Utvalgt i Kristus

Sambåndet setter i marsnummeret søkelys på den kalvinske læren, som er blitt revitalisert gjennom bevegelsen ny-kalvinismen.

Bakgrunnen er at det er dannet en menighet på Nærbø på Jæren, der flere av medlemmene har bakgrunn i bedehusmiljøet. Kilden menighet vedstår seg hovedpunktene i den kalvinske læren og er trolig den første kalvinske menigheten i Norge – og det «midt i ImF-land».

ImF Rogaland, ved kretsleder Torgeir Lauvås, skal ha ros for både å ha hatt møte med de to unge eldstebrødrene i denne menigheten, og for å ha tatt initiativ til et informasjonsmøte om den kalvinske læren og ny-kalvinismen.

I redaksjonens arbeid med denne saken har vi tilegnet oss grunnleggende kunnskaper om kalvinismen, slik den framstilles i Arne Helge Teigens orienteringsbok (anmeldt i bladet). Eldstebroren og de to menighetsmedlemmene vi har intervjuet, framstår både som sympatiske, oppriktige og bibelkyndige, men selve lærepunktene gir oss grunn til å advare mot den kalvinske læren.

Særlig gjelder dette punktet om «ubetinget utvelgelse». Det går ut på at Gud har bestemt hvem som skal bli frelst, og hvem som skal gå fortapt, før det enkelte menneske ble til. Gud styrer verden etter «evige dekreter». Selv om Gud har et «begjær» etter å frelse alle mennesker, setter dekretene grenser for dette begjæret. At en allmektig Gud skal la seg begrense av seg selv, framstår for oss som en selvmotsigende tanke.

Vi vil også trekke fram punktet om «uimotståelig nåde», som er nært knyttet til utvelgelsen. De som er forutbestemt til frelse, blir gjenstand for Guds nåde og derfor omvendt til Gud, uavhengig av om de selv vil eller ikke. For de som er forutbestemt til å gå fortapt, derimot, har innbydelse til omvendelse ingen frelsende effekt. Bare de utvalgte opplever et indre kall og får en fornyet vilje som setter dem i stand til å tro. De som ikke er utvalgt, opplever ingen forandring, selv om de får høre evangeliet.

Hvordan disse to lærepunktene skal kunne sammenholdes med Bibelens budskap om en Gud som har utvalgt oss i Kristus (Efes 1,4), vil at alle mennesker skal bli frelst (1. Tim 2,4) og som sier at troen kommer ved forkynnelsen som en hører (Rom 10,17) – for å nevne bare tre skriftsteder – framstår for oss vanskelig å se.

Vissheten om å være blant de utvalgte, i kalvinsk forstand, forankres i erfaringer en får som en kristen, med henblikk på tro, gode gjerninger og Åndens frukter. Vi vil i stedet fastholde 1. Joh 5,13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn». Og «dette» som Johannes her skriver om, handler om Sønnen. Ikke om å være utvalgt, men om å eie og tro på Ham.

– Høyre om for Netanyahu

Korrespondent John Solsvik tror Benjamin Netanyahu vil legge seg mer til høyre dersom han får fortsette som statsminister etter dagens valg til den israelske nasjonaforsamlingen Knesset.

JERUSALEM: Sambåndet møter avisen Dagens journalist i Israel ved trappen ned til handlegata Mamilla i sentrum av Jerusalem 24. januar. Vi snakker om muligheten for en fredelig sameksistens mellom jødere og arabere. John Solsvik påpeker at det bor 1,6 millioner arabere i Israel, og at de moderate blant araberne – som utgjør flertallet, ønsker nettopp fredelig sameksistens.

– Men de ekstreme blant araberne – og også her i Israel er det ekstreme – ønsker ikke dette. De ønsker Israel og jødene dit pepperen gror. Det fantastiske med Israel er imidlertid at dette er et demokratisk samfunn, og til valget i mars stiller også araberne – de ekstreme inkludert – politiske lister til valg til Knesset, sier Solsvik.

Han viser til at det er flere slike ekstreme arabiske partier i Knesset allerede i dag.

– De er valgt inn på lovlig vis og har som mål å fjerne hele Israel. De mest ytterliggående ekstreme høyreorienterte jøder i Knesset ønsker jo å få satt dem i fengsel. Men at de er representert i nasjonalforsamlingen er jo en demonstrasjon av at Israel er et demokrati med ytringsfrihet, politisk frihet. Det er et garanti for alle menneskeretter i dette landet, og det går an når en har litt respekt for menneskeretter.

Vil Benjamin Netanyahu overleve som statsminister?

Ja, personlig tror jeg faktisk det. Han kommer til å fortsette – uten støtten fra sentrumspartiet som sprengte Netanyahus koalisjon, sier Solsvik.

Dagen-korrespondenten sikter til det som var årsaken til at statsministeren skrev ut nyvalg. Det sekulære sentrumspartiet Yesh Atid var en del av regjeringen, men ble kastet ut på grunn av intern uenighet. Også sentrumspartiet Hatnua forlot regjeringen.

Les mer: Slik gikk det ved valget i 2013

– Dermed vender Netanyahu seg mot flere sterkere høyrepartier og ortodokse partier. Og det gjør nok at han kommer til å klare å få et flertall i Knesset, tror jeg, da. For venstresiden og sentrum er ikke sterke nok og enige nok til å forme en annen regjering. Men det betyr en mer høyreorientert politikk når Netanyahu går til høyre for å hente sin støtte, og det betyr mer satsing på sikkerhet, militæret og ja til bosettinger. Han kommer til å hisse på seg hele verden. Vi kan regne med sterkere reaksjoner fra EU og USA fordi de går enda mer til høyre når det gjelder bosettinger og det å bygge på Vestbredden, sier John Solsvik.

Dette er et utdrag fra intervjuet med John Solsvik 24. januar i år.

 Her kan du lese John Solsviks valganalyse i Dagen etter at stemmene er talt opp

 

 

 

 

 

Myriam (10) ber for IS-terroristene

TV-innslag med kristne barn, som har blitt ofre for IS’ terror, tar den arabiske verden med storm.

Møtet med barn som vitner om at de ber for terroristene gjør sterkt inntrykk på mange i den arabiske verden.

Ti år gamle Myriam fra den irakiske byen Qaraqosh sier i en video laget av den kristne TV-stasjonen Sat-7 at hun ikke ønsker hevn over IS, men at hun ber for terroristene.

– Gud elsker oss og ville ikke la IS drepe oss. Gud elsker alle, men han elsker ikke satan, forteller den unge jenta i videoen.

– Vil be Gud om å tilgi
Når Myriam blir spurt av intervjueren om hvilke følelser hun har for IS-terroristene som drev henne på flukt, svarer hun følgende:

– Jeg er lei meg for at de drev oss bort fra våre hjem, men jeg vil ikke gjøre dem noe. Jeg vil bare be Gud om å tilgi dem.

I videoen forteller hun også om hennes gode skolevenninne Sandra som hun ikke har hørt noe fra siden IS-terroristene drev dem på flukt.

– Jeg håper at vi alle vende hjem igjen, forteller jenta.

– Føler du at Jesus har sviktet deg, spør intervjueren.

– Nei, noen ganger gråter jeg fordi vi måtte forlate hjemmet vårt og Qaraqosh. Men jeg takker Gud for at han forsørger på tross av lidelsene våre her, svarer hun.

(saken fortsetter under videovindu)

– Massive interesse
En kvinnelig skribent i den libanesiske avisen Al Nahar sier at intervjuet med Myriam burde brukes i Libanesiske skoler som et eksempel til etterfølgelse.

KPK har tidligere skrevet om TV-innslaget der broren til to av de 21 koptiske kristne som brutalt ble halshugget av IS i Libya i februar, takker Gud for at IS-videoen også inkluderte de kristne kopternes rop om at «Jesus Kristus er Herre» i dødsøyeblikket. Han mener IS på den måten har bidratt til å gjøre troen deres sterkere.

Leder for SAT-7 i Egypt, Farid Samir, som er ansvarlig for produksjon av begge TV-innslagene, mener den massive interessen for disse innslagene viser hvilken kraft det ligger i tilgivelse.

– Reportasjene representerer et sterkt motstykke til de grufulle filmene IS distribuerer. Vitnesbyrdene demonstrerer en forbilledlig vilje til å tilgi, og til å overvinne det onde med det gode, sier han. KPK

 

Med mat til løpsfolket

Ungdomssenteret Vestre Jakobselv sørger for mat til deltakere og tilskuere i Finnmarksløpet. Til gjengjeld får senteret gode inntekter og god markedsføring.

Daglig leder Siren Merethe Jankila på Ungdomssenteret i Vestre Jakobselv har travle dager. Det er Finnmarksløpet, og hun er med og sørger for at folk får mat. På løpets sjekkpunkt i Varangerbotn har Finnmark Indremisjon kafé hvor det serveres middag og kaffe og kaker til deltakere og tilskuere. Kafeen er døgnåpen.

− Vi er så heldig å ha med lokale folk og folk fra senteret som frivillige. Til sammen er vi cirka 15 stykker. Noen baker, noen er på kafeen, og noen lager middagen, sier Jankila.

Fantastisk opplevelse
Kjersti Foss er en av de frivillige. Hun har reist helt fra Sotra utenfor Bergen for å være med. Idet Sambåndet ringer er hun på farten.

− Nå braker det løs. Vi har vært på hundesledetur i helgen. Og nå skal vi være med på dugnad. Vi er på leirstedet på Vestre Jakobselv og planlegger og pakker for å dra til Varangerbotn, forteller Foss.

Hun er sammen med to venninner for andre gang.

− Det blir ikke siste gang. Jeg tror ikke det. Det er en helt fantastisk opplevelse og en veldig spesiell atmosfære. NRK følger løpet, og det er mange som er interessert. Det er en stor happening her. Alt dreier seg om Finnmarksløpet. Det er et svært apparat, cirka 600 frivillig. Så hjelper vi senteret med å få inntekter, og det er en god motivasjonskilde, sier Foss.

Lammekjøtt og kaker
Menyen på kafeen er lokalt lammekjøtt og hjemmebakte kaker.

− Vi steller i stand 150 middager og flere hundre kopper kaffe, forteller Jankila.

Finnmarksløpet begynte den 7. mars og varer til 14. mars. Det går fra Alta til Kirkenes og tilbake til Alta, en løype på totalt 100 mil. I år er det VM i hundekjøring, og Jankila regner med at det er over 100 deltakere, deriblant Lars Monsen – kjent fra turprogrammer på NRK – pluss hjelpere og flere hundre tilskuere.

Gode tilbakemeldinger
− Hvorfor er du med på dette?

− Det er femte året jeg er med. Egentlig var det en menighetsforening som begynte med kafeen. Men de klarte ikke å fortsette. Jeg ble spurt om å overta og sa ja. Det er kjempeartig å være med og en veldig spesiell opplevelse. Vi får inntekter til leirstedet, og vi får markedsført det, svarer Jankila.

Hun har bare positive erfaringer med kafeen.

− Det er hektisk, masse å gjøre. Vi får veldig gode tilbakemeldinger. Folk er glad for å få hjemmelaget mat og hjemmebakte kaker. Noen gir gaver. De hører hva vi jobber med, og de synes det er viktig å støtte arbeidet, forteller hun.

Jesus-glede i Herøy

Sunnmøre Indremisjon ønsker å nå mer ut enn de ellers gjør, og starter en evangelisk aksjon i Herøy.

Indremisjonsbevegelsen i Herøy inviterer til fellesmøter på Berge bedehus 10.–22. mars. I pressemeldingen kaller de det evangelisk aksjon, og de ønsker velkommen til Jesusglede.

− På søre Sunnmøre har vi et ønske om å nå ut mer enn det vi ellers gjør. Dette er en utadrettet aksjon for å nå nye folk. Derfor har vi en ung forkynner og ImF-Ung-teamet med, sier kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon til sambåndet.no.

Jesus-forkynnelse
Forkynneren er Tor Ingvald Lauvrak (36). Han har 15 års erfaring som evangelist og forkynner.

− Vi kommer til å gå ut på gaten og invitere folk på møtene. Det blir møter med enkel Jesus-forkynnelse, forteller Lauvrak.

− Hva mener du med enkel Jesus-forkynnelse?

− En forkynnelse som er Jesus-sentrert slik at folk kan bli kjent med Jesus og hvem Jesus er.

Forventninger
Lauvrak kjenner ikke på forventningspress, men han har noen egne forventninger til aksjonen.

− Jeg håper at noen blir frelst, og at noen kan få ny kjærlighet til Jesus, sier han.

Halsne forsikrer at selv om det er en ung forkynner som skal tale under aksjonen, er det ikke bare unge de er interessert i å nå.

− Vi vil gjøre en stor jobb for å gjøre det kjent og for å få folk til å komme. Vi håper å nå noen nye som vi ikke når ellers, sier Johan Halsne og lover god forkynnelse og god sang og musikk fra lokale krefter.

Espen Ottosens troskap

Espen Ottosen har her levert en både åpenhjertig og på flere måter utfordrende bok, og er du interessert i forholdet mellom tro og vitenskap, vil jeg så absolutt anbefale den.

Spørsmålet i tittelen på denne boka – Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen? – fascinerte meg helt fra starten, og forfatteren gjentar det med litt ulike ord gjennom hele teksten.

Allerede mens jeg leste forordet lette jeg – angivelig på typisk mannlig vis – etter svaret på dette hovedspørsmålet i boka, og det slo ned i meg et mulig svar. Helt fram til femte og side del av boka, gjennom 182 sider, trodde jeg at dette var noe forfatter Espen Ottosen selv ikke hadde tenkt på. Men så kom det, altså:

Lasarus

I Lukas 16 forteller Jesus om en rik mann og en fattig, sistnevnte ved navn Lasarus. Begge dør, og mens den rike våkner opp i pine i dødsriket, blir Lasarus båret til «Abrahams skjød» (fang). Den rike mannen ber Abraham om å sende Lasarus for å advare brødrene. For, som den rike sier, «kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg». Men Abraham svarte: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde».

Gud har skapt oss med en fri vilje, og han tvinger ingen til å tro på ham. «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil (min uthevelse) tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham, sier Døperen Johannes i Joh 3,36. Det går an for et menneske å forherde seg (Apgj 19,9).

Skriften på veggen

Det betyr ikke at ikke Gud har åpenbart seg på overnaturlig vis. I Daniel 5 leser vi om kong Belsasar som vanhelliget karene som var røvet fra tempelet i Jerusalem. «I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Og kongen så hånden som skrev (v.5). Senere i kapittelet leser vi at Daniel tyder ordene: mene, mene, tekel ufarsin (v.25 ff). (I dette kapittelet finner vi for øvrig opphavet til flere faste uttrykk i språket vårt.)

Hver gang regnbuen trer fram på himmelen, er det også et budskap fra Gud – om at «aldri mer skal alt kjød bli utryddet ved vannflom» (1. Mos 9, 8-17). Gud kan altså la skaperverket forkynne hans vilje.

Skapelsen

Espen Ottosens bok er langt fra lettlest. Ikke fordi språket er vanskelig, men fordi den er mettet med opplysninger. Det er en bok der sidene bør ha tallrike understrekninger og «eselører» når man er ferdig. Noteapparatet viser at forfatteren har gjort seg kjent med et imponerende antall tenkere og deres bøker. Selv ble jeg mest fascinert av del 3, «Et signert skaperverk», og bekjentskapet med apologeten Francis Schaeffer. Det var da også skapelsen Ottosen tok utgangspunkt i da han kort tid etter utgivelsen skrev en lett provoserende «Frispark»-artikkel i Dagen (se side 102) som utløste en omfattende avisdebatt og bidro til at boken fikk et svært godt salg.

Les også: Skapelsen på Sambåndet Forlag

Språk

Språklig er det ikke mye å bemerke, men et par klassikere kan nevnes: Man «setter» spørsmålstegn (ikke «stiller», s. 111), og også Ottosen faller dessverre for tidens mote om å dele henvisningsordet «ifølge» i to ord (s. 132). Det mest alvorlige finner vi på side 182, der forfatteren spør: «Er det bare flaks at mennesker ikke er skrudd sammen annerledes enn andre dyr (min uthevelse). Ved bruken av adjektivet «andre» her sier forfatteren indirekte at mennesket er et dyr, noe jeg forutsetter at informasjonslederen i Misjonssambandet ikke mener. (En lignende problemstilling gjør seg for øvrig gjeldende i 2011-oversettelsen av Bibelen (Luk 23,32.)

Espen Ottosen har her levert en både åpenhjertig og på flere måter utfordrende bok, og er du interessert i forholdet mellom tro og vitenskap, vil jeg så absolutt anbefale den.

 

 

 

ImF-Ung-teamet på plass

Tre ungdommer er klare for å gjøre en innsats for evangeliet.

Vegard Hetlebakke (19), Gunn Honnemyr (20) og Åshild Hauge (19) skal fra august reise i team for ImF-Ung. De går alle på Krik (Kristen idrettsskontakt) på Bildøy Bibelskole.

Gunn er fra Varhaug på Jæren. Før Bibelskolen gikk hun på Tryggheim videregående skole. Hun har vokst opp som misjonærbarn i Etiopia i 7 1/2 år, men vil heller være misjonær i Norge enn i utlandet.

Spurt om å reise
− Jeg skulle egentlig ikke være med i team. Men så hadde vi kall- og tjenesteuke, og da kjente jeg at jeg ville reise og fortelle om Jesus. Jeg fikk spørsmål om jeg ville reise, og jeg kjente på at det var utfordrende. Så fikk jeg et bibelvers. I Fil 4,13 står det at «alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» Da fikk jeg fred for at dette skal jeg gjøre, forteller Gunn.

Åshild har gått i samme klasse som Gunn på Tryggheim. Hun er også fra Jæren, nærmere bestemt Klepp litt lenger nord.

− Jeg skulle ikke gå på T2 i det hele tatt. Men under kall- og tjenesteuken skjedde det noe. Jeg ba masse og sa til Gud at hvis jeg skulle gå på T2, måtte det være fordi det var hans plan. Hvis jeg skulle i team, måtte jeg bli spurt. Jeg ble spurt, og jeg har skikkelig lyst til å reise og har følt veldig fred for det, forteller Åshild.

Vegard kommer fra Åsane i Bergen. Nordhordland Indremisjon er hans hjemmebane. Ellers liker han sport veldig godt. Det går i fotball og ski.

− Jeg er veldig glad i å møte ungdommer. Og det å fortelle ungdommer om Jesus er den største motivasjonen min for å bli med i team, forteller Vegard.

Fornøyd med teamet
− Vi er kjempefornøyd med teamet vi har fått. Det er flotte ungdommer, sier linjelærer for T2, Anne Nyvoll Furnes, som har hatt ansvar for å plukke ut ungdommene.

Daglig leder Kenneth Foss i ImF-UNG har bestilt teamet og vil bruke det inn mot ungdomslag og de videregående skolene som ImF eier.

− Det viktige med teamet er at de som er med, er utadvendte, får kontakt med ungdom og liker å være sammen med ungdom. Så er det formidling. De må kunne holde andakter, ha morgensamlinger, Krik-samlinger og skoletimer. Og det er sang og musikk. Vegard spiller gitar, og det er veldig bra. En viktig del av arbeidet for teamet er å drive PR for Bibelskolen, sier Foss.

Når det gjelder det å holde andakt, så har Vegard gjort det en del, Gunn har gjort det litt, mens Åshild ikke har så mye erfaring med det.

Forventninger
− Hva slag forventninger har dere til året i team?

− Jeg vil bli utfordret i troen. Så håper jeg på gode samtaler og møter med ungdommer, og at vi kan bety en forskjell for folk, svarer Gunn.

Åshild samstemmer:

− Jeg har lyst til å utfordre meg selv; holde andakter, bli kjent med nye folk, vokse i troen og bety en forskjell. At folk kan møte Jesu gjennom oss, sier hun.

− Jeg tror det blir et spennende år, og det blir krevende på en positiv måte. Jeg får nye utfordringer og får brukt mine nådegaver og utviklet dem, svarer Vegard.

Alle tre ser med glede og spenning frem til året i team.

− Jeg er kjempeglad for å få reise i team, og at jeg skal få Gunn og Vegard som reisefølge, sier Åshild.

− Jeg ser veldig frem til det og gleder meg. Vi kjenner hverandre godt. Det kommer til å bli bra, supplerer Vegard.

Fra taxi til misjon

Indremisjonsforbundet har ansatt ny regnskapsmedarbeider. Marit Dåvøy Natås skal vikariere for Anne Karine Lauvrak.

− Så langt synes jeg det er veldig kjekt. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Marit Dåvøy Natås (29) om jobben som regnskapsmedarbeider i ImF.

Hun har jobbet i noen uker allerede som vikar for Anne Karine Lauvrak som skal ut i svangerskapspermisjon. Vikariatet varer til mars neste år, men det er mulighet for forlengelse.

Den nye regnskapsmedarbeideren bor på Litle Sangolt i Sund kommune, er gift og har to barn. Av utdannelse er hun administrasjonssekretær med regnskap. Hun kommer fra en jobb på økonomiavdelingen på Norges Taxi. Før det jobbet hun på biblioteket i Øygarden. Ellers liker hun å bake.

− Hvorfor vikariat som regnskapsmedarbeider i ImF?

− Engasjementet i Norges Taxi gikk ut. Det er interessant med regnskap. Som regnskapsmedarbeider må du ha orden i systemet, og du må jobbe systematisk. Det er veldig rutinearbeid. Det liker jeg. Og så var det på Sotra.

Natås er vokst opp i en kristen familie og kjenner godt til ImF.

− Jeg har fått med meg kristne verdier fra barndommen. Foreldrene mine går i Inri-fellesskapet i Øygarden. Jeg er med der når jeg er på besøk, forteller Natås.

LES SVARENE: Nettmøte om kvinners tjeneste

Administrasjonsleder Anja U. Heggen og generalsekretær Erik Furnes besvarte 22 spørsmål, og møtet måtte forlenges med en halv time. Spørsmål og svar kan du lese her.

  • Kan vi samarbeide med kvinnelige prester?
  • Hvorfor må ikke kvinnen dekke til hodet sitt når Bibelen også sier noe om det?
  • Hvordan er det mulig å konstituere en kvinne i en stilling, men ikke ansette henne fast?

Dette er noen av spørsmålene som allerede er kommet inn. Har du et spørsmål – gå til skjema på denne siden

Svarene kan du lese nedenfor etterhvert som de besvares:

[nettmote id=»28440″ template=»answers»]

Er det ulik tjeneste for mann og kvinne?

ImF ønsker å avgrense, ikke begrense - og så ber de mannen ta ansvaret han er gitt.

9300 ord fordelt på et 15 siders dokument. Det er plassen Hyrderådet i ImF har tillat seg selv å bruke for å gi «veiledning om menn og kvinners tjeneste.» Og for å ta det med det samme, plassen kunne vært mye større, men «det har vært viktig for oss å gjøre dette arbeidet i en form og et omfang som gjør at det er overkommelig for flest mulig å sette seg inn i det», heter det i innledningen til dokumentet.

LURER DU PÅ NOE: nå kan du møte ImF-ledere i nettmøte

– Utgangspunktet for at vi ønsket å lage et slikt dokument, var en del debatt og uenighet også i våre forsamlinger om menn og kvinners tjeneste. En slik uenighet har det nok vært en stund, men den blir aktualisert når en bygger forsamlinger med hyrderåd eller eldsteråd. I denne situasjonen var det et ønske om at vi kunne gi ut noe kortfattet som kommuniserer på best mulig måte det som har vært vårt rådende syn, sier generalsekretær Erik Furnes.

Mange ører.
En liten arbeidsgruppe ble dermed nedsatt for å arbeide med selve teksten. Undervegs i arbeidet har ulike forslag vært drøftet og samtalt om i ImF-styrets hyrderåd, og teksten har hatt flere runder i misjonsrådet som består av alle kretslederne og noen flere.

– Vi har også bedt om tilbakemeldinger fra en referansegruppe, bestående av både menn og kvinner, forteller Furnes.

Det ferdige dokumentet ble til slutt vedtatt av ImFs hyrderåd og gjort tilgjengelig for «allmennheten» i fjor sommer.

Menn, ta ansvar!
Undervegs mot det ferdige resultatet har det vært delte meninger om innholdet, men Furnes vil ikke betegne spenningene som store.

– Så vidt jeg kan huske, handlet det om hvilke stillinger som har et særskilt lære- og tilsynsansvar, om tjenestedeling handler om nådegaver eller rolle, og ellers om hvor langt en skal trekke en del konsekvenser.

– Hvor var det lettest å bli enige?

– Jeg opplever at dokumentets grunnleggende og helhetlige argumentasjon er godt mottatt i våre fora. Vi dumper ikke rett inn i de vanskelige tekstene i Paulus sine brev, men ser spørsmålet i et større bilde. Vi er også lett enige om at det største problemet er at menn generelt ikke tar nok ansvar, og derfor prøver vi å formidle et kall til mannen mer enn avgrensninger for kvinnen, sier Erik Furnes.

Mer krevende.
Selv om de interne spenningene ikke har vært store, mener Furnes at spenningene knyttet til spørsmålet er større enn før. En av årsakene er framveksten av egne forsamlinger.Så lenge indremisjonen og bedehuset kunne isolere spørsmålet til å handle om for eller imot kvinnelige prester, var dette på en armlengdes avstand. At det i tillegg ikke var en kvinneprest i bygda, gjorde spørsmålet enda fjernere. Kombinasjonen av flere kvinnelige prester og fokus på eget åndelig lederskap på bedehuset, har gjort at spørsmålet er kommet tettere inn på livet, og dermed også brytningene, resonnerer han.

Den andre årsaken er impulser fra importert forkynnelse som vil avgrense kvinners rolle sterkere enn det ImF mener det er bibelsk grunnlag for.

– Jeg vet ikke hvor stort problemet er, men jeg har registrert slik avgrensende argumentasjon, og dokumentet er derfor også et svar til en slik tenkning. Etter mitt syn er det en del forkynnelse, mest inspirert fra USA, som lærer at kvinnene skal tie i forsamlingen, og ellers praktiserer skriftord bokstavelig som vi mener ut fra sin sammenheng er tidsbestemt. Vi håper dokumentet kan gi både menn og kvinner frimodighet til en vidtfavnende og stor tjeneste, men at vi også underordner oss de ordninger som Herren har laget for sin menighet.

Delte meninger.
Selv om dokumentet ønsker å være klargjørende, er det også ærlig på at det har vært, og fortsatt er, ulike syn på spørsmålet – også blant ledere i ImF.

– Ja, vi vet at det i våre sammenhenger har vært flere som har hatt et annet syn enn det som har vært rådende, men det har ikke vært oppfattet som splittende, sier Erik Furnes og fortsetter:

– Jeg tror splittelse hovedsakelig kommer som følge av argumentasjon ut fra et liberalt bibelsyn, ikke at en kan se ulikt på tolkning av utfordrende skriftsteder. Når det er sagt, vil også splittelse kunne oppstå om en innfører ordninger som noen ikke kan leve med, og det må et lederskap våke over.

Ikke eksklusjon.
– Hva vil da skje dersom et bedehus eller en forsamling sier ja til kvinner i alle tjenester, dels på tvers av rådene fra ImFs hyrderåd?

– Da ville jeg se på argumentasjonen som legges til grunn. En del forsamlinger bruker for eksempel begrepet «pastor» om flere ulike stillinger og funksjoner, uten at det betyr et brudd med tanken om ulikheter i menn og kvinners tjeneste, sier Erik Furnes.

Han tror likevel det vil være unaturlig for forsamlinger som bryter i syn å fortsatt være en del av «familien», særlig hvis begrunnelsen er knyttet til bibelsyn.

– Vi har ingen eksklusjonsparagraf i våre lover, men om et fellesskap bryter fundamentalt med den sammenhengen en er innmeldt i ved å forfekte en bibeloppløsende teologi, ville selvsagt spørsmålet bli aktuelt.

LURER DU PÅ NOE: nå kan du møte ImF-ledere i nettmøte

Fortsett samtalen.
Nå håper han at både styrer, smågrupper og enkeltpersoner tar seg tid til å studere og arbeide videre med det 15 siders lange dokumentet.

– Vi har etter beste evne prøvd å lage et dokument som tar opp et veldig krevende emne. Det har ikke vært et mål å skrive en omfattende og diskuterende utredning om spørsmålet, men vi gjør et forsøk på sette leseren inn i tematikken. Så håper vi det kan stimulere til samtale og bibelstudium, sier han og inviterer folket til å gi tilbakemeldinger.

– Vi veldig takknemlig for ris og ros. Jeg har stor respekt for de som er uenige med meg ut fra at de har jobbet med bibeltekstene, men det er mer utfordrende å kommunisere med dem som kun argumenterer ut fra erfaring, sier Furnes, som dermed åpner for at dokumentet ikke trenger være ferdig skrevet.

– Vi er åpne på at dokumentet bør og kan endres dersom det legges gode argument til grunn for det, sier Erik Furnes.

Trekker 8-meterskrav på campingplasser

Myndighetene går bort fra kravet til åtte meters brannsikringsavstand mellom "spikertelt" på campingplasser.

Det går fram av en kunngjøring fra Direktoratet for byggkvalitet som sambåndet.no er gjort kjent med.

Sambåndet har flere ganger omtalt denne problemstillingen i forbindelse med Lyngdal bibelcamp og øvrige campinplasser på Agder.

«Lave byggverk»

I 2014 ble det gjort presiseringer i veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK10) for hva som er å anse som byggverk på campingplasser, og som dermed omfattes av krav til brannskille mellom lave byggverk. Det ble ikke gjort endringer i selve forskriften.

Utgangspunktet er at det som gjerne kalles ”spikertelt”, er omfattet av bestemmelsene for lave byggverk. Dette er byggverk som i mange tilfeller framstår og brukes som permanent plasserte fritidsboliger.

«Utilsiktede konsekvenser»

I endring i veiledningen 1. september 2014 ble det presisert at fortelt som ikke skal regnes som «spikertelt», må være uisolerte. Direktoratet mener det «i ettertid har vist seg at denne endringen har fått noen utilsiktede konsekvenser, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor besluttet at presiseringen om at fortelt må være uisolerte, skal tas ut av veiledningen. Direktoratet har satt i gang et arbeid med å se nærmere på problemstillingen med byggverk på campingplass», heter det i meldingen.

Isolerte fortelt klassifiseres altså på lik linje med uisolerte fortelt i den nasjonale veiledningen.

– Direktoratet vurderer nå problemstillingene med henblikk på å få klargjort brannsikkerhet og avstandskrav for denne type innretninger på campingplasser. Vi understreker at det er campingplassleietakeren selv som i dag har ansvaret for å passe på at tiltaket oppfyller kravene, uttaler avdelingsdirektør for bygg og byggeprosess i Direktoratet for byggkvalitet, Ketil Krogstad.

«Stor usikkerhet»

Teknisk ansvarlig Joar Staveland hos Wee Caravan Systems AS er glad for direktoratets avgjørelse.

– Den tidligere veiledningen til forskriften skapte stor usikkerhet, ikke minst for campingplasseierne som både har sikkerhetsansvar og et krav til økonomisk lønnsomhet. Det har ikke vært noen større brannulykker som skulle tilsi at campingplassene og fortelteierne ikke allerede tar sikkerheten på alvor, og åtte meter er for de aller fleste en for stor avstand mellom forteltene, sier Staveland.

Han er klar på hva han mener vllle ha skjedd dersom kravet hadde blitt opprettholdt.

– En nasjonal bestemmelse om åttemeterssoner ville bety bortvisning av faste campere fra campingplasser over hele landet. Det er viktig med sikkerhet, men det må også være realisme inne i bildet. Nå må vi som forteltprodusent gjøre vår del av sikkerhetsarbeidet med å videreutvikle brannsikkerheten i forteltene våre, sier Staveland til selskapets egen nettside.