MOTBAKKE: Forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag merker godt at det selges færre kristne bøker for tiden. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Svikt i omsetnaden for kristne bok-aktørar

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Den kristne bokbransjen hanglar grunna korona-viruset. Omsetnaden dalar mykje, og forleggjarar og butikkar permitterer.

Bokprosjekt vert utsett, og bemanninga i forlag og bokhandlar vert no skore ned til eit minimum, sjølv om det så langt ikkje ser ut til at salsnedgangen fører til oppseiingar.

Lunde Forlag permitterer

Forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag, der ImF er medeigar,  anslår at dei har hatt eit fall i omsetnaden på 40-50 prosent i mars, og han ser for seg at det vil bli endå verre.

– Vi merker primært at salet går ned hjå dei kristne bokhandlane. Salet der representerer mykje av vårt volum, og folk er ikkje ute og handlar som før, seier han til Kristelig Pressekontor.

Teien merkar óg at bokborda i kristne fellesskap er tomme for tida.

– Samla har vi derfor ein klår omsetnadsutfordring, seier han.

– Og det gjev permitteringar?

– Ja, vi har delpermittert nokre. I alt har vi fem-seks årsverk, og vi har førebels permittert litt under to årsverk, men fordelt på fleire personar fordi alle har viktige gjeremål som vi ynskjer å halde i gang. Det er trass alt framleis ein marknad der ute, seier Teien.

I desse tider har forlaget tettare kontakt med kundar på sosiale medium og forlaget sine nettsider enn elles.

– Vi ynskjer ikkje full stillstand, så vi held oppe aktiviteten slik at vi kan vere på banen med ein gong når alt dette er over, seier forlagssjefen.

Hittil har han ikkje har vurdert oppseiingar.

– Dersom dette varer, kan det nok heller bli aktuelt med ytterlegare permitteringar, trur Teien som seier det likevel er viktig å møte fallet i salet med tiltak. Mellom dei er utsetjing av bokprosjekt. Nokre planlagde trykkingar er alt utsett for å unngå kostnader. Fleire utgjevingar kan bli flytta på om regjeringa sine korona-tiltak vert oppretthaldne eller trappa opp.

–Når vi må halde oss heime, burde vi vel lese meir enn noko gong? Aukar då nettsalet?

– Vi har ei tydeleg auke i talet på besøkande og i boksalet på nettsidene våre. Det trur eg også fleire forlag erfarer. Nå er det jo påske snart, og folk kjøper normalt mykje bøker til påske. Derfor er det den vegen vi må jobbe no, seier Teien.

Han strekar under at auka nettsal likevel ikkje kompenserer for den store svikten i omsetnaden.

Sel fleire lydbøker

Salet av e-bøker ser ikke ut til å være påvirket av korona-situasjonen.

– E-bok-eventyret er ikkje blitt slik som vi trudde for nokre år sidan, sjølv om det har vore ein liten auke i e-boksalet. I alle høve er omsetnaden her høveleg marginal, kanskje 1-2 prosent av vår totale omsetnad. Men vi gjev ut stadig fleire av våre tidligare bøker som e-bok, og fleire nyutgjevingar enn før kjem også i det formatet, seier Teien.

Lydbøker har samstundes fått eit løft. Lydbøker på CD er på veg ut, men strømming aukar ein del, utan at Tom Teien har nokon statistikk på dette no.

– Verste vi har sett

Hermon Forlag vert normalt drive av 10-11 personar fordelt på 8,5 årsverk. Akkurat no er berre forlagssjef og gründer Svein Andersen og ein medarbeider til på jobb. Dei andre er permitterte.

– Det har alltid vore utfordrande å drive kristent forlag, og vi er vane med motvind, men det som skjer no, er noko av det verste vi har vore med på. Dette er andre gongen i livet eg må permittere folk. Førre gongen var under finanskrisa i 2008, seier Andersen, som gjer det han kan for å halde verksemda i gang, og sender ut bøker til kundar og forhandlarar.

Han har merka seg at det oftare enn før vert bestilt biblar frå forlaget sin nettbutikk.

– Eg trur folk søkjer Guds ord no, kommenterer Andersen.

Andre tydelege korona-effektar er at salet til bokhandlar går kraftig ned, medan han framleis sel ein del til privatkundar og kyrkjelydar. I mars og april held forlaget fram med sin planlagde produksjon av nye bøker, men Andersen ser ikkje bort ifrå at utgjevingar frå mai og utover kan bli utsette. I alle høve er han viss på at Wuhan-viruset vil virke negativt inn på årsresultatet fordi kronekursen er vorten så kraftig svekka av krisa.

Heller ikkje Hermon sel mange e-bøker. I den delen av bokmarknaden er det lite trøyst å hente. Men lydbøker er på veg opp, og forlaget satsar på dette i år. Så langt gjev lydboksalet lite att, men forlaget vil likevel teste det for å sjå korleis sektoren utviklar seg.

– Nettsalet er berre langsomt aukande, og det salet vi har, kjem fordi folk misser den lokale kristne bokhandelen sin. Kristne kjøper like mange bøker som før, men det er mitt inntrykk at dei kjøper sekulære bøker i staden for kristen litteratur, og det gjev meg sår i hjartet. For det vil jo seie at vi misser noko av inspirasjonen som ein kristen roman byr på, at vi misser oppbygginga. Det fører i beste fall kristne inn i noko verdinøytralt eller noko som er negativt for tankar og sinn. Det er jo noko pastorar og hyrder vil merke, trur Hermon-sjefen.

Stagnert salg

Vivo Lyngdal er ein av dei større kristne distriktsbokhandlane, og dagleg leiar Håvard Kyte jobbar no heilt åleine i butikken etter at han fann det naudsynt å permittere sine tre tilsette.

– Eg held det gåande sånn tåleg greit. Det er i alle høve ei litt stille tid på året, seier han til KPK.

Men om nedstenginga av samfunnet held fram lenge, vil det få meir alvorlege fylgjer. Mange med hytter i området, dreg heller til påskekysten enn påskefjellet. Dei brukar legge att ein del kroner hjå Kyte, men i år kan denne omsetnaden glippe.

– Det kjem ikke folk hit no, og det merkar vi. Det som held omsetnaden vår oppe, er hobbyavdelinga. Den har teke seg litt opp fordi folk treng mykje aktivitetar for borna. Då er eg meir overraska over at kristenfolket ikkje ser ut til å ha trong til oppbyggjeleg lesestoff i desse tider. Anten er dei så lojale mot styresmaktene at dei ikkje går ut for å shoppe, eller så finn dei kanskje fram bøker dei allereie har. Boksalet vårt har i alle fall stagnert. Det er svært, svært få som handlar bøker, seier Kyte.

Butikken har normalt ope frå 9 til 17, men har, slik som ein del andre bokhandlar, innskrenk opningstida, førebels med ein time på morgonen og ein på ettermiddagen.

– Ein skulle kanskje tru at somme no hadde kome og kjøpt bøker om endetida, seier Kyte lett spøkefullt, men han har så langt ikkje merka nokon slik korona-effekt heller.

– På sikt vil dette bli veldig utfordrande, særleg om også sumaren skulle ryke. Viss det ikkje blir nokre kristne sumarstemne, og viss bibelcampen i Lyngdal ikkje blir noko av, vil det vere katastrofalt for oss, seier Kyte.

Han har ingen nettbutikk der han kan kompensere for kundesvikten i lokala i Lyngdal sentrum, men einskilde tingar bøker telefonisk som Kyte så sender med posten. KPK

FOLKEHØGSKOLE: Andreas Melberg er daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonkontor for kristen folkehøgskole. Foto: Svein Finneide

Vil ha god tone med bibelskolene

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Andreas Melberg i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole har ikke tenkt å konkurrere med bibelskolene for å få flere elever.

– Jeg tenker at kristne folkehøgskoler av og til kan inspirere elever til å gå på bibelskole. Vi driver vår egen markedsføring som vanlig og vil ikke lage noen front mot bibelskolene, sier daglig leder Andreas Melberg i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til Sambåndet.

Målgruppe
Det er hans umiddelbare kommentar til utspillet fra Thomas Vårlid som er leder informasjonskontoret for bibelskolene og kommunikasjons- og rekrutteringsleder ved Ansgarskolen i en artikkel på sambåndet.no 24. februar. Til Kristelig Pressekontor uttaler Vårlid at kristne folkehøgskoleelever er en målgruppe i rekrutteringsarbeidet for bibelskolene, og at de vil konkurrere med folkehøgskolene for å øke elevtallet.

Forskjellig
– Der er noen likheter og noen ulikheter mellom kristne folkehøgskoler og bibelskoler siden vi har forskjellig regelverk og tradisjon som vi arbeider etter. Folkehøgskolene har allmenndanning og folkeopplysning som basis, og kristne folkehøgskolene bygger driften på kristne verdier. Men vi har god tone med våre venner bibelskolene og har ikke tenkt å konkurrere med dem ut over normal markedsføring mot generelt elevgrunnlag. Vi ønsker dem alt godt. Det kan godt hende at noen av våre elever vil velge bibelskole, fortsetter Melberg.

Når mange
Ifølge den daglige lederen er det flest 18-19-åringer blant elevene på kristne folkehøgskoler, og de har årskull på 67 000 elever som utgjør bredden i markedsføringen deres. I dag er det omtrent 3700 elever på de kristne folkehøgskolene.

– Det er mange nye grupper som kan være aktuelle søkere til kristne folkehøgskoler. Å nå disse er sentralt for at vi skal kunne vokse. Men i dag når vi fantastisk mange i forhold til hva vi gjorde for noen år siden, sier Andreas Melberg.

HJEMMEKIRKE: Awana Norge og Frikirkens barn & unge samarbeider om Hjemmekirke. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Familier får hjelp til å ha kirke hjemme

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Når man ikke kan komme til kirken, får kirken komme hjem. Derfor samarbeider Awana Norge og Frikirkens barn & unge (Fribu) om hjemmekirke.

– Jeg er imponert over hvor fort de har snudd seg rundt og klart å komme med helhetlig tilbud. Det er noe for både barn, unge og voksne, sier daglig leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til sambåndet.no om tilbudet fra Fribu.

Digital kirke
Awana Norge og Fribu har gått sammen om å lage digital kirke, eller HK-Hjemmekirke som prosjektet heter. HK er forkortelse for hovedkvarter, for «Både hjem og kirke er hovedkvarter i våre liv», står det i prosjektbeskrivelsen på www.fribu.no. HK-Hjemmekirke blir lagt ut på Youtube.

– Det er noe for både barn, unge og voksne, sier Otterøen.

Prosjekt
Fem uker fremover blir det laget en barnekirke-film med åpning av en vert, undervisning basert på Cubbies og Sparks fra Awana og avslutning med praktisk oppgaver og samtalespørsmål fra Input-spillet til Fribu/Awana. Det blir også laget et eget videopplegg for tweens som blir laget som en vlogg (videoblogg, red.anm.) og som tar opp samme tematikk som resten av prosjektet. I tillegg bli det også laget en slags gudstjeneste for voksne som kommer ut hver uke som inneholder nådehilsen, kirkebønn, tekstlesning og introduksjon, tale på cirka 15 min., oppsummering og velsignelsen. Det vil også være mulighet til praktisk bruk av tema og spørsmål til samtale og refleksjon.

Den første gudstjenesten ble sendt søndag 22. mars. Fribu er ansvarlig for innhold og produksjon, mens Awana Norge står for materiellet som blir brukt. De vil fortsette med prosjektet frem til sommeren.

Påskesamlinger
– Vi ønsker å støtte opp om det som allerede er og videreutvikle vårt materiale. Vi vil også se på mulig samarbeid med Viggo Klausen og Chris Duwe. Det er viktig å gjøre hverandre gode.

– Hva skjer videre?

– Nå holder vi på å lage fire familiesamlinger til påske. Det er et rent Awana-prosjekt. Vi har lyst til å gjøre det skikkelig. Awana har mange gode folk og masse godt materiale. Vi har mange muligheter, sier Anne Lene Otterøen.

PERU: Dette bildet av studentgruppen ble tatt i første del av oppholdet i Peru. FOTO: PRIVAT

Korona-faste studenter er kommet hjem

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Onsdag 1. april var alle NLA-studentene som var korona-faste i Peru, hjemme i Norge igjen.

Sist oppdatert 03.04.20 kl. 13.20 De fire studentene som reiste søndag kveld, flyr via London og Arlanda og kommer til Norge tirsdag.

— Resten av gruppen, som består av ti studenter og to reiseledere, har vi fått bekreftet avreise på mandag 30. mars. Om alt går som planlagt, vil hele reisefølget ankomme Norge tirsdag. Det kan oppstå utfordringer underveis, men vi håper på det beste, sier leder for beredskapsarbeidet, prorektor for utdanning Svenning Bjørke, til NLA Høgskolens eget nettsted.

Det har vært et omfattende arbeid for å studentene hjem, og både Utenriksdepartementet (UD) og ambassadene har engasjert seg sterkt i arbeidet.

– Vi er svært glad og takknemlig for at det nå ser ut som det løser seg, sier Bjørke.

Han forteller videre at det er svært få fly i Europa for tiden, og det betyr at studentene må overnatte i Europa på vei hjem. Hjemturen vil derfor ta noen dager.

Studietur

Studentene studerer interkulturell forståelse (årsstudium) ved NLA Høgskolen. 29. februar reiste de på en fem ukers studietur til Peru for å oppleve mangfoldet i natur, kultur, religion og samfunnsutvikling.

(Teksten som følger nedenfor, ble publisert lørdag 28. mars:)

Siden 13. mars har studentene og reiselederne fra misjonseide NLA Høgskolen i Bergen forsøkt å komme hjem fra Peru. Landet stengte grensene sine 16. mars på grunn av koronakrisen. Høgskolen hadde samtidig to andre studieturgrupper på utenlandsopphold. Begge gruppene er kommet hjem. Den ene kom fra Hongkong.

Utfordringer
– Studentgruppen fra Hongkong kom tilbake til Norge forrige uke uten noen større utfordringer, sier kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambåndet.no.

Den andre studentgruppen befant seg i Den dominikanske republikk (Karibia). Situasjonen der var ganske uforutsigbar, og 14. mars rådet Utenriksdepartementet (UD) folk til å komme hjem.

– Der var krevende å få gruppen hjem, men vi fikk til slutt bestilt nye billetter, og de fikk reist før landets grenser stengte helt.

Forlenget
Når det gjelder studentene som sitter fast i Lima, opplyser Ebbesen før helgen at høgskolen har ordnet med nye billetter, men torsdag 26. mars kom det en kunngjøring fra presidenten om at unntakstilstanden blir forlenget til 12. april. Flyplassen i Lima er stengt, og det er bare mulig å lande med fly på en militærbase.

– Samtidig arbeider UD og ambassaden lokalt med å få hjem både studentene, sammen med andre norske turister i landet.

Flyttet
– Hvordan er situasjonen for studentene?

– Studentgruppen har flyttet til et område som er større og også tryggere, med blant annet kort vei til helsetjenester. De har det etter forholdene bra, men det er selvsagt krevende siden situasjon er noe uforutsigbar. Vi har dialog med reiseledere og utveksler informasjon, sier Solfrid Ebbesen og føyer til:

– Vi har inntrykk av at UD har høy prioritet rundt dette, og vi håper studentene våre snart kommer hjem.

Studentopprør

Høsten 2019 var det for øvrig også knyttet en viss dramatikk til utenlandsopphold for studenter fra NLA og andre studiesteder. I forbindelse med studentopprøret i Hong Kong ba Kunnskapsdepartementet 18. november 2019 alle aktuelle utdanningsinstitusjoner rapportere om antall studenter i Hong Kong og reiseplanene deres. Utenriksdepartementet hadde noen dager tidligere oppfordret norske studenter til å «gjøre en fortløpende vurdering av sikkerheten».

19. november svarte NLA Høgskolen at de hadde to studenter på utvekslingsopphold ved Hong Kong Baptist University høstsemesteret 2019. Studiesjef Marit Offerdal opplyste at Internasjonalt kontor ved NLA hadde jevnlig kontakt med studentene, men at de to hadde valgt å bli i Hong Kong.

LEDERE: Cecilie Skår og Håvard Andvik er ledere for bibelgruppa. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Møtes til bibelgruppe på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår sørger for at ungdom kan snakke sammen om troen selv om de ikke kan samles fysisk.

Når sambåndet.no ringer til barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår i Nordhordland Indremisjon, begynner hun med å slå fast:

– Jeg tror ikke jeg blir permittert med det første. Det er masse å gjøre.

DIGITALT: På bibelgruppesamlingen deltok (fra øverst til venstre), Cecilie Skår, Håvard Andvik, Peter Pletten, Simon Monstad, Sarah Monstad og Steffen Andre Romarheim. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Awana
Blant annet leder hun tre bibelgrupper for ungdommer fra 9. klasse til 1. videregående som nå ikke kan møtes fysisk på grunn av koronatiltakene. Men de kan møtes på nettet.

– Jeg ringer alle sammen, og de har på video og – slik vi pleier – har de med noe de kan spise. Vi begynner å snakke om hvordan det går, og så ber vi litt. Så underviser jeg og sender Power Point-en som går gjennom undervisningen, så alle kan følge med. Vi bruker Awana, forklarer Skår.

Rart
– Hvordan fungerer det?

– I begynnelsen var det veldig rart. Lyden stoppet opp hos noen. Vi måtte ta det som det kommer. Nå funker det fint. Det er bare å bli vant til det, sier Skår og legger til.

– Ungdommene har veldig lyst til å møtes og snakke sammen. Og jeg sa til dem: «Jeg gleder meg til å møte dere når dette er over.»

De har også felleslunsj en gang i uken.

– Da får vi også møtes og snakket sammen. Nå blir vi oppfordret til å ta ekstra vare på hverandre, og som leder har jeg et ekstra ansvar og ønsker å vise at jeg bryr meg.

Påfyll
– Hva vil du med bibelgruppene?

– Jeg vil at bibelgruppen skal hjelpe til å samle tankene, og at de skal få påfyll og få lov til å møte hverandre og kunne snakke om troen selv om vi ikke kan møtes.

Skår oppfordrer andre til å ha bibelgruppe online.

– Dette er den beste måten å treffes på utfra forutsetningene vi har. Vi kan se hverandre. Det kan vi ikke om vi snakker i telefonen. Når vi har mer tid til å tenke og kjenne på ensomhet, kan det være lett å grave seg ned. Bibelgruppa kan være med og holde motet oppe, sier Cecilie Skår.

STENGT: Alta folkehøgskole er stengt. Elevene får oppfølging digitalt. FOTO: ImF Media arkiv

Internat-året som ble så kort

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene - i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening.

– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.

Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.

Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Oppbrudd
– De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen.

Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen.

– Hva skjer med eiendelene som er igjen?

– Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:

– Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.

Kan være slutt

Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.

En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere ei uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker». 

24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»

https://www.facebook.com/altafolkehogskole/photos/a.278649408832120/3048338515196515/?type=3&theater

Oppfølging
– Hva gjør dere nå?

– Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.

Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»

Elevkveld
– Hvordan tar elevene dette?

– Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.

– Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?

– Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen. 

STRØMMING: Etter at koronatiltakene ble innført, har flere menigheter begynt å sende gudstjeneste på nett. Her fra Nærbø kyrkje. FOTO: Torgeir Hauge

Eks ImF-leder med strømmer av gudstjenester

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Siden høsten 2018 har Nærbø kyrkje strømmet gudstjenestene. Nå har de fått henvendelser fra flere menigheter som vil ha hjelp til også å starte med det.

– For de som av ulike grunner ikke kommer seg på gudstjeneste, er dette et alternativ, sier ungdomsveileder Torgeir Hauge i Nærbø kyrkje.

Han har blant annet jobbet i TV2 og vært medieleder i ImF og hadde derfor god bakgrunn til å hjelpe ungdommene i menigheten da de ønsket å starte en mediegruppe.

– De ville drive med flerkameraproduksjon med regi. Jeg kontaktet en sparebankstiftelse og fikk god støtte til å starte opp. Nå har vi en pakke med tre kamera. Siden høsten 2018 har menigheten strømmet gudstjenestene og sendt dem direkte på Facebook, forteller Hauge.

For fremtiden
– Hvor mange når dere ut til?

– Vi startet med dette høsten 2018. Vi har ikke hatt så mange som har sett oss. Men noen som har sett, har vært takknemlige. Jeg sier til ungdommene at vi må ikke tenke så mye på hvor mange som ser på. Vi må bygge dette for fremtiden, sier Hauge.

Søndagen etter at korona-tiltakene kom, ble gudstjenesten også sendt på Den norske kirke sin Facebook-side i tillegg til på Youtube og lokalavisen Jærbladet sine nettsider. Bare på Den norske kirke sin Facebookside ble gudstjenesten sett av hele 15.000. Det var en spesiell gudstjeneste siden den bare var med prest og forsanger, mens menighetene satt hjemme.

Takknemlige
– Vi ønsker å gi folk på Jæren et tilbud når de ikke kan komme seg på gudstjeneste slik at de kan få oppleve gudstjenesten digitalt. Vi har et veldig godt samarbeid med ungdommene i Nærbø kyrkje som gjør en strålende jobb, sier ansvarlig redaktør Kirsten Marie Myklebust i lokalavisen Jærbladet.

Avisen viser gudstjenesten direkte og i opptak. Tall viser at den første gudstjenesten ble fulgt av folk i Spania, Storbritannia, Polen og USA. Den hadde 521 avspillinger, og det var 256 som så opptak av den. Den andre gudstjenesten hadde 330 avspillinger, og det var 218 som så opptak.

– Folk er veldig takknemlige for dette tilbudet. Så lenge koronakrisen fortsetter, vil vi fortsette med dette, sier Myklebust.

Potensial
Flere menigheter har nå kontaktet Nærbø kyrkje for råd og hjelp til å starte med strømming av gudstjenester.

– Vi har holdt på med dette en stund og ønsker å hjelpe folk med å komme i gang, sier Hauge og føyer til:

– Det ligger et enormt potensial i internett med tanke på kommunikasjon. Den erfaringen vi gjør nå under koronakrisen, er veldig nyttig, selv om det er ufrivillig og litt spesielt.

Personvern
– Hvordan er det med personvernet når dere strømmer en vanlig gudstjeneste med menigheten til stede?

– Vi følger linjen til KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) og Datatilsynet. Vi filmer ikke gudstjenestedeltakere uten at det er klarert. Utfordringen er å klarere med dåpsfølge. Men vi har våre retningslinjer som vi følger hvis vi får nei.

Betydning
Hauge beregner at de har utstyr til et par hundre tusen kroner. De må også betale avgift til Tono.

– Prosjektet finansieres av sponsorer og frivillige gaver, det er der vi får mest inn. Så søker vi menighetsrådet om penger for helt konkrete prosjekter.

– Hva betyr dette prosjektet for Nærbø kyrkje?

– Det betyr noe for ungdommene som er med, og de har et stort engasjement for dette. Det betyr også noe for de som av ulike grunner sitter hjemme og ikke kommer seg på gudstjeneste. Og det betyr at menigheten har en ressurs i dette, svarer Torgeir Hauge.

SLUTTAR: Anne Birgitta Langmoen Kvelland sluttar som generalsekretær i Normisjon ved neste årskskifte. Her er ho ved lanseringa av TV Normisjon. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Tar kveld i Normisjon

/0 Kommentarer/i , /av

Anne Birgitta Langmoen Kvelland går av som generalsekretær i Normisjon ved neste årsskifte.

Anne Birgitta Langmoen Kvelland starta som generalsekretær i Normisjon i april 2014 og takka hausten 2018 ja til ei forlenging av åremålet sitt fram til 1. april 2022. No takkar ho likevel av ved årsskiftet 2020/2021, nesten eitt og eit halvt år før åremålet går ut.

Viktig

– Anne Birgitta Langmoen Kvelland har vore svært viktig for Normisjon i perioden ho har vore generalsekretær. Ho har hatt ein viktig funksjon ikkje minst i omstillingsfasen organisasjonen har vore inne i dei siste åra, seier landsstyreleiar Hallgeir Solberg i ei pressemelding.

Solberg seier at Kvelland har vore delaktig i å skapa ein kultur for samhandling og endring, og i hennar tid har det skjedd mykje innanfor forsamlingsutvikling, vekst innan Soul Children-bevegelsen og kursopplegget med Agenda 1 som blir brukt både nasjonalt og internasjonalt.

– Normisjon er takksam for det arbeidet Anne Birgitta har lagt ned i løpet av desse åra, og samtidig har vi forståing for at ho no finn det riktig å avslutta tenesta si i Normisjon, seier Solberg.

Gitt alt

– Eg har vore generalsekretær i ein krevjande fase av Normisjon si historie. Vi har tatt tunge tak som har kravd mykje energi. Eg har fått gjort mykje, vi har fått til mykje saman, og eg har gitt alt eg hadde, seier Kvelland og legg til:

– I slutten av januar bestemte eg derfor at det no er tid for at nokon andre tar over.

Til avisa Vårt Land seier Kvelland at avgjerda er tatt heilt frivillig.

Landsstyret i Normisjon melder at dei no skal starta ein prosess med å finna Kvellands etterfølgjar. Styreleiar Solberg seier at målet er å ha vedkomande på plass før Kvellands avgang.

Muslimmisjonen

NY LEIAR: Øyvind Hope vert ny dagleg leiar i Kristen Muslimmisjon frå 1. mai 2020. FOTO: Kristen Muslimmisjon

Medan toppleiaren i Normisjon sluttar, er det klart at Kristen Muslimmisjon (KMM) har fått ny. Landsstyret har tilsett Øyvind Hope (49) som dagleg leiar frå 1. mai 2020, melder organisasjonen i ei pressemelding.

Øyvind Hope er cand. theol og har utdanning mellom anna frå Fjellhaug misjonsskule og MF. Han har vore misjonær i Mongolia for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og dagleg leiar i Hafsfjord og Tveit kyrkjesokn. Han har òg vore dagleg leiar for det sosiale tiltaket Batteriet i Kristiansand fram til 2020.

Hope er 49 år, bur i Kristiansand og skal arbeida frå heimekontor der. Han overtar òg som kretssekretær i Agder og Stavanger krets.

Fire med løn

Kristen Muslimmisjon vil no ha fire løna medarbeidarar i Noreg og misjonsarbeid hovudsakleg i India og Senegal.

Eivind Flå har vore fungerande generalsekretær etter at Tore Arnegard slutta i juni i fjor av helsemessige årsaker. Flå held fram som fungerande generalsekretær fram til Hope overtar som dagleg leiar. Flå går då tilbake til stillinga som forkynnar, informasjonssekretær og redaktør av bladet «Lys over land».

Herdis Heimdal held fram som administrasjonssekretær i Agder og Stavanger krets fram til Hope tiltrer. Stillinga som kretssekretær i Bergen krets blir uforandra. Heimdal vil ifølgje pressemeldinga få meir tid til møteverksemd og framover kontakt med misjonsfolket i Noreg og med misjonsarbeidet i Senegal der ho tidlegare har vore misjonær.

Peder Almedal held fram i delt stilling som kretssekretær i Møre og Romsdal krets.

Kristen muslimmisjon vart grunnlagt i 1940 som Den norske Muhammedanermisjon og ligg teologisk nær NLM. KPK

200 ÅR: Fanny Crosby, som var blind mesteparten av livet, skrev flere kjente salmer som «Salige visshet» og «La meg få høre om Jesus». I år er det 200 år siden hun ble født. FOTO: Wikimedia Commons

Hun sang om Jesus

/0 Kommentarer/i , /av

Tirsdag 24. mars er det 200 år siden den kjente salmedikteren Fanny Crosby ble født.

Hun ble blind da hun bare var noen uker gammel, men hun skal ha skrevet mer enn åtte tusen sanger, salmer og dikt. Skal man oppsummere livet hennes med tittelen til en av disse sangene, er kanskje «La meg få høre om Jesus» den man tenker på. Tirsdag 24. mars er det 200 år siden Fanny Crosby ble født.

Frances Jane Crosby van Alstyne, som ble hennes fulle, borgerlige navn, ble født i en liten by som het Brewster, om lag 80 km nord for New York. Hun var enebarn, og da hun bare var seks uker gammel, ble hun rammet av influensa. Sykdommen utviklet en betennelse i øynene hennes, og hun ble blind.

Moderne leger heller til den oppfatning at blindheten var medfødt, men at foreldrene ikke forsto dette og derfor ikke oppdaget blindheten før hun var blitt noen uker gammel.

Startet tidlig

Allerede som åtte-åring skrev hun sitt første dikt, der hun skildret sin egen situasjon som blind. I en selvbiografi skrev hun: «Jeg ser det som et uttrykk for Guds velsignede forsyn at jeg har vært blind hele livet. Om jeg i morgen skulle få tilbud om et perfekt, jordisk syn, ville jeg ha takket nei. Jeg ville kanskje ikke vært i stand til å synge salmer til Guds ære dersom alt det vakre og spennende rundt meg hadde kunnet distrahere meg.» Hun skrev også: «Når jeg kommer til himmelen, vil min Frelsers ansikt være det første ansiktet mine øyne har fått se noen gang».

Å se til skal hun ha vært en meget liten og vever kvinne. Det hevdes at hun bare var halvannen meter høy og veide knappe 45 kilo.

Mistet et barn
I 1858, 38 år gammel, giftet hun seg med Alexander van Alstyne. Han var 11 år yngre enn henne, og de hadde kjent hverandre helt siden 1843. Han var også blind. Året etter fikk de en datter som de ga navnet Frances. Hun døde bare kort tid etter fødselen.

BLIND: Fanny Crosby var blind mesteparten av sitt liv. Det hindret henne ikke i å skrive en mengde tekster, dikt og salmer. FOTO: Wikimedia Commons

Etter datterens død skrev Fanny Crosby salmen «Safe in the Arms of Jesus», eller «Sikker i Jesu armer» som den heter på norsk. Fanny selv snakket ikke om barnet før helt mot slutten av livet. Da skal hun ha sagt i et intervju: «Nå skal jeg fortelle noe som bare mine aller nærmeste venner har visst: Jeg ble mor en gang, og jeg har kjent hva morskjærlighet er. Gud ga oss et yndig lite barn, men englene kom og tok vår lille skatt med seg opp til Gud og til hans trone».

På flyttefot

Ekteparet førte en tilværelse der de stadig var på flyttefot. De fikk aldri sitt eget hjem, men bodde til leie en rekke steder. De hadde brukbare inntekter; blant annet var «Van» organist i to kirker, og han underviste i musikk. Men de var alltid flinkere til å gi av det de hadde, enn til å ta vare på det. Selv om Fanny skrev enorme mengder med dikt og andre tekster, var honorarene små og få. I 1874 ble det rapportert at ekteparet rett og slett levde i nød.            

Etter hvert levde de også hver for seg. Fra 1880 bodde de ikke lenger sammen – uten at man vet hva som kom mellom dem. De ble aldri skilt, og etter at «Van» døde i 1902, skal Fanny Crosby ha sagt: «Han hadde sine feil, men jeg hadde også mine. Men til tross for dette, elsket vi hverandre til siste dag.»

Produktiv
Det var først da hun nærmet seg 40 år at Fanny Crosby begynte å skrive salmer. Men fra da var hun nesten ufattelig produktiv. Det hevdes at hun skrev mer enn åtte tusen salmetekster. I tillegg skrev hun minst tusen «vanlige» dikt, og hun skrev også politiske dikt.

Det sier seg selv at med en så enorm produksjon kan ikke alt være like bra. Mange av tekstene hennes forholdsvis enkle. Det gjelder også salmene. Mange av dem preges av en enkel fromhet som gir dem en appell som har blitt bevart og som har holdt seg levende, både 100 og 150 år etter at de ble skrevet.

Norske oversettelser
Av de tusenvis av salmetekstene hun har skrevet, er noen titall oversatt til norsk. Mange av disse oversettelsene sto Elevine Heede fra Arendal for. Hun ble født samme år som Fanny, og da Metodistkirken i Norge ga ut salmeboka «Zions Lille Harpe» i 1876, hadde hun enten skrevet eller oversatt samtlige av de drøyt 200 salmene i denne boka. «Safe in the Arms of Jesus» var en av disse, men hun oversatte også flere mer kjente tekster av Fanny Crosby, som «Gå meg ei forbi, å Jesus», «Det aldri var noen som Jesus på jord» og «Salige visshet».

Når Fanny Crosby «skrev» sine tekster, skjedde det «i hodet» hennes. Hun kunne jobbe med mange tekster samtidig, og når hun følte de var klare, dikterte hun dem til en medarbeider eller venn, som så skrev dem ned.            

Hun døde 12. februar 1915, noen uker før hun ville fylt 95 år. I 1975 ble hun votert inn i The Gospel Music Hall of Fame, og fremdeles synger man sangene hennes i kirker over hele verden. KPK

KARANTENE: Marie Ruud, til venstre, og Laura Kleven hjemme i karantene. FOTO: Privat (Montasje: ImF Media)

Fra internatliv til karantene

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) For Laura Kleven og Marie Ruud ble det en brå avslutning på skoleåret på Hillcrest Lutheran Academy i USA.

– Veldig trist. Grusomt. Sjokkerende, sier Marie Ruud.

– Veldig uventet, sier Laura Kleven.

Begge har det siste året vært utvekslingselever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota i USA, og slik beskriver de det å måtte reise hjem til Norge to måneder før skoleårets slutt. De var to av 25 elever fra Danielsen videregående skole som tok et godkjent studieløp for VG2 og som etter råd fra norske myndigheter ble hentet hjem til Norge. Den 15. mars meldte sambåndet.no at elevene ville lande på Bergen lufthavn dagen etter.

Kort varsel
– Vi fikk vite det dagen før vi skulle reise og måtte bruke den til å pakke. Vi fikk ikke sagt «ha det» til alle, forteller Marie.

– Vi fikk beskjed veldig raskt om at vi måtte reise. Det var dårlig stemning på skolen. Ingen ville dra. Vi bodde på internat, og de andre som bodde der, og de som bodde ikke så langt unna, fikk vi sagt «ha det» til, legger Laura til.

Hjemme i Norge igjen har de nå to ukers karantene.

Hjemreise
– Hvordan var hjemreisen?

– Alle hadde vært oppe hele natten og pakket og var veldig slitne og trøtte, så vi sa ikke så mye. Det var god plass på flyet. Alle fikk tre seter for seg selv. På Flesland ble vi møtt av politi, noe som er uvanlig, og de passet på at vi holdt avstand til hverandre, forteller Laura.

– Det var en lang reise og nesten tomt på flyet. Alle folk var lei. Vi merket at det var noe som ikke stemte. Det var en rar stemning. På Schiphol flyplass i Amsterdam var det få folk, sier Marie.

Både hun og Laura synes det er tøft å komme hjem til Norge.

– Jeg hadde ikke lyst til å se igjen familien, begynner Laura før hun skynder seg å presisere:

– Jeg var glad for å se dem igjen, men det var for tidlig.

– Vi hadde det veldig bra, og jeg har lyst til å være med vennene i USA, sier Marie.

KARANTENE: Marie Ruud hjemme i karantene. FOTO: Privat

Karantene
– Hvordan er det å være i karantene?

– Jeg går litt rundt meg selv, men jeg er heldig som har stor familie. Mange av mine venner har ikke det, og det er vanskeligere for dem, svarer Marie som har fire yngre søsken.

– Kjedelig, kommer det kontant fra Laura.

– Det er en stor overgang fra internatlivet med masse venner, forklarer hun.

Jentene bruker tiden i karantene sammen med familien og har kontakt med venner på Facetime og telefon. De venter på at et opplegg med digital undervisning fra Hillcrest skal bli klart. Marie er usikker på om hun vil få godkjent året på Hillcrest, men ifølge Laura har Utdanningsdirektoratet sagt at de skal få det godkjent.

Savn
– Hva er det verste med å være i karantene?

– Det verste er at jeg ikke kan være sammen med venner og ikke kan gå på besøk og få besøk, svarer Laura.

Marie er enig.

– Det er tøft å ikke kunne ha mennesker rundt seg, sier hun.

Marie og Laura er også enige om at det beste med å være i karantene er at de får mer tid sammen med familien.

På spørsmål om det er noe mer de vil si om situasjonen de er i, er det en ting Marie ønsker å få frem.

– Jeg er veldig takknemlig for de månedene jeg fikk på Hillcrest. Det var et fantastisk år. Jeg har fått mange gode venner, sier hun. 

Sambåndets sommermagasin for 2019 var i sin helhet viet hvordan det er å være Danielsen-elev på Hillcrest. Dette nummeret kan kjøpes her.

KANSELLERT: Koronaviruset rammer Plussreiser hardt. Ikke minst gjelder det avlyste turer til Israel. Bildet er fra en guidet tur i 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Fra jubelår til krise på ti dager

/0 Kommentarer/i /av

(Korona) Koronaviruset har ført til at praktisk talt hele vårens reiseprogram for Plussreiser er kansellert.

– Det er helt surrealistisk det som skjer, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i det misjonseide reiseselskapet Plussreiser til sambåndet.no.

Oberammergau

I løpet av ti dager har om lag 30 turer som Plussreiser arrangerer, blitt kansellert. De fleste av turene var til Israel. Torsdag 19. mars kl. 16 toppet det seg med beskjeden om at pasjonsspillet i Oberammergau i Tyskland var utsatt med to år.

– Plussreiser hadde 41 grupper – nær 2000 personer – som skulle ha reist til dette pasjonsspillet. Totalt sett hadde en halv million mennesker kjøpt billett, sier Halsne.

Israel

At Israel stengte grensene på grunn av smittefaren samtidig som den norske regjeringen gav reiseråd, fikk store konsekvenser for det norske kristenfolkets største reiseselskap.

– Vi hadde store grupper som skulle dit, eksempelvis en familietur i påsken med 100 reisende, sier Halsne.

I tillegg til kanselleringene blir Plussreiser rammet av det voldsomme fallet i kronekursen.

– Det er for tidlig å si hva de økonomiske konsekvensene for selskapet blir. Nå er vi opptatt av å ta vare på kundene som ikke får reist, og sende ut brev. Men det er klart at det får store konsekvenser. I tillegg til inntektstap på alle kansellerte turer taper en også på reserverte flybilletter, sier Halsne.

Permittering

Det er sendt ut permitteringsvarsler til alle ansatte. Permitteringen trer i kraft fra 1. april og er på ubestemt tid.

– Driften fra og med april vil bestå av at seks ansatte deler på 150 prosent stilling. Vi skal besvare telefonhenvendelser og også jobbe med nye turer til høstsesongen, sier Halsne.

Hun sier at de ansatte har gitt uttrykk for forståelse for at permitteringer er nødvendig.

– Det er en fantastisk gjeng som står sammen side om side, sier Halsne.

Fra jubel til krise

Den daglige lederen er usikker på hvordan markedet vil se ut etter at perioden med smittefare fra koronaviruset er over. Hun understreker at Plussreiser har svært trofaste kunder.

– Det kan ha påvirket folks reiselyst og økonomi. Men flere av kundene som nå ikke får reist til Oberammergau, sier de vil komme tilbake med ny bestilling i 2022, forteller Halsne.

Aud Kindervåg Halsne konstaterer at det som så ut til å bli et jubelår for Plussreiser i 2020, på mindre enn to uker ble forandret til et kriseår.

– Lite ante vi i januar at dette viruset i Kina ville få slike voldsomme konsekvenser. Hele våren har ramlet bort, og det er ingenting vi kan gjøre med det, reflekterer Halsne.

Hjelpepakke

– Vil noen deler av regjeringens krisepakker komme dere til hjelp?

– At staten tar mer av lønnsutgiftene under permittering og vil redusere arbeidsgiveravgiften i to måneder vil også komme Plussreiser til gode. Når det gjelder muligheten for lån, kjenner vi ikke vilkårene for det fullt ut ennå, sier Halsne.

Hun legger til at Plussreiser per i dag ikke har lån, og at likviditeten er solid.

– Alle norske turoperatører skal være medlem av Reisegarantifondet. Vår reisegaranti er på fem millioner kroner, opplyser daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser AS.