BAK SPAKENE: Arild Ove Halås er ny programleder i Radio Sunnmøre. Foto: Radio Sunnmøre

Nå også på radio

/0 Kommentarer/i , /av

Arild Ove Halås har fått nye utfordringer. I tillegg til administrative oppgaver og å jobbe som forkynner i ImF Sunnmøre, har han begynt som radioarbeider.

‒ Jeg pleier å si at jeg er Johan Halsnes løpegutt, sier Arild Ove Halås muntert til sambåndet.no for å forklare de varierte arbeidsoppgavene han har i ImF Sunnmøre.

Oppgaver
Høsten 2018 begynte han i 40 % stilling administrasjonsmedarbeider og forkynner i ImF Sunnmøre som han skulle kombinere med en 40 % stilling som forkynner i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, kretsen han har vært kretsleder for i 12 år. Nå har Halås sluttet i stillingen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og jobber 90 % i ImF Sunnmøre.

Men da programleder Victor Haram skulle slutte i Radio Sunnmøre, spurte kretsleder Johan Halsne om Halås kunne tenke seg å bli utleid til Radio Sunnmøre i 30 % stilling. Det kunne Halås, og han begynte 1. september.

 Programleder
‒ Hvordan er det å jobbe med radio sammenlignet med det å jobbe med et kretsblad?

‒ Det er en artig utfordring etter å ha jobbet i 30 år med mye av det samme. Jeg synes det er kjekt, sier han.

I Radio Sunnmøre har Halås ansvar for to sendetimer hver dag som programleder i Kaffipausen kl. 12.00 og i Kveldstimen kl. 21.00 pluss i innslag og intervju.

Bibelpraten
I tillegg har Johan Halsne og ham selv startet programmet Bibelpraten, som de så langt har laget 28 korte episoder av og som ligger ute på radioens nettside og som podcast.

‒ Det er et program hvor daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre samtaler med Johan Halsne og meg i studio om forskjellige temaer i Bibelen som skapelsen, syndefallet, Abraham, Israelsfolket, Bergprekenen og Paulus. Vi kommer til å lage flere episoder. Tanken er å samtale og prøve å svare på spørsmål om det som står i Bibelen, sier Halås.

‒ Hva er erfaringen så langt med Bibelpraten?

‒ Vi har fått gode tilbakemeldinger på at folk synes det er interessant og greit høre på. Vi synes selv det er kjekt å jobbe med.

 Teknikk
‒ Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med radio?

‒ Det mest utfordrende har vært det tekniske. Jeg har hatt en bratt læringskurve og har lært mye teknikk. Men jeg er glad for at jeg får lov til å være med og lage programmer.

Tidligere har Radio Sunnmøre sendt 73 timer i uken. Fra 1. oktober kan man høre kanalen 24/7 på nettet.

VEDTATT: På generalforsamlingen i Molde i 2009 ble det med overveldende flertall vedtatt å opprette ImF Trossamfunn. FOTO: EGILL J. DANIELSEN/ImF MEDIA ARKIV

Kan bli felles trossamfunn

/0 Kommentarer/i , /av

Både ImF-styret og hovedstyret i NLM har nå gjort vedtak som peker i retning av sammenslåing av organisasjonenes respektive trossamfunn.

«Styret vil be GF (generalforsamlingen, red.anm.) om fullmakt til å vurdere oppretting av felles trossamfunn med NLM», lyder vedtaket i sak 42/19 på møtet i ImF-styret 20. september.

17.–18. oktober kom så følgende vedtak i sak 84/19 i hovedstyret for NLM: «Hovedstyret ber om at det settes ned en felles arbeidsgruppe med ImF for å utrede konsekvensene av å slå sammen NLM Trossamfunn og ImF Trossamfunn».

Invitert

Vedtakene kommer ikke helt uventet. Før NLM opprettet sitt trossamfunn i 2015, var de invitert av ImF-styret til å vurdere et felles trossamfunn. Det kunne Sambåndet fortelle i oktobernummeret 2015.

– Hovedtankegangen bak innstillingen om å opprette vårt eget trossamfunn og ikke gå sammen med andre, var den tette linken trossamfunnet vil ha med vårt eget arbeid, forklarte daværende leder for NLM Norge, Øystein Engås.

Generalsekretær i ImF, Erik Furnes, var ærlig på at han skulle ønske at NLM hadde takket ja til invitasjonen:

– Et felles trossamfunn for hele bedehusbevegelsen ville vært en naturlig fellessak og ville gitt oss en langt større pondus, sa Furnes i artikkelen fra oktober 2015.

Lagt på is

Sambåndet vet at det i 2017 var samtaler mellom de to organisasjonene om å slå sammen trossamfunnene. Da ble imidlertid planene lagt på is fordi tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde lanserte en tanke om en ny og større luthersk frikirke, som også skulle inkludere bedehusorganisasjonene.

Det er i erkjennelsen av at det ikke har skjedd noe konkret med dette at generalsekretærene i ImF og NLM har hentet fram igjen tanken om et felles trossamfunn.

– Hensikten er å synliggjøre at vi står sammen i det forsamlingsbyggende arbeidet, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Bred fullmakt

ImF har generalforsamling (GF) 8. og 9. november. Som det gikk fram av sakslista som ble trykket i Sambåndet 10/19, legger ImF-styret fram følgende forslag til vedtak på GF: «Generalforsamlinga gjev styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn på evangelisk luthersk grunn dersom ein finn det tenleg. Ein føresetnad er at det framleis skal vere mogleg å kanalisere økonomiske midlar til det lokale arbeidet.»

– I og med at det er tre år mellom hvert GF, har ImF-styret valgt å be om fullmakt som er bredere enn bare NLM. Det kan jo skje en videre utvikling som gjør det aktuelt også å trekke inn andre på evangelisk luthersk grunn, utdyper Furnes overfor Sambåndet.

I saksutredningen til GF peker ImF-styret på trenden om at nye forsamlinger melder seg inn i minst én organisasjon i tillegg til ImF. I de fleste tilfeller gjelder det NLM, men i noen tilfeller handler det om Normisjon.

«Med den utviklinga vert det også meir naturleg å samle seg om felles trussamfunn», konstaterer ImF-styret i saksutredningen til GF.

Én organisasjon?

Ettersom vedtaket om å opprette ImF Trosamfunn i 2009 ble gjort av generalforsamlingen, finner ImF-styret det også naturlig å be GF om fullmakt til sammenslåing av trossamfunnene. utsyn.no melder onsdag at det også vil skje i NLM, da i 2021.

– Hva vil du si til dem som tenker at dette vil være første trinn i en prosess med å slå sammen ImF og NLM til én organisasjon?

– Det trenger det ikke å være, svarer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

AVSTEMNING: ImF ønsker flere utsendinger til GF. Her er fra opptelling av stemmer på GF i Ålesund 2016. Foto: ImF Media arkiv

Vil ha flere utsendinger

/0 Kommentarer/i , /av

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF ser gjerne at flere av de som er påmeldt til ImFs Lederkonferanse, også deltar på GF.

Påmeldingsfristen til Lederkonferansen går ut torsdag 24. oktober kl 12.00.

‒ Det er en absolutt frist, og vår oppfordring til de som har tenkt seg på Lederkonferansen, er at de melder seg på innen fristen, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss til sambåndet.no.

Nedgang
Status pr 22. oktober er at det er 464 påmeldt til Lederkonferansen, og av disse er 157 utsendinger til generalforsamlingen (GF). I tillegg er det 13 som bare er påmeldt GF, slik at det til sammen er 170 utsendinger.

Siden GF i Molde i 2009, da det var 306 utsendinger, har det vært en stadig nedgang i antall delegater til GF, med 212 i GF på Bildøy i 2011, 205 på Lyngdal Bibelcamp i 2013 og 195 utsendinger på GF i Ålesund i 2016.

Oppfordring
Foss har også en annen oppfordring.

‒ Vi ønsker at mange melder seg på GF, for det er en viktig GF, og det er viktig at det er så mange utsendinger som mulig. Derfor håper vi at så mange som mulig av de som skal på Lederkonferansen, også blir utsendinger til GF. Vi oppfordrer folk til å vurdere om det er mulig at de kan hoppe fra seminar på Lederkonferansen og i stedet representere sitt lag eller forsamling på GF.

De som vil hoppe over til GF, kan kontakte Bjarte Vesetvik på e-post bjarte@imf-ung.no.

Fellesreise
For de som ennå ikke har meldt seg på, er det fortsatt mulig å være med på fellesreise med buss i regi av Plussreiser.

‒ Det er veldig god plass på begge bussene. Vi hadde håpet at flere ville være med på fellesreisene, sier reisekonsulent Geir Sandvik i Plussreiser.

En buss kjører fra Agder og Rogaland med avreise Kristiansand den 8. november, mens en annen buss kjører fra Møre og Romsdal samme dag.

‒ Vi er klar for Lederkonferansen. Det er bare å glede seg, sier Kenneth Foss.

HANDS ON: Edvard Foss har fått ansvar for å administrere Finnmarks-arbeidet. Her i aksjon under loppemarked på Bildøy bibelskole. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Edvard Foss tar tak i Finnmarksarbeidet

/0 Kommentarer/i , /av

Forkynner og arrangementsansvarlig i ImF Sør, Edvard Foss, har fått en ny arbeidsoppgave.

I flere år har Roald Evensen vært ImFs kontakt for Finnmarksarbeid. Da han sluttet, overtok personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll midlertidig oppgaven, men fra 1. august har Edvard Foss gått inn i en 20 % stilling for å følge opp Finnmarksarbeidet. Han er ikke helt ukjent med Norges nordligste fylke.

Kjent
‒ Da jeg var lærer på Bildøy Bibelskole, hadde jeg med elever til Finnmark cirka en gang i året, og vi samlet inn penger til leirstedene der. Jeg har ellers vært der som forkynner, og nå sist var jeg med til Vardø da Irene Krokeide Alnes nylig var der og hadde møteaksjon. Så jeg er kjent med arbeidet. Det er spennende å følge med det som skjer i Finnmark, forteller Foss til sambåndet.no.

‒ Vi er veldig glad og takknemlig for at Edvard Foss sa ja til å følge opp Finnmarksarbeidet. Han er absolutt rett mann til jobben, sier daglig leder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon.

Arbeidsoppgaver
Foss er i tillegg ansatt som forkynner og arrangementsansvarlig i ImF Sør.

‒ Hvorfor sa du ja til å administrere Finnmarksarbeidet?

‒ Ja, hvorfor gjorde jeg det? Jeg fikk spørsmålet om å ta på meg ansvaret, samt ble oppfordret av andre til å gå inn i denne oppgaven og ble rolig for å si ja til spørsmålet. Finnmark er kjekt, og folk er åpne og rett frem. Det er spennende og noe nytt, sier Foss.

‒ Hva blir dine arbeidsoppgaver?

‒ Det blir å skaffe ledere og nye kontakter, holde kontakt med Finnmarksforeningene, skape engasjement og få inn penger til arbeidet. Det viktigste behovet nå er å få på plass folk i de ledige stillingene i kretsen.

Les også: Finnmark Indremisjon leter etter arbeidere.

Engasjement
‒ Hva vil være viktig for deg som administrator for Finnmarksarbeidet?

‒ To ting: Å prøve å få opp engasjementet for arbeidet og hjelpe til med å få på plass folk ved å formidle at der er et behov. Så vil jeg selvfølgelig at folk i Finnmark skal møte Jesus. Finnmarkingene har alt, men de mangler Jesus.

Leirarbeidet
‒ Hva tenker du om arbeidet i Finnmark?

‒ Mitt inntrykk er at etter at Maria Hauge ble ansatt i Vadsø, har leirarbeidet blomstret.

Foss ønsker å få frem at det egentlig ikke er så langt til Finnmark.

‒ Det er bare to timer med fly unna, sier han.

Foreløpig skal han være administrator for Finnmarksarbeidet i ett år.

‒ Vi får se hvor lenge jeg blir i stillingen, sier Edvard Foss.

TRENGER FOLK: Daglig leder Paul Tore Garvo søker flere arbeidere til Finnmark Indremisjon. Foto: ImF Media arkiv

Finnmark Indremisjon leter etter arbeidere

/0 Kommentarer/i , /av

Så langt har ingen søkt på de tre ledige stillingene i Finnmark Indremisjon. Daglig leder Paul Tore Garvo vil nå gå bredere ut for å rekruttere.

I det siste nummeret av Finnmark Indremisjons kretsblad, Kamp og Seier, er det tre stillingsannonser. Den ene er 50 % stilling som barne- og ungdomsarbeider i Vadsø/Vestre Jakobselv, den andre er en 50 % stilling som barne- og ungdomsarbeider eller forkynner i Hammerfest, mens den siste er en 50 % stilling som daglig leder for Repparfjord camping- og misjonssenter.

Optimistisk
‒ Vi har pr. dato ikke mottatt noen søknader til de ledige stillingene, men har vært i kontakt med et par stykker angående jobb i Finnmark. Dette har imidlertid ikke ført fram, sier daglig leder Paul Tore Garvo  i Finnmark Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Hva tenker du om situasjonen med tanke på at det ikke er søkere til de ledige stillingene?

‒ Jeg er optimistisk og tror at vi skal få søkere. Utfordringen er å holde arbeidet i gang mens vi venter på å få ansatt folk. Det gjelder først og fremst barne- og ungdomsarbeidet i Øst-Finnmark. Frivillige har stilt opp og gjort det mulig å fortsette arbeidet, svarer Garvo og legger til:

Bredere
‒ Vi må gå bredere ut. Så langt har vi annonsert i kretsbladet og på sosiale medier, men vi vil nå også annonsere i våre kristne dagsaviser.

‒ Hva med å annonsere i lokale medier?

‒ Der er det ikke så mye å hente, for vi har ikke så mange kandidater lokalt i Finnmark. Vi må henvende oss nasjonalt og sannsynligvis rekruttere fra andre deler av landet, sier Paul Tore Garvo.

TAKK: Divisi inviterer til høsttakkefest. Bildet er fra konserten de hadde på Lyngdal Bibelcamp i sommer. Foto: Brit Rønningen

Høsttakkesang med divisi

/0 Kommentarer/i , /av

Inspirert av den amerikanske tradisjonen Thanksgiving inviterer divisi til å takke for alt det gode Gud har gitt oss.

‒ Vi glemmer gjerne å takke og tar for gitt alt vi har fått. Derfor vil vi fokusere på takknemlighet, sier PR-kontakt Janne Merete Frøystad i divisi til sambåndet.no.

I helgen har koret en turné, og temaet er høsttakkesang. Ifølge pressemeldingen blir det ikke en vanlig konsert, men derimot et fellesskap der en sammen får takke og minne hverandre på alt vi har å være takknemlige for.

Fellesskap
‒ Utgangspunktet er at lovsang må få en form og ikke minst et kunstuttrykk som fremmer fellesskapsopplevelsen. Vi er veldig opptatt av fellesskapsopplevelsen i fellessangen, og at ikke lyden er så høy at vi ikke hører hverandre synge. Vi mister noe hvis vi ikke kan synge for hverandre. Derfor blir det ikke bare korsang, men også allsang hvor vi hører hverandre synge, sier dirigent Jostein Myklebust.

På et par år har divis doblet seg, og nå består koret av 46 sangere.

‒ Jeg er kjempespent på hvordan fellesskapet i divisi utvikler seg når det er mange nye som er med. Ting blir annerledes, sterkere og rikere, sier Jostein Myklebust.

Allsidig
Det starter med konsert i Ostereidet kyrkje fredag kveld i samarbeid med koret Te Deum. Lørdag blir det konsert i Austevoll kirke sammen med Marianne Juvik Sæbø som er utdannet ved Griegakademiet og Royal Academy of Music i London og er en allsidig sanger. Søndag vil divisi delta på gudstjenesten i Bergens Indremisjon – Betlehem.

Bandet består av Andreas Skorpe Sjøen på trommer, Geir Dahle og Rudolf Fredly på bass, Johannes Hetland på tangenter og Hans Petter Tangen på piano og orgel.

Salig blanding
‒ Hva slags repertoar blir det?

‒ Det blir sanger som minner oss på velsignelsene vi har fått. Det blir gospel, salmer, noe fra konserten vi hadde på Lyngdal Bibelcamp i sommer, litt nyere sanger og allsang – en salig blanding. I Austevoll kirke vil vi blant annet synge Duke Ellington, og Marianne Juvik Sæbø vil synge solo.

Invitert
‒ Hvorfor høstakkesang i på Ostereidet og Austevoll?

‒ Vi ble invitert til Austevoll. Da vi hadde påskesang i Betlehem i mars, kom det noen fra Austevoll, og de ville at vi skulle komme dit. Så hadde vi lyst til å komme til steder vi ikke har vært på en stund. Ostereidet kirke er en fin kirke å ha konsert i, og vi får et nytt publikum.

‒ Blir det høsttakkesang på gudstjenesten i Betlehem?

‒ Vi skal lede allsangen, og det blir sanger fra repertoaret, sier Frøystad og legger til:

‒ Vi gleder oss veldig. Det er trøkk og bevegelse i musikken. Folk vil finne noe de liker.

Forsvar friskolene, KrFU!

/0 Kommentarer/i , /av

Landsmøtet i KrFU får seg denne helgen forelagt et endringsforslag som vil rive bort grunnlaget for de kristne friskolene. Vi forventer at landsmøtet avviser forslaget.

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) er altså ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti (KrF) og samles til landsmøte på Gardermoen 18.-20. oktober.

På dagsordenen står blant annet «KrFUs Utdanningsmanifest 2019». I teksten slik den foreligger, heter det blant annet: «KrFU vil at friskulane må framleis sikrast retten til å tilsetje personale som står inne for den einskilde skulen sin eigenart».

Lovparagraf

Formuleringen er tjenlig og trenger ingen endring! Dette er en rettighet som følger av likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 9 om «lovlig forskjellsbehandling«. Denne retten gjelder selvsagt ikke bare for friskoler. I tillegg til «seksuell orientering» kan man – på gitte vilkår – legge vekt på blant annet «etnisitet» og «funksjonsnedsettelse», som ikke kan sies å være knyttet spesielt til klassisk kristendomsforståelse.

Les også: – Må påvise åndelig ledelse. 

Et stort mindretall i KrFUs landsstyre ønsker å endre formuleringen i manifestet og vil heller ha følgende: «KrFU vil at friskulane ikkje skal kunne diskriminere søkarar ved utlysing av stillingar». Det forslagsstillerne ikke synes å være klar over, er for det første at de her altså går inn for å endre noe som er vedtatt i gjeldende lovverk.

Verdigrunnlag

Dernest, og enda viktigere, vil det være slik at dersom en slik endring skulle bli vedtatt og til slutt også gi seg utslag i en endret lov, vil man rive vekk grunnlaget for kristne friskoler. I forskrift til friskoleloven heter det at «skolar som er godkjend på grunnlag av livssyn (…), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.» Dersom man da ikke skal kunne ansette personale som følger opp dette i skolens virksomhet, faller jo poenget med et slikt verdigrunnlag bort.

Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det

At man skal leve som man lærer synes å være et anerkjent prinsipp som også må gjelde for kristne friskoler. Det har da også Stortinget sørget for da paragraf 9 i likestillings- og diskrimineringsloven ble vedtatt. At landsstyremedlemmer i nettopp KrFU skulle ha et ønske om å endre dette, framstår som gåtefullt. Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det.

JAKTSJEF: Styreleder Edvard Thormodsæter leder arbeidet med å finne ny rektor. Foto: Appex

Rektorjakten på Bildøy har startet

/0 Kommentarer/i , /av

De leter etter en mann, men ingen supermann. Han skal være en skoleleder, men trenger ikke være tidligere skolemann. Og så må han trives med ungdommen.

Styret har ikke sittet stille i båten etter at Gunnar Ferstad ga styret beskjed om at han ønsket å gi seg som rektor. Det ble tidlig satt ned en arbeidsgruppe med tre av styremedlemmene: Edvard  Thormodsæter (leder), Gøril Hillesland og Kenneth Foss. I tillegg ble generalsekretær i ImF, Erik Furnes, koblet på.

– Formelt er det skolestyret som ansetter, men rektorstillingen er en viktig stilling for hele ImF. Derfor har vi koblet oss tett på eieren vår helt fra starten, sier Thormodsæter.

Ekstern hjelp
Foreløpig har jobben handlet om å kartlegge hva slags leder skolen nå trenger.

– I forkant av forrige styremøte utarbeidet vi en systematisk jobbanalyse for å lage et utkast til profil på hva slags rektor vi nå ønsker oss, sier han.

Det ble også bestemt at de skulle søke ekstern og profesjonell hjelp på deler av prosessen. Firmaet som ble valgt, var Human, der Thormodsæter arbeider i «det sivile».

– Jeg var ikke til stede da denne avgjørelsen ble tatt. Den lå helt og fullt i hendene på de øvrige styremedlemmene. Min jobb som styreleder gjør jeg på frivillig basis som privatperson. Når valget nå er tatt av andre, er det mitt ansvar å håndtere en mulig dobbeltrolle på en god og gjennomsiktig måte. Hjelpen vi henter, handler mest om å benytte rekrutteringsverktøy som firmaet har uavhengig av meg, bistand i vurdering av kandidater, og at Human jobber med å kontakte aktuelle kandidater direkte, sier Edvard Thormodsæter.

En leder
Dermed er jakten allerede godt i gang for å finne rett person til en spennende lederjobb. For når Bildøy-styret sammen med Human nå jakter ny rektor, er de tydelige på det er en leder de ser
etter.

– Ja, det er første punkt. Vi ønsker oss en leder, med alt det innebærer. En klok person som er flink med mennesker. I hverdagen skal han jobbe med ungdom, men han skal også forholde seg til en voksen stab og til en bredt sammensatt gruppe Bildøy-venner. Dermed må han kunne kommunisere bredt, sier styrelederen.

– Rektor har også personalansvar så han må kunne lede personalgruppen og utvikle denne. Dermed er det relasjonelle viktig. I tillegg må han være opptatt av utvikling, for Bildøy skal være i
en stadig utvikling og vekst. Dermed må han kunne være god på prosesser, vite når ting skal startes og hva som skal til for å endre noe. Det kan også kreve noen upopulære beslutninger noen ganger.

Skoleleder
Direkte skolekompetanse er derimot ikke et krav de setter, selv om det er ønskelig.

– Den formelle skolekompetansen kan vi sikre oss gjennom andre, men han må selvsagt ha sans for skoledrift og skal ha det helthetlige perspektivet på å lede skolen. Så selv om han ikke trenger
formell skolekompetanse, blir han skoleleder – en bibelskoleleder. I dette ligger det også at han skal være den åndelige lederen for skolen, både når det gjelder skolens profil, men ikke minst i oppfølgingen av studentene.

– Han skal ha ansvaret for å våke over det åndelige livet på skolen. Det innebærer for eksempel at han skal se til at unge mennesker som er ivrige, engasjerte og dedikerte, får en sunn og sann disippeltrening og at ingen utnyttes eller går på akkord med egne grenser, sier Edvard Thormodsæter.

En mann
At styrelederen sier «han», er ikke bare språklig. Det handler om at ImF ser på rektorstillingen som en stilling med såkalt «hyrde- og læreansvar» og dermed forbeholdt menn.

– Vi ser etter en som er et naturlig medlem av ImF sitt lære- og tilsynsråd. Selv om vi ikke søker en åndshøvding, er det en åndelig kapasitet vi ser etter.

Det er likevel ikke en «åndelig supermann» Edvard Thormodsæter leter etter.

– Det er en lederstilling, og det forventes av toppledere at de kan ha bred forståelse for virksomheten de leder, selv om de ikke har dybdekompetanse på alle fagområder. Derfor vil fort lederstillinger få litt preg av supermannsøknad. Vi har forsøkt å spisse dette mot ledererfaring som det viktigste, sier han.

Attraktiv
– Dette er en spennende stilling å hente folk til. Skolen er i vekst, nye læreplaner er på plass, og vi venter godkjenning på nye linjer. Situasjonen er positiv, vi har en flott stab og et offensivt styre.

– Å lede Bildøy er et kjempeprivilegium. Tenk å ha ansvar for å lede en skole full av motiverte og dedikerte ungdommer til det som kan være et av de viktigste årene i livet deres. Jeg vil tro at det er mange ledere som fristes av dette, og vi skal finne den beste, sier en entusiastisk styreleder, Edvard Thormodsæter.

Søknadsfrist for stillingen er 17. november og styrelederen håper å ha en ny person på plass i løpet av første halvår 2020.

Se søknadsvideo (ekstern lenke)

Får leieinntekter fra eksterne

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy bibelskole har sikret inntekter som kommer fra utleie av tjenesteboliger til eksterne leietakere.

Den ImF-eide bibelskolen hadde i 2017 vel 500.000 kroner i inntekter fra utleie av boliger. Da skoleanlegget på Bildøy ble bygd, inkluderte det tjenesteboliger for ansatte ved skolen.

De siste årene har utviklingen vært slik at ansatte har kjøpt seg egen bolig og flyttet ut av tjenesteboligene. I fjor vår flyttet de siste ansatte ut, og Bibelskolen søkte da Utdanningsdirektoratet (Udir) om godkjenning for utleie til leietakere som ikke har tilknytning til skolevirksomheten. Dette har Udir sagt ja til.

Loven

Bibelskolen søkte om å få utleievirksomheten godkjent som «annen tilleggsvirksomhet». Konkret handler det om fire boliger med til sammen seks utleieenheter. I forskrift til Voksenopplæringsloven nevnes følgende mulige tilleggsvirksomhet: elevinternat, «utleie av tjenestebolig ved internatet for ansatte i skolen og utleie til andre i sommerferien», kantine, utleie av ledige spesialrom og utleie av skolelokaler utenfor skoletiden. Så er det lagt til at «skolen kan også søke om å drive annen tilleggsvirksomhet etter paragraf 2-4».

Det er denne siste setningen søknaden er vurdert på bakgrunn av. Kravet er da at tilleggsvirksomheten må være «nært knyttet til skolevirksomheten», og at den «utgjør en mindre del av den totale virksomheten».

Oppfylt

Til det første kriteriet – om nær tilknytning til skolevirksomheten – slår forarbeidene til friskoleloven gunstig ut. Her heter det nemlig følgende: «Dette kriteriet må ikke forstås så strengt som at tilleggsvirksomheten må være nært knyttet til elevenes opplæring. Etter departementets vurdering vil virksomhet knyttet til skolens ressurser, som for eksempel skolens lokaler, oppfylle dette vilkåret.» Udir legger dermed til grunn at dette kriteriet er oppfylt.

Bibelskolen hadde i 2017 en inntekt på 19,4 millioner kroner, hvorav 7,6 millioner var statstilskudd og utleie av boliger 541.200. Udir er enig i at dette er «en mindre del av den totale virksomheten», og dermed var også det andre kriteriet for godkjenning oppfylt.

Til beste for elevene

Det er videre også et krav at inntektene skal komme elevene til gode. Om dette skriver økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved skolen:

– Inntekter fra utleie vil bidra til å holde skoleanlegget i stand og vil slik komme elevene til gode.

I søknaden går det for øvrig fram at Bibelskolen har vurdert salg av de fire aktuelle boligene. Skolen kom imidlertid til at selv om det akkurat nå ikke bor ansatte i noen av boligene, «vil det være rimelig å anta at vi senere vil få behov for å tilby boliger til fremtidig nyansatte.»

– Bibelskolen har opplevd dette tilbudet som svært positivt både for skolen og dens ansatte og mener at salg vil redusere skolens handlingsrom og utviklingsmuligheter, framholder økonomi- og administrasjonslederen i søknaden.

Arve Myksvoll viser også til at man på denne måten unngår at boligene står ubebodd over lengre tid.

SYMESTERSKAPET: - Det har vært kjekt å treffe nye folk som liker å sy. Å sy er en ensom hobby, sier Rebekka Slettebø. FOTO: PRIVAT

Vil ære Gud med evnene sine

/0 Kommentarer/i , /av

Torsdag sydde Rebekka Slettebø den fineste brudekjolen og vant med det Symesterskapet på NRK. Der har hun også fortalt om sin kristne tro.

‒ Jeg er superstolt. Jeg er kjempeglad. Jeg har imponert meg selv, var Rebekka Slettebøs umiddelbare reaksjon da hun vant Symesterskapet.

‒ No pressure. Ikke tenk på det, oppmuntret programleder Christine Hope for å roe ned nervene til deltakerne før oppgaven ble presentert. Oppdraget var å lage den fineste brudekjolen, og kunden Birgit valgte Slettebøs kjole.

‒ Jeg synes det har vært kjekt og stas å være med, og det har vært kjekt å treffe nye folk som liker å sy. Å sy er en ensom hobby, sier Slettebø til sambåndet.no.

Kambodsja
Til daglig jobber hun som sosionom på Nærbø, men man kan si at å sy er mer enn en hobby for henne. For fire år siden startet hun prosjektet Jivet of Cambodia i forbindelse med at hun var ett år i Kambodsja på et utvekslingsprogram som var et samarbeid mellom Fredskorpset og IMI kirken i Stavanger. Det er et prosjekt hvor tre kvinner får lønn for å sy klær på oppdrag og arrangere sykurs.

‒ Jeg reiser til Kambodsja årlig med nye bestillinger og tar med ferdige ordrer tilbake. Det hele organiseres via en nettbutikk. Jeg har lyst til å bruke mine evner til å hjelpe andre og ære Gud med dem og ikke bare bygge opp meg selv, forteller Slettebø.

KAMBODSJA: For fire år siden startet Rebekka Slettebø prosjektet Jivet of Cambodia. Tre kvinner får lønn for å sy klær på oppdrag og arrangere sykurs. FOTO: PRIVAT

Troen
Dermed er hun kommet inn på den kristne troen sin. Da hun skulle lage en presentasjonsvideo til Symesterskapet, tok hun med seg seerne inn i bibelgruppa hun har sammen med familien.

‒ Hvorfor valgte du å stå åpent frem som kristen?

‒ Hvorfor ikke, repliserer Slettebø, før hun utdyper:

‒ Det er det viktigste i livet mitt. Jeg behøver ikke skjemmes. Folk kan kanskje få et annet syn på det å være kristen, og de kan se at selv om en er kristen, kan en være med i et program som Symesterskapet.

‒ Hvordan var det å stå frem som kristen?

‒ NRK har vært flink til å presentere meg slik at jeg kjenner meg igjen. Det er meg. Og jeg har fått tilbakemeldinger på at det er bra at jeg er ærlig om troen og livet.

Ydmyk
‒ Du er åpen om troen til hverdags?

‒ Jeg pleier å være det, for jeg tenker at troen er noe jeg skal gjøre kjent. Men jeg kan være redd for hva folk vil tenke og hvordan det blir tatt imot. Så lenge en er ydmyk og ærlig og ikke i en offensiv posisjon når en formidler budskapet, tror jeg folk tiltrekkes av det.

Slettebakk liker ikke bare å sy. Hun liker også å synge og er med i lovsangsteamet i forsamlingen ImF/Nor Nærbø på Nærbø bedehus.

‒ Jeg har likt å synge siden jeg var liten, sier Rebekka Slettebø.

STRAUME: Ca. 500 deltok på Lederkonferansen 2018, og det forventes samme antall i år. Bildet viser deltakere på vei inn til åpningssamlingen i Straume Forum i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Over 400 påmeldt Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Status for Lederkonferansen 2019 er 440 påmeldte, mens 156 foreløpig har meldt seg som utsendinger til generalforsamlingen. Både arrangements- og markedsansvarlig og generalsekretær i ImF har forventning om enda flere.

Fram til 7. oktober, starten på høstferieuka i blant annet Rogaland og Hordaland, har 440 meldt seg på Lederkonferansen. Av disse har 144 også meldt seg på generalforsamlingen (GF). I tillegg er det 12 personer som kun har meldt seg på GF.

De tre nettverkene på Lederkonferansen med flest påmeldte, er forsamlingsbygging (76), trosforsvar (72) og godhet (61). Når det gjelder seminarer, er det Ut av kristenboblen! med Glenn Nord-Varhaug som har flest påmeldte (105) fulgt av Når Gud er taus med Andreas Nordli (90). Fristen for å melde seg på er 24. oktober

Spredning
‒ Det kan ennå komme flere. Vi regner med at omtrent 500 vil melde seg på konferansen, sier Kenneth Foss til sambåndet.no.

Hans inntrykk er at det er en god geografisk spredning på de påmeldte.

‒ Vi har satset på å få unge ledere til å komme og har et eget nettverk for dem. Så langt har nettverket Unge ledere 13 påmeldte, melder Foss.

Generalforsamling 
I en e-post til Sambåndet-redaksjonen kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF påmeldingen til GF slik:

«Det er altfor tidleg å gjere opp status for utsendingar ein månad før GF, for i alle år eg har vore med, har mange vore seint ute med å melde seg. Når det er sagt, har administrasjonen og styret ikkje hatt store forventningar om at utsendingstalet til GF skal verte så mykje høgare enn før – når vi arrangerer det i november i staden for om sommaren. Før har misjonsfolket vore med på GF som ein del av ein ferietur, og no kombinerer vi GF med ein leiarkonferanse. Det seier seg sjølv at det er to ulike settingar, og til dels kan ein seie at to ulike konsept appellerer ulikt, men styret har vore klar på at vi vil prøve dette denne gongen. Og så er vi klare til å bli positivt overraska over mange som melder seg heretter.»

I oktobernummeret av Sambåndet som kommer ut i neste uke, får du blant annet treårsmelding og regnskapsopplysninger fra ImF. På imf.no finner du også meldinger fra blant annet kretser og skoler, samt enda flere regnskapsopplysninger.