En 50-åring som satser stort

/0 Kommentarer/i /av

Lyngmo Ungdomssenter har nylig feiret 50-årsjubileum og har store planer om utbygging til 15 millioner kr.

Helgen 13.–14. juni feiret Lyngmo Ungdomssenter i Hafslo sitt 50-årsjubileum. Styrer på Lyngmo, Kjetil Stautland er meget fornøyd med feiringen.

− Det var en kjempehelg med aktiviteter for unger og familier. I løpet av helgen var det innom godt over 500 personer. Jubileumet er en mulighet til å se både frem og tilbake, mimre om det som har vært og se mulighetene fremover, sier han til sambåndet.no.

Tilbakeblikk
Hans forsøk på å gjøre opp en foreløpig status for leirstedet, som eies av Sogn og Fjordane Indremisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband, begynner med å gå tilbake i tid.

− Det begynte i 1965 da fem karer reiste til Fortun for å se på noen brakker som stod igjen etter kraftutbyggingen der. Dersom de fikk en grei pris, ville de vurdere om brakkene kunne brukes til leirsted. Sigurd Fretland var sentral her. På jubileumsfesten var han med og fortalte om hvordan det hele gikk til når brakkene ble flyttet fra Fortun til Hafslo, sier Stautland og fortsetter:

– Frem til 1989 var det i hovedsak påske- og sommerleirer. Da begynte man med oppussing og utvidelse, og man tilsatte en styrer. Det ble mer drift, flere leirer og andre arrangementer. I 2004 ble det ny utvidelse, og man fikk store familierom og 80 nye sengeplasser. Vi opplevde et oppsving i driften siden vi kunne tilby mer plass og bedre standard, forteller Stautland.

Utbyggingsplaner
Når det gjelder fremtiden, så er det store planer for Lyngmo. Det er planer om nytt internat og ny aktivitetssal. Det gamle internatet, som er siste gjenværende del av brakkene fra Fortun, skal rives i august, og det nye er planlagt ferdig i mai 2016. Utbyggingen er på 15 millioner kroner. Så langt har de fått inn 2 millioner i private gaver.

− Vi må gå i tro på at Gud ønsker å bruke stedet. Samtidig må vi ha ordnede forhold og kontroll på økonomien, er Stautlands kommentar til utbyggingsplanene.

− Vi har bruk for større plass for egne leirer og store arrangementer som NLMs bibelcamp, og vi opplever at kristenfolket støtter opp om leirstedet. Når vi inkluderer leirledere i dugnadsregningen vår, kommer vi til mellom fire og fem årsverk med dugnad på leirstedet, noe vi som styrer Lyngmo, er dypt takknemlige for! Det er egne barne- og ungdomsarbeidere som organiserer leirarbeid utfra Lyngmo, forklarer han.

Fremtiden
− Hva tenker du om fremtiden for Lyngmo?

− Økonomien er OK. Vi kan ivareta dagens drift og aktivitet. Jeg håper at vi har leirarbeid i alle aldersgrupper. Det ønsker vi å prioritere, slik at folk kan få del i de gode opplevelsene, Guds ord, det sosiale fellesskapet og det flotte naturområdet her. Målet er primært å utvide Lyngmo og eierorganisasjonenes arrangementer for å få mer utleie i ledige perioder. Som supplement tar vi imot andre organisasjoner til leirer og møter, og vi har også noen selskap i løpet av året.

Stautland er ikke i tvil om at Lyngmo har betydd mye for mange mennesker.

− Stedet har vært viktig for mange som har vært på leirer. Vi har vitnesbyrd om at det har vært en viktig del av valget deres om å bli kristne og for å bli bevart som kristne. Det har vært et sted for fellesskap og utrustning. Det har også vært sterkt å høre vitnesbyrd fra de som var med i 1965, om hva stedet og arrangementene her har betydd for dem, sier han.

 

På oppdrag for NLM

/0 Kommentarer/i /av

Si-Reiser tar seg av fellesreiser og innkvartering for generalforsamlingen til Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) .

7.-12. juli holder NLM sin generalforsamling på Randaberg Arena. Si-Reiser er en av aktørene som gjør en jobb for generalforsamlingen.

− Si-Reiser har ansvar for innkvartering og fellesreiser til generalforsamlingen. De har også ansvar for skytteltrafikken under stevnet, forteller stevnesjef Gjermund Nordhus.

Outsourcer oppgaver
− Hvorfor ga dere den jobben til Si-Reiser?

− Vi spurte dem om det, fordi vi ikke ville ha den jobben selv. De har hatt det ansvaret på tidligere generalforsamlinger. Det var naturlig å spørre, siden de har gjort det før. NLMs generalforsamling er det største kristne arrangementet i Norge. Vi har behov for å sette noen av oppgavene. De pengene Si-Reiser tjener på denne jobben, unner vi dem, svarer Nordhus

Viktig oppdrag
Reisekonsulent Geir Sandvik i Si-Reiser som er koordinator for oppdraget for NLM, opplyser at Si-Reiser med jevne mellomrom har slike oppdrag for både NLM, Normisjon og Det Norske Misjonsselskap. Han understreker overfor sambåndet.no at det er et viktig oppdrag for Si-Reiser.

– Vi prioriterer å være til stede på arrangementene, for å betjene organisasjonene. Vi er eid av misjonsfolket, og det er viktig å være der kundene, det vil si misjonsfolket, er. Samtidig blir de også kjent med oss og vårt produkt, sier Sandvik.

− Hva er erfaringen med å jobbe for misjonsorganisasjonene?

− Bare positive erfaringer! Det er spennende og utfordrende å få logistikken i havn, og det er flott å være til stede på samlingene.

I rute
Nordhus har på sin side, som representant for misjonsorganisasjonene, positive erfaringer med å bruke Si-Reiser.

− Vi har en avtale, og de gjør det som er avtalt. De tilbyr hoteller og fellesreiser. Det styrer de selv.

Helt siden august 2013 har Nordhus jobbet med årets generalforsamling.

− Vi ligger godt an og er i rute. Det er mange påmeldte og flott program. Vi regner med at det kommer ca 5-6 000 deltakere, sier han.

Tok ferie med Hjertero

/0 Kommentarer/i /av

– Vi ville lage et pusterom og gi noe tilbake til foreldrene, sier Ingvill Kvalsnes Blom om konserten som reflekterte et nytt «fag» på timeplanen ved Danielsen barneskole på Sotra – karakterbygging i elevene.

Det startet for to år siden da inspektør Ingvill K. Blom selv satt på skolebenken og lyttet til et seminar fra den svenske friskoleutvikleren Hans Gabre. Han har blant annet hatt ansvar for å bygge opp Livets ord sine skoler i Sverige og han delte fra erfaringene deres med å bygge elevenes karakter, ikke bare kunnskap.

– Det han underviste om, tente meg, sier en entusiastisk Ingvill K. Blom.

– De har laget et program som strekker seg fra barnehage til videregående skole, som handler om å gi barn og unge gode karaktertrekk. Jeg kjente at dette har jeg også lyst til å få til hos oss.

«Gangs mennesker».
På Danielsen sin internkonferansen i fjor høst, fikk flere lærere ved skolen møte Gabre, og hun fikk god respons fra personalet. Hver måned i skoleåret som ligger bak, har inneholdt et fast karaktertrekk, eller verdi, som skulle gjennomsyre og ligge i bunn av alt som skjedde på skolen. Godhet, kreativitet, respekt og hjelpsomhet, er noen av verdiordene som har stått på timeplanen

– Egentlig er ikke dette noe nytt for det heter jo i Kunnskapsløftet at vi skal gjøre elevene til «gangs mennesker». Vår utfordring er derfor å gjøre dette i en kristen ramme og spørre hva dette betyr for oss, sier Blom.

­­– Som mennesker har vi en grunnmur, vi har våre røtter, som hjelper oss i møte med livet. Allerede nå kan vi utruste barna for det livet som kommer. For livet og utfordringer vil komme, på godt og vondt, og da kan vi som kristen skolen være med å gi  dem en ballast med gode karaktertrekk. Skolen blir da en aktør i dette, hjemmet er likevel den viktigste arena. Som skole er vi avhengig av et godt samarbeid med hjemmet.

n-danielsen-hjertero-verdiord-fotoVVStore ord.
Måten dette kan integreres i hverdagen, er flere.

– Si at noen får et litt dårlig resultat på en prøve. Da kan vi sammen snakke med elevene om hva som gir dem verdi, at de er verdifulle i kraft av seg selv, uavhengig av prøveresultat, sier Ingvill K. Blom.

– Vi brukte også karakterordet aktivt i andaktene og bevisstgjør rundt det i samlingene. Vi har også ukens sang som skal gjenspeile dette, sier hun.

– Og nå i mai, da vi hadde kreativitet på planen, arbeidet vi bevisst med å bruke dette i tilbakemeldingene til elevene; prøve å se nye sider og løfte fram kreativitet, sier Danielsen-inspektøren, som poengterer at dette ikke bare handler om hva skolen skal si til elevene.

– Noe av målet med dette er også at elevene våre skal bli ansvarliggjort for det de gjør. De skal forstå at de har ansvar for sine handlinger og at det de sier og gjør får konsekvenser.

Undervegs
Ingvill Kvalsnes Blom erkjenner at denne vegen fra planer på papir til praktisk hverdag og liv, er krevende å få til, men den er helt nødvendig og viktig.

– Ellers blir det bare store, fine ord, sier hun.

– Men hva når det oppstår vanskelige situasjoner, en mobbesak for eksempel. Bruker dere dette da også?

– Målet er at vi skal greie å integrere karakter-tenkingen i hele skolehverdagen, men her er vi fortsatt undervegs. I et slikt tilfelle kan vi for eksempel ta fram verdien om «hensyn» og spørre – «hva lærte vi om dette i november? Greide vi å gjøre det nå?». Eller «ærlighet», og snakke sammen om hva det vil si å være ærlig og «skal man alltid si alt man tenker om andre».

­– Vi er altså på ingen måte i mål. Vi er i startgropen. Men nå i år har de fleste lærerne vært med på dette og fra høsten starter vi en 3-årig syklus med karakterord. Da blir også SFO en del av opplegget og vi vil informere foreldrene om opplegget, sier Ingvill K Blom.

Konsertgave
Og mot slutten av skoleåret fikk altså foreldrene oppsummert det elevene har arbeidet med hele året. Karaktertrekkene elevene har hatt både på lekseplan og i undervisning, ble reflektert tilbake gjennom dans, drama og ikke minst sang.

– Foreldrene gir oss ungene sine, det kjæreste de har. Derfor ønsket vi på denne måten å gi noe tilbake både til dem og samfunnet, sier Ingvill K. Blom.

(Til orientering: Journalisten i denne saken har selv elever ved skolen. Saken er produsert i samråde med redaktør etter redaksjonelle kriterier.)

n-danielsen-hjertero-publlikum

 

Campere løper for Bygland

/0 Kommentarer/i /av

Selv om skolene har ferie, så er det denne uken fullt program og fullt av folk på KVS Bygland

− Camp-en så langt har vært veldig bra. Vi har aldri hatt så mange deltakere før, og på kveldsmøtene er det nesten helt fullt i møtesalen, forteller leirleder Olav Nilsen på Bibel- og naturcamp på KVS Bygland.

Det er over 80 registrerte deltakere på camp-en. Aldersmessig er det rundt 50 voksne og i overkant av 30 barn og ungdommer blant deltakerne.

− Det er i vår skala veldig bra, sier Nilsen fornøyd.

Variert program
Turer, bading, fisking og utflukter er en viktig del av Bibel- og naturcamp. Lørdag går turen med Setesdalsbanen fra Grovane til Røyknes. Barna og ungdommene har sine egne samlinger, mens Aud Karin Kjølvik Ringvoll har bibeltimer om formiddagen. På kvelden er det Ingebrigt Sørfonn som er taler.

− I morgen kveld vil han ta oss med til Stortinget, der han har sittet i tre perioder. Overskriften den kvelden blir «Liv, latter og lange dagar på Løvebakken», forteller Nilsen.

Kultur, sang og musikk hører også med i programmet.

− Tirsdag hadde vi Aage Samuelsen-kveld med fulle hus! Jostein Janøy med venner ledet oss gjennom en kveld med masse flott sang, og Jostein fortalte fra Aages liv, delte gode historier og hentet ikke minst fram fra alle de åndelige skattene Aage har etterlatt seg, forteller Nilsen.

Misjonsløp
I dag, torsdag, arrangeres det også misjonsløp.

− Vi skal samle inn penger til oppussing av internatet på skolen. Det er noe helt nytt som vi kom på i år, opplyser Nilsen.

I det dette skrives, viser foreløpig resultat fra løpet at det er kommet inn godt over 100 000 kroner. Flere deltakere har skaffet 1500 kroner og 2000 kroner, og en deltaker har skaffet 5000 kroner i sponsormidler.

− Noe spesielt som du vil trekke frem med årets camp?

− Det jeg spesielt vil trekke fram, er den åpenheten som preger både bibeltimene og
kveldsmøtene. Både barn, ungdom og voksne er sammen på kveldsmøtene, og det virker som om budskapet når inn til alle. Det er godt å kjenne. I tillegg går det igjen fra alle de som er nye, at de føler seg utrolig godt tatt imot og inkludert her. Mange av dem har allerede sagt at de kommer igjen, sier Olav Nilsen.

Nettspill skal lære unge om kristen tro

/0 Kommentarer/i /av

Damaris Norge relanserer det åpne nettstedet Konfirmantonline med nettspillet "ReliQuizKonfirmant" integrert.

– Her knyttes Bibelen og populærkulturen sammen, og temaer fra konfirmantundervisningen presenteres i en form og et format som ungdommene kjenner seg igjen i, sier redaktør Linda Torkelsen.

Nettstedet inneholder både undervisnings- og samtaleopplegg, bibelressurser, aktiviteter og forslag til aktuelle filmer og tv-serier. Innholdet er knyttet til Den norske kirkes plan for konfirmantundervisning, og er delt inn i hovedområdene Gud, Verden, Kirken og Bibelen.

I tillegg er det relevante artikler rettet mot konfirmantene selv, som også er målgruppen for spillet «ReliQuizKonfirmant».

Nettspill og app

I det interaktive spillet får konfirmantene bryne seg på spørsmål og oppgaver knyttet til temaer i konfirmasjonsundervisningen. Tanken bak spillet er læring gjennom lek, og i tillegg til nettversjonen foreligger det også som app for IOS (Iphone og Ipad) og Android.

– Spørsmålet vi stiller oss, er hvordan vi kan formidle kristen tro til en generasjon som har relativt lite bibelkunnskap. Hvordan kan vi ta vår del av ansvaret, og møte dem der de er? Ungdommer bruker mye tid på nettspill, og nå er vi til stede også på den arenaen – med opplæring i kristen tro, sier Torkelsen.

Hun håper flere trosopplærere vil ta de nye ressursene i bruk. Torkelsen har selv jobbet som ungdomsarbeider i fire år og ser behovet for et nettsted som Konfirmantonline.

– Jeg har selv sett hvor utfordrende det kan være å nå inn til de unge. Budskapet må være sant og troverdig, og samtidig oppleves relevant for ungdommene, sier hun.

Vil vise Bibelens relevans

I tillegg til Konfirmantonline har Damaris Norge også relansert nettressursen Snakkomtro det siste halvåret.

– Vi vil gjerne vise at kristen tro er like aktuell og relevant for unge i dag som den alltid har vært, og at Bibelen svarer på viktige spørsmål og utfordringer som vi møter i hverdagen, sier team- og produksjonsleder i Damaris Norge, Margunn Serigstad Dahle. KPK

Setter rekord for innsamling

/0 Kommentarer/i /av

Elevene ved Framnes og Danielsen videregående skoler har satt innsamlingsrekord. Og de er ikke alene.

Givergleden er stor over det ganske land. Normisjon har aldri tidligere samlet inn så mye penger til en akutt nødsituasjon. Samtidig setter flere skoler innsamlingsrekorder.

Rekorder for misjonsprosjekter

Russen på Lundeneset (NLM) satte ny rekord med 1.060.000 innsamlede kroner, melder Utsyn. En million av disse går til NLMs arbeid i Japan. Pengene skal brukes til utdanning, menighetsarbeid, barne- og ungdomsarbeid, og radio- og medieevangelisering. 60.000 kroner går til Lundeneset, øremerket miljøtiltak ved skolen.

Med 768.000 kroner ble det satt ny innsamlingsrekord på Sygna (NLM). Danielsen Videregående skole, deleid av NLM og ImF, samlet inn 415.000 kroner til hiv-/aidsarbeid i Elfenbenkysten, også det rekord.

På Vestborg fikk de inn 450.000 kroner til Japan og 115.000 kroner til Vestborg. På Drottningborg VGS i Grimstad ble det samlet inn 1.009.553 kroner til Mongolia.

Overgikk målsetningen

Flere andre skoler melder at givergleden er stor. Årets innsamlingsaksjon på Tryggheim videregående skole innbrakte 1.130.000 kroner til et misjonsprosjekt i Elfenbenskysten, skriver skolen i en pressemelding.

Avgangselevene ved Framnes Kristne Videregående skole samlet inn 1.264.000 kroner til Normisjons jenteprosjekt ”Like mye verdt”. Prosjektet arbeider for å bedre jenters levekår i India, Nepal og Bangladesh og ble valgt som skoleårets misjonsprosjekt på Framnes KVS. Målet var å samle inn 750.000 kroner, men dette målet ble nådd allerede på høsten, skriver Normisjon i en pressemelding.

Innsamlingsleder Nybraaten i Normisjon er rørt over elevenes engasjement.

– Dette er en helt fantastisk innsats. Jeg er dypt rørt. Det betyr utrolig mye når unge mennesker tar ansvar på denne måten og betyr en sånn enorm forskjell for jenter i India, Nepal og Bangladesh. Det er ikke minst imponerende at de får til dette når de går siste året på videregående og har veldig mye å gjøre, sier hun i en pressemelding.

Normisjons innsamlingsaksjonen etter jordskjelvet i Nepal ga over seks millioner kroner til de rammede.

– Det er utrolig fantastisk, sier innsamlingsleder Mari-Anne Nybraaten til Dagen.

Summen er klart høyere enn givertallene fra tidligere aksjoner til akutte nødsituasjoner. Ifølge Dagen tror Nybraaten at responsen kan forklares med at de som ønsket å hjelpe de rammede, valgte å gi via Normisjon på grunn av deres langvarige arbeid i området.

– Utrolig at folk har gitt så mye

Ekteparet Erik og Kristin Bøhler er organisasjonens utsendte til Nepal. De har i 13 år jobbet som henholdsvis lege og sosialarbeider i landet.

– Det er helt utrolig at folk har gitt så mye. Det er en ordentlig håndsrekning. En ting er å få støtte fra organisasjoner, men her har enkeltmennesker gitt og det handler om relasjoner. Det viser at folk føler et bånd til Nepal. Det er rørende, sier Kristin Bøhler til Dagen.

Bli venn med ImF-UNG på Facebook

– Må ha bevisst forhold til sosiale medier

/0 Kommentarer/i /av

Norske menigheter mangler kunnskap om profilering på sosiale medier. Det kan få uheldige konsekvenser, mener eksperter.

– Som kirke må vi ta på alvor at sosiale medier er en så viktig plattform for vår tid. Da må vi være synlig på den arenaen med det vi har å gi, og det vi står for, sier Margunn Serigstad Dahle til KPK.

Hun er førstelektor i kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og en aktiv foredragsholder, ofte med søkelys på ungdom, medier og livssynsdanning.

Serigstad Dahle påpeker at sosiale medier ikke er en «quick fix», men at det er helt nødvendig for dagens kirke å være til stede på sosiale medier. Samtidig er det viktig å reflektere over hva man ønsker å være til stede med.

– Det krever bevisst tenkning. Det er fort gjort å trykke på send-knappen og ofte vanskelig å vurdere konsekvensene. Det som publiseres på sosiale medier, er varig, og man risikerer å møte seg selv i døren, sier hun.

Troverdighet og omdømme

Hun nevner et eksempel:

– Dersom man i forkant av en ungdomsleir tydelig annonserer at det er alkoholfri sone, og det plutselig dukker opp bilder av ungdommer som drikker alkohol, da har man satt seg selv i en vanskelig situasjon. Det går utover troverdigheten og omdømmet, sier hun.

Hun understreker at det som publiseres, må samsvare med menighetens verdier, og det må være tillatt. Et område det ofte glipper på, er fotografering av barn i offentlige sammenhenger.

– Det er ikke lov å publisere bilder av barn uten tillatelse fra foreldre. Dette er det fort gjort å glemme. Men selv med tillatelse skal man alltid være forsiktig med bilder av barn, det kan få uante konsekvenser, sier Margunn Serigstad Dahle.

I juni holdt Serigstad Dahle et seminar om menighetens tilstedeværelse på nett – under en fagdag i regi av Norges Kristne Råd og Kirkelig Ressurssenter. Hun sier responsen under fagdagen tyder på stor forståelse blant ansatte i menigheter og organisasjoner for at sosiale medier er viktig, men at behovet for kursing er stort, og at mange mangler en bevisst strategi på området.

Tilfeldig bruk

Det bekreftes av Asbjørn Andås, som står bak Facebook-siden «Kirken og sosiale medier».

Han skriver masteravhandling om temaet og gjennomførte våren 2013 en spørreundersøkelse overfor menighetsledere i 1400 menigheter i Misjonsforbundet, Frikirken og Den Norske Kirke. Andås omtaler bruken av sosiale medier i menigheter som tilfeldig.

– Det er stadig flere menigheter som er aktive på sosiale medier, men de kom sent i gang, og bruken er veldig tilfeldig. I tillegg er det lite kritisk refleksjon eller tanker om satsing på dette fra sentralkirkelige organer, sier han til KPK.

– Bare fire prosent av de spurte hadde skrevet ned sine begrunnelser og målsetninger med hvorfor de var til stede i sosiale medier. Mens rundt halvparten er på Facebook eller annet sosialt medium, har altså få prosent skrevet ned målene sine med dette, utdyper han.

Les mer: Digital sommerhilsen (Sambåndet)

Andås mener mangelen på felles strategi er risikabel, særlig hvis hele ansvaret overlates til enkeltpersoner, uten instrukser. Han viser til at flere kjente personer og store firmaer har dummet seg ut på offentlige medier.

– Hva skjer hvis det postes noe som menigheten ikke kan stå for, eller hvis profilen ikke samsvarer med hvordan en ønsker å opptre offentlig? Det finnes eksempler på hendelser som både har ødelagt og svertet viktige merkevarer. Trolig er det bare et spørsmål om tid før vi opplever tilsvarende også i menigheter og kirkesamfunn, advarer han.

Viktig å være til stede

Likevel mener begge at fordelene ved sosiale medier er så store at menighetene tjener på å være til stede.

– Kirken er sendt til å formidle Sannheten med stor S, og evangeliet er gitt oss for å deles. Sosiale medier åpner for dialog med ‘dem som ikke har hørt’ på en ny og effektiv måte, sier Andås.

Les mer: Hvor mange vil du nå? (Sambåndet)

Han viser til Paulus, som skrev brevene sine med den hensikt at de skulle deles og mangfoldiggjøres.

– Her er svært mange paralleller til mekanismene i sosiale medier. Budskapet vårt fungerer fra talerstolen, men egner seg best i dialog med mennesker. Tre millioner nordmenn lever store deler av sine liv pålogget på Facebook. Vi må ikke bli blinde for moderne muligheter for det gamle budskap, sier Andås.

– Sosiale medier er en perfekt informasjonskanal for menigheten for å nå ulike målgrupper. Her kan en dele ting som inspirerer og fanger interessen, og menighetens aktiviteter og budskap kan formidles til langt flere, sier Serigstad Dahle.

Les mer: I de gode klikks tjeneste (ImF-blogg)

Trengs retningslinjer

– Det viktigste er at det trengs bevissthet, kursing og retningslinjer. Det beste hadde kanskje vært hvis dette ble utmyntet fra sentralt kirkelig hold, sier Serigstad Dahle.

Oslo bispedømmeråd vedtok i mars i år en egen Vær Varsom-plakat og veiledning for bruk av sosiale medier for sine ansatte. Hensikten er å unngå uheldige episoder på en arena de anser som viktig for sine ansatte.

Les mer: Her er kirkens Vær varsom-plakat (Vårt Land)

– Sosiale medier kan være en unik plattform å være til stede på som ansatt og spre kirkens budskap i aktuelle situasjoner. I noen tilfeller kan hva man deler i rollen som privatperson og rollen som ansatt gli over i hverandre når man legger ut en oppdatering eller kommentar. Vi ønsker å forebygge slike situasjoner som kan oppstå, sier leder av Oslo bispedømmeråd, Harald Hegstad til KPK.

Les mer: Kristne ledere og sosiale medier (Dagen)

Plakaten og veiledningen ble godt mottatt da den ble delt ut til samtlige deltakere i forbindelse med fagdagen i juni. Hegseth forteller også om flere positive tilbakemeldinger etter at veiledningen ble sendt ut til de ansatte i bispedømmet.

– Bevisstgjøring rundt dette temaet er noe som har vært etterspurt i flere menigheter, blant annet via henvendelser fra flere sokneprester i bispedømmet, sier han. KPK

Kontingenten i tråd med budsjettet

/0 Kommentarer/i /av

Men likevel langt igjen før økonomien i ImF Media er god.

25. juni kom beskjeden fra økonomilederen: Budsjettmålet om 1,3 millioner kroner i frivillig kontingent på bladet Sambåndet i 2015 er nådd.

Per 30. april var det betalt inn 1,27 millioner kroner, meldte Sambåndet i maiutgaven. Dersom alle hadde betalt 350 hver, betød det at 3640 abonnenter har benyttet seg av giroen som ble sendt ut i mars.

Nå kan altså dette gjennomsnittstallet økes til 3714 abonnenter.

– Vi er glad for at vi nå er i tråd med budsjettet på denne helt sentrale posten, for det har vi ikke greid de siste årene, sier medieleder Petter Olsen.

Men det er en malurt i begeret. Basert på tidligere erfaring er det bare budsjettert med at halvparten av abonnentene betaler. Det er ikke nok til å dekke de totale kostnadene på medieavdelingen.

Enkelt sagt dekker dette beløpet trykke- og distribusjonsutgifter, men ikke utgiftene til lønn, datautstyr, husleie og lignende.

– Sambåndet er avdelingens suverent største både utgiftspost og inntektspotensial. Vi har også andre inntekter, men ikke store nok til å dekke opp for at halvparten ikke betaler kontingenten på bladet. Dersom flere enn halvparten så syn på å betale, ville det virkelig ha lettet på økonomien, sier Petter Olsen.

Har du forlagt giroen, kan du be om en ny, eller benytte kontonummeret i kolofonen i bladet og merke betalingen med «kontingent». Kolofonen finner du bakerst i Sambåndet, i juniutgaven på side 24, før kretssidene overtar.

Sommerens stevne i nord

/1 Comment/i /av

Tur til Nordkapp, torgmøte i Alta sentrum og sang- og musikkveld i Nordlyskatedralen. Årets utgave av Landssommerstevnet starter i dag, på verdens nordligste folkehøgskole.

− Det er 79 påmeldte. Det er omtrent sånn som det har vært de siste årene. Men det er mange som kommer innom på møtene uten å overnatte, sier stevneleder for Landssommerstevnet, Roald Evensen.

Stevnet har base på Øytun folkehøgskole i Alta. Skolen kan skilte med å være verdens nordligste i sitt slag.

Roald Evensen er fornøyd og synes det er bra med påmeldinger.

Godt program
Programmet er ifølge stevneleder ikke avansert, men tradisjonelt og godt.

− Vi er så heldige å ha med koret Elkana fra Godøy på Sunnmøre. Det blir også mulighet for turer, alt etter som man har ork og lyst til. Fredag er det tur til Nordkapp. Så er det torgmøte i Alta sentrum. Lørdag blir det sang- og musikkveld i Nordlyskatedralen, og det blir selvfølgelig mulighet for å høre Guds ord, forteller Evensen.

Nytt i fjor var et eget opplegg for barn, Landssommerstevne for barn, noe det også blir i år.

− Foreldre med barn kan ta med barna og vite at de blir ivaretatt. Det er ikke så mange barn som kommer, men det er likevel viktig, for de har et godt opplegg, sier Evensen.

Ikke opplegg for ungdom
− Hva med Landssommerstevne for ungdom?

− Det er mest folk som har levd en stund, som har meldt seg på, så det er ennå ikke noe opplegg for ungdom, men det kommer kanskje. Det er relativt små forhold og ikke som de store stevnene sørpå.

Aud Karin K. Ringvoll, Ragnar Ringvoll, Ruben Lie Monsen og Rune Ludvigsen er talere på stevnet. I fjor var det satt opp et tema for Landssommerstevnet, men det er det ikke i år.

− Jeg vet ikke hva talerne vil formidle. Jeg skal ikke være taler, men holde meg mer i bakgrunnen og være møteleder og holde appell på torget, sier stevneleder Roald Evensen.

Trippelnytt fra Forlaget

/1 Comment/i /av

To oppfølgere og en bordkalender er vårnyhetene fra Sambåndet Forlag.

– En bordkalender er noe vi aldri har gitt ut før, så den håper vi skal bli en salgsgodbit i mange år, sier forlagssjef Petter Olsen.

For bordkalenderen som gis ut i samarbeid med P7 Kristen riksradio, er av den tidløse sorten som viser på dato, men ikke dag. På den måten kan man bla dag for dag, år etter år, uten å bli ferdig.

– Hver dato inneholder et dikt av forfatteren Annbjørg Helland Sævareid eller et bibelvers. Dette ledsages av et foto som hennes mann, Kåre Sævareid, har ansvaret for, sier Petter Olsen, som håper kalenderen kan bli til glede for mange for egen del, eller som gave til andre.

Sangbok
Også den andre utgivelsen denne våren er i samarbeid med P7 Kristen riksradio. Boken heter «Stor er din trofasthet» og er tredje bok i serien som bygger på radioføljetongen «Sanger vi aldri glemmer». Her tar radiopastor Johnn Hardang leseren med inn i historien bak både kjente, og noen mindre kjente, bedehussanger for å gi dem enda mer liv. 30 sanger har fått plass i boken denne gang.

– Her er det en god blanding sanger. Personlig synes jeg det er litt ekstra spennende at han har valgt noen sanger som kanskje ikke er fullt så godt kjent, sier Olsen, som er glad for at Hardang velger Sambåndet Forlag som samarbeidspartner for dette bokprosjektet.

Bibelbok
Den tredje nyheten er «Utgangen» av Arnold Bjerkreim. Her tar bibellæreren fra Karmøy leseren med inn i andre Mosebok, og boken blir da en forlengelse av fjorårets «Begynnelsen» fra første Mosebok.

– Boken følger samme mal som den første. Det er altså ingen tradisjonell bibelkommentar der man legger ut vers for vers, men Bjerkreim trekker opp for oss de lange linjene for å vise hvordan Kristus finnes i hele GT, og han gjør også stoffetaktuelt for vår tid, sier forlagslederen.

– Blant annet gir han oss en innføring i hvor aktivt Det nye testamentes forfattere brukte GT, sier han. Ifølge Olsen er ikke «Utgangen» en bok man leser på sengen, men heller med kulepennen i hånd mens man arbeider med de hundrevis av bibelsitater som alle er gjengitt i boka.

– Jeg tror det vil være trosstyrkende å få se de store linjene i Bibelen på denne måten, sier Petter Olsen.

Stuerent?
Navnet Bjerkreim er for mange assosiert med Bibelkursene og bladet Evangelisten – og med det også en lære som kan være inspirert av mer reformert tenkning. Ikke alle bedehusmiljø har vist like stor begeistring for disse tankene i tidligere tider.

– Det falt vel noen ord under lanseringen i fjor, men det var mer av «å, er han endelig blitt stuerein nå», sier Petter Olsen lurt.

Utover det har ikke forlagssjefen mottatt reaksjoner på at Sambåndet forlag, der ImF er hovedaksjonær,gir ut disse bøkene fra Arnold Bjerkreim.

– Vi har hatt en ekstern lesekonsulent uten direkte tilknytning til forlaget, men som kjenner sammenhengen vår godt, og han har ikke funnet noe teologisk problematisk ved boken. Selv har jeg som forlagssjef selvsagt lest boken, og jeg er ikke redd for å gi den ut, sier Petter Olsen.

– Og så tenker jeg sånn at vi ikke må være redd for å bryne oss litt. Dersom bøkene våre bare bekrefter det etablerte og møtes med et skuldertrekk, er det ikke verdt å gi dem ut.

 

Bymisjonærer i Ålesund

/0 Kommentarer/i /av

Alice Holmen og Eivind Landro startet som bymisjonærer 1. mars. Nå får de også støtte fra ImFs evangeliseringsfond for å nå ytre bydel i Ålesund med evangeliet.

− Dette gjør det lettere å gjennomføre prosjekt Ytre bydel, for nå er det økonomi til å gjøre det, sier Alice Holmen om de drøye 60 000 kronene de har fått i støtte fra evangeliseringsfondet. Sammen med Eivind Landro skal hun arbeide som bymisjonær i ytre bydel av Ålseund. Landro er ikke klar over at prosjektet har fått penger fra Evangeliseringsfondet når Sambåndet ringer.

− Kjempebra! Det er veldig fint at de vil satse på det, og det viser at dette er viktig for ledelsen i ImF. Det er inspirerende, sier han.

God starthjelp
Sunnmøre Indremisjon har i flere år ønsket seg en utadrettet stilling for å gjøre noe i ytre bydel i Ålesund.

− Det er en bydel med lite kristent arbeid. Vi har misjonsmarken rett utenfor stuedøren, sier kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon. Han er heller ikke i tvil om hva denne støtten vil bety for prosjektet.

− Det betyr god starthjelp. Prosjekt Ytre bydel har behov for penger, sier han.

Kjent med misjonsarbeid
Verken Holmen eller Landro er ukjent med misjonsarbeid. Landro jobber i tillegg som ungdoms- og undervisningssekretær i Sunnmøre Indremisjon, Holmen har vært utsending til Nepal for Normisjon i fem år og jobbet der som ergoterapeut.

− Jeg har kjent på et kall, og jeg fikk en konkret forespørsel. Det tok litt tid før jeg bestemte meg, men jeg vil gjerne være med og skape forandring. Jeg vil bidra i den bydelen og nå ut til folk slik at flere kan få en god og nær relasjon til Gud. Relasjonsbygging vil være sentralt; å bli kjent med folk og at de kan bli kjent med arbeidet. Jeg ønsker at Guds rike skal bli enda mer synlig i ytre bydel, forteller Holmen.

I startfasen
Bymisjonærene startet i stillingen 1. mars i år, Holmen i 50 prosent og Landro i 20, men det er ennå ikke helt klart hva bymisjonærene skal gjøre.

− Vi er veldig i startfasen hvor vi prøver og feiler, sier Landro.

− Vi kartlegger behovene i bydelen og hvem vi skal samarbeide med. Det er ikke avklart hva slags målgruppe vi skal fokusere på, forteller Holmen.

Ytre bydel er en bydel med en del tilflytting og vekst, og den har ca. 8 000 innbyggere. Det bor en del barnefamilier der, men også eldre og innvandrere. Skolen i området har ifølge Holme sprengt kapasitet. Etter planen skal det konkrete arbeidet i bydelen starte i august.