Konvertitt får bli – på vilkår

/0 Kommentarer/i /av

Utlendingsnemnda har gitt David Kamalirad opphold i Norge, men konvertitten og hans støttespillere vil likevel påklage vedtaket.

Som sambåndet.no tidligere har skrevet, ble Kamalirad trodd av Borgarting lagmannsrett på at han er ekte konvertitt og har behov for beskyttelse i Norge. Utlendingsnemnda (UNE) valgte ikke å anke dommen og måtte derfor behandle saken hans på nytt. Seksjonssjef Lars Erik Andersen i UNE bekrefter nå overfor sambåndet.no at de har fattet nytt vedtak i saken.

– Vi retter oss etter det domstolen har sagt, framholder Andersen.

Under henvisning til taushetsplikt vil han imidlertid ikke si noe om hva vedtaket konkret går ut på og henviser til Kamalirad selv.

Opphold i ett år

– Jeg har bare fått oppholdstillatelse i ett år, mens det normale er tre år. Det bekymrer meg, sier David Kamalirad til sambåndet.no.

Konvertitten som opprinnelig er fra Iran, er aktiv i Bergens Indremisjon. Administrasjonsleder der, Kenneth Hjortland, er en av dem som har engasjert seg i Kamalirads sak. Han forklarer overfor sambåndet.no at Kamalirad har fått opphold etter utlendingsloven paragraf 28a, som gjelder «velbegrunnet frykt for forfølgelse».

– Men så sier UNE at han fremdeles ikke har sannsynliggjort identiteten sin, og dermed får han bare opphold i ett år, som er den korteste perioden de har lov til å gi. I april neste år må han søke om fornyet oppholdstillatelse, og da må han også dokumentere en fortsatt kristen aktivitet, opplyser Hjortland.

Vil klage

Det er for lengst dannet en støttegruppe for David Kamalirad, og Hjortland sier at vedtaket fra UNE vil bli påklaget hva angår kravet til ytterligere å dokumentere identitet og kristen aktivitet.

– Vi opplever at dette dokumentasjonskravet er i strid med lagmannsrettens intensjon, sier Hjortland.

Lagmannsretten finner i dommen at det er en viss uklarthet om Kamalirads fødselsdato. men retten fastslår at «de spørsmålstegn man kan sette ved Kamalirads troverdighet, (kan) uansett ikke være avgjørende for spørsmålet om hans tilslutning til kristendommen er alvorlig ment».

Vedtaket fra UNE gir også arbeidstillatelse i ett år, og Kamalirad har nå fått tilbake jobben i 75 prosent stilling på Bergen postterminal. Til høsten starter han på et introduksjonsprogram for å lære mer om det norske samfunnet som han har vært en del av i mange år.

– Dyptpløyende tro

Asgeir Thomassen har vært advokat for David Kamalirad gjennom to rettsinstanser. Han svarer både ja og og nei på spørsmålet om hvorvidt denne saken kan få betydning for andre, såkalt presedens:

– «Ja» fordi den sier noe om risikoen ved å oppsøke huskirker i Iran, og at man ikke trenger å være pastor eller leder for å risikere forfølgelse som kristen i Iran. «Nei» fordi retten har gjort en veldig konkret vurdering av David Kamalirads spesielle sak, sier Thomassen og fortsetter:

– Det kommer an på alvoret i din tro, og Davids tro er etter min mening dyptpløyende.

Normal prosedyre er at folk som får innvilget opphold, kan søke om permanent oppholdstillatelse etter tre år. Har de vært lenge nok i landet, kan de da også søke om statsborgerskap.

 

Feirer med ny idrettspris

/0 Kommentarer/i /av

Fredhem Arena markerer denne uken sitt 10-årsjubileum. I går delte de ut den nyopprettede Arenaprisen til Sviland idrettslag.

− I sammenheng med at vi denne uken har en jubileumsuke fra tirdag til søndag, ønsker vi å gi noe tilbake til byen. Vi gir en pris på 50 000 kroner i år til et idrettslag, sier hovedpastor Runar Landro i Fredheim forsamling.

Prisen ble delt ut for første gang i går, og det skjedde i samarbeid med Idrettsrådet i Sandnes. Det var 15 lag som søkte. Juryen besto av ordfører Stanley Wirak i Sandnes kommune, leder i Idrettsrådet og Runar Landro. Den heldige vinneren var Sviland Idrettslag. Ordføreren delte ut prisen.

Dugnadsinnsats
− Hovedbegrunnelsen var at Sviland Idrettslag holder til i en bydel hvor de er en viktig faktor i nærmiljøet, og lagets dugnadsinnsats. De har bygget en kunstgressbane på dugnad. Det er dugnadsinnsatsen vi premierer, sier Landro.

− Dette er første gang dere deler ut Arenaprisen. Blir det pris til neste år?

− Det kan bli flere priser. Vi er innstilt på det, men først må vi evaluere denne jubileumsuken.

Fredheim forsamling, som er innmeldt i Indremisjonsforbundet, eier og driver Fredheim Arena (se faktaboks), derav navnet på prisen.

Sponsoravtale
Det var ikke bare prisutdeling i går.

− Vi hadde et flott og oppbyggelig foredrag av Erik Thorstvedt om verdien av fellesskap og at vi er sterkere sammen. Og det var kulturinnslag av elever fra Skeiene ungdomsskole, forteller Landro.

Det er imidlertid ikke bare med Arenaprisen at Fredheim støtter idretten i Sandnes. Tidligere på dagen var det sponsormøte, og det ble inngått en ettårskontrakt hvor Fredheim Arena sponser Sandnes Ulf med verdier tilsvarende 100 000 kroner.

− Vi vil være en forsamling som gir og ikke bare tar imot. Vi ønsker å være rause, som er en av verdiene våre, forklarer Landro.

Hybler søker studenter

/0 Kommentarer/i /av

Betania på Laksevåg i Bergen er snart ferdig oppusset. Nå starter prosessen med å finne studentene som skal bo der.

− Oppussingen av Betania skal være ferdig i løpet av april, sier administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i Indremisjonsforbundet til Sambåndet.

Planen for det nyoppussede Betania på Laksevåg i Bergen, som ble overført til ImF i 2010, er at det skal være et kristent studentkollektiv. Til høsten er bygget klart til å ta imot studenter.

God standard

− Det er 10 hybler med vask på hvert rom. I tillegg er det fellesareal som inneholder fire toaletter og dusjer, et stort og et mindre kjøkken, en stue og et vaskerom. Alt er nyoppusset, så det er god standard, forteller Heggen.

Rekrutteringen av studenter til kollektivet kan dermed begynne. Det er Bergens Indremisjon som har ansvar for rekruttering, og interesserte kan henvende seg til dem. Fristen for å søke om plass er 15. mai.

− De studentene som skal bo her, skal være en del av Bergens Indremisjon og bidra med utadrettet virksomhet. Det vil bli en link til ImFs nettside for å annonsere hyblene, sier Heggen.

Torgeir Skrunes skal gå inn som husfar i det nye prosjektet og vil være med i rekrutteringsarbeidet.

− Vi går nå ut offentlig for å rekruttere studenter til kollektivet. Etter at det sto om planene i Sambåndet i fjor har noen tatt kontakt, men det er helt løselig. Nå er brosjyren om studentkollektivet klar, og vi vil begynne å spre den, sier Skrunes.

Utadrettet

− Hva vil dere se etter når dere skal rekruttere til studentkollektivet?

− Vi ser etter bevisste kristne som har lyst til å bidra i fellesskapet og nå ut til andre i nærområdet. Målet er å hjelpe hverandre til å være utadrettet i studenthverdagen, forteller Skrunes.

Når det gjelder hva studentene konkret skal bidra med, er noen konkrete ideer en kafé, en ungdomsklubb og åpne middager.

− Dette er bare noen ideer, men de som blir med, skal selv få være med og bestemme hva vi skal satse på og hvem som er målgruppen. Men vi vil ha faste interne ting. En gang i uken vil vi ha fast middag og fellesskap etterpå, sier Skrunes.

Foruten å annonsere via ImFs nettside og omtale i Sambåndet, håper Skrunes at også dagsaviser vil skrive om det nye studentkollektivet.

− Jeg er spent. Om det blir et studentkollektiv, er avhengig av at vi får studenter som vil være med. Vi prøver å spre det i sosiale medier, rundt Betlehem og Bildøy Bibelskole, sier Torgeir Skrunes.

Kenneth Foss, ImF-UNG

Barne- og ungdomsarbeidet til ImF-Ung – et svar

/0 Kommentarer/i /av

Det er viktig at vi har folk i sammenhengen vår som våger å tenke nytt og handle etter det.

I Sambåndet nr 3/15 har min gode kollega Eivind Landro et interessant «Synspunkt». Det er viktig at vi har folk i sammenhengen vår som våger å tenke nytt og handle etter det. Jeg er enig i veldig mye av det Eivind skriver, så ikke se på dette som et motinnlegg, men heller et innlegg med noen utfyllende kommentarer.

Bærer ikke barne- og ungdomsarbeidet vårt frukt?

Vi skulle gjerne sett enda mer frukt i barne- ungdomsarbeidet vårt. Men det er en sannhet at det arbeidet vi mener ikke har fungert godt nok, har det også kommet mye frukt ut av. Jeg er selv et vitne om det, og mange andre av de som er med og tjener i Guds rike, kan vitne om det samme. Tror det er viktig at vi midt i det at vi ønsker mer frukt, også er realistiske. Jesus snakket jo også om det. Det var frø som aldri kom til å vokse opp. Og uansett hva slags arbeid vi driver med i kristen sammenheng, vil det av samme arbeid komme frukt, men også det motsatte.

ImF-UNG sitt utgangspunkt er hvordan kan vi nå flere barn og unge. Og det er det nok flere svar på. Men Landsmøtet i ImF-UNG, som består av utsendinger fra kretsene våre, har sagt at vi tror den beste måten å nå flere på, er å starte opp flere lokale lag for barn og unge. Vi tror det er flere som kunne vært med og drevet barne- og ungdomsarbeid. Hovedproblemet er ledere slik vi ser det. Derfor er vår jobb å utfordre både unge og voksne til å bli med. Vi nådde en foreløpig bunn i antall lag i januar 2014 med 353 lag. I mars 2015 ligger vi på 375 lag. Det er en positiv utvikling. Vi tror at jo flere som blir med i vårt lokale arbeid, jo større mulighet er det for at flere blir disippelgjort.

Så handler det selvfølgelig om hva som skjer i det enkelte lag. Vi har valgt å ikke si så mye om hvordan disse lagene skal drives. De lokale forhold er veldig forskjellige. Og vi tror ledere lokalt vet best hvordan arbeidet skal drives, og hva det er ressurser til. Men vi har sagt at forkynnelsen/det åndelige fokus bør få god plass.

Er det et lite fungerende barne- og ungdomsarbeid som gjør at 45-60-åringene mangler i vårt arbeid?

Selvfølgelig er det ikke det! Må det være noen som har gjort for dårlig jobb siden folk slutter i forsamlingen? Det var mange som hørte på Jesus, som valgte å vende ham ryggen. Betyr det at Jesus gjorde for dårlig jobb? Jeg tror det finnes veldig mange grunner til at folk fjerner seg fra den kristne forsamling som ikke har noe med om det drives et godt eller dårlig arbeid å gjøre. Noen flyttet, og man valgte ikke å engasjere seg på det nye stedet. Noen ble oppslukt av jobb og karriere. Noen av de som tidligere trodde på Jesus, valgte å ikke tro lenger. Noen giftet seg med en ektefelle som ikke var så veldig begeistret for det kristne arbeidet. Noen valgte å bruke all sin fritid på hus, hytte, båt, bil og reise. Det førte til at man ikke lenger gikk på møter, og tilførselen av næring til troen forsvant. Og til slutt var troen borte. Min påstand er at folk ofte slutter av helt andre grunner enn at det kristne barne- og ungdomsarbeidet er dårlig. Kan man si at et arbeid ikke har fungert når en del av bildet vitner om at mennesker har blitt disippelgjort gjennom samme arbeid?

Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe med kvalitet i det kristne arbeidet vårt. Jeg tror mange i dag bør jobbe mer for at kvaliteten skal økes. Vi ser at overgangen fra barnearbeid til ungdomsarbeid kan være vanskelig. Og også overgangen fra ungdomsarbeid til voksenarbeid kan være vanskelig. Men er det slik at det er for dårlig barnearbeid som gjør at man ikke finner seg til rette i ungdomsarbeidet? Jeg tror ofte det er noe med ungdomsarbeidet som er problemet, mer enn at det de kommer fra, har vært lite fungerende. Og er det ungdomsarbeidet som har vært for dårlig siden de ikke blir med inn i voksenarbeidet? Her også er det som oftest voksenarbeidet som er utfordringen mer enn at ungdomsarbeidet har vært drevet dårlig.

Skal vi bruke mye tid på noen få personer?

Jeg er veldig glad for at vi ser en tendens også i vårt barne- og ungdomsarbeid til at det brukes mer tid på noen få enn det som var vanlig tidligere. ImF- UNG ønsker den utvikling velkommen. Store endringer har skjedd i samfunnet vårt de siste 10-20 årene. Og det betyr ikke nødvendigvis at den måten vi har drevet barne- og ungdomsarbeidet på tidligere, er den rette i dag. Jesus brukte mye tid på de 12 og viste med det at relasjoner er viktig. Men han talte i tillegg på både småmøter og stormøter. Han var i samtaler med mennesker som var uenige med han. Han var veldig mye i kontakt med mennesker som var i åndelig nød og legemlig nød. Disippelgjøring skjer ikke bare i smågrupper. Det skjer på leir, småmøter, stormøter, barnelag, ungdomslag og smågrupper.

Derfor tror jeg at det å tenke både og ikke er så dumt.

Sambåndet og krigen

/0 Kommentarer/i /av

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset fra okkupasjonsmakten på under krigen.

Når dette skrives, er det fem dager etter 75-årsdagen for krigens komme til Norge. Flere aviser har avlagt vitnesbyrd om sin krigshistorie (lenken er til Aftenposten). Hvordan forholdt Sambåndets ledelse seg til okkupasjonsmakten?

Problemene med det nazistiske Pressedirektoratet starter allerede i 1941, men topper seg i 1943. 12. februar 1943 får redaksjonen tilsendt to politiske propagandaartikler fra Statens pressesjef i Bergen, fru Ellen Schnitler, med krav om at de skal «tas inn i de to første nummere på god plass og med godt utstyr». Redaksjonen svarer ikke på følgeskrivet og tar ikke inn artiklene. DVI-sekretær og redaktør Gustav Ballestad innkalles til møte, men gir ikke etter, og 1. mars får Sambåndet stoppordre. Ballestad skriver brev og viser til at hovedstyret har erklært bladet for å være et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis. Brevet blir ikke besvart.

Ettersom ukene går blir det klart at Pressedirektoratet i Oslo har frafalt kravet mot de kristelige bladene om at tilsendt stoff skal tas inn, og at bladene får fortsette som før. Men Sambåndet får likevel beskjed om at det trenger spesiell tillatelse. 1. april krever fru Schnitler at en artikkel med kritikk av biskopene og prestene skal tas inn i Sambåndet for at bladet skal få komme ut igjen. Ballestad nekter igjen og blir innkalt til nytt møte uten å gi etter. I nytt skriv påpeker Ballestad forskjellsbehandlingen, og saken overføres til Oslo. Herfra skyldes det på «papirsituasjonen», men en ekspedisjonssjef foreslår et kompromiss om at Sambåndet skal sende en antikommunistisk brosjyre fra Norges kirkelige landslag ut til abonnentene. Ballestad nekter og returnerer de tilsendte kassene med brosjyrer til Oslo.

I november blander Statspolitiet i Bergen seg inn og forlanger å få tilsendt Sambåndets abonnementsliste på 15.000 navn. Både forretningsfører og redaktør nekter, og politiet tar beslag i listen. I starten av desember kommer det det likevel melding om at bladet var frigitt. Det hører med til historien at det trolig var Sambåndets utgivelse av romanen «Ben Hur» som føljetong som var hovedgrunnen til uviljen. Jøden Ben Hurs opprør mot romerne ble oppfattet som kritikk av den tyske okkupasjonsmakten.

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset på. De kunne ha latt prinsippene fare for å få bladet ut, men selv overfor det nazistiske Statspolitiet og en utvilsom trussel om å kunne bli arrestert, handlet de i tråd med redaktøransvaret. Det er til stor inspirasjon over 70 år senere – selv om «Ben Hur-føljetongen ikke ble gjenopptatt før i 1945 (!)

Kilder: Sambåndet nr. 19/1985 og «Ordets folk».

 

Stanghelle om tru og tanke

/0 Kommentarer/i /av

På NRK1 tirsdag kveld snakkar Harald Stanghelle om livets store spørsmål i programmet «I heisen med". I eit stort intervju med Sambåndet i desember i fjor fortalde Aftenposten-redaktøren om si oppvekst og tilhøve til den kristne trua.

Dette er eit utdrag frå intervjuet, som ikkje tidlegare har vore publisert digitalt:

– Du sa trua farvel?

– Ja, det var nok i 13-15-årsalderen. For meg var det ein periode der eg var veldig interessert i politikk. Eg var aktiv i unge Høgre og stifta eit Unge Høgre-lag i Vaksdal. Eg vart intervjua både i Dagen og her i Aftenposten i 1970, då var eg 14, så det var ein periode der eg søkte ut og sprengte ein del av dei grensene som var der.

Opposisjon

Stanghelle fortel om ei ungdomstid der han var mykje i opposisjon.

– Eg vaks jo opp i ein indremisjonsheim der begge foreldra mine var veldig aktive i indremisjonen og anna misjonsarbeid. Begge bestefedrane hadde òg vore aktive, på kretsnivå. Far til mor mi, Johan Kvalvik, var predikant og reiste mykje i bygdene på Nordmøre, der ho kom frå, og han var veldig aktiv i samband med å etablera og driva ein kristen folkehøgskole som heiter Høgtun. Eg var der i fjor og snakka på ein kultur- og elevkveld. Det er den einaste gongen eg har vore der, og der hadde mor mi gått. Bestefaren min på farssida, Haldor Stanghelle – som kom frå Stanghelle – var veldig aktiv rundt ungdomsskulen på Frekhaug. Han døydde så tidleg som i 1933, litt over seksti år gammal.

– Min far var 46 år då eg vart fødd, han vart fødd i 1910 og bestefar i 1870. Farfar overtok garden på Stanghelle som me kjem frå, i 1892, han gifta seg til den. Så heile min bakgrunn er frå det miljøet. Og eg hugsar far min fortalte at han fekk stemmerett første gong i 1933, det første året KrF stilte liste med Nils Lavik på topp i Hordaland. Så dette er eit miljø eg kjente ut og inn. Eg vil ikkje påstå eg kjenner det så godt no, men eg veit i alle fall korleis det var.

Parkerte spørsmål

– Du viser til at du blei politisk aktiv, men var det noko med trua som gjorde at ho begynte å vakla, var det noko som skjedde?

– Slikt skjer ikkje frå ein dag til ein annan, det skjer i ein prosess. Men det som eg reagerte veldig sterkt på, var at alle spørsmål vart parkert. Det var ikkje rom for å stilla spørsmål eller tvila, og det var ikkje rom for å leita etter andre måtar å sjå ting på. Siste halvdel av 1960-åra var jo ei tid der det var veldig klårt kva som var synd og ikkje synd. Og viss ein les historia til dei lågkyrkjelege rørslene, har det nok alltid vore sånn at ein har sett på den stormande verda utanfor som noko farleg, noko som ville ta ungdomen frå det einaste sanne, det einaste rette. På 60-talet var det store brytningar, og eg opplevde nok at dette vart veldig konformt.

Stanghelle strekar under at han i tenåra kom i opposisjon til mange ting.

– Det var ikkje berre i høve til trua eg vaks opp med, men også til skule. Då eg var 15 år, leia eg ein streik mot normerte prøvar på Dale ungdomsskule og hadde mykje opposisjonstrong i meg. Det å stilla spørsmål, det å tvila, det var ikkje noko som var reservert trusområdet eller det religiøse området, det gjaldt det politiske området og skule, det gjaldt mange ting eigentleg.

Ekskluderande

På trusområdet fortel han om ei oppleving av at det var veldig trongt og veldig konformt.

– Alle som freista å gå andre vegar, vart møtt med ei veldig stor grad av mistru, at då måtte det vera noko gale med trua. Og eg hugsar veldig tydelig noko som høyrte til den tida, skepsisen mot Ten Sing-rørsla, for eksempel, og sjølvsagt også den tidas stridsspørsmål: langt eller kort hår, fjernsynet, det å gå på teater og kino. Alle desse tinga var utdefinert som noko som ikkje var mogleg å foreina med å vera ein sann kristen. Og viss ein likevel såg noko i det, vart det definert som at du ikkje hadde det godt med di eiga tru. Det vart sett på som eit sjukdomsteikn i truslivet ditt. Som støtte i eit komplisert liv kan jo det verka ganske godt, men det fungerer berre så lenge du er innanfor den boksen. Viss du tar nokre skritt utanfor boksen, verkar det ekskluderande.

Korleis reagerte familien på at du braut ut?

– Det såg dei mørkt på. Begge besteforeldra mine på farssida døydde før eg blei fødd. Så hadde eg ei mormor på Nordmøre som eg ikkje hadde den type kontakt med, som døydde då eg var 10-12 år. Men foreldra mine såg mørkt på det, for vi vaks jo opp i det svimlande perspektivet at våre små liv var ein del av ei rett linje som starta med skapinga og enda med det evige livet. Og viss ein tar det perspektivet på alvor, er det klart at det å oppleva eit brot med denne rettlinja aksen, skaper sorg.

Heile intervjuet vil bli publisert på sambåndet.no seinare i år.

For mye eller for lite på de eldre?

/0 Kommentarer/i /av

Påskefeiring og Bibel og Fellesskap 55+ er to av Indremisjonsforbundets tilbud til eldre.

− Eldrearbeid er veldig viktig. For Indremisjonsforbundet (ImF) er det en stor oppgave å nå de eldre og gi dem evangeliet, så de kan styrkes i troen, og vi ønsker at nye kan komme til tro på Jesus. Eldre mennesker er en aldersgruppe med mange ressurser i seg og som har mye å dele med andre. Det er mange yngre, spreke pensjonister som kan brukes i mange sammenhenger, sier Annbjørg Barane til Sambåndet.

Hun har tidligere jobbet tre år som seniorkonsulent for ImF, og før det var hun også mye med i ImFs eldrearbeid, blant annet på landseldrestevnene.

Eldres behov

− Hva tenker du om ImFs eldrearbeid?

− Jeg er glad og takknemlig for at det lokalt foregår mye for eldre i bedehus og på leirsteder. Men det kan også gjøres mer. Vi har eldre rundt om kring som ikke kommer seg ut, som trenger omsorg og hjelp for å kunne være med på noe. Andre kan være alene hjemme eller på institusjon. De trenger noen som ser til dem, besøker dem, har tid til å prate og lytte. Noen har behov for noen å dele Guds ord med og ha bønnefellesskap. Eldre kristne kan ha anfektelse og tvil, og da er det godt å få snakke med noen, sier Barane.

– For mye eldrearbeid

For kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon ser situasjonen annerledes ut.

− Altfor mye av arbeidet foregår blant de eldre. I Sogn og Fjordane gjorde vi et vedtak for tre år siden. Det viste seg at cirka 70 % av alle ressursene går til eldre. På et møte på bedehuset er det mest eldre som går. Vi vil snu dette og vedtok at 70 % av ressursene skal gå til førstegenerasjonen og foreldrene, for i den ligger fremtiden. Samtidig vil jeg understreke at hvis ikke de eldre hadde kommet, hadde vi ikke hatt noe arbeid. Det er de som holder arbeidet oppe. Men vi må nå den nye generasjonen, sier Johansen.

Sentralt og lokalt

Administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF peker på at det foregår eldrearbeid på ulike nivå i ImF.

− Vi legger vekt på seniorarbeid. En ting er det som blir arrangert i regi av ImF sentralt. Her har vi påskefeiring og Bibel og Fellesskap 55+, og da kan det se ut som vi ikke har noe særlig seniorarbeid. Noe annet er det som foregår lokalt i kretsene. Der foregår det mye godt seniorarbeid som vi sentralt ikke har full oversikt over, sier Heggen.

Ønsker en ansatt

Barane har et ønske for ImFs eldrearbeid.

− Jeg skulle gjerne sett at ImF sentralt ansetter en person, gjerne i delstilling, som brenner for eldrearbeidet, og som kan være inspirator og pådriver i dette viktige arbeidet, som jeg gjerne vil kalle hastemisjon. Kanskje kan personen også hjelpe til med å opprette arbeid der det skjer lite for denne flotte og verdifulle aldersgruppa, sier Barane.

Heggen har forståelse for forslaget om å ansette en person sentralt med ansvar for seniorarbeid.

− Vi har hatt det før, og vi ser behovet, men det er to faktorer som har vært avgjørende for at det pr i dag ikke er noen som innehar en slik stilling. Den ene er at det ikke uten videre har vært lett å få en person til å gå inn i stillingen, og den andre er at vi har måttet kutte kostnader som gjør at flere stillinger ikke har blitt videreført de siste årene, deriblant seniorkonsulentstillingen, sier Anja Ulveseth Heggen.

Erfarne Salomo-vinnere

/0 Kommentarer/i /av

To Molde-lag gikk av med seieren i årets salomokonkurranse.

Finalen i årets salomokonkurranse gikk av stabelen i går på Karmel bedehus i Blomsterdalen ved Flesland. To vinnere skulle kåres, en i aldersgruppe 5.-7. klasse og en i aldersgruppe 8.-10. klasse.

– De har fire omganger, to med oppgaver om Samson og Gideon og to med oppgaver om generell bibelkunnskap, forteller salomosjef Bjarte Vesetvik.

Interessant med Bibelen
Først ute var 5.-7. klasse for å teste sine bibelkunnskaper. De tre lagene som kjempet om de tre første plassene i årets konkurranse, var Møre barne- og ungdomskole Lag 1 fra Herøy, Jess Romsdal fra Molde og MoBibel-agentene Lag D fra Molde. MoBibel-agentene vant, mens Jess Molde kom på andre plass, og Møre barne- og ungdomsskole kom på tredje plass.

– Det var spennende å være med og kjekt å vinne. Jeg var med på laget i fjor, og jeg ville være med i år også, sier Tobias Time fra MoBibel-agentene.

– Det er veldig interessant å lære om Biblen. Det er spennende å lese om forskjellige folk og historier. Vi leste masse på forhånd, forteller Silje Tufte, også fra MoBibel-agentene.

Hun leser i Bibelen hjemme av og til.

Artig å vinne
Så var det 8.-10. klasse sin tur. Der var det Goal Op fra Molde, Norheimsund Lag A fra Norheimsund og Kjeller’n Namsos NLM Lag A fra Namsos som hadde kvalifisert seg til finalen. Goal Op gikk av med seieren, mens Kjeller’n kom på andre plass, og Norheimsund Lag A kom på tredje plass.

– Det var kjempeartig å vinne, sier Ingeborg Elise Græsdal fra Goal OP.

Hun har deltatt i konkurransen siden hun gikk i 5. klasse, og hun vil gjerne delta til neste år. Det samme vil hennes lagkamerater Jan Peter Haugland og Jon Ivar Holm.

– Jeg synes det er fint med en konkurranse som hjelper en med å lese Bibelen. Så treffer en venner en ikke ser så mye ellers, fortsetter Ingeborg Elise.

Hun synes spesielt den siste omgangen med oppgaver var vanskelig.

Salomosjef Bjarte Vesetvik er godt fornøyd med årets konkurranse.

– Det gikk bra. De var flinke og kan mye, synes han.

Resultat

5.-7. klasse:

  1. MoBibel-agentene (Molde): 56 poeng
  2. Jess Romsdal (Molde): 44,5 poeng
  3. Møre  barne- og ungdomslag: 44 poeng

8.-10. klasse:

  1. Goal op (Molde): 49,5 poeng
  2. Kjeller’n (Namsos): 48,5 poeng
  3. Norheimsund Friskule (Norheimsund): 45,5 poeng

Kaffi med årsmøte attåt

/0 Kommentarer/i /av

ImF Rogaland gjør en ny vri for å få folk til å komme på kretsens årsmøte i helgen.

I år blir årsmøtet i ImF Rogaland en liten del av arrangementet Sammen-helg på Ognatun 17.-19. april. Årsmøtet skal avvikles under det som kalles ImF-lunsjen lørdag formiddag.

Uformell samling
− Det er fordi vi ønsker at årsmøtet skal være et fellesskap hvor folk kan bidra med ideer og erfaringer og få med seg inspirasjon til hvordan drive indremisjonsarbeidet videre og vinne nye for evangeliet, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Han forklarer nærmere:

− Vi tenker at det å spise sammen gjør det lettere å få i gang samtale og gjør årsmøtet mer uformelt. Derfor starter vi med et måltid. Når lunsjen går mot slutten, går vi over til den formelle delen av årsmøtet, som valg av nytt kretsstyre og godkjenning av årsmelding og årsregnskap. Men vi skal sitte rundt bordet hele tiden.

Variert program
Foruten årsmøtet blir det mye variert program på Sammen-helg. Det skal være kosekveld, familiemøte med sang av Vigrestad barnekor, speedleir for barn, eget opplegg for ungdom, tivoli og speedlearning der blant andre Per Larsen fra Israelsmisjonen vil fortelle om sitt arbeid med «Bridgebuilders».

− Å ha årsmøtet mens dere er til lunsj; er det for å få flere til å komme på årsmøtet?

− Vi ser at folk er engasjert og har forskjellige verv i organisasjon, men de kommer ikke på årsmøtet. Det er viktig at flere kommer. Og en viktig del av det å få folk til å komme på årsmøtet, er at det holdes litt enklere og mindre formelt, og at vi lager et opplegg som de finner interessant. Vi håper på gode samtaler hvor vi deler og inspirerer hverandre. Så vil vi ved å servere en god lunsj vise at vi setter pris på dem som bruker tiden sin på å bidra på årsmøtet.

Diakoni
Et tema som vil bli tatt opp på årsmøtet, er oppfølgingen av punktet om hverdagsdiakoni som ble vedtatt i 2013.

− Vi er i en fase nå hvor vi jobber med hvordan bruke hverdagsdiakoni for å komme i berøring med mennesker og få tillit som gjør at vi kan forkynne evangeliet. Vi vil fokusere på at diakoni skal være en del av det lokale arbeidet, forteller Lauvås.

Som en del av det som skjer i dette arbeidet, nevner han at det i august skal være familieleir på Ognatun hvor de henvender seg særlig til innvandrerfamilier som ikke har råd til å reise på ferie.

Ser på nytt barneopplegg

/0 Kommentarer/i /av

Den amerikanske organisasjonen Awana har arbeid i 112 land og ønskjer å ha Indremisjonsforbundet (ImF) som partner i Norge.

2.-7. februar besøkte generalsekretær Erik Furnes i ImF, Fredheim-pastor Runar Landro og barne- og familieleiar Bjarte Vesetvik i ImF-Ung Chicago på invitasjon frå Awana. Denne organisasjonen når i dag nesten 2,8 millionar barn og unge gjennom arbeidet sitt, og målet er å nå 10 millionar innan 2020.

Donorar

Furnes opplyser at Awana ønskjer partnarskap med ImF og stiller ressursane sine til rådvelde utan å ta betalt for det.

– Dei har donorar som støttar verksemda deira og treng ikkje pengar frå oss. Me vil no vurdera dette, seier han til Sambåndet.

Bind saman

Det generalsekretæren særleg set pris på hos Awana, er at dei har opplegg som knyter saman barn, foreldre og forsamling. Dette jobbar dei heile tida med å vidareutvikla. ImF-delegasjonen hadde tre kassar med materiell i bagasjen heim til Norge. Noko av det må tilpassast norsk kultur, men det aller meste kan etter Furnes si vurdering omsetjast direkte, og ImF får tilgong til alt digitalt materiell.

Leiartrening.

Søndagsskolen Norge har opplegget «Sprell levande», og mange nyttar det. Generalsekretæren i ImF ønskjer dialog med Søndagsskolen, men trur samstundes det er behov for eit alternativ.

– Ikkje minst gjeld det vektlegginga og materiellet for trening av leiarar. Så langt eg kjenner til, finn ein ikkje maken til Awana sitt opplegg her i landet, seier Furnes.

I dag er det over 300.000 barne- og ungdomsleiarar som nyttar Awana sitt konsept. Det er lagt vekt på å sjå den einskilde, og det er berre seks born på kvar leiar. Tanken er at leiarar lærer opp nye leiarar, slik at leiartreninga er multipliserande. Foreldre blir utrusta til å ha dialog med borna sine.

Medvitne foreldre

– Det kristne barnearbeidet kan bli slik at foreldra leverer barna og dreg sjølve vidare til noko anna. Men i dette opplegget er det tilpassa undervisningsbøker der barn og foreldre til dømes skal læra same bibelvers utanboks. Her ligg det eit stort potensial for å gjera foreldra meir medvitne, og Awana-leiarane kunne fortelja at det ofte skjer at foreldre kjem til tru fordi dei blir involvert i det barna får opplæring i, seier Furnes.

Landa der flest nyttar Awana-opplegget, er USA med 12.605 forsamlingar og India med 7161. I Skandinavia er det førebels berre ei amerikansk forsamling i Stavanger-området som står på lista.

– Awana har òg kontaktar i fleire land som ikkje er så opne for evangeliet, fortel Erik Furnes.

Sprell levande

Erling Ekroll er avtroppande generalsekretær i Søndagsskolen Norge, som står bak formidlingsopplegget Sprell levende. Han var sjøv på studietur til USA i november i fjor. Der fekk han med seg at mange lutherske forsamlingar nyttar formidlingsmateriell frå forlaget Augsburg Fortress. Det er nå planar om samarbeid mellom Søndagsskolen Norge og dette forlaget, noko som kan gi Sprell levande meir videomateriell.

– Eg kjenner ikkje Awanas opplegg, men har ikkje sett noko i USA som eg meiner er betre enn heilskapen i Sprell levende. Derfor tenkjer eg at det ikkje er naudsynt for ImF å lansera noko anna, men eg er ikkje redd for konkurranse eller oppteken av at vi skal ha noko monopol, seier Ekroll til Sambåndet.

Fordelen med Sprell levende slik Ekroll ser det, er online-løysinga og fleksibiliteten for brukarane. Dei har om lag tusen abonnentar i Norge, og 95 prosent svarar at opplegget er eit godt verktøy.

 

Nytt og gammelt til Bildøy

/2 Kommentarer/i /av

Per Gunnstein Nes (t.v.) og Ole Magnus Breivold skal begge inn i vikariat som bibellærere kommende skoleår.

– Jeg er svært fornøyd med den kombinasjonen vi nå får, både med tanke på i erfaring, alder og kompetanse, sier Gunnar Ferstad, rektor ved ImFs bibelskole på Bildøy.

De to nye lærerne går inn i to ulike vikariat. Breivold skal inn i stillingen til Edvard Foss, som er innvilget et års permisjon, og Nes skal inn i 60 prosent stilling for Kristoffer Norbye som har søkt permisjon i 50 prosent av stillingen sin for kommende skoleår.

Misjonæren.
Ole Magnus Breivold er 34 år og utdannet teolog ved Norsk Lærerakademi og Misjonshøgskolen.  I tillegg har han blant annet pedagogisk kompetanse, bibelhebraisk fra studier i Israel og årsstudium i matematikk. I dag er han misjonær i Ukraina, utsendt fra Norkirken i Bergen.  Tjenesten hans er i dag ved bibelskolen i Petrodolina, i nærheten av Odessa. Breivold er født i Rissa i Sør-Trøndelag og er gift med Aleksandra fra St. Petersburg.

– Ole Magnus har en faglig bred kompetanse, og han har gitt et svært godt inntrykk i samtalene vi har hatt med ham. Han har også en spennende internasjonal erfaring, og aldersmessig vil han være et godt tilskudd til staben. Han framstår rett og slett som en solid og spennende kandidat til denne jobben, sier Gunnar Ferstad.

Tømreren.
Den andre vikaren, Per Gunnstein Nes, er «en gammel kjenning» for bibelskole-vennene. Han var lærer ved Bildøy på hele 90-tallet før han fant fram hammeren i januar 2001. Han går nå inn i et vikariat i 60 prosent stilling som bibellærer.

– Per Gunnstein er en som er godt kjent i misjonsfolket og har god inngang blant folket. Han er en som mange liker å lytte til, og med han på plass styrker vi bibellærersiden vår, sier Ferstad.

Selv ser den tidligere bibellæreren fram til å stå bak kateteret igjen.

– Da jeg ble utfordret til å gå inn i stillingen, kjente jeg fort at dette var jeg veldig motivert for. Så langt jeg vet per i dag, vil deler av undervisningsoppgavene handle om å tegne de lange Kristus-linjene i Bibelen, og det er noe jeg selv har stor glede av, sier Per Gunnstein Nes.

I tillegg til 60 prosent på bibelskolen skal han være 40 prosent ansatt som forkynner hos skoleeier Indremisjonsforbundet (ImF).