FØRSTE JUL: Dorina, Adrian, Nicolae og Ion opplever jul for første gang med julepakken fra Misjon Uten Grenser i Moldova. FOTO: Misjon Uten Grenser

Får høre om jul for første gang

/0 Kommentarer/i /av

Barna Adrian, Nicolae, Dorina og Ion i Moldova har for første gang fått en opplevelse av hva jul er takket være en 25-årig norsk aksjon.

De fleste barn i Norge kan ikke huske sin aller første jul. Juletradisjonene og hyggen har gjerne fulgt oss siden vi var for små til å forstå hva som skjedde.

For mange fattige familier på landsbygda i Øst-Europa er ikke dette like selvfølgelig. Barna Adrian, Nicolae, Dorina og Ion bor på landsbygda i Moldova. Her lever de som mange andre svært enkelt og i stor fattigdom. Verken klær eller mat er en selvfølge. Foreldrene står uten arbeid og har ikke inntekt nok til å kunne forsørge familien slik de ønsker.

25 år med God Jul i Øst

Når organisasjonen Misjon Uten Grenser, gjennom aksjonen God Jul i Øst som arrangeres for 25. gang i år, leverer en julepakke til den moldovske familien, er det første gang barna får høre om jul, skriver informasjonsmedarbeider Marte Ermesjø Holm på organisasjonens hjemmesider. 

– For en familie som knapt nok har råd til brød og smør i hverdagen, har det ikke vært mulig å markere høytiden. Barna har aldri hørt mamma og pappa fortelle om jul, Jesus, engler eller gjetere, forteller hun.

Familien får nå hjelp hele året gjennom, men pakken til jul er ekstra spesiell for barna.

– Se, sjokolade, stråler Dorina og holder opp en sjokoladeplate, mens hun smiler stort.

– Wow, vi kan ha grøt til frokost i morgen, legger storebror Adrian til.

Sårbar tid

Kommunikasjonsleder i Misjon Uten Grenser, Roar Åkre, forteller at julen er en ekstra sårbar tid for de fattige familiene de støtter i Albania, Bosnia- Hercegovina, Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina.

– På landsbygda i Øst-Europa har ikke situasjonen for de fattige blitt noe særlig bedre siden jernteppets fall, sier han.

God Jul i Øst-aksjonen startet for 25 år siden, i perioden da situasjonen var på sitt aller verste etter Berlinmurens fall.

– Det ble naturlig å gjøre noe ekstra til jul da dette var en utfordring for mange. Aksjonen fungerte bra der både givere og mottakere så verdien av en slik aksjon. Selv om den bare er en liten del av et større arbeid, har den blitt en viktig aksjon som har tålt tidens tann, sier Åkre.

I fjor delte aksjonen ut rundt 30 000 julepakker, og man har som mål å dele ut omtrent like mange i år.

Lokalt samarbeid

Alt innholdet i julepakkene kjøpes og pakkes lokalt med pengene som sendes fra Norge.

– Noen steder har vi større lagre der pakkingen går på samlebånd, mens andre steder pakkes det i mindre skala av frivillige i lokale menigheter.

Det tette samarbeidet organisasjonen har med lokale menigheter, er noe Åkre legger stor vekt på.

– Alt vårt arbeid foregår i samarbeid med lokale menigheter. Vi følger familier og barn over år og jobber langsiktig med å hjelpe familier å komme seg ut av fattigdom. God Jul i Øst-aksjonen hjelper dem som alt er i fadderprogrammet, og gjennom de lokale frivillige får vi kontakt med nye familier som trenger støtte, sier han.

Ikke bare materiell hjelp

Pakkene inneholder mat, litt søtsaker, små gaver og kristen litteratur til de som ønsker det. Men det er ikke bare det fysiske innholdet i pakkene som betyr noe, forteller Åkre.

– For mange betyr besøket nesten like mye. Samtalene og relasjonene som knyttes, er veldig viktige, forteller han.

Kommunikasjonslederen forteller at akkurat som i Norge havner langtids arbeidsløse der fort litt på utsiden av samfunnet.

– Å få besøk av noen som bryr seg og oppleve seg selv som viktig er en begivenhet i seg selv. Det er med på å gi folk en følelse av verdi. Vi er opptatt av at alle har lik verdi og skal bli sett, sier Åkre.

I et område der svært mange arbeidsføre reiser vestover i EU for å få jobb, mens de gamle og barn blir igjen, arbeider Misjon Uten Grenser også for å holde familier samlet.

– Det er forståelig at folk reiser ut når mulighetene hjemme er så få, men det hindrer dem dessverre i å bygge opp landet og samfunnet innenfra, sier Åkre.

Trofaste givere

– Vi har en solid og trofast givergjeng i Norge som holder trøkket oppe, men det er tyngre å rekruttere nye givere, forteller Åkre.

Han tror ikke det norske folk har blitt mindre givervillige, men tror det er flere aktører som kjemper om de samme giverne.

Åkre er heller ikke sikker på om de yngre generasjonene er klar over hvor ille fattige familier har det i Øst-Europa.

– Godt voksne folk er nok klar over situasjonen, men Øst-Europa er ikke like mye i mediebildet nå som for 25 år siden. Vi skulle gjerne sett et sterkere engasjement for disse landene også hos nye givere, avslutter han. KPK

MIDDAG: Hjemmelaget lasagne og salat sto på menyen for de rundt 25 stykker hadde møtt frem til Treffpunkt. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Et treffpunkt på bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

Algrøy bedehus sto tomt et par år. Det syntes mange, inkludert Signe Rong, var synd. Nå inviterer hun og en gjeng med frivillige på middag og aktiviteter på bedehuset.

FJELL: Når Sambåndet kommer inn døren på Algrøy bedehus, er det full aktivitet kjøkkenet. Signe Rong, Per Algrøy og Hanne Jacobsen er travelt opptatt med å gjøre klar middagen til klokken 16.30 denne første tirsdagen i september.

‒ Vi får vente med å snakke til folk har fått satt seg ned og begynt å spise, sier Rong.

I salen er det også liv. To gutter leker på en sklie midt på gulvet. Noen småbarnsforeldre har satt seg til bords.

Aktiv

Algrøy er ferdig med sin jobb på kjøkkenet og tar seg tid til en liten prat i sofakroken på scenen.

‒ Jeg har alltid vært aktiv her, sier han.

Det var imidlertid to års opphold hvor det ikke var noe aktivitet på bedehuset.

‒ Men vi hadde lyst til å fortsette. I fjor høst begynte vi med Treffpunkt. Det er først middag, og så er det andakt og aktiviteter for barna. Oppmøtet varierer. Det kommer 30–40 stykker, og det er ikke bare kristne som kommer, forteller Per Algrøy.

Aktivitetene for barn foregår både på bedehuset og i gymsalen i bygdehallen på andre siden av veien.

Gøy

Middagen, hjemmelaget lasagne og salat, er ferdig, og Rong ønsker velkommen og stemmer i et bordvers. Med stort og smått er det rundt 25 stykker som har møtt frem til høstens første Treffpunkt. En av dem er Runar Sæle og sønnen William (6 år).

‒ Jeg har ansvar for aktivitetene i gymsalen. William synes det er gøy å leke der, sier Sæle.

På spørsmål om hva han liker best å gjøre i gymsalen, svarer William:

‒ Å hoppe hare eller hund på madrassen.

Sammen

Etter hvert setter også Signe Rong seg ned og begynner å snakke om Treffpunkt.

‒ Konseptet var i utgangspunktet min idé, og jeg kontaktet Hanne Jacobsen for å høre hva hun mente. Vi ville ha noe som samlet hele familien, forteller hun.

Inspirasjonen har de hentet fra Foldnes kirke, hvor de har noe som heter KM Kluzz med middag og aktiviteter.

‒ Det er et poeng at Treffpunkt ikke bare skal være for småbarnsfamilier. Det er omtrent like mange voksne som barn som kommer, fortsetter Rong.

Andakt

Så må hun avbryte, for hun skal ha andakt. Før hun begynner, samler hun de minste barna og deler ut ispinner til dem og får dem til å sette seg i sofaen.

‒ I dag skal vi høre om David. Han var den yngste i søskenflokken og gjette sauer. Det kom en profet til Davids far og sa at en av sønnene hans skulle bli konge. Da profeten så David, sa han at det var ham.

Rong trekker så en parallell til Jesus.

‒ Jesus sier at han er den gode hyrde, og David skrev salmen Herren er min hyrde.

Og det er dagens minneord: «Herren er min hyrde».

Stressball

STRESSBALL: Hanne Jacobsen viser hvordan man lager «stressball» med ballonger, trakt og hvetemel. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Etter samlingsstunden har Hanne Jacobsen forberedt aktiviteter for de som ikke vil i gymsalen. Hun har med ballonger og trakt og hvetemel.

‒ Vi skal lage stressball. Jeg bruker det i jobben min som assistent på Danielsen barne- og ungdomsskole Sotra.

Hun hjelper en gutt med å feste en ballong til trakten og med å presse mel i trakten og inn i ballongen som knytes når den er full av mel. Resultatet er en ball som faktisk er avstressende å holde i.

Kjekt
Så kommer Signe Rong kommer tilbake og fortsetter der hun slapp. Hun og mannen var aktive i Tremorkirken inntil de sluttet våren 2018. Samtidig pratet styret i Algrøy om at man ønsket ny aktivitet på bedehuset.

‒ De siste årene jeg var aktiv i Tremorkirken, tenkte jeg ofte på at det nå var mange nye småbarnsfamilier på Algrøy, mens alle tidligere tilbud, som søndagsskole, barnekor og Krik, ikke fantes lenger.

Rong og Jacobsen presenterte Treffpunkt på en åpen samling som bedehusstyret arrangerte.

‒ Ideen ble godt mottatt, mange meldte seg som faste frivillige, og så var vi i gang. Det var utrolig kjekt i hele fjor. Folk satte pris på møteplassen og det å kunne få ferdig middag. De fleste som kommer, bor på Algrøy, sier Signe Rong.

Hun er godt fornøyd med antall barn som kommer, med tanke på at det bare er cirka 300 innbyggere på Algrøy.

Først publisert i Sambåndet nr. 9/19. Etter denne første Treffpunkt-samlingen i år har det vært ytterligere seks samlinger.

GENERALSEKRETÆR: Helge S. Gaard (til venstre), Jeffrey Huseby (øverst til høyre) og Tor Kristian Birkeland har fått nye jobbar. FOTO: KPK/SJØMANNSKIRKEN/PRIVAT

Stol-byter i misjons-Norge

/0 Kommentarer/i , /av

Tor Kristian Birkeland blir ny generalsekretær i Himalpartner. I Det norske misjonsselskap tek Helge S. Gaard over som generalsekretær etter Jeffrey Huseby, som blir ny toppleiar i Sjømannskyrkja.

Torsdag kom nyheten om at Himalpartner, tidlegare Tibetmisjonen, har fått ny generalsekretær. Namnet hans er Tor Kristian Birkeland.

Førre veke vart det klart at landsstyreleiar Helge S. Gaard i NMS (Det norske misjonsselskap) avløyser Jeffrey Huseby som generalsekretær. Huseby på si side går til generalsekretærjobben i Sjømannskyrkja, der han òg tidlegare har vore tilsett.

– Kompetent

Tor Kristian Birkeland (38) har mellom anna bakgrunn som misjonærbarn i Japan og har jobba som koordinator for Kyrkjeleg fredsplattform og for Noregs Kristne Råd. Til sumaren tar han over stillinga som generalsekretær i misjonsorganisasjonen Himalpartner etter Heidi Westborg Steel som sluttar no til jul.

– Dette var ein sjanse som baud seg der eg fekk lyst å vera med på det gode arbeidet Himalpartner gjer. Eg har sett arbeidet på nært hald og synst det er veldig bra. Samtidig trur eg at eg med kompetansen min kan vera med å styrka arbeidet til organisasjonen, seier Birkeland til Kristelig Pressekontor.

For tida bur Birkeland med kone og tre barn i Tyrkia der kona dei siste tre åra har jobba på den norske ambassaden.

– Tor Kristian synest å vera ein veldig kompetent person som med erfaringa si frå Noregs Kristne Råd, Kyrkjeleg Fredsplattform og anna fredsarbeid har ein viktig kompetanse for Himalpartner, seier styreleiar i organisasjonen, Svein Arne Lindø, til Kristelig Pressekontor.

Styreleiaren legg vekt på at Birkeland identifiserer seg med og set pris på Himalpartners praktiske diakonale arbeid og vekta misjonsorganisasjonen legg på å betra folks levevilkår lokalt.

Misjonærbarn

Himalpartners nye generalsekretær har vakse opp i Japan, der foreldra var misjonærar for NMS. Elles vart oppveksten halde til på Birkeland på Sørlandet før han flytta til Oslo for å studera og seinare til USA for å ta mastergrad i internasjonal fred- og konfliktløysing.

Birkeland trur absolutt at bakgrunnen hans både som misjonærbarn og buande i ein framand kultur som vaksen vil vera ein fordel når han skal leia ein misjonsorganisasjon som Himalpartner.

– Eg legg stor vekt på audmjuke når det gjeld å gjera arbeid i andre kulturar. Eg har erfaring med kva feiltrinn ein lett kan gjera og har sjølv eit høgt medvit og eit kritisk blikk på det kulturelle aspektet. Særleg i misjonsarbeid meiner eg dette er heilt essensielt.

Vart glad i Nepal

Himalpartner er ein diakonal misjonsorganisasjon som arbeider i Nepal og dei tibetanske områda i Kina. Dei beskriv seg sjølv som ein organisasjon med høg bistandsfaglig profil som jobbar i partnarskap med nøye utplukka lokale partnarar – både kristne og ikkje-kristne.

Tor Kristian Birkeland vart sjølv kjent med organisasjonen for litt over to år sidan då han vart spurd om å vera prosjektfadder for eit av Himalpartners prosjekt i Nepal.

– Dette er ein av måtane Himalpartner inviterer frivillige med høg spesialkompetanse til å bidra. Eg vart invitert på bakgrunn av erfaringa mi frå fredsbyggingsprosjekt, fortel Birkeland.

Han fortel at to turar til Nepal i samband med engasjementet sette spor.

– Eg har vorte veldig glad i Nepal og i hovudstaden Katmandu og ser fram til å bli endå betre kjent med desse områda, seier han.

Styreleiar Lindø fortel at Birkelands erfaring som frivillig i organisasjonen òg var ein viktig faktor for dei i vurderinga av søknaden hans til stillinga.

Reiskap for Guds kjærleik

Den nyleg tilsette generalsekretæren meiner han må bli endå betre kjent med organisasjonen før han kan seia noko konkret om visjonane sine for Himalpartner.

– Det eg veit, er at Himalpartner har mykje god kompetanse blant både tilsette og frivillige, og eg synest det er viktig at folk får brukt eigenskapane sine på best mogleg måte. Eg håper eg kan spela ei nyttig rolle inn i det arbeidslaget som Himalpartner er, seier Birkeland.

Han fortel at han har veldig sans for HimalPartners slagord: Eit reiskap for Guds kjærleik.

– Det er noko eg prøvar å vera i det daglege og som eg trur mange kristne gjer. Det er ei tilnærming til misjon som eg har stor tru på, å legga til rette for ei oppleving av Guds kjærleik.

NMS og Sjømannskyrkja

Avtroppande generalsekretær i NMS, Jeffrey Huseby, blir ny generalsekretær i Sjømannskyrkja.

– Eg kjenner på ein stor porsjon audmjuke og ser fram til å arbeida i ein tradisjonsrik og stolt organisasjon som betyr mykje i kvardagen til nordmenn i utlandet, seier Huseby i ei pressemelding frå Sjømannskyrkja.

Huseby tiltrer i Sjømannskyrkja 1. mars 2020. Han overtar som generalsekretær etter Ørnulf Steen, som blir pensjonist når han fyllar 70 år sommaren 2020.

– Nytenking og endring

Styreleiaren til Sjømannskyrkja, Jørn Henning Theis, er svært fornøgd med å ha fått ein ny generalsekretær med brei leiarerfaring.

– Sjømannskyrkja er kanskje Noregs mest spennande kyrkjelege organisasjon, med ein sterk ibuande dynamikk for nytenking og endring. Dette krev god og tydeleg leiing. Vi meiner Huseby er den rette til å leia organisasjonen inn i framtida, seier Theis.

Etter over 20 år med leiarerfaring innan organisasjonar og kyrkje har Huseby klare formeiningar om utfordringane som ligg til posisjonen.

– Alle organisasjonar treng ei tydeleg leiing, så vel som ein strategi og ei retning. Utfordringa i ein mangfaldig organisasjon er å få alle til å gå i den same retninga. Vi skal ikkje gå i takt og vera like, men organisasjonen treng ei leiing som vågar å staka ut ein kurs for framtida, seier Huseby som sjølv sjømannsprest og dagleg leiar ved Sjømannskyrkja i Dubai frå 1996 til 2000.

Landsstyreleiar overtar NMS

Landsstyret i Det Norske Misjonsselskap valde i juni å ikkje tilby generalsekretær Jeffrey Huseby ein siste åremålsperiode når inneverande periode går ut.

I månadsskiftet november/desember vart det klart at prost i Karmøy Helge S. Gaard er tilsett som ny generalsekretær i NMS. Dette fortel organisasjonen i ei pressemelding.

– Å vera generalsekretær i NMS er ein spennande og krevjande jobb. Når landsstyret viser meg denne tilliten, går eg med frimodighet til oppgåva, seier Helge S. Gaard, som har vore landsstyreleiar i NMS sidan 2017. KPK

PÅ REISE: Elevene ved Nordhordland folkehøgskole var nylig på besøk i Israel. FOTO: NORDHORDLAND FOLKEHØGSKOLE

Skoler vil ta risiko for klimaet

/0 Kommentarer/i /av

ImFs folkehøgskoler ønsker å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. For å klare det må de også redusere sine flyreiser, men da risikerer de å miste elever.

‒ Vi vil forholde oss til vedtaket fra folkehøgskolestyrene og kommer til å lage en handlingsplan som vi vil bruke tid på. På bakgrunn av klimaseminaret (se faktaboks) har vi vedtatt reduksjon i antall flyreiser neste år. Da vil det tilbys én utenlandsreise pr elev. Så vil vi gå gjennom hele virksomheten, sier rektor Bjarte Grøteide ved Høgtun folkehøgskole til Sambåndet.

Han kommenterer klimaseminaret i Oslo i september der folkehøgskolene ble enige om et forslag til felles Bærekraftvedtak for å inspirere alle folkehøgskolene til økt innsats for å nå FNs bærekraftmål gjennom noen felles mål. Et av målene er at folkehøgskolene innen 2030 skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent (med utgangspunkt i 2020).

Reiser

Både rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet og Sven Wågen Sæther ved Ålesund Folkehøgskole ser utfordringer ved å redusere antall flyreiser.

‒ Det er et dilemma at reisene er en viktig del av dannelsen som vi som folkehøgskole jobber for å fremme, sier Reinertsen.

‒ Menneskemøtene og kulturmøtene som skjer ved reisene, er så viktige at det rettferdiggjør reisene. Vi har allmenndannende reiser hvor vi ønsker at elevene skal se at de er en del av verden. Reiser er så viktige fordi det skjer ting med de unge på reise. Hvis det ikke skjer noe, må vi slutte å reise, sier Wågen Sæther.

Samtidig ønsker han en kritisk vurdering av flyreisene og hvor nødvendige de er.

Rektor Henning Iversen ved Alta Folkehøgskole viser til at folkehøgskolene i stor grad er selvstendige.

‒ Jeg har likevel tro på at vi kan bli enige om å arbeide mot noen felles mål. Samtidig er det viktig at folkehøgskolene med sin reisevirksomhet, er seg bevisste at vi er med på å skape et behov for økt reising blant ungdommer, sier Iversen.

Energi

ØRKENREISE: Elever fra Nordhordland folkehøgskole på miljøvennlig transportmiddel i Negevørkenen. FOTO: NORDHORDLAND FOLKEHØGSKOLE

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole forteller at de ønsker færre, men lange turer og noen linjer som går mer lokalt. Han påpeker at reduksjon i klimagassutslipp ikke bare dreiser seg om reduksjon i antall flyreiser.

‒ Vi vil også se på energisparing på skolen, og vi vil sjekke ut mulighetene som finnes, som sjøvarme, jordvarme, solenergi.

Todelt

‒ Hva tror du elevene synes om at det blir reduksjon i antall flyreiser?

‒ Det er litt todelt. De kommer for å reise og oppleve verden, samtidig ønsker de å være miljøbevisste. Det er mye positivt med reiser, som kulturmøte, og vi har innsamling til hjelpeprosjekter som vi besøker. Men samtidig gir en reise med fly et stort økologisk fotavtrykk, sier Wiig Andersen.

‒ Jeg opplever et engasjement blant elevene for å redusere forbruket. Men jeg har ennå ikke hørt at de er opptatt av flyreiser i den sammenhengen, sier Iversen.

Wiig Andersen mener de må balanser mellom å redusere flyreisene og rekruttere elever.

‒ Alternativet hvis vi kutter i alle reisene, er at de unge reiser alene, og da er vi like langt.

Noe av det samme poengterer Reinertsen.

‒ En folkehøgskole blir bare en folkehøgskole hvis den har elever, sier han.

Tiltak

Molde Folkehøgskole har jobbet med miljøtiltak i mange år.

‒ Vi har et eget prosjekt på skolen hvor vi fokuserer på ulike miljøtiltak, forteller rektor Helge Kjøll.

Blant tiltakene nevner han at de har redusert energiforbruket med 20 prosent fra 2017 til 2019, at de har brukt 200 000 kr på et kildesorteringssystem, at de har jobbet med å redusere matsvinn og har endret kostholdet slik at de har mindre kjøtt og mer vegetarretter og fisk, de har innført at alle elever har kun én utenlandstur, og de har droppet sin felles utenlandstur og har i stedet en fellestur til Lillehammer med buss. 

Grønn bølge

Til neste år starter Molde FHS en ny linje som ikke har studietur til utlandet og som de har kalt friluftsliv ekspedisjon Norge.

‒ Jeg føler vi har kommet langt i vårt prosjekt. Med tanke på de kristne forvalterperspektivet er det viktig hvordan vi kan bevare miljøet som vi er avhengige av. Kristne skoler har et kjempestort ansvar her, sier Helge Kjøll.

Også Alta Folkehøgskole oppretter en ny linje til neste år, kalt «Grønn bølge»

‒ Innholdet vil være bærekraft og gjenbruk, natur og miljø, kortreiste turer til kyst, skog, vidde og fjell, og det å gjøre en forskjell, forteller Henning Iversen.

Også Frikirken ute av Til helhet

/0 Kommentarer/i /av

Inntil nylig sto Til helhet oppført med sju medlemmer. Nå er det fem igjen.

Sambåndet har i flere uker hatt informasjon om at det var bevegelse i medlemsmassen til kontaktforumet Til helhet. 25. november brakte vi på sambåndet.no nyheten om at Pinsebevegelsen ikke lenger var å betrakte som medlem.

Ifølge leder for Lederrådet, Sigmund T. Kristoffersen, var Pinsebevegelsens oppføring på medlemslista resultat av en misforståsele som gikk helt tilbake til 2012. At de i november 2019 ba seg strøket av lista, var ifølge Kristoffersen begrunnet i «at Pinsebevegelsen har lagt seg på en linje der en ikke er med i så mange eksterne råd og utvalg og lignende».

Opprydning

20. november var Sambåndet også i kontakt med synodeformann i Frikirken, Jarle Skullerud. På SMS spurte vi om det var «noe nytt om Frikirkens tilknytning til Til helhet». Skullerud svarte blant annet slik: «Synodestyret har denne høsten jobbet med hele vår portefølje av medlemskap av nettverk og organisasjoner, med tanke på å effektivisere og forbedre samarbeidsformer i kirke-Norge». Denne prosessen skulle ifølge Skullerud konkluderes på møtet i desember i synodestyret, og noe mer ville han ikke si i forkant av møtet.

Dette møtet fant sted 5. og 6. desember. Da Sambåndet snakket med Skullerud på telefon mandag 9. desember, ville synodeformannen  fortsatt ikke bekrefte at Frikirken hadde meldt seg ut av Til helhet. Han viste til et referat fra møtet som skulle offentliggjøres i dag, onsdag 11. desember. I skrivende stund har dette fortsatt ikke skjedd, men Skullerud har likevel, overfor Vårt Land kl. 17.38, funnet å kunne bekrefte utmeldelsen.

Verken Pinsebevegelsen eller Frikirken har lagt vekt på at Til helhet av mange oppfattes som omstridt.

Meldt seg ut

I telefonsamtalen med Sambåndet mandag kommenterte Skullerud jobben som synodestyret har gjort med Frikirkens «portefølje av medlemskap» på denne måten: 

– Vi prøver å rydde i porteføljen av nettverk, og har gjort det over tid. Vi sitter nå igjen med noen få nasjonale og internasjonale nettverk.

Resultatet er at Frikirken, i løpet av de to siste årene, har meldt seg ut av om lag 15 ulike organisasjoner og nettverk.

Ikke nyttig

– Det har ikke vært så nyttig for oss å være med i disse, det har handlet mest om å stille på årsmøter og betale kontingent. Det har vært manglende engasjement og kapasitet fra vår side.

Synodestyret har nå laget noen retningslinjer for medlemskap.

– Vi har oppdaget at vi har vært medlem av organisasjoner som igjen er medlem av organisasjoner vi er medlem av. Frikirken ønsker fortsatt å være en betydelig aktør i økumenisk sammenheng, men ikke i form av medlemskap. I stedet vil vi ha mer samarbeid, sier synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken.

I neste uke møtes nåværende og tidligere medlemmer av Til helhet for å diskutere hvordan det arbeidet som Til helhet driver, best kan ivaretas videre. De som fremdeles er medlemmer, er Indremisjonsforbundet, NLM, Normisjon, Ungdom i oppdrag og Laget. 

MÅ SPØRRE: – Butikkene tar inn det kundene spør etter. Man må ikke bli motløs og gi opp, sier daglig leder Øyvind Hjemdal i Bok & Media. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Jakter julekort med Jesus på

/0 Kommentarer/i , /av

Sliter du med å finne julekort med klassiske kristne motiver, har du trolig ikke prøvd hardt nok, for kortene finnes. Uansett hjelper det å etterspørre juleeffekter du savner.

Antallet julekort går nedover i konkurranse med tekstmeldinger og Facebook. Men fortsatt sendes det millioner av slike kort hver desember. Posten Norge har ikke eksakte tall, men i 2016 ble det sendt mellom 13 og 15 millioner kort. Nå har antallet trolig sunket en del.

– En kvalifisert gjetning er at det i år vil bli sendt 10 millioner julekort i julemåneden, sier pressesjef John Eckhoff i Posten Norge til Kristelig Pressekontor.

To kort hver

I så fall sender hver nordmann i snitt to julekort hver, og tradisjonen blir neppe borte med det første. Det tror i alle fall ikke daglig leder Marianne Fjordholm i St. Olav Bokhandel.

Av ulike korttyper er det julekort butikken hennes selger mest av. Kortene man sender til venner når man er på ferie, er i stor grad erstattet av selfies (selvportrett tatt med mobiltelefonkamera, red.anm.), men julehilsenene kan ikke så lett byttes ut med noe digitalt. Det profitterer den katolske bokhandelen i Oslo på, og julehandelen er faktisk livsviktig for dem.

– Salget fram mot jul er det som bærer oss, sier Fjordholm som har måttet redusere bemanningen og knipe inn på arealet i kampen for å overleve. Julekortsalget bidrar til det.

Jesus i stallen

Men rundt om i Norge er det mangel på julekort med Jesus i krybben og hyrdene på marken. Netthandel er løsningen for noen, mens andre valfarter til hovedstaden for intensivere jakten. For julekort skal de ha – med de riktige motivene.

– Det har vært vanskelig for mange å få tak i kristne julekort de senere åra, sier økonomileder Christian Grøtterud i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag .

– Derfor plukket vi fram de gamle motivene vi solgte på 1980-tallet og fikk trykt opp noen av dem på nytt. Det har gitt oss noen inntekter, forteller han.

Salget på 80-tallet ga en viss suksess, men dabbet av etter hvert, så innsatsen med å sende ut kortene svarte seg ikke noe særlig. Nå er disse kortene likevel tilbake på markedet fordi de møter et behov.

Marianne Fjordholm i St. Olav Bokhandel ser det samme:

– Vi får telefoner fra store deler av landet fra folk som ikke finner det de er ute etter i sine nærbokhandler, sier hun og registrerer betydelig etterspørsel etter kristne julekortmotiver.

– Folk sender fortsatt enormt mange julekort, sier hun.  

Nå i opptakten til jula merker de dette både i nettbutikken, som bokhandelen satser mer og mer på, og i butikken i Akersveien som ellers er erklært som nissefri sone. Det vil si: Det er den norske fjøsnissen som ikke er å se her. St. Nikolas, som både er katolsk og ortodoks helgen, er absolutt til stede. Og det er selvsagt også Maria og Jesus-barnet.

Må etterspørre

Øyvind Hjemdal er daglig leder i den kristne bokhandelen Bok & Media i Oslo. Han tror mangelen på kristne julekort ofte skyldes kunder som ikke sier fra.

– Vanlige bokhandlere har nok en kirke i et snølandskap og andre temmelig ufarlige motiver som ingen blir fornærmet over, men ikke så mange typisk kristne motiver. Og folk godtar dompaper og julenisser og får en romantisk og hyggelig jul uten å reflektere over at Jesus-barnet i stallen ikke er der, sier Hjemdal.

Han mener det er viktig at folk spør lokalt, og han understreker at det ikke er vanskelig å finne leverandører.

– Butikkene tar inn det kundene spør etter. Hvis flere kunne være bevisste på å spørre etter kristne kort, ville det påvirke til og med de store kjedebutikkene. Kristne kunder kan ikke bare si at det ikke nytter eller at alt går nedenom. Man må ikke bli motløs og gi opp, sier han. 

Kvinner og menn

Selv har han fyldige hyller med kristne kortmotiver, og han er sikker på at også bokhandlere utenom sentrale strøk vil ta inn slike kort hvis folk etterspør dem. Samtidig tar han med åpne armer imot delegasjoner av tilreisende som blant annet skal ha kristne kort i tide til jul. Til Akersgata kommer det årlig venninnegrupper på Oslo-tur som ikke finner kristne julekort på hjemlige trakter.

– Vi snakker her først og fremst om kvinnelige kunder. Det er kvinnene som holder juletradisjonene ved like, hevder Hjemdal.

I St. Olav Bokhandel ser de ikke helt det samme mønsteret.

– Hos oss er ikke dette en damegreie. Det er veldig mange menn som kjøper julekort også, og de som ringer oss for å bestille kort, er stort sett menn, sier Marianne Fjordholm.

Alt i alt er nok kvinnene i overvekt blant kundene hennes, og de kommer gjerne sammen med venninner, mens mennene kommer en og en. De jakter alene – også på de gode julekortmotivene. KPK

SKOGBRUK: KVS Lyngdal har solgt mye tømmer i år i forbindelse med byggingen av Anne-Cath. Vestly familiepark. FOTO: PRIVAT

Penger på trær på KVS-skolene

/0 Kommentarer/i , /av

KVS Lyngdal har så langt i år tjent 1,3 millioner kroner på salg av tømmer.

På skogbruk og friluftsliv på KVS Lyngdal inngår undervisning i praktisk skogsarbeid som hogst, tynning og vedproduksjon. I år har skolen avvirket nærmere 6000 kubikkmeter med hogstmoden skog.

Inspektør Jon Nygård ved KVS Lyngdal presiserer overfor Sambåndet at den store mengden var spesiell for i år, og at den ble avvirket ved hjelp av hogstmaskin. På spørsmål om hva som er vanlig, årlig mengde, og med motorsag, svarer Nygård at skolen ikke har noe mål på det.

Erstatning
Sambåndet.no meldte 20. juli at KVS Lyngdal vil selge 50 dekar til den nye Anne-Cath. Vestlys familiepark som vil ligge 100 meter fra skolen. I dag er det ei hinderløype og 800 meter med vei på arealet de selger. For å få erstatning for dette arealet sendte KVS Lyngdal 9. april en søknad om bygging av landbruksvei, et nyanlegg med en lengde på 2145 meter og hvor 80 % skal brukes til skogbruk og 20 % til jordbruk. 3. mai fattet plankontoret i Lyngdal kommune et vedtak hvor rådmannen godkjenner KVS Lyngdal søknad om bygging av traktorvei i veiklasse 7.

Naturområde
‒ Vi har gjort en del arbeid med den nye veien som ligger vest for skolen. Den blir kanskje ferdig til neste sommer, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal som synes skolen nå har fått et fint naturområde.

Veien på arealet som KVS Lyngdal har solgt til Anne-Cath. Vestlys familiepark (Forundringsparken AS), er en rundløype, mens den nye veien går opp til toppen av Åsen.

‒ Vi kommer lengre opp og ser utover hele Lyngdal. Det er mye bedre, sier inspektør Jon Nygård.

Tømmer
‒ Hogst inngår som en del av undervisningen i praktisk skogsarbeid på skogbruk og friluftsliv. Hva skjer med tømmeret?

‒ Tømmeret blir solgt til skurtømmer, og noe blir videreforedlet til papir. Vi omsetter det via firmaet AT Skog.

Så langt i år har KVS Lyngdal solgt 6000 m³ tømmer for netto 1,3 millioner kr.

‒ Det betyr en god inntekt for oss, sier inspektør Jon Nygård.

‒ Hva ellers brukes skogen til?

‒ Den blir brukt til beite for dyrene, ridning og undervisning i friluftsliv. Vi trenger et område hvor vi kan drive friluftsliv, svarer Jon Nygård.

Bygland

Også KVS Bygland tilbyr skogbrukslinje og leverer tømmer Agder og Telemark Skogeigarlag. Det meste blir solgt til sagbruk for å bli til bygningsmateriale, men noe blir til papir og brensel.

– For det meste hogger vi i egen skog, men de to siste årene har vi hogget for andre, sier lærer Terje Mjøkåland.

Skolen avvirker inntil 500 kubikkmeter tømmer i året med motorsag og har en brutto fortjeneste av det på 200.000 kroner.

– Det er en viktig inntektskilde for oss, sier inspektør Steffen Røykenes. 

BARMHJERTIG: Arne Viste mottok Petter Dass-prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke torsdag kveld for den barmhjertighet han har vist i kampen for ureturnerbare asylsøkeres rettigheter. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Petter Dass-prisen til Arne Viste

/0 Kommentarer/i , /av

Mannen som risikerer mye for å sikre ureturnerbare asylsøkere arbeidsrett, ble torsdag hedret med Petter Dass-prisen 2019.

Avisen Vårt Land tildelte Arne Viste Petter Dass-prisen for hans kamp for de papirløse og deres rett til arbeid. Juryen skriver blant annet i sin begrunnelse:

«Hele Kirke-Norge står sammen med Arne Viste i kampen for de «papirløse», skrev Nettavisen i en overskrift denne høsten. Den kunne vært utvidet, for det er langt fra bare Kirke-Norge som har stilt seg bak denne mannens modige kamp for menneskeverdet.»

Sola-mannen Arne Viste har siden 2015 ansatt og lønnet rundt 70 forskjellige papirløse og ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag gjennom vikarfirmaet Plog AS. Han har utbetalt over 8,5 millioner kroner i lønn til mennesker som etter norsk lov ikke har rett på arbeid i Norge. Selv mener han at Grunnloven gir dem denne retten, og han har flere ganger anmeldt sitt eget selskap i håp om å få en rettslig avklaring av spørsmålet.

I sommer tok Oslo politidistrikt ut tiltale, og Viste ble i oktober dømt til ett år betinget fengsel. Nå venter han på at ankesaken skal opp.

Jesu eksempel

Religions- og debattredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, legger særlig vekt på den kristne begrunnelsen, barmhjertigheten, som ligger bak Vistes engasjement.

– Advent er tiden er da Kirken forbereder seg til Jesu komme. Han skal tørke tåren bort fra ansiktet på de som har det vondt, som det står hos profeten Jesaja. Kirken har et kall til å gjøre dette allerede nå, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Det at Jesus skal komme med fred og oppreising til dem som er undertrykt og bærer skam, det er selve evangeliet. Det Arne Viste og de som står ved hans side praktiserer, er et vitnesbyrd om evangeliet som virkelig har satt spor i samfunnsdebatten, fortsetter Gjøsund.

Redaktøren mener både dommer og påtalemyndighet merket seg denne siden ved Vistes engasjement under rettssaken i høst.

– Selv om du ikke har brukt troen som argument i din kamp for andre mennesker, så har du på ingen måte lagt skjul på at det er troen som er din drivkraft, sier Gjøsund til Viste under utdelingen.

Juryen skriver også om dette i sin begrunnelse:

«Arne Viste har vært tydelig på en ting: For ham handler dette om å følge Jesu eksempel. Det er troen hans som tvinger ham til å gå disse skrittene med sine medmennesker. Denne tydeligheten gjør ham til en selvskrevet kandidat til årets Petter Dass-pris.»

Lavkirkelig tradisjon

– Jeg er kjempestolt av å ha en så tydelig og verdig vinner i år, sier Gjøsund og fremhever også hvilken tradisjon Viste står i:

– Det er gledelig at prisen går til en lavkirkelig sammenheng. Viste viderefører det engasjementet for samfunnet og medmennesker som har preget lavkirkeligheten siden Hans Nielsen Hauges tid. Dette er lavkirkelig tradisjon på sitt beste og aller viktigste. Det er en ære å kunne gi prisen til ham.

Det var sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore som overrakte selve statuetten til Arne Viste.

– Betyr ganske mye

Tidligere er Viste tildelt Zola-prisen for sin kamp for de ureturnerbare. Han sier i et intervju med Vårt Land da han ble nominert til Petter Dass-prisen, at det betyr mye.

– At jeg får oppmerksomhet gjennom nominasjonen, men også i form av medieoppslag, betyr ganske mye for min egen trygghet. Det gjør det ikke lett for myndighetene å rydde meg av veien, for de vet at også mange andre er engasjert i denne kampen, sier han.

I sin takketale minnet Viste en full domkirke om verdens flyktninger og takket alle som har støttet ham, særlig familien, Imi-kirken og Vårt Land.

– Jeg tror på en juridisk løsning, sier Viste.

Satt kristen tro på dagsorden

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

De andre to nominerte var Kirkelig Dialogsenter Oslo ved daglig leder Hannah Barth Hake og feministteologen Merete Thomassen.

Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling er dermed den 25. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til prest Sunniva Gylver og året før der til Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr. KPK

Dette bildet er ikke fra julemessen, men fra årets høstmesse i ImF Midthordland som har erstattet kretsens julemesse. Foto: Privat

Legger ned julemessen

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy Bibelskole og ImF Midthordland erstatter julemessen med et annet arrangement på en annen tid på året.

Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole har ikke fått mange reaksjoner fra folk på at det i år ikke blir noe av den tradisjonsrike julemessen på skolen.

‒ Det er antagelig ikke så mange som har fått det med seg, og vi har ikke gått ut for å opplyse om at det ikke blir noen julemesse i år, sier Myksvoll til sambåndet.no.

Nedadgående
‒ Hvorfor legger dere ned julemessen?

‒ Det var nedadgående oppslutning om den. Når vi tenker på alle dugnadstimene som blir lagt ned, står det ikke i forhold til hva vi sitter igjen med, svarer Myksvoll.

I stedet vil Bildøy Bibelskole ha en basar utpå vårparten.

‒ Basaren vil være mindre arbeidskrevende og et mindre arrangement. Julemessa krever mer over lengre tid.

Flyttet
ImF Midthordaland har også lagt ned sin julemesse. Den er erstattet med høstmesse i forbindelse med høstmøtet i oktober.

‒ Høstmessen er samme konseptet som julemessen, bare at det er flyttet fra november til oktober, sier kretsleder Ole Andreas Wastvedt.

‒ Hvorfor har dere gått fra julemesse til høstmesse?

‒ Det handler om at det er mange julemesser og nedgang i inntekter fra julemessen. Og før har høstmøtet og julemessen lagt beslag på to helger for kretsen. Med å ha en høstmesse i forbindelse med høstmøtet, frigjør vi en helg på Fjell-ly. I år var det konfirmantleir i stedet, og det ga inntekter til leirstedet.

Fornøyd
‒ Hvordan var høstmessen?

‒ Høstmessen var godt besøkt, og vi var godt fornøyd med resultatet. Det er en vinn-vinn-situasjon for oss. Vi har allerede planlagt høstmesse til neste år.

Som Wastvedt tror også Myksvoll at noe av forklaringen på nedgangen i oppslutning om julemessen har å gjøre med at der er mange julemesser, og at mange lokale menigheter har sine opplegg.

‒ Hva har julemessen betydd for Bildøy Bibelskole?

‒ Julemessa har vært et møtepunkt for bibelskolens venner og for kretsen. Med basaren kan vi fortsatt ha et slikt møtepunkt, sier Arve Myksvoll.

LEIARDUO: Kjell Hauan, til venstre, er valt til nesformann i ImF-styret og skal leia forbundet saman med formann Gabriel Pollestad. FOTO: PETTER OLSEN

Kjell Hauan nestformann – i tråd med tradisjon

/0 Kommentarer/i , /av

At ImF-styret har valt Kjell Hauan til nestformann er i tråd med det som har vore praksis dei ti siste åra. Tanken bak har ei endå lengre historie.

‘- «Det er ingen automatikk i det». Slik sa han det, dåverande generalsekretær Karl Johan Hallaråker, fortel Per Helleve til sambåndet.no. 

Det handlar om måten dei to fremste tillitsvalde i ImF, formann og nestformann i ImF-styret, blir valde på. Formannen blir direkte valt på generalforsamlinga (GF) etter framlegg frå valkomiteen.

Som hovudregel skal det vera to kanidatar til formannsvervet. I år var det Gabriel Pollestad og Kjell Hauan. Pollestad blei valt til formann på GF med 127 røyster, medan 67 stemde for Hauan. Då det nye styret konstituerte seg, 23. november, blei Hauan valt til nestformann.

Per Helleve

Kastar ein eit blikk på den nære historia, var ikkje dette uventa. Då noverande generalsekretær Erik Furnes blei valt til formann for styret første gong i 2003, var Per Helleve motkanidat. Helleve, som då var 61 år, stadfestar at han sjølv råda utsendingane til å stemma på Erik Furnes. Furnes – då 38 år gammal – blei valt med 208 røyster. Helleve fekk 43.

– Ein av dei andre styremedlemmene, Emil Krakeli, foreslo meg som nestformann, men det var eg lite lysten på. Eg gjorde sjølv framlegg om Jarle Blindheim, og han blei nestformann, seier Helleve.

Og det var altså i den samanhengene at Karl Johan Hallaråker kom med uttalen om at det ikkje var nokon automatikk i at tapande formannskandidat skulle bli nestformann i samband med konstitueringa av styret.

Knut Sørheim

På GF i 2005 stilte Knut Sørheim som motkandidat til Erik Furnes. Furnes blei attvalt med 159 av 178 røyster, men Sørheim blir ikkje nestformann når styret konstituerer seg. I staden er det Magne Havaas som får den oppgåva. 

Det var elles på denne generalforsamlinga, på Bildøy, det vart opna for at kvinner kunne veljast inn i forbundsstyret. Samstundes vart det oppretta eit hyrderåd til å handsama lærespørsmål. Det første hyrderådet var sett saman av tre styremedlemmer og generalsekretæren. Knut Sørheim blei i 2005 valt inn der saman med formann og nestformann i styret. I 2005 er han òg vara til bibelskulestyret og rykkjer opp til formann der i 2006.

– Slik eg hugsar det, var det desse to andre verva som gjorde at eg ikkje ynskte å vera nesformann då ImF-styret konstituerte seg i 2005, seier Knut Sørheim.

Men heng med i svingane. Ting skulle koma til å skje.

Til GF i 2007 var det berre ein formannskandidat, Erik Furnes. Havaas heldt fram som nestformann. 

– Eg meiner det var fordi styret gjorde vedtak om at når sitjande formann tok attval, var det ikkje naudsynt med motkandidat, seier Per Helleve.

Reidar Røyland

23. november 2008 kunne sambåndet.no melda at Erik Furnes skulle gå av som ImF-formann frå og med dagen etter. Grunnen var at det då var klart at Furnes kom til å overta som generalsekretær i august 2009. Nestformann Magne Havaas blei av styret utpeikt som ny formann og hadde vervet fram til ny GF sommaren 2009. Og no, frå november 2008, blir Knut Sørheim ein del av tradisjonen med at tapande formannskandidat blir nestformann.

Til GF i 2009 er det Sverre Dag Ljønes og Reidar Røyland som stiller som formannskanidatar. Ljønes, som sat i styret frå før, vart valt med 62 prosent av stemmene, medan Røyland fekk 38 prosent. Når styret konstituerer seg, blir Røyland nestformann.

i 2011 tek Ljønes attval som formann, og det er ingen motkandidat.. Røyland held fram som nestformann. I 2013 skjer det same, og det blir då òg vedteke at det skal vera tre år mellom kvart GF.

Gabriel Pollestad

I 2016 er det klart for ny formann. Odd Asbjørn Nybø får 95 røyster, medan motkandidaten, Gabriel Pollestad, får 85. Etter til saman ti år i styret kunne ikke Nybø attveljast i år, og duoen Pollestad/Hauan blir – som nemnd i starten – valt til formann og nestformann.

Så står det att å sjå om Kjell Hauan kjem til å fylgja i Gabriel Pollestad sine fotspor og gå frå nestformann til formann.

FORMÅL FOR NLA: «Ut fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer.» FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Det norske utdanningssystemet trenger mangfold

/0 Kommentarer/i , /av

DEBATT "Ingen som følger med i norsk kristen- og samfunnsliv, bør være overrasket over at NLAs eierorganisasjoner lærer at rammen for seksuelt samliv er det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne." Det skriver tre av NLA-eierne i et debattinnlegg.

På bakgrunn av oppmerksomheten NLA Høyskolen har fått den siste tiden, vil vi som eiere komme med en uttalelse. Vi representerer ulike organisasjoner som har til felles at vi vil gjøre det glade budskapet om frelsen i Jesus Kristus kjent. I dette oppdraget har noen av oss funnet det formålstjenlig å starte over 50 ulike skoler i Norge, og for over 50 år siden gikk vi sammen med andre for å opprette NLA Høyskolen. Skolens formål er uttrykt slik:

«Ut fra en kristen forståelse av natur, menneske, kultur og samfunn har NLA Høgskolen som formål å fremme danning, dyktiggjøre mennesker til tjeneste i hjem, arbeid og fritid, og bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale og globale utfordringer.» Fundamentet NLA bygger på, er den kristne tro. Ut over det driver vi våre skoler i henhold til norsk lov, og vår rolle er således å oppnevne et styre som har ansvar for skolens drift.

Det er sunt at meninger utfordres og formes i et miljø der ulike oppfatninger kommer til orde

Til alle våre skoler, inkludert våre høyskoler, kommer elever og studenter med ulike livssyn og livshistorie. Det er særdeles viktig for oss at alle disse møtes med reell respekt og toleranse. Alle mennesker skal få velge sin vei uten å bli utsatt for press, og som aktører i et åpent og fritt samfunn ønsker vi å bidra til meningsmangfold og åpne samtaler. Det er sunt at meninger utfordres og formes i et miljø der ulike oppfatninger kommer til orde.

Det har vært mye debatt om NLA i etterkant av at høyskolen leide ut sine lokaler 15. oktober til et seminar i regi av Til Helhet og Frimodig Kirke, Bjørgvin. Som eiere av skolen er det unaturlig i denne sammenheng å gi en vurdering av dette seminaret siden NLA bare stod for utleie av lokalet. Derimot vil vi gjerne gi en respons på de sterke reaksjonene som har kommet i kjølvannet av dette seminaret når det gjelder høyskolens syn på seksualitet og samliv. Disse reaksjonene har kommet både fra enkelte ansatte og fra noen utenforstående.

Det mest overraskende med denne saken er hvor liten forståelse det er fra ulike aktører for at verdigrunnlaget som ligger til grunn for en institusjon, vil kunne få praktiske konsekvenser

La oss først påpeke at ingen som følger med i norsk kristen- og samfunnsliv, bør være overrasket over at NLAs eierorganisasjoner lærer at rammen for seksuelt samliv er det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. Slik sett er det mest overraskende med denne saken hvor liten forståelse det er fra ulike aktører for at verdigrunnlaget som ligger til grunn for en institusjon vil kunne få praktiske konsekvenser.

På generelt grunnlag vil vi hevde at det bør være en selvfølge i et demokrati at eiere av politiske, ideologiske, religiøse og andre verdibaserte virksomheter har forventninger til ansatte og tillitsvalgte. Det er jo gjennom disse at virksomhetenes visjoner og verdier virkeliggjøres. Følgelig gir norsk lov mulighet til å rekruttere medarbeidere som stiller seg lojale til verdigrunnlaget, og vi kan ikke se at en slik lojalitet kommer i strid med den undervisning- og forskningsfrihet som virksomheten er forpliktet på ifølge universitets- og høgskoleloven. For øvrig er det en selvfølge for oss som eiere å ikke blande oss inn i driften av den enkelte skole/høgskole; vår oppgave er å bidra til valg av styre.

Det bør være en selvfølge i et demokrati at eiere av politiske, ideologiske, religiøse og andre verdibaserte virksomheter har forventninger til ansatte og tillitsvalgte

Det norske utdanningssystemet trenger mangfold, og det må aldri bli oppfattet som en trussel at noen institusjoner har en tydelig kristen verdiforankring. Tvert imot er det en berikelse for samfunnet, og gir reell valgmulighet for elever og studenter.

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, Normisjon

Øyvind Åsland, NLM

Erik Furnes, ImF

Les mer:

Når påstand blir sannhet (kommentar om det nevnte seminaret på NLA Høgskolen).

Podcast: Stråmannsargumentasjon i debatten om seminaret på NLA. 

NLA kan bli det nye MF (kommentar som ble fulgt opp av Vårt Land)