Tina-saken preger Lyngdal

/0 Kommentarer/i /av

Fire lyngdøler er arrestert og siktet i en 15 år gammel drapssak. Det har også vært samtaleemne på KVS-Lyngdal.

På KVS-Lyngdal har ansatte og elever fått med seg at fire menn fra Lyngdal ble arrestert i Tina-saken forrige uke. I oktober 2000 ble Tina Jørgensen funnet drept, én måned etter at hun forsvant fra Stavanger sentrum (se faktaboks). Jørgensen og hennes familie var mange somre på Rosfjord camping i Lyngdal, et steinkast fra Lyngdal bibelcamp.

Trist sak
− Det var mye snakk om det før helgen. Det er en trist sak som preger Lyngdal. Lørdag var det foreldredag ved skolen, og vi fokuserte da på elevene våre og skolen. Det hadde kanskje vært mer snakk om det hvis det ikke hadde vært på grunn av det, forteller rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no.

Skolen har lagt til rette for samtale med elever som ønsker det, i forbindelse med saken.

− Ellers tenker vi at det blir mindre snakk om dette nå når etterforskningen pågår, sier Andersen og legger til: − Politiet har bedt om ro til å etterforske, og det må de få.

Brukt i undervisningen
Elevrådsleder Susann Aanensen ved KVS Lyngdal opplever at det siste som har skjedd i Tina-saken, ikke preger elevene ved skolen så mye.

− Vi har mest fått reaksjoner som «Vi synes synd på de pårørende», eller at det er litt rart og ekkelt. De som på en måte kjenner dem det dreier seg om, blir nok mer preget av det. Vi andre er ikke så preget. Det er en så gammel sak. Hvis det hadde skjedd i dag, hadde det vært verre. Vi har snakket om det, men det er ikke noe som opptar oss så mye. Vi snakker like mye om andre ting, sier Aanensen.

− Hva har skolen gjort i denne saken?
− Så vidt jeg vet, har ingen lærere tatt det opp i klassen, men skolen har tilrettelagt for samtale for de som vil. I en klasse har de snakket om det og brukt det i undervisningen, i psykologi, forteller Susann Aanensen.

NLA kjøper NRK-bygg

/0 Kommentarer/i /av

NLAs eiendomsselskap kjøper NRKs lokaler i Bergen, sammen med boligbyggelaget BOB. Planlagt overtakelse blir årsskiftet 2017/2018.

NLA har lenge ønsket å samle de to studiestedene i Bergen under samme tak. Nå tyder alt på at de kjøper NRKs lokaler i Kanalveien 90.

Partene skal de neste ukene jobbe for å få på plass alle detaljene i avtalen, før den skal godkjennes av styret hos både kjøper og selger.

Avtalen blir til sammen med eiendomsselskapet BOB, som er Vestlandets største boligbyggelag. BOB og NLA kjøper bygget for 190 millioner kroner.

NLA har syslet med tanker om samlokalisering helt siden de to studiestedene ble en høgskole i 2010, men har ikke funnet passende lokaler.

– Det er vi veldig glade for å ha funnet nå, sier NLA-rektor Erik Waaler.

NRK Hordaland skal flytte sammen med BT, BA, TV 2 og Universitetet i Bergen, og danne en felles medieby. Dermed blir NRKs signalbygg i Bergen ledig.

De eksisterende byggene og muligheten for nybygg på tomten gjør eiendommen ideell til NLAs behov. KPK

Ørskog videregående skule

Ørskog folkehøgskole på topp

/0 Kommentarer/i /av

Folkehøgskolerådet har gitt topp prioritet til ImFs initiativ om en ny type skole for 16-åringer.

ImF har tre ganger fått avslag på søknaden om å starte Ørskog folkehøgskole. Den fjerde søknaden ble sendt innen 1. april 2015.

− For at Ørskog folkehøgskole skal få starte opp, må det finnes penger til det i statsbudsjettet, sier Eli-Mette Megard Eikrem ved avdeling for finansiering og tilskuddsforvaltning i Utdanningsdirektoratet til Sambåndet.

På topp på listen.
Folkehøgskolerådet har prioritert Ørskog folkehøgskole på topp blant folkehøgskoler som har søkt om penger over statsbudsjettet til å starte opp.

− Under forutsetning av at det settes av penger til Skap kreativ folkehøgskole i Mandal over statsbudsjettet i 2016, så har vi innstilt Ørskog folkehøgskole som nummer en på listen etter den, sier daglig leder av Folkehøgskolerådet, Odd Arild Netland.

Folkehøgskolerådet har blant annet som oppgave å fremme saker som gjelder folkehøgskolene, overfor Storting, departement, Utdanningsdirektoratet og allmenheten for at folkehøgskolene skal få gode økonomiske, administrative og pedagogiske vilkår for driften.

Nytt konsept.
− Hvorfor har dere Ørskog folkehøgskole som nummer en på listen?

− Vi ser at den retter seg mot de unge, med vekt på 16-åringer, og dette er nytt i folkehøgskoleverdenen i dag.

− Hva gjør dere i saken?

− Nå er det viktig at de som står bak søknaden, kommer på banen og fremmer søknaden overfor politikere og embetsverk. Folkehøgskolerådet vil støtte søknaden og bistå i denne dialogen. Vi vil også løfte søknaden i kontakt med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og politikere, svarer Netland.

Viktig alder.
Generalsekretær Erik Furnes i ImF er glad for at Folkehøgskolerådet har satt søknaden så høyt oppe på prioriteringslisten.

− Det betyr at de både støtter behovet og kvaliteten i den søknaden som er sendt. Vi erkjenner at det er krevende å opprettholde en søknad over så mange år, for vi må også ta hensyn til andre misjonsoppgaver, hvilke ressurser vi har til enhver tid, og om nødvendige ressurspersoner står med oss over tid. Vi vil likevel sette inn det trykket vi kan for å få gjennomslag for et viktig tilbud rettet mot en viktig aldersgruppe, sier Furnes

Politikerne avgjør.
Ifølge Eikrem i Utdanningsdirektoratet er årsaken til de tidligere avslagene på søknaden fra ImF at det ikke har vært bevilget ekstra penger til det over statsbudsjettet.

− Søknaden om oppstart av Ørskog folkehøgskole vil, sammen med de øvrige søknadene, bli sendt over til Kunnskapsdepartementet med det første. I vårt oversendelsesbrev vil vi omtale hver enkelt søknad og om denne oppfyller kravene som stilles i henhold til lov og forskrift om folkehøyskoler og prosedyrer ved søknad om opprettelse av folkehøgskole. På bakgrunn av dette og Folkehøgskolerådets prioritering av de ulike søknadene, vil vi avgi vår innstilling, forteller Eikrem.

Hun understreker at det til syvende og sist er politikerne som vedtar budsjettet og som bestemmer om en folkehøgskole skal få starte opp.

Hvem som helst kan bli Salomo

/1 Comment/i /av

Det eneste som kreves er en voksenperson til å styre skuta - og selvsagt bilbelsultne barn og unge.

Salomokonkurransen er en bibelkonkurranse i regi av ImF-UNG. Her inviteres barn og unge til å konkurrere i spørsmål fra Bibelen.

– Hvem som helst kan melde på et lag, man trenger ikke være tilknyttet en forsamling, et lag eller en spesiell organisasjon, opplyser ansvarlig for konkurransen, barne- og familieleder Bjarte Vesetvik.

Det konkurreres i aldersgruppene 5.-7.klasse og 8.-10.klasse. Det er tre deltakere på hvert lag, og det arrangeres tre runder pluss finale. De tre beste lagene fra hver aldersgruppe går til finalen, som i år arrangeres på Lepsøya utenfor Ålesund. Finalelagene får dekket både reise og opphold.

– Det eneste som kreves, er en voksenperson som kan ta ansvaret for laget og for gjennomføringen av de tre første rundene, som arrangeres lokalt av lagleder, med oppgaver som man får tilsendt fra ImF-UNG, sier Vesetvik, som svarer på spørsmål på e-postadressen bjarte@imf-ung.no.

Færre enn ventet stemte ved kirkevalget

/0 Kommentarer/i /av

16,7 prosent av de stemmeberettigede avga stemme ved kirkevalget. Det er bare tre prosentpoeng flere enn forrige gang.

Antall stemmer i årets valg er 484.710. Oslo bispedømme hadde den største økningen, med en nesten dobbelt så stor valgdeltakelse fra 8,3 prosent i 2011 til 16,3 nå. Endelig resultat er ikke klart før 8. desember (se faktaboks).

Ikke skuffet

Det var kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen som torsdag presenterte opptellingen. Overfor Vårt Land konstaterer han at økningen i valgoppslutning er mindre enn mange har trodd den ville bli. I en spørreundersøkelse kort tid før valget svarte hele 37 prosent at de hadde planer om å stemme.

Les også: Langt flere oppga at de ville stemme i år

– Vi har sett at mediemobiliseringen har vært stor i år, men effekten har ikke hatt det gjennomslag mange har trodd, sier Johnsen til Vårt Land.

– Er dere skuffet over at ikke flere har stemt?

– Nei, vi er glad for økningen i valgoppslutning. Vi har fått et resultat i nærheten av hva forskerne har sagt vil være det optimale ved denne type valg, svarer Kirkerådets direktør til avisen.

Forberedt på tap

Øivind Benestad i Levende Folkekirke leser tallene fra kirkevalget med stor interesse. Han er forberedt på at den økte valgdeltakelsen gagnet Åpen folkekirke.

– Det er helt opplagt at mange som ikke til vanlig går i kirken, stemte ved valget. Åpen Folkekirke har med drahjelp fra et nesten samlet medie-Norge klart å motivere mange til å stemme. Vi er forberedt på at dette kan gå i gal retning i forhold til det vi står for, sier han til avisen Dagen.

Les også: Overlot kirkevalget til de aktive

Benestad er likevel fornøyd med valgkampen og kampanjen som Levende Folkekirke har gjennomført.

– Vi har f.eks. vært i rundt 200 lokalaviser og regionsaviser med info-annonser. Innenfor våre rammer og ressurser har vi nådd ut maksimalt med informasjon, også på sosiale medier og via SMS. Vi har dessuten deltatt i alle debatter vi er blitt invitert til, både lokalt og i media, sier han til avisen.

– Begge parter må gis rom

I forkant av valget snakket Kristelig Pressekontor også med Sturla Stålsett i Åpen Folkekirke.

– Uansett er det en stor oppgave for hele kirka og kirkeledelsen at det er høyere valgdeltakelse og et større engasjement rundt kirkevalget i år enn tidligere. Nå er det viktig å ivareta alle som har stemt, de som har deltatt i det kirkelige demokratiet, sier Stålsett.

Han mener det også er viktig at de som ikke går seirende ut av årets kirkevalg, blir gitt rom i kirken.

– Det skal være rom for alle fløyer og deler av kirka. Uenigheter må vi leve godt med.

– Herrens kirke

Egil Morland er med i ledergruppen til Levende folkekirke. Det er et nettverk som ble dannet som en motreaksjon på organisasjonen Åpen folkekirke. Han er også kandidat ved valget av nytt bispedømmeråd i Bjørgvin bispedømme.

På selve valgmandagen var Morland ikke optimistisk.

– Vi kan likevel se regionale forskjeller, sier Morland. Han legger til at han er veldig kritisk til at kampen om likekjønnet ekteskap har blitt valgets store fanesak.

– Men nå får det gå som det går. Det er Herrens kirke.

KPK

Bergens Indremisjon rokerer i ungdomsarbeidet

/0 Kommentarer/i /av

Torstein Fosse har tatt et års permisjon fra stillingen som ungdomsleder i Bergens Indremisjon for å jobbe som misjonskonsulent i NMS Region Bjørgvin.

− Jeg har vært ungdomsleder i Bergens Indremisjon (BI) i seks år. Det har vært veldig kjekt, og jeg har trivdes, men nå hadde jeg behov for å prøve noe nytt. I jobben som ungdomsleder var det mye kvelds- og helgearbeid. Det er vanskelig å kombinere med familie, sier Torstein Fosse til sambåndet.no.

Misjonskonsulent
Han er nå begynt i en stilling som misjonskonsulent i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Region Bjørgvin.

− Det innebærer kontakt med menigheter i forbindelse med misjonsavtaler. Jeg skal også ha ansvar for aldersgruppen 18-40 år, et aldersspenn NMS prioriterer. Det er mange eldre som bærer organisasjon, som gir og som møter opp, og det er behov for å nå yngre mennesker. NMS U har en 18-30 gruppe i Bergen som jeg skal jobbe tett med. Den nye stillingen innebærer noe reising. Men det er ikke så mye arbeid hver helg og ikke så mye kveldsarbeid som det er i ungdomslederstillingen, forteller Fosse.

Delt stilling
Ungdomslederstillingen i Bergens Indremisjon er nå delt i to. Torgeir Skrunes har ansvar for studentarbeidet, og Kristoffer Nilssen har ansvar for ungdomsarbeidet.

Som husfar i studentkollektivet i Betania i Laksevåg, jobber Skrunes allerede i studentarbeidet, mens Nilssen er student og har vært med i ledergruppen i tenåringsarbeidet YA i Betlehem i tre-fire  år. I vår hadde han et kortvarig vikariat for Torstein Fosse. Så han er godt kjent i ungdomsarbeidet i Betlehem.

Brenner for ungdomsarbeidet
− Jeg er usikker på om jeg skal ta i bruk ordet «kall», men jeg kjenner på et brennende engasjement for YA, og det var derfor naturlig å takke ja til å vikariere som ungdomsleder da jeg ble spurt. Nå er det en spennende tid i ungdomsarbeidet, for vi står overfor et generasjonsskifte. Noen av de som går i siste på videregående, slutter eller flytter. Vi er velsignet med godt arbeid blant 5-7. klassegruppen, og disse rekrutteres godt inn i YA. Det er alltid like kjekt med mange nye ungdomsskoleelever! Vi jobber også med overgangen fra YA til studentarbeidet, sier Nilssen.

Grei arbeidsdeling
− Det virker som en grei arbeidsdeling. Vi samarbeider om konfirmasjonsarbeidet. Et mål vi har, er at vi også skal bli bedre kjent med hverandre, at de som er med i studentarbeidet, blir kjent med Kristoffer, og at de som er med i YA, blir kjent med meg. Vi prøver også å koble de som bor på Betania, mot studentarbeidet i Betlehem, forteller Skrunes.

− Det er ikke snakk om å koble studenter i Betlehem mot arbeidet i Betania?

− Vi har ikke planer om det slik det er nå, i hvert fall. I Betania bor det nye folk som er kommet til byen. Der er det felles middag hver torsdag med påfølgende fellesskap og bønnesamling klokken 22.00 tirsdag og søndag. Studentkollektivet er en del av studentarbeidet i Betlehem, svarer Skrunes.

Breivik var ikke Guds bøddel

/0 Kommentarer/i /av

Det finnes ikke noe grunnlag for å si at Gud sto bak massedrapene som Anders Behring Breivik utførte på Utøya.

Jeremy Hoff tar i boka «22. juli-profetien» til orde for at drapene på 69 mennesker på Utøya 22. juli 2011 var «Guds direkte dom over Norge», som Hoff skriver i Dagens papirutgave 3. september. Jeg forholder meg til uttalelser fra forfatteren og omtale av boka i mediene. Begrunnelsen for at Gud skal ha felt en slik dom, er ifølge sitat fra boka i Dagen at AUF-ungdommene «var medlemmer av en politisk armé som på en meget reell måte har kjempet mot Israel».

Tanker om at Gud straffer gjennom vonde ting som skjer, er ikke noe nytt. Terroranslaget 11. september 2001, Katrina-orkanen i 2005 og flodbølgene 2. juledag 2004 er av noen blitt tolket som Guds straffedom over henholdsvis USA, New Orleans og Thailand.

Finnes det et bibelsk svar, som også tar opp i seg domstankene i «22.juli-profetien»? I Lukas 13 møter Jesus et lignende resonnement. Noen kom og fortalte ham «om de galileere som Pilatus hadde drept» (v.1). Dette kan være en referanse til sektlederen Judas fra Galilea. Han «forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt», opplyser Lukas i Apgj 5,37.

Utfra det som blir sagt til Jesus, ble noen av disse tilhengerne drept av Pilatus, i en hendelse som kanskje lå om lag 20 år tilbake i tid. Det er tydelig at de som forteller Jesus dette, mener at Gud hadde tillatt at galileerne ble massakrert, utfra en synd de skulle ha begått (se også Joh 9,2-3).

Jesus avviser helt denne tanken: «Mener dere at disse galileere var syndere framfor alle andre galileere, siden de har lidt dette?», spør han (v.2).

Jesus svarer med å vise til en annen hendelse (som vi heller ikke vet mye om), der et tårn – muligens i bymuren – falt ned over Siloa og 18 mennesker ble drept. Jesus spør igjen: «mener dere at de var skyldige framfor alle mennesker som bor i Jerusalem?» På begge disse spørsmålene svarer han selv: Nei, sier jeg dere! (v. 3a og 5a). Vi skal komme tilbake til resten av svaret.

Ordet i Gal 6,7 – «Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, det skal han også høste» – blir av noen brukt i et forsøk på å etablere en årsak–virkning-sammenheng. Men i dette avsnittet (se 6,1) er Paulus opptatt av de troendes vilje til å gi almisser (se også 2. Kor 9,6), ikke av dom. Gud lar seg ikke spotte i betydningen at Han ser menneskenes indre motiver i forvaltningen av penger. Og som andre også har påpekt; dersom Gud dømmer nasjoner i vår tid, hvorfor er da Tyskland Europas største økonomi?

Men hvordan kunne det grusomme på Utøya og i Regjeringskvartalet skje – dersom det finnes en Gud? Den kristne forfatteren John Blanchard forteller at en overlevende fra konsentrasjonsleiren Auschwitz en gang skrev i avisen The Times at han aldri klandret Gud eller sluttet å tro på ham fordi Gud ikke kom dem til hjelp. «Gud skylder oss ikke det, heller ikke noe annet. Vi skylder ham våre liv», anførte han.

Bibelen lærer oss at alle har syndet (Rom 3,23). Derfor kunne Gud ha valgt å la hele menneskeheten bli utslettet. Men i stedet har Gud grepet inn ved å gi oss muligheten til forsoning, gjennom Jesu frelsesverk. Salme 103,10: Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger. Klagesangene 3,22-23 taler om Herrens miskunn, som er ”ny hver morgen”.

Men Jesus svarte altså noe mer i Lukas 13: «Hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.» En slik holdningsendring i folket skjedde ikke, og før 40 år var gått, døde mange jøder under nedraste hus da romerne ødela Jerusalem.

På denne bakgrunn mener jeg det ikke finnes noe grunnlag for å si at de 69 som ble drept av Anders Behring Breivik på Utøya, fortjente å dø mens andre fikk leve, eller at dette var noe som Gud sto bak gjennom massedrapsmannen Breivik.

Det vi derimot ikke kan utelukke utfra Jesu svar i Luk 13, er om større eller mindre kriser kan tolkes som oppvåkningsrop. John Blanchard forteller at han en gang fikk dette spørsmålet: ”Hvor var Gud da religiøse fanatikere drepte de 3000 menneskene i Amerika?” Forfatteren ga et tankevekkende svar: ”Nøyaktig der han var da religiøse fanatikere drepte hans sønn, Jesus Kristus. I fullstendig kontroll over alt som skjedde.” Gud er historiens herre, men verden, slik vi opplever den i dag, er et produkt av syndefallet (Rom 8,22). En gang skal Gud fjerne ondskap og lidelse (2. Peter 3,13; Åp 21,4).

Bibelen forteller at det finnes to utganger av livet: Sammen med Gud eller borte fra Gud. Jesus har gjenopprettet det som syndefallet ødela i forholdet mellom mennesker og Gud. Men vi må komme til ham med vår synd og få tilgivelse. Det finnes ingen annen vei til frelse og ingen annen vei til en evighet uten ondskap og lidelse.

Det er ingen grunn til å tvile på hva som er Guds ønske for oss: han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse (2. Pet 3,9).

 

Les også blogg om boka «Den rødgrønne terrorya»  (Erik Furnes)

Les også blogg: Israel, Gud og Utøya (Vilhelm Viksøy)

Masseinnvandring til Europa

/2 Kommentarer/i /av

Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når Europa nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen.

Fram til juli i år var det ifølge Aftenposten kommet 340.000 migranter til Europa, 60.000 flere enn i hele 2014. Av de som per 14. august hadde kommet over Middelhavet, utgjorde flyktninger fra Syria 38,7 prosent, ifølge Dagbladet. I første halvår søkte 4300 personer om asyl i Norge, men tallet har økt kraftig de siste månedene. UDI anslår nå at 14.000-16.000 personer vil søke asyl i Norge i år.

Ingen av oss kan unngå å bli berørt når vi ser bilder som det av tre år gamle Aylan, som sammen med 2600 andre har druknet i forsøket på å nå vår verdensdel. Uavhengig av våre ulike politiske oppfatninger, mener vi det er en kristenplikt å vise nestekjærlighet og hjelp til de som lider, ikke minst de våre myndigheter har sluppet inn i landet. «Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt», sa Gud til Moses i 3. Mos 19,34. Bibelen er altså klar på at innvandrere som har fått opphold i et land, skal behandles som landets eksisterende innbyggere. Så er da også bibelhistorien full av eksempler på mennesker som måtte legge på flukt på grunn av forfølgelse, krig, sult, osv.

Bibelen sier likevel også noe mer. Da Paulus holdt en tale for hedningene i Aten, sa han om Gud: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.» (Apg 17,26). Alle mennesker er altså likeverdig skapt av Gud med opprinnelse i ett menneske, men Gud forholder seg også til folkeslag, og her gis det uttrykk for at grenser mellom folkeslagene faktisk er av det gode. Det er reelle ulikheter i kultur, nasjonalfølelse, språk, styresett, mentalitet, osv. Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det derfor ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når en nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen. Tross alt bor bare knapt 11 prosent av verdens befolkning i Europa.

Statsviter Rania Maktabi ved Universitetet i Oslo sier til NRK at hun tror syrerne ville ha reist til nabolandene om de fikk muligheten. Hun viser blant annet til at de har den samme religiøse tilhørigheten, hovedsakelig sunniislam. Da er det underlig å konstatere at rike gulfstater ikke har tilbudt seg å ta imot en eneste syrisk flyktning, men overlater problemet til andre naboland og til Europa. Vår mulighet ligger i å velge politikere som tar ansvar for de som kommer til oss, samtidig som det øves påtrykk overfor dem som ikke tar sitt ansvar.

Viktigst av alt er likevel at den enkelte av oss er ansvarlig og beredt til å strekke oss ut til de vi selv har mulighet til å hjelpe. Misjonsmarka er like utenfor utgangsdøra.

Gode erfaringer med SFO

/0 Kommentarer/i /av

Den siste uken før skolestart kunne skolebarn ha det gøy på Ognatun mens foreldrene var på jobb.

I august ble det for første gang arrangert feriedager på Ognatun, et tilbud for barn i 1.-6. klasse fra mandag til fredag kl 8.00-15.00 uken før skolestart. Man kunne velge mellom å være bare en dag, noen av dagene eller hele uken.

− Det var et behov for det. Den siste uken før skolestart er foreldre begynt på jobb, men skolen er ikke begynt. For noen kan det være vanskelig å finne et godt tilbud til barna, sier Kristian Gudmestad, hovedansvarlig for feriedager, til sambåndet.no.

Gode erfaringer
− Hva slags erfaringer har dere gjort dere med feriedager?

− Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra foreldrene. De fikk mail med bilder fra uken og et evalueringsskjema. Mange sier at de vil komme igjen til neste år, og at det var bra at barna ble tatt vare på i gode, trygge omgivelser. De aller fleste av barna som bare var noen dager, hadde lyst til å være der hele uken, forteller Gudmestad, som ønsker å fremheve at de hadde mange gode ledere.

I løpet av uken var det 36 barn som var med på feriedager, og 28 barn den dagen det var flest deltakere.

Mange aktiviteter
− Hva gjorde dere?

− Vi hadde opplagte aktiviteter, lunsj, en liten andakt og frilek. Uken igjennom hadde vi forskjellige tema; en piratdag, en stranddag, en speiderdag, en klatredag og en mekk og mikse-dag. Av aktiviteter hadde vi fjelltur, bruskassestabling, skattejakt, kanopadling og diverse konkurranser, og vi laget mat og lekebåter av tre.

Ifølge Kristian Gudmestad er det planer om å ha feriedager også neste år.

− Jeg vet ikke hvordan det blir for min del neste år, men jeg vil gjøre det jeg kan for at det skal bli noe av, sier han.

Vurderer om leirsteder kan huse asylsøkere

/0 Kommentarer/i /av

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet har spurt de til tilknyttede kretsene om leirstedene har kapasitet til å la asylsøkere overnatte.

Furnes har sendt mail til kretsene for å høre om de kan stille leirsteder til disposisjon for overnatting for asylsøkere.

− Da jeg så at UDI hadde tatt kontakt med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), tenkte jeg at det kunne være greit å ha tenkt gjennom problemstillingen dersom spørsmålet også skulle komme til ImF. ImF sentralt har ingen leirsteder, så en slik epost er den måten vi må arbeide på, forklarer Furnes.

Også ledelsen i Normisjon har gått ut med en slik oppfordring: – Vi bestemte oss i forrige uke for å gå ut med en anmodning til alle våre regioner om å se på muligheten for å stille leirsteder og eventuelle egnede bedehus til disposisjon, forteller medie- og markedsleder Ole Martin Rudstaden til Kristelig Pressekontor (KPK).

NLM driver allerede et asylmottak på Ormseter utenfor Hamar, som har fått et spørsmål fra UDI om det kan tilby flere plasser, noe som NLM ifølge generalsekretær Øyvind Åsland vil svare positivt på, les mer her.

Sak på neste styremøte
− Vi vurderer saken og har ikke mer informasjon akkurat nå, sier daglig leder i Indremisjonssamskipnaden, Marit Ådnanes til sambåndet.no.

Både ImF Sør og Sunnmøre Indremisjon vil ta opp saken på neste styremøte.

− Hvis det er ønskelig at vi skal leie ut, vil vi vurdere det. Vi er positiv til å hjelpe, sier kretsleder Ommund Tveit i ImF Sør.

− Jeg synes det er rett av generalsekretæren å sende oss et slikt brev. Det får oss alle til å tenke i forkant av det som kan komme, lyder kommentaren fra kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon.

Han understreker at bosetting av flyktninger er et ansvar som norske myndigheter har.

− Skulle spørsmålet komme fra dem om hjelp, må vi «alle» vurdere hva vi kan gjøre, sier Halsne.

Usikker på kapasiteten
Også kretsleder Hans Kåre Algrøy i Midthordland Indremisjon er positiv til å stille kretsens leirsteder til disposisjon for flyktninger, men han er usikker på kapasiteten.

− Høstens program er lagt og fullbooket, og det gjelder også de aller fleste helger frem til sommeren 2016. Det kan være dager innimellom som er ledige, men det vil sikkert være til liten nytte. Så hvis vi skal få til innkvartering av flyktninger, må noe av programmet avlyses. Dette er en sak som styret må ta stilling til, sier Algrøy.

Ikke aktuelt
For Nordmøre og Romsdal Indremisjon og Nordhordland Indremisjon er det ikke aktuelt å tilby innkvartering til flyktninger.

− Jeg vurderer det slik, uten at det er drøftet med kretsstyret, at Visthus ikke er aktuell, da det vinterstenges i slutten av oktober, og driften av Frænabu er fullbooket til langt ut på neste høst. Så for oss er dette ikke aktuelt pr dags dato, forteller kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Kretsleder Asle Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon gir samme begrunnelse for hvorfor det ikke er aktuelt å tilby innkvartering for flyktninger.

− Raknestunet er stort sett fullt hver eneste helg pluss en del i ukene, både av egne leirer og utleie til andre. Så for oss er det av den grunn ikke aktuelt å leie ut til dette formålet, sier Hetlebakke.

– Stor aktivitet
Erik Furnes kommenterer den foreløpige tilbakemeldingen fra kretsene slik:

− Jeg tror våre kretsledere ville svare positivt på å bruke også leirsteder til å hjelpe mennesker i nød dersom det var praktisk mulig. Svarene gir uttrykk for at det er gledelig stor aktivitet på leirstedene våre av den art som de er bygget for, nemlig kristent arbeid for barn og unge.

UDI ser mot Østlandet

UDI har tidligere gitt uttrykk for at de av praktiske årsaker primært ønsker overnattingssteder som ligger innenfor tre timers kjøring fra Oslo, og som kan ta imot større grupper på 40-50 overnattende.

– Asylsøkerne skal gå igjennom en helsesjekk, de skal registreres hos politiet, på asylintervju og få viktig informasjon fra myndighetene. I tillegg skal de få pengestøtte og det skal organiseres transport for å administrere dette arbeidet. Det blir vanskelig å få organisert dette arbeidet hvis vi har små grupper spredt på mange steder, sier Vibeke Schjem, presserådgiver i UDI, til KPK.

Valderhaug blir ordfører

/0 Kommentarer/i /av

Onsdag kveld ble det klart at Sunnmøre Indremisjons administrasjonsrådgiver blir ny ordfører i Giske.

Dermed gikk det slik i den åpne konstitueringen som sambåndet.no antydet i går, tirsdag.

Ifølge Sunnmørsposten fikk Harry Valderhaug støtte fra Venstre og Høyre. Britt Giske Andersen (V) blir varaordfører.

– Jeg er klar til å ta på meg ordføreransvaret, sa Harry Valderhaug til sambåndet.no tirsdag ettermiddag.

Største parti

Med 100 prosent av stemmene opptalt, ble KrF største parti med 24,2 prosent av stemmene, en nedgang på 12 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2011. Det gir seks av 23 mandater i kommunestyret, to færre enn i dag. Ordførerkandidat er den erfarne politikeren Harry Valderhaug, som til daglig altså er administrasjonsleder i Sunnmøre Indremisjon.

– KrF har et ønske om å ha åpen konstituering, slik vi har gjort det de tre siste periodene i Giske, og alle partiene samles onsdag kl. 17, opplyste Valderhaug tirsdag.

Han mener det er den beste måten å ta folks stemmegivning på alvor på, og at det også skaper et godt klima i kommunestyret.

– For eksempel har Frp hatt et sete i formannskapet i siste periode fordi KrF ga dem det. Vi begynner i alle fall med åpen konstituering denne gangen også, og så får vi se om noen ønsker å definere enkeltroller på en annen måte, sier Valderhaug.

Fornøyd

KrFs ordførerkandidat sier seg fornøyd med valgresultatet. Hans mål for partiet var 20 prosent oppslutning og fem kommunestyremandater, mens resultatet altså ble henholdsvis 24 og seks. Opptellingen av personstemmer viser at Valderhaug fikk flest, drøyt 650 mot i underkant av 390 for nummer to. Dermed har det trolig ikke hatt så stor betydning likevel at partiets sittende ordfører ikke stilte til gjenvalg.

– Etter 12 år ble kanskje KrF offer for litt regjeringsslitasje. I tillegg tapte vi nok et mandat til den nye tverrpolitiske lista (som fikk 14,4 prosent av stemmene, red.anm.). Dessuten gjorde vi det forholdsvis dårlig på blant annet Godøya, der Venstre (16,1 prosent av stemmene, red.anm.) gjorde et godt valg, analyserer Valderhaug.

Må slutte i misjonsjobben

Han bekrefter at han ikke kan fortsette i jobben som administrasjonsleder i Sunnmøre Indremisjon dersom han blir ordfører.

– Men jeg vil kunne legge til rette for en god overgang til en annen person i stillingen, sier Harry Valderhaug.

I spissen for Tverrpolitisk liste for Giske står dagens varaordfører Olav Sindre Roald, som brøt ut av Høyre tidligere i år.

Vant ikke fram

Arbeiderpartiet, som fikk 15,2 prosent av stemmene og gikk fram 4,3 prosentpoeng sammenlignet med resultatet for fire år siden, har Roar Dyb-Sandnes om ordførerkandidat. Han sa til Sunnmørsposten tidligere i år at med sittende ordføer Knut Støbakk ute, ville muligheten for et maktskifte være større enn på lenge. Lite tyder i dag på at det skjer.

Høyre er det partiet som går mest tilbake i Giske, med 7,2 prosentpoeng til 14,7 prosent, og har naturlig nok avgitt stemmer til Tverrpolitisk liste.