriket (jf. vers 16–17).

Vi må holde fast på at Jesus er den eneste vei til frelse og til Gud. Det er en evighet sammen med Gud å vinne og en evig fortapelse å unnfly. Derfor er det nødvendig og viktig med kristen misjon.

Graham sier videre i intervjuet at muslimer eller buddhister som blir kalt av Gud, «kjenner i sine hjerter at de trenger noe som de ikke har». Jeg tror at det her kan være den allmenne åpenbaringen av Gud evangelisten snakker om.

Spørsmålet om hva som skjer med mennesker som aldri får høre evangeliet forkynt for dem, har alltid vært vanskelig for evangelikale kristne. Vi må holde fast på, slik Billy Graham gjorde og Halvor Nordhaug også presiserer, at Jesus er den eneste vei til frelse og til Gud. Det er en evighet sammen med Gud å vinne og en evig fortapelse å unnfly. Derfor er det nødvendig og viktig med kristen misjon.

Pluralismen og den beslektede universalismen som enkelt sagt altså sier at det er flere veier til Gud enn gjennom Jesus, må vi avvise. Spørsmålet om Gud har en plan også for dem som i deres indre lengter etter Gud uten å ha fått høre om Jesus, er det til sjuende og sist bare Gud selv som kan svare på.

Først publisert i spalten «Til tro» i Sambåndet nr. 5/20.

RETREAT: Ognatun skal, i tillegg til leirvirksomhet, bli et sted for å trekke seg tilbake og få påfyll og styrke til tjenesten. FOTO: ImF Media arkiv

Ognatun blir retreat-sted

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogalands leirsted skal ikke bare være et sted for leirarbeid. Nå jobbes det for at det også skal bli et sted for stillhet, samtale, refleksjon og bønn.

‒ Flere ønsker at Ognatun kan bety mer åndelig for folk. Vi har ledig kapasitet, og flere ser behov for tilbaketrekning, stillhet og bønn – et sted hvor man kan gire ned for å få påfyll og styrke til tjenesten i menighet, arbeidsliv og samfunn, sier kretsleder Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Kretsens ansatte, kretsstyret og Ognatunstyret hadde idémyldring i fjor høst som har ført til prosjekt retreat på Ognatun. Lauvås forteller at det også kom ønsker om retreat på Ognatun i innspillene som kom fra lokalforsamlinger i prosessen fram mot Indremisjonsforbundets generalforsamling 2019.

Bønnesti
‒ Vi kom frem til at vi trenger lederutvikling, legge mer vekt på bønn og gi folk mulighet til å vokse og modnes som kristne, fortsetter Lauvås.

Ognatun ligger i et landskap med Nordsjøen i vest, mens hei og hammer preger landet innenfor leirstedet. Rent konkret har man begynt en innsamlingsaksjon på spleis.no for få penger til å utvikle konseptet og utstyr til natursti og materiell og inventar til rom og samlinger. Der står det at målet er å samle inn 30 000 kr. Når sambåndet.no sjekker, er det kommet inn 4 350 kr.

‒ Vi har flotte turområder og ønsker først å investere i en bønnesti hvor vi vil sette opp benker og hvor man kan trekke seg tilbake og søke stillhet og ro og nyte utsikten.

Opplegg
‒ Hva slags opplegg for retreat har dere tenkt dere?

‒ Vi har ikke landet helt når det gjelder hvordan det blir konkret. Ett spørsmål er om ImF Rogaland skal stå som arrangør eller om andre skal komme inn og ha ansvar for opplegget og vi bare stiller Ognatun til disposisjon. Men vi ønsker jo å få til noen samlinger selv. Prosjektet er relevant for våre egne folk, og vi har dyktige og erfarne folk lokalt og erfarne sjelesørgere i egne rekker, svarer Lauvås og føyer til:

‒ Lokalforeninger har kommet med navn på personer som kan hjelpe oss med å utvikle prosjektet. Vi har også vært i kontakt med ressurspersoner som kan være rådgivere.

‒ Når tror du at dere kan begynne med retreat på Ognatun?

‒ Kanskje vi kan begynne i løpet av 2021. Dette er såpass viktig at det er noe vi vil prioritere, sier Torgeir Lauvås.

FORVENTNINGER: - Vi vil ikke ha ansatte som bevisst forsøker å motarbeide vårt formål og visjon, sier generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal i Kristen idrettskontakt (Krik). FOTO: KPK

Krik vil stille samlivskrav til ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristen idrettskontakt (Krik) vil rette forventninger til noen ansatte med tanke på samlivsform. Hvilke stillinger det gjelder, er ennå ikke utfyllende avklart.

Det opplyser generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no 27. mai. Bakgrunnen er vedtak fra møte i landsstyret 25. mai. 

– Vi må se på stillingens formål, sier Bjørndal. 

Ekteskap

Landsstyret i Krik (Kristen idrettskontakt) har i flere møter arbeidet med å revidere verdidokumentet til Krik for at dette skal være i tråd med vedtaket i spilleregel-saken i august 2019. Landsstyrets vedtak da ble bekreftet av landsmøtet i november 2019.

Det innledende vedtaket fra landsstyret er altså fra 26. august i fjor og lyder slik:

Landsstyret i Krik har etter grundig vurdering av referansegruppens anbefalinger og administrasjonens forslag til forvaltning konkludert med at Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet.

Med én dissens vedtok styret også dette tillegget:

Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.

Ansatte

Dette tillegget – eller unntaket – om frivillige åpnet for spørsmål om hvorvidt ansatte i Krik kan være samboere eller samlevende homofile.

– Det korte svaret på det spørsmålet er «ja», for eksempel der en bestemt fagkompetanse er viktig, sier Bjørndal til sambåndet.no 27. mai.

Generalsekretæren konkretiserer ved å nevne instruktører med lav stillingsprosent. Hun mener det er bedre å ha en fagkompetent kristen person som er glad i Krik, men som er blitt samboer, i en slik stilling, enn en person som ikke er kristen. 

– Her har landsstyret sagt at vi skal vurdere dette helhetlig, sier Bjørndal. 

Verdidokument

Skoler eid av ImF, NLM og Normisjon, har samarbeidsavtaler med Krik. Organisasjonene ba om avklaringer på hva vedtaket fra 26. august i fjor innebar. Svaret fra Krik var at disse avklaringene skulle komme gjennom arbeidet med et revidert verdidokument. Det skulle først skje i forbindelse med et styremøte i Krik i desember i fjor, men det ble så utsatt til februar i år. Det aktuelle styremøtet ble holdt mandag 3. februar 2020.

– I dette styremøtet ble det ikke vedtatt noe om krav til ansatte, sa generalsekretær Silje Kvamme Bjørndal til sambåndet.no 7. februar.

I det oppdaterte verdidokumentet til Krik står det følgende under overskriften «Forventninger til våre ledere»:

  • Ansatte i Krik «skal jobbe for organisasjonens visjon og formål og være lojale til Kriks verdier også utenom Krik-sammenhenger».
  • Om forkynnere står det at de «forventes å kjenne til og være lojale til Kriks verdier i Krik-sammenhenger og undervise i tråd med Kriks verdigrunnlag.
  • Frivillige ledere «forventes å kjenne til og respektere Kriks verdier, opptre samlende og fokusere på Kriks visjon og formål i Krik-sammenhenger».

Dette vedtaket har så administrasjonen i Krik jobbet videre med fram mot nytt styremøte 25. mai. Overfor sambåndet.no 7. februar sa generalsekretæren seg enig i at det i disse formuleringene er bakt inn en differensiering mellom frivillige og ansatte.

– Forventninger handler om livsstil og holdning, om å bygge gode arenaer for målgruppen vår, om en helhetlig lojalitet. Det handler også om livet med Gud. Samlivsform og samlivssyn er én av ganske mange ting i en slik vurdering, sa Bjørndal 7. februar.

Nytt vedtak

Det nye vedtaket fra landsstyret, datert 25. mai, lyder slik:

«Landsstyret drøftet forholdet mellom Kriks verdidokument og forventninger til ansatte (…). Landsstyrets anbefaling til administrasjonen er at verdidokumentet alltid blir vektlagt i sin helhet når noen skal ansettes i Krik, og særlig til stillinger som innehar lære- og undervisningsansvar.»

Overfor sambåndet.no 27. mai påpeker generalsekretæren at Krik vil knytte forventningene til stillingens form og innhold, og at dette ligner mye på hvordan andre kristne organisasjoner tenker. 

– Vi skal alltid legge til grunn at ansatte ønsker å fremme Kriks formål og visjon. I tillegg må de eksempelvis være engasjert i idrett. Det er mye som skal vektlegges, framholder Bjørndal og legger til:

– Vi vil ikke ha ansatte som bevisst forsøker å motarbeide vårt formål og visjon. Samliv vil komme opp som spørsmål.

Lære og undervisning

Landsstyret anbefaler altså at verdidokumentet i sin helhet i særlig grad skal vektlegges når det gjelder stillinger som «innehar lære- og undervisningsansvar».

– Samlivsforventninger må knyttes til stillinger der dette er avgjørende, og det må gå fram av utlysningsteksten slik lovverket krever, sier Bjørndal.

Det er her «lære- og undervisningsansvar» kommer inn.

– Administrasjonen må utøve skjønn og se på hvilke oppgaver som ligger i den enkelte stilling og stille krav med henblikk på det. En ansatt som skal være sikkerhetsansvarlig, for eksempel, er en annen type stilling, sier Bjørndal.

Foreløpig er det avklart at generalsekretæren er en stilling som innehar lære- og undervisningsansvar. Det er også den eneste stillingen i Krik der det er landsstyret som ansetter. Ifølge Bjørndal kan det også bli aktuelt å plassere prestestillingen på hovedkontoret og den som er ansvarlig for leirvirksomheten inn i denne kategorien.

– Vi skal ta en ny runde og se på dette, og vi har jo ikke en veldig stor stab. Det nye vedtaket fra landsstyret aktualiseres særlig når vi skal ansette nye, sier Bjørndal.

Møte med skolene

Generalsekretær Erik Furnes i ImF vil foreløpig ikke kommentere innholdet i det nye vedtaket fra Krik, men opplyser at han har invitert Bildøy bibelskole og Danielsen videregående skole til et møte for å diskutere veien videre. 

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

/0 Kommentarer/i , /av

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

BOLIGBYTTE: En familie på Sandnes ønsker å bytte hus og hytte (innfelt) med noen på Sunnmøre i sommer. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: ImF MEDIA

Oppfordrer til boligbytte

/0 Kommentarer/i , /av

Nesten halvparten av dem som mottar feriepenger, vil i år hovedsakelig bruke dem til sparing, viser en undersøkelse. Tove Lea Reime holder fram boligbytte som en rimelig ferieform.

Det er en ny forbrukerundersøkelse fra Sparebank 1 som viser at mange nordmenn ønsker å bruke mindre penger på sommerferie akkurat i år. 45 prosent av dem som mottar feriepenger, vil i «koronaåret» 2020 spare disse pengene, mens 37 prosent vil bruke dem på ferie. 

Turister i eget land

Ifølge et innslag på Lokalen, radiosendingen til NRK Rogaland, mandag morgen har mange nå begynt å planlegge en ferie basert på boligbytte. Førsteamanuensis i reiseliv Åsa Gran ved Universitetet i Stavanger sier at dette har eksistert en god stund og vært veldig populært utenlands. Også nordmenn har byttet hus med folk i et annet land. Gran bekrefter at interessen for dette ser ut til å øke i Norge, blant annet gjennom ulike grupper på Facebook. 

– Det kan føre veldig mye bra med seg, for eksempel at det blir mer spredning på nordmenn i ferien – at vi kommer oss til andre regioner enn der vi bor, påpeker Gran. 

Hun tror det vil føre til at nordmenn vil opptre mer som turister og utforske og benytte seg av ulike tilbud på de stedene de kommer til.

Fra Sandnes til Sunnmøre

For en tid tilbake tok Tove Lea Reime kontakt med Sambåndet for nettopp å gjøre oppmerksom på denne ferieformen og også selv tilby eget hus i Sandnes fram til noen som vi bytte hus med dem. 

– Vi er en kristen familie fra Sandnes som ønsker oppleve Sunnmøre i sommer. Vi har drevet med boligbytte i over 20 år til mange land. Pga. sykdom og koronakrise blir det ikke noen utenlandstur i år.  Vi har koselig hus i Sandnes til å låne ut og hytte på Hommersåk, skriver Lea i en e-post. Hun legger til at familien har reist mye for organisasjonen Åpne dører.

Få norske med

Konkret ønsker familien Lea å reise sju til ti dager i juni, og de etterlyser noen på Sunnmøre som vil bytte hus med dem samtidig eller samtidig. Huset deres i Sandnes har fire soverom, og det er sengeplass til åtte.

– Vi synes husbytte er flott fordi det er vinn-vinn-situasjon, og så blir sommerferien ikke så dyr. Vi er medlem  i Norsk boligbytte, men det er så få norske der, konstaterer Tove Lea Reime.

Tove Lea Reime kan kontaktes på telefon 413 04 023 eller via e-post: tove.oddny.lea@lyse.net

PERMITTERT: Kretsleder Ole Andreas Wastvedt er permittert i 40 %. FOTO: Brit Rønningen

‘- Trenger de ansatte vi har

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Etter å ha vært to måneder koronastengt har Bergens Indremisjon fortsatt ikke noen planer om å permittere ansatte.

På sambåndet.no 4. april og i papirutgaven for april meldte vi om permitteringer i sju av ti kretser i indremisjonsfamilien. Tre av kretsene hadde alle sine i arbeid.

Nå er situasjonen endret for den ene av de tre, ImF Midthordland. På kretsstyremøtet 23. april ble det vedtatt å permittere kretsleder Ole Andreas Wastvedt i 40 % fra 29. april.

– Jeg er permittert på ubestemt tid. Det er begrunnet med at det er reduksjon i arbeidsoppgaver på grunn av frafall av leirer og møter, sier Wastvedt og føyer til:

– Kretsstyret vil vurdere fortløpende den økonomiske situasjonen og vil ha nytt møte den 26. mai.

Bergens Indremisjon
Bergens Indremisjon har ennå ikke gått til permitteringer.

– Styret har vedtatt at vi ikke skal permittere noen av de ansatte, forteller daglig leder Bodhild Fjelltveit i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

Hun forteller at forsamlingens ungdomsarbeider har hatt nok å gjøre siden ungdomsarbeid går sin gang på nettet, kontorleder og kontorsekretær gjør det daglige administrative arbeidet, og vaktmesteren fortsetter med sine vedlikeholdsoppgaver.

Økonomi
– Vi har trengt de ansatte vi har. Vi har nedgang i kollekt siden vi ikke har hatt ordinære gudstjenester disse to månedene, men vårgaven er sendt ut som normalt. Ellers jobber vi med beredskapsplan for leir, planlegge neste semester og med å tilrettelegge Awana for barne- og ungdomsarbeidet, sier Fjelltveit.

I Sogn og Fjordane Indremisjon er det heller ingen permittering. Kretssekretær og eneste ansatte, Sondre Orrestad, fortsetter som før i 100 % stilling, opplyser Orrestad selv til sambåndet.no.

MOLDE: Leirstedet Visthus i nye Molde kommune driftes helt på frivillig basis. FOTO: ImF Media arkiv

Frivillige driver leirsted

/0 Kommentarer/i , /av

Leirstedet Visthus har ingen ansatte, men et driftsstyre som sørger for den daglige driften.

– Da vi hadde ansatte, gikk bestillingene via den ansatte. Nå har vi alt ansvaret. Vi er et driftsstyre på fem-seks stykker pluss ektefeller. Det er en engasjert gjeng. Jeg ble spurt om å være med i driftsstyret på 1990-tallet og har vært med siden, sier leder Ole Harald Sekkeseter i driftsstyret for Visthus.

Leirstedet ligger i tidligere Nesset kommune i Romsdalen, nå slått sammen med Molde kommune.

Oppussing
Siden 2018 har leirstedet vært uten ansatte, og driftsstyret har hatt hele ansvaret for driften. Leirstedet er åpent april-november, og i tillegg til leirarbeid drives det også med utleie til blant annet dåp og konfirmasjon. Internatet på Visthus er nylig blitt pusset opp med helt nye senger og har nå hotellsengstandard. Alt ble gjort på dugnad.

Kretsleder Ole Christian Martinsen FOTO: Privat

Frivillige
– Hadde vi ikke hatt de frivillige, ville det ikke gått. Vi har fantastiske frivillige som brenner for at det skal gå. All ære til dem. De fortjener honnør for innsatsen, sier kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Han er med i driftsstyret, og på den måten blir det kontakt og samarbeid mellom leirstedet og kretsen.

– Det utfordrende er at de frivillige har sine jobber, og at vi er avhengig av at de har lyst til å bruke tid på dette. Vi kan ikke ha en fulltidsansatt blant annet på grunn av økonomi, fortsetter Martinsen.

Brenner
Sekkeseter brenner for Visthus. Han har selv vært mye på leir som barn, og hans egne barn har også hatt stor glede av å delta på leir både som deltakere og som ledere.
– Hvordan klarer dere å ha full drift april-november?

– Bestillingene kommer til meg, og på driftsstyremøtene tar vi det opp og fordeler ansvar. Så har vi en gjeng frivillige/pensjonister som tar seg av vedlikehold. Eneste lønnsutgift er renholder på timebasis. Vi klarer å ha full drift så lenge vi har frivillige med et brennende engasjement, og som er villige til å bruke mye fritid på Visthus, sier Sekkestad og legger til:

– Jeg er veldig takknemlig og ydmyk for det vi har fått til så langt og håper på gode løsninger for driften på Visthus framover. Det er ønskelig med en deltidsansatt, og om noen kjenner på kallet, så ta gjerne kontakt for en prat.

Repparfjord
Leirstedet Repparfjord camping og misjonssenter som eies av Finnmark Indremisjon, drives også på frivillig basis av et driftsstyre. Det er åpent i sommersesongen.

– Vi har en intensjon om å ansette noen slik at vi kan utvikle stedet. Men vi har klart å gjennomføre det vi skal, takket være frivillig innsats, sier kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon.

INFO: Elevene på Framnes vgs får informasjon om de nye koronatiltakene på skolen. FOTO: Privat

Elevene tilbake på internatskolene

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Framnes og de andre Internatskolene har fått elevene tilbake etter å ha vært koronastengt. Smitteverntiltak fører til en annerledes skolehverdag.

Mandag 11. mai tok Framnes kristne vidaregåande skule imot elevene på Vg3, mens Vg2 kom onsdag 13. mai og Vg1 torsdag 14. mai.

– Det var en rolig og disiplinert oppstart. Da elevene kom til Framnes, møtte de i Framnes Arena. Der ble de samlet i grupper der en lærer informerte om tiltakene og situasjonen, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Mye arbeid
Dagen etter fikk elevene mer informasjon om sykdom, tiltak og begrunnelse for tiltakene. Et av tiltakene går på at skolens 260 elever ikke får spise samtidig, men i stedet får de ulike klassetrinn ulike tidspunkt for når de kan spise.

– Det er mye ekstraarbeid for kjøkkenpersonalet med tanke på utdeling av mat og matkø.

Skolen har også vært nødt til å bytte på klasserommene slik at elevene har stor nok plass.

– Det er mye arbeid, men det ble gjort i god tid før elevene kom. Vi oppfordrer til å ha uteundervisning hvis det er mulig, sier Voster.

De nye tiltakene har også ført til at skolen har vært nødt til å lage ny timeplan og kuttet morgen- og kveldssamlingene.

– Vi ønsker at elevene bruker sitt basisklasserom, og at det er minst mulig blanding mellom klassetrinnene. Elevene oppfordres til å ha oversikt over hvor mange og hvem de har kontakt med, og ikke ha kontakt med for mange.

– Hvordan tar elevene disse nye tiltakene?

– De tar det veldig greit og virker veldig mottakelige og ansvarlige, og de kan mye fra før om korona og smittevern.

KVS Lyngdal
KVS-Lyngdal har også åpnet opp igjen. Vg2 yrkesfag begynte 27. april, og tirsdag 12. mai kom Vg3 tilbake, mens resten av elevene begynte torsdag 14. mai. Elevene får opplæring i smittevern når de kommer, og skolen følger smitteveilederen fra Folkehelseinstituttet som går på god hygiene, holde avstand og ikke gå på skolen hvis man er syk. Det er ikke lenger buffémat i matsalen, men elevene får utdelt maten, og klassene er delt opp slik at halve klassen har klasseromsundervisning og halve klassen har selvstudium.

AVSTAND: Riktig avstand er markert på gulvet. FOTO: Privat

– Hvordan har det gått de ukene dere har hatt undervisning for Vg2 yrkesfag?

– Det har gått greit. I begynnelsen var det litt uvanlig å få utdelt maten. Det er bra å få prøvd det først med færre elever, sier rektor Ståle Andersen.

KVS Bygland
For vel to uker siden tok KVS-Bygland imot elver fra Vg2. Mandag 11. mai kom Vg3, og onsdag 13 mai kom Vg1 tilbake på skolen.

– Vi er glade for å ha elevene tilbake igjen og at de får de siste ukene før ferien, på skolen. Det har vært en spesiell vår og spesielt å være uten elevene, sier rektor Hallvard Nessa.

– Hvordan har det gått så langt?

– Det har gått bra. Vi gjør elevene klar for at det fins restriksjoner og at det ikke er fritt frem for alt. De følger tiltakene bra, sier Nessa.

Skolen bytter på klasserommene og bruker møtesalen som klasserom.

– Elevene har faste plasser i klasserommet, matsal og på internatet, og de må være flinke til å holde godt renhold på eget rom. Vi har lagt til rette for at de har kontakt med så få som mulig.

STADFESTING: Elevene må stadfeste at de er friske. FOTO: Privat

Bildøy
På Bildøy Bibelskole startet de arbeidet med forberedelse og tilrettelegging av tiltak etter at det kom en oppdatert smitteveileder den 20. april og skolene fikk beskjed om å være forberedt på gjenåpning på kort varsel. Mandag 11. mai åpnet skolen for førsteårsstudenter og torsdag 14. mai for andreårsstudenter.

– Det har vært veldig god stemning på huset. Studentene er begeistret og veldig takknemlig for å komme tilbake til skolen til noen intensive uker før avslutning den 29. mai, sier rektor Gunnar Ferstad.

I den nye hverdagen på bibelskolen er all undervisning ommøblert for at man skal kunne holde avstand, og man kjører to undervisningspuljer og har faste grupper undervisningen. Noen rom er stengt av, som kjøkken på internatet og treningsstudio.

– Vi har kontroll, det er en spenning i om noen blir syke, sier Ferstad.

Holdning
Harald Voster på Framnes KVGS er klar på hva han ser som blir mest krevende i skolens nye hverdag.

– Den største utfordringen er å holde avstand og ikke omgås for mange. Der er det holdning som er viktigst, sier Voster og legger til:

– Vi har prøvd å lage en modell for smittevern. Så får vi se hvordan den fungerer, om den er så god og hensiktsmessig som tenkt.

Ålesund bedehus er solgt

/0 Kommentarer/i , /av

Ålesund Bedehus er solgt til Stiftelsen Ungdom i Oppdrag.

Siden 2014 har Ungdom i Oppdrag (UIO) har hatt fast tilhold i Ålesunds store bedehus. Ungdom i Oppdrag har i lengre tid vært i dialog med huseier ImF Sunnmøre om å få kjøpe bygget, og nå er de to organisasjonene endelig i mål. Sammen signerte de kontraktene mandag 18. mai, går det fram av en pressemelding fra ImF Sunnmøre.

Sambåndet har flere ganger skrevet om mulighetene for at bedehuset kunne bli solgt – og da mest sannsynlig til UIO.

– For ImF Sunnmøre har det hele tiden vært et ønske om at Ålesund Bedehus også i fremtiden skulle være et hus med rom for å utruste og bygge Guds forsamling. Sammen med eksisterende arbeid i huset vil UIO viderutvikle dette arbeidet på en god måte. ImF Sunnmøre er derfor i dag takknemlige for at vi kan gi stafettpinnen videre til UIO, sier Johan Halsne, leder for ImF Sunnmøre. 

Tverrkirkelig

Ungdom i Oppdrag er en verdensomspennende tverrkirkelig kristen bevegelse som driver misjonsarbeid i mer enn 180 land. I Norge har Ungdom i Oppdrag ni sentre, deriblant i Ålesund. Hovedoppdraget for senteret i Ålesund er misjonsskoler for kreative mennesker og mennesker som er glad i friluftsliv, og legeskipsarbeid.

– Vi er utrolig takknemlige for samarbeidet med ImF Sunnmøre, sier Randi og Jan Oskar Alnes. Ekteparet er senterledere for Ungdom i Oppdrag Ålesund.

– Vi er også veldig oppmuntret av at en organisasjon med så dype røtter i regionen som ImF Sunnmøre, har tro på og tillit til arbeidet vårt, fortsetter de. 

Planer

Ungdom i Oppdrag planlegger å renovere og utvikle et moderne samlingssted for kristent arbeid i det nylig overtatte bygget.

– Vi er i samtaler med flere menigheter og kristne organisasjoner om å utvikle et moderne møterom og kontorer sammen. Dette er også ImF Sunnmøre en del av, sier ekteparet Alnes og utdyper: – Målet er å styrke hverandre, se synergier og vekst. Vi gleder oss til å begynne å sette huset i stand.

Legeskip

Ekteparet er også involverte som henholdsvis sykepleier og kaptein på legeskipet til Ungdom i Oppdrag i Papa Ny-Guinea. Derfor planlegger de å utvikle et presentasjons og kontorlokale for dette arbeidet i lokalet som tidligere ble brukt av Kjøkkenservice. Her ønsker de å invitere skoler, bedrifter og enkeltmennesker til å bli med på helsehjelp og utviklingsarbeidet til legeskipet i Papa Ny-Guinea. 

Myndighetene i Papa Ny-Guinea har invitert Ungdom i Oppdrag til å bli en del av den nasjonale helseplanen til landet. Legeskipet har tannlegeklinikk, øyekirurgi og laboratorium, og det sendes tre legeteam til lands med småbåter. Myndiggjøring og trening av lokale helsearbeidere er en viktig del av arbeidet til skipet.

Alle om bord er frivillige, og arbeidet blir gjort med skip for å komme frem til mennesker som bor isolert på kysten.

– Det er mange fellesnevnere mellom identiteten til legeskipsarbeidet og identiteten til Sunnmørs-regionen, derfor gleder vi oss til å opprette et sted hvor mennesker på Sunnmøre kan komme og bli med, avslutter Jan Oskar Alnes.

OPPSLUTNING: Daglig leder Ragnhild Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre opplever økt opslutning under koronakrisen. FOTO: Privat

Oppsving for Radio Sunnmøre

/0 Kommentarer/i , /av

Under koronakrisen har Radio Sunnmøre fått flere lyttere, givere og følgere på Facebook.

– Etter at folk mer måtte være hjemme, ha hjemmekontor og fikk færre sosiale aktiviteter, har folk fått større anledning til å lytte på radio, og stadig flere gir signal om at de lytter på oss, sier daglig leder Ragnhild Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre.

Skryt
Brukertall fra nettside og sosiale medier, samt konkrete tilbakemeldinger til den kristne radiokanalen, viser at den har mange lyttere og fortsatt opplever stor giverglede under koronakrisen.

– Det er mange som tar kontakt, og mange som snakker positivt om oss. Vi får bare gode tilbakemeldinger. Inntektene har ikke gått ned, og vi har mer enn nok å fylle arbeidsdagen med, forteller Vartdal Espelund, som også registrer at de har fått flere følgere på Facebook.

Kveldsmøte
– Hvilke endringer har dere gjort på grunn av koronakrisen?

– Den største endringen vi gjorde da alt ble stengt og man ikke lenger kunne møtes på bedehuset, var at vi begynte å sende kveldsmøter som går kl 21-22 tirsdag-fredag og søndag, hvor Johan Halsne, Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes blant andre er med som talere. Det er veldig populære sendinger, sier Vartdal Espelund.

Bønnetjeneste
Radiokanalen har også åpnet for en bønnetjeneste. Ifølge Vartdal Espelund har de fått over 300 sms-er med bønneemner fra folk siden de åpnet tjenesten for cirka en måned siden.

– Vi har fått tilbakemelding om at folk har fått bønnesvar. Vi legger bønneemnene anonymt ut på vår hjemmeside. Der kan folk gå inn og være med på å be.

Viktig
– Hvordan forklarer du den økte oppslutningen dere har fått?

– Det blir bare synsing, men folk gir oss tilbakemelding på at de liker våre sendinger. Vi har et variert programtilbud. Og så har folk fått mer tid, og flere bruker den til å lytte på oss.

– Hvordan tenker du om Radio Sunnmøres rolle etter koronakrisen?

– Per i dag ser vi at det er viktig det vi holder på med, og at bevisstheten rundt det å ha en kristen radiokanal er svært viktig for mange, og kanskje spesielt nå når man ikke får fysisk møtes for å høre Guds ord, sier Ragnhild Vartdal Espelund.

Denne artikkelen ble skrevet 29. april 2020, men har ikke vært publisert før nå.

SAMLET: Alf Halvorsen talte da Lyngdal bedehusforsamling var samlet for første gang etter koronanedstengningen. FOTO: SKJERMBILDE FRA YOUTUBE

Samles igjen på bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

Flere forsamlinger i indremisjonsfamilien hadde i helgen sitt første "fysiske" møte etter at Norge ble koronastengt.

I tillegg til livesending på Facebook klokken 11 inviterte Sogndal Indremisjonsforsamling til en enkel kveldssamling klokken19.30 søndag 10. mai med lovsang og nattverd. De som var interessert i å komme, måtte melde seg på.

Etter å ha vært koronastengt i to måneder kan forsamlingen endelig møtes fysisk, siden Regjeringen og helsemyndighetene fra og med 7. mai har åpnet opp for at inntil 50 personer kan samles på et offentlig arrangement så lenge smittevernreglene blir fulgt.

Kveldsmøte
– Det gikk fint. Folk syntes det var godt å komme sammen, oppleve fellesskap og feire nattverd igjen, sier pastor Nils Jøssang til sambåndet.no.

Rundt 30 stykker kom på kveldsmøtet. På forhånd var stolene satt ut med én meters avstand, og dørene var åpnet slik at folk kunne gå inn og ut uten å måtte ta på dørhåndtak og lignende.

– Hvordan gjorde dere det med nattverden?

– Vi fulgte smittevernreglene og helte i vinen og gjorde klar oblatene på forhånd, sier Jøssang
og legger til:

– Hvis folk som var på kveldsmøtet, merker symptomer i løp av de to påfølgende dagene, må de gi beskjed til oss.

Barnekirke
– Vi ønsker å være tilgjengelig for de som ikke kan eller synes det var for tidlig å komme på møte, sier Jøssang og viser til livesendingen kl 11.00.

Forsamlingen har 16 husfellesskap, og de kan også samles igjen. Søndag 24. mai skal de ha barnekirke på formiddagen og kveldsmøte som også sendes live på Facebook.

– Vi jobber med hvordan vi kan gjennomføre det på en trygg og forsvarlig måte.

Lyngdal 
Lyngdal bedehusforsamling hadde to samlinger på søndag.

– Det var veldig godt å møtes. Vi delte det opp og hadde familiesamling klokken 10.30 og vanlig samling klokken 12.00. Vi satte fram 50 stoler i salen hvor vi vanligvis har fremme 120 stoler. I tillegg tok vi opptak av møtet slik at de som ikke kunne komme, kunne følge med, sier formann Ståle Andersen.

Det bruker å være 100 personer på møtene. På søndag var det 28 stykker på hver samling. Onsdag 13. mai vil forsamlingen også åpne for kveldsbibelskole.

Neo-kirken
Også Neo-kirken hadde samling på søndag. Planen var å samles på gården til en familie i menigheten, men på grunn av været ble det samling på Angeltveit bedehus klokken 20.00. Cirka 10 personer møtte frem.

– Folk var fornøyde og syntes det var godt å komme sammen, sier pastor Otto Dyrkolbotn.

De har også startet opp igjen med bønnelunsj.

– Det ble bønn uten lunsj, men det var kjekt å snakke sammen, forteller Dyrkolbotn. 

Fellesskap
Jøssang opplever at det er forskjell på å møtes fysisk og å møtes digitalt.

– Jeg har møtt få folk i denne perioden. Det er kjekt å møtes fysisk til større fellesskap og oppleve hvordan Jesus er i fellesskapet og møter oss gjennom nattverden. Det er et helt annet fellesskap enn å møtes digitalt. Selv om man kan ha dialog når man møtes digitalt, blir det fort monolog, sier Nils Jøssang.

Hadde din forsamling fysisk samling helgen 8.-10. mai eller har planer om å starte nå? Ta svært gjerne kontakt med redaksjonen om det! Send e-post til sambaandet@imf.no