Sverige: Skoleavslutninger i kirken tillates

/0 Kommentarer/i /av

Regjeringen i Sverige vil snart sende på høring et forslag som tydeliggjør at det er tillatt å ha skoleavslutninger i kirken.

Ifølge det svenske Utdanningsdepartmentet vil regjeringen endre skoleloven slik at den ikke lenger skal kunne tolkes dithen at skoleavslutninger i kirken er ulovlig. Flere skoler har vært usikre og valgt å ha avslutningene i egne lokaler.

Diskusjon

I flere år har forholdet mellom tradisjoner og prinsippet om religionsfrihet blitt diskutert i Sverige, på samme måte som i Norge. I Sverige har diskusjonen blant annet gått på om det er mulig å markere skoleavslutninger i kirken, og – i så fall – om hvilke innslag som kan godtas.

– I forslaget gjør regjeringen det tydelig i lovteksten at for eksempel skoleavslutninger i kirken ikke er forbudt, og det blir tydeligere for skolene hva som gjelder i formidlingen av tradisjoner, sier utdanningsminister Jan Björklund i en pressemelding.

Fritak

Når det gjelder innholdet, skal det ifølge utdanningsministeren være tillatt å synge salmer, og presten skal eksempelvis kunne fortelle hvorfor man feirer jul. Björklund nevner eksempelvis den svenske korklassikeren «Den blomstertid nu kommer«, som har et tydelig kristent innhold.

– Elevene bør imidlertid ikke oppfordres til aktivt å delta i bønn og trosbekjennelse, og de skal kunne avstå fra å delta i hele den delen som har et konfesjonelt preg, presiserer utdanningsministeren.

«Bråk»

Utdanningsministeren har følgende vurderingen av debatten:

– Mange innvandrere er skuffet over hvor dårlige vi er til å feire våre tradisjoner.Det er sjelden innvandrere som kritiserer avsluntinger i kirken. Det er den svenske venstresiden som bråker om det.

I Norge er det tillatt med skolegudstjenester, men de skal ikke ha form av en semesteravslutning. Her vil altså norske og svenske retningslinjer skille lag.

Les mer:

Også i Norge har spørsmålet om skolegudstjenester vakt stor debatt, og også Sambåndets redaktlør har engasjert seg i denne på kommentarplass:

Myten om den nøytrale stat (Sambåndet)

Offentlig kristendom (Vårt Land)

God leirsommer i ImF-land

/0 Kommentarer/i /av

Det har vært god oppslutning og stemning på ImF kretsenes sommerleirer, og mange av deltakerne kommer fra ikke-kristne hjem.

Både på Nordhordland Indremisjons leirsted Raknestunet, ImF Sørs leirsted Audnastrand, Indremisjonssamskipnadens leirsted Brandøy og ImF Rogalands leirsted Ognatun har det vært fullt på leirene i sommer.

− Vi har aldri hatt en så flott sesong, ikke bare når det gjelder været, men også i antall deltakere. Leirarbeidet er ikke på vei ut. Det er nesten så det er bærebjelken i arbeidet, sier ungdomssekretær i ImF Sør, Åge Nygård.

Han har i sommer opplevd at grensen som de har satt ved maks 75 deltakere på leirene på Audnastrand, ble utfordret da det har vært et økt trykk med barn som vil på leir. Det har vært fire barneleirer med 80-85 deltakere. To familieleirer har det også vært med 70-80 deltakere. I tillegg var det tenåringsleir fra 4. -6. august. I skrivende stund hadde 40 deltakere meldt seg på, noe som er en liten nedgang fra i fjor.

Fulle barneleirer
Daglig leder Ottar Dalseid på Raknestunet opplever at leirene er fulle en halvtime eller time etter at det er mulig å melde seg på via nettet.

− Det er alle kategorier barn som kommer, ikke bare barn fra kristne hjem. Det er veldig god oppslutning, og foreldre opplever at det er et godt tilbud for barn. For noen er det dette som er ferien. Det er åpent for alle. Det har vært 50-60 deltakere på sommerens leire, og det har vært veldig god stemning, forteller han.

Barnesekretær Ingfrid Byrkje Hystad i Indremisjonssamskipnaden (IMS) kan fortelle om fulle barneleirer på kretsens leirsted Brandøy. Det har vært to barneleirer hvor det var henholdsvis cirka 60 og 50 deltakere.

− Det var en god opplevelse. Vi var veldig heldig med været, og det var flotte unger. Det er en god blanding med folk. Noen reiser på leir fordi de har venner som drar.

Gode samtaler
Styrer på Helgatun, IMS’ andre leirsted, Solveig Norheim, har også opplevd god oppslutning om leirene på Helgatun.

− Vi hadde en super helg for barn fra 0-9 år. Der var 100 stykker med stort og smått. Så har vi hatt to barneleirer med flere enn 60 barn på hver. Vi har også hatt en familieleir med fulle hus, 80 stykker med stort og smått. Det er i alle fall ikke noen nedgang. Det er heller et oppsving, sier hun og ser et generasjonsskifte på familieleirene.

− Noen av de som har vært med som barn, kommer nå med egen familie, sier Norheim.

På Ognatun har det vært tre barneleirer. På to av leirene har det vært fullt, cirka 60 deltakere, mens det på den tredje var 28 deltakere.

− Bading var det store høydepunktet. Og vi hadde gode samtaler. Ungene spør om ting, alt fra hvem Gud er til spørsmål om Bibelen og om Jesus, sier Karen Helen Garheim, leder for ungdomsarbeidet. Hun registrerer at det ikke bare er barn fra bedehusbakgrunn som kommer på leir.

− Det er gjerne lavere terskel for å være med på leir enn å gå på et møte i bedehuset. Noen unger kommer ikke fra bedehusbakgrunn, men blir med på leir fordi de har venner som skal dit. Vi har også respons fra foreldre som ikke er med i kristen sammenheng, at de synes det er fint at ungene vil på leir, forteller Garheim.

Berørt av Jesus
Lyngmo Ungdomssenter, Sogn og Fjordane Indremisjons leirsted, har ifølge styrer Kjetil Stautland hatt en god og stabil oppslutning om sommerens leirer. Lyngmo har hatt to leirer i sommer, hvor det var cirka 60 deltakere på den ene og cirka 30 på den andre. I august vil det være en leir for 11-13 åringer i samarbeid med kirken. Det har også vært bibelcamp med 200 deltakere.

− Jeg har fått positiv tilbakemelding fra ungene og lederne. Det har ikke bare gått på aktivitetene som har vært, som kano- og kajakkpadling, bading og frisbeegolf. De har også hatt et åndelig utbytte. Jeg har fått tilbakemelding fra unger som blir berørt av Jesus. Det er det aller viktigste, sier Stautland.

Også på leirene på Lyngmo kommer det barn fra ulik bakgrunn.

− Det er en fin blanding. Halvparten kommer fra familier som ikke er aktive i bedehus og kirke. Vi når bredere enn det tradisjonelle miljøet, forteller Stautland.

Privilegert med ledere
På Kvinatun, ImF Sørs leirsted, var det to barneleirer i juni.

− På den første leiren var det fullt. På den andre var det ikke så veldig mange, en 20 stykker, men de hadde det godt. Det var fint vær, de badet og koste seg. Så var det god forkynnelse, sier barnesekretær Tina Haddeland.

Sambåndet.no har også fått respons fra flere om at det ikke har vært problem å få tak i ledere til leirene.

− Vi har vært veldig privilegert med ledere og har hatt mange frivillige ledere. Det har vært en fryd å ha ansvar for dem, sier Nygård.

− Vi har bra med ledere. Der er vi mer enn nok velsignet. Og lederne koser seg like mye som deltakerne, forteller Garheim.

Finnmark Indremisjon, Midthordland Indremisjon og Bergens Indremisjon har ikke hatt leirer i sommer. Det har heller ikke Nordmøre og Romsdal Indremisjons (NRI) leirsted Frænabu og Sunnmøre Indremisjons (SIM) leirsted Orreneset. SIMs leirsted Brusdalsheimen og NRIs leirsted Visthus har leir om sommeren, men det har ikke lyktes sambåndet.no å få kontakt med disse leirstedene.

Les også: God sesong for Lyngdal Bibelcamp

Ung hellighet

/0 Kommentarer/i /av

- Det er et helt fenomenalt at en ungdomsfestival setter av fem hele dager til et tema som dette, sier Sverre Bøe, en av de mange aktørene under ULs bibeltimer

@ÅLGÅRD: – Folk blir frelst, forkynnelsen gir hjelp til livet, mange kommer til forbønn, og smågruppene fungerte bra.

Slik oppsummerer festivalsjef Gjermund Nordhus årets UL til utsyn.no. Minst like begeistret er han over arrangørene og de mange frivillige.

– Jeg er enormt fornøyd, stolt, imponert og begeistra over den vanvittige innsatsen som legges ned av frivillige, sier han og beskriver UL som et enda mer knirkefritt arrangement enn tidligere.

– Selv om UL har blitt veldig stort, har det blitt lettere og lettere å gjennomføre for hvert år. Det er på grunn av mye rutine og dyktige folk.

Les også: Avstemning om hvor UL skal være framover

p-hans-skaar-ul-fotoVV

NLM-ungleder Hans Kristian Skaar er en av arktiektene bak det nye bibeltimeopplegget. Her i aksjon under bibeltimen torsdag. Foto: Vilhelm Viksøy

BIBELTIMESTAFETT
Tema for årets UL var Hellig, og nytt av året var at de tradisjonelle bibeltimene var byttet ut med en slags bibeltime-stafett. Flere aktører samarbeidet om hver time, nøye tilrettelagt med et helhetlig, overordnet tema som en arbeidsgruppe hadde utarbeidet.

Den dagen Sambåndet besøkte UL, var professor Sverre Bøe en av deltakerne på bibeltimen. 10 minutter var hans tilmålte tid – og en stor skjerm like foran føttene gav ubønnhørlig beskjed når minuttene var spist opp.

– Ja, det er uvant, men vi forkynnere har veldig godt av å bli fortalt hva som er rammen. Vær så god, ta den tiden du får, jobb med tema og spiss budskapet ditt. Det trenger vi, sier Sverre Bøe lurt.

– IMPONERT OVER HELHET
En slik tildeling av en spesifikk del, og at flere talere dermed bidro til samme bibeltime, fikk også konsekvenser for forberedelsen. Den måtte nå foregå i samarbeid med andre, ikke bare på egenhånd i lønnkammeret.

– Vi som bidro, hadde en veldig tett dialog i forkant. Det er nyttig for en predikant, for vi er egentlig ikke så vant til å få hjelp og feedback av andre undervegs. Livet vårt kan egentlig være ganske ensomt, men nå opplevde vi i stedet et svært fruktbart samspill, sier Bøe og skryter over planen bak bibeltimene.

– Jeg er kjempeimponert over helhetstanken som lå bak disse timene. Jeg er full av respekt over viljen og evnene til å dekke helheten og måten den ble delt opp i biter på.

KJERNESTOFF
Imponert er han også over valg av tema.

– Når er det man ellers setter av fem dager til fokusere på et slik tema som Hellig? Dette er kjernestoff som ikke akkurat er en del av populærkulturen, sier Sverre Bøe.

n-ul-2014-scene-fotoVV

 

Sommerjakt etter nye Bildøy-studenter

/0 Kommentarer/i /av

Fasiten etter fire av fem uker er tre nye studenter.

– Det har vært varierende, men kjekt, sier David Pletten Aasgard.

Sammen med Daniel Sandberg har Aasgard sommerjobb med å besøke fem ulike sommerstevner. Målet for de to tidligere T2-studentene er å skaffe nye studenter til Bildøy Bibelskole.

– Dette betaler seg selv, sier Daniel og får støtte fra David.

– Det skal ikke så mange nye studenter til fra høsten før det har betalt tilbake kostnaden med teamet, mener David.

ULIKE GRUPPER
Når fire av fem uker er unnagjort, viser status tre studenter fra høsten 2014. Det er likevel ikke hele bildet, ifølge Aasgard.

– Vi møter mange av de som allerede har søkt og tenkt seg til Bildøy. Å møte dem på stand like i forkant, knytter dem enda tettere til oss og skaper forventing til året. Dessuten møter vi mange som har planer om å starte om noen år, forteller Aasgard engasjert.

OMBESTEMTE SEG
En av disse er Henriette Kleiveland fra Knarvik. 17-åringen har etter sommerens team-møte i Lyngdal bestemt seg for å starte neste høst.

– Jeg har alltid hørt om Bildøy og lurt litt på å gå der, men har vel egentlig helt litt mer mot andre skoler. Nå har det snudd, sier hun.

– Hvorfor det?

– Ved å møte sommerteamet har jeg fått høre mer om hvordan det er på Bildøy og oppdaget ting jeg ikke visste om fra før, forteller hun.

– NØDVENDIG INVESTERING
David beskriver de fire stoppene på Skjærgårds, TenOase, Lyngdal bibelcamp og UL som ganske varierte og forskjellige, og alle steder har de opplevd mye god respons.

– Vi har møtt flere potensielle søkere, som vurderer ett eller flere år på Bildøy. Det er også mulige disippel-studenter der ute som vil gå enten et halvt eller helt år, sier David.

Så selv om ikke det offisielle regnskapet viser mer enn tre nye studenter før siste uke på Krik Arena, tror ikke David sommerturen er bortkastet.

– Dette er rett og slett nødvendig investering og jeg håper Bildøy ikke bare begrenser et slikt team til sommeren. Det er minst like viktig å rekruttere studenter gjennom vinteren, sier David Pletten Aasgard.

På grunn av ferieavvikling er det ingen tilstede ved Bibelskolen til å kommentere søker-resultatet.

Konfirmanter til Russland for å gi

/0 Kommentarer/i /av

Konfirmanter fra ImF-sør reiser 3.-12. august til Russland på en hjelpesendingstur. Forsamlingsarbeider Ingunn Holm ønsker at turen skal gjøre noe med dem.

Sambåndet.no ringer til Ingunn Holm, forkynner i ImF-sør, bare et par dager før hun skal på tur med konfirmanter fra Randesund, Flekkerøy og Eiken. Totalt er det 44 stykker som skal reise, 32 konfirmanter og resten ledere og foreldre som vil være med på turen. Turen går til Russland.

− Det er en tur med hjelpesendinger for Steinar Harilas hjelpeorganisasjon Hjelp Russland. Harila hører til i vår forsamling på Frikstad bedehus og vi ønsker å støtte ham, forteller Holm.

Det blir først buss fra Kristiansand til Stockholm og så båt fra Stockholm til Helsinki. Fra Helsinki skal de kjøre til Leningrad fylke hvor Harila har sitt hjelpearbeid. Det meste av tiden skal de være i byen Vyborg i Karelenområdet. På hjemveien kjører de til Tallin i Estland og tar båt fra Estland til Stockholm og så med buss fra Stockholm til Kristiansand.

Lære å gi
− Hvorfor gjør dere dette?

− Man kan heller spørre hvorfor gjør vi det ikke? Vi vil at konfirmantene skal se noe mer enn sitt eget liv og at de har det veldig godt. Det blir en opplevelse for dem. Mange har det veldig vanskelig i Russland. Og vi ønsker at de skal lære seg til å gi, svarer Holm. Hun lover at konfirmantene skal få anledning til å gi små gaver, som fotball, hoppetau, strikk og godterier.

− De får være med å dele ut. De som har anledning, får også være med å pakke ned hjelpesendingen.

Konfirmantene har også samlet inn penger hos venner og bekjente til matposer som de skal være med å dele ut til trengende der borte. En matpose koster kr 100 og de satser på få inn til 800 matposer. Den Lutherske Kirken i Vyborg sørger for å fylle posene.

Dugnader
Det blir mye variert program på turen. Konfirmantene skal besøke barnehjemmet Agape, Invalideforbundet, Barnesanatoriet, sosialsenteret Lada, barnebyen «Vårsol», Nytt Livsenteret – et hjem for tidligere rusmisbrukere, og «Dikony» og andre institusjoner i Kirken. I tillegg blir det omvisning i St Petersburg.

− Hvordan finansieres turen?

− Turen koster 8000 kr per person. De har holdt på i et år å samle inn penger. Vi har hatt dugnader. Blant annet har de solgt påskeblomster som vi har fått billig fra en grossist, de har laget og solgt middag på bedehuset, solgt vafler og plukket søppel. Stort sett har hver enkelt fått inn halvparten av beløpet. Vi ønsker at alle konfirmantene skal få lik mulighet til å være med, derfor gir vi støtte til dem som måtte ha problemer med betalingen.

Møte med Jesus
Holm var med på en lignende tur med konfirmanter for tre år siden. Da bodde de enkelt på Barneasylet. En seng ble ødelagt, det var to toalett, men det hendte at ett var tett. Denne gangen skal de bo på et enkelt hotell.

− Hva er målet med turen?

− Vi ønsker å fullføre det Jesus har bedt oss om å gjøre. Han vil at vi skal dele og gi videre det vi har fått. Vi ønsker at turen skal gjøre noe med konfirmantene. Vi vet at det gjør det. Det så vi på den forrige turen. Når vi har dem som tett innpå oss så lenge, håper vi at de skal få et personlig møte med Jesus.

 

 

 

– Viktig med indremisjonsarbeid

/0 Kommentarer/i /av

Karen Sofie Aasmyr har vært ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon i fire år. Etter tre år med foreldrepermisjon, blir hun nå kretsens administrative leder.

− Det handler om at jeg synes det er veldig viktig med indremisjonsarbeid, og jeg vil være med og bidra i organisasjonen. Når jeg nå skal tilbake etter permisjon, var det ikke naturlig å fortsette som ungdomskonsulent, sier Aasmyr og forklarer at ungdomskonsulentstillingen innebærer en del kvelds- og helgejobbing, noe som er vanskelig å kombinere med hennes nåværende familiesituasjon.

− Hvordan blir det å gå fra å være ungdomskonsulent til administrativ leder?

− Det blir mer kontakt med forsamlingene. Stillingen er delt, og en del av oppgaven blir å være forsamlingskonsulent. Jeg skal følge opp og hjelpe forsamlingene i arbeidet deres. Det blir mer kontorarbeid og mer administrasjon. Helt andre arbeidsoppgaver.

Meningsfullt arbeid.
− Hva tenker du om å jobbe i misjonen?

− Det er veldig fint og meningsfullt. Jeg kan være med og bidra til de store tingene i livet. Jeg kan bety noe for andre. Så er det det grunnleggende at flere må bli frelst. Man får bruke kreftene på det, svarer Aasmyr og fortsetter med å nevne hvordan hun opplever å jobbe i Nordhordland Indremisjon:

− Det er et fleksibelt arbeidssted med tanke på arbeidstid, et godt sted å jobbe. Der er romslighet, og en legger til rette for de ansatte.

Ungdommene?
På spørsmål om hun kommer til å savne ungdommene, innrømmer Aasmyr at hun nok kommer til å gjøre det.

−Jeg håper å få møte ungdommene litt, likevel, i jobben som administrativ leder.

Et 50-årsminne: Gentlemannen Jim Reeves

/0 Kommentarer/i /av

I dag er det 50 år siden den store stemmen omkom i flyulykke.  – Jeg håper å få møte Jim Reeves hjemme hos Herren, sier en av hans største fan, medieleder Petter Olsen.

Det skulle ha vært en enkel flytur fra et sted til et annet. Den kjente countrysangeren Jim Reeves, som hadde tatt flysertifikat året før, og var regnet som en dyktig flyver, satt bak spakene. Med seg hadde han sin faste pianist og manager Dean Manuel. Men på vei tilbake etter endt oppdrag, kom flyet inn i turbulent vær, og rett før landing styrtet det. Begge ombord i flyet omkom. Datoen var 31. juli 1964.

Da Jim Reeves døde, 40 år gammel, sto han på toppen av sin karriere. Flere kjente, amerikanske artister omkom i flyulykker på 1950- og 60-tallet, blant dem Patsy Cline, Buddy Holly og – noen år senere – Otis Redding.

Med sin behagelige barytonstemme hadde Jim Reeves mange fans, og platene hans solgte godt. Bare noen måneder tidligere hadde han vært i Norge og blant annet sunget det som skulle bli et varemerke for ham etter hans død: «I love you because». Den solgte så bra i Norge at man måtte innføre to nye kategorier for hederstegn for godt salg, både «Diamantplate» og «Platinaplate». Han ble tidlig kalt «Gentleman Jim», en betegnelse som har holdt seg.

IRSK OPPRINNELSE
Jim Reeves ble født i Galloway i Texas i august 1923 som den yngste av ni søsken. Faren døde mens han var liten gutt. Familien var av irsk opprinnelse, og dette preget søskenflokken, både ved at de var glad i sang og musikk, og ved dyp religiøsitet.

Allerede som 12-åring vant Jim en talentkonkurranse, og han var fast bestemt på å bli countrysanger. Først hadde han imidlertid en karriere som idrettsmann og profesjonell baseballspiller. Etter en skade måtte han gi opp dette, og i 1953 fikk han sin første platesuksess med sangene «Bimbo» og «Mexican Joe». Deretter kom suksessene på rekke og rad. En av de sangene han satte mest pris på, og som var en hilsen til hans irske opprinnelse, var visa om «Danny Boy», og som går på den irske folkemelodien «Londonderry Air».

GOSPEL
Jim Reeves hadde alltid en avdeling med gospelsanger når han hadde konserter. Gospelmusikk var og er – regnet som en integrert del av countrymusikken, og de fleste amerikanske countryartister har laget minst ett gospelalbum. Jim Reeves spilte inn tre slike. Det første kom i 1959 og het «God be with you». Her sang han klassikere som «In the Garden», «It is no secret» og «Precious Memories», i tillegg til tittelsangen. I alt var det 12 sanger på denne platen.

Tre år senere kom LP-platen «We thank Thee». Blant de 11 sporene på plata, finner man kjente sanger som «I’d rather have Jesus», «Take my hand, Precious Lord» og «This world is not my home». Tittelsporet skal Jim Reeves ha skrevet både tekst og melodi til selv.

Året før han døde kom også albumet «Twelve songs of Christmas». Av de 12 sangene på dette albumet, var fire kristne julesalmer, så som «Oh, little town og Betlehem» og «Come, all ye faithful».

Etter hans død kom så albumet «My Cathredal», med 11 kristne sanger. Senere er det laget flere samlealbums med Jim Reeves’ gospelinnspillinger.

ETTERMÆLE
Da Jim Reeves døde, hadde han sunget inn en lang rekke sanger i sitt private innspillingsstudio. Hans enke Mary, som overtok rettighetene til sangene hans, klarte med stor klokskap å sende disse sangene ut på markedet med passende mellomrom. I 1966 fikk han således en kjempesuksess med antikrigssangen «Distant Drums»; en sang det nok ikke hadde vært samme respons på to år tidligere.

50 år etter hans død er Jim Reeves en sanger man gjerne lytter til. Han sluttet å synge mens han var «på topp», og de aller fleste av sangene hans har tålt årene som er gått. Ikke minst gjelder dette gospelsangene han spilte inn. KPK.

LANGT FORHOLD
Medieleder Petter Olsen har spilt Reeves’ musikk i nærmere 40 år og har minst like mange av LP-platene.

– Ikke veldig mange sangere holder seg 50 år etter sin død, men Jim (for øvrig med fødenavn James Travis) Reeves er en av dem. Den storvokste texaneren stod på terskelen til å bli verdensstjerne da han, sammen med sin pianist, forsøkte å fly gjennom uværet i stedet for utenom, sier Petter Olsen.

Han tror hovedgrunnen til Jim Reeves’ popularitet er den fløyelsmyke og uanstrengte barytonrøsten, som få – om noen – andre er velsignet med.

– I Norge måtte det være ImFs egen Arne Pareli, sier Petter Olsen lurt og forteller at Jim måtte kjempe for å få synge i et lavere toneleie enn det som var vanlig på 50-tallet, i den første delen av hans korte karriere.

– Jim utviklet rett og slett sin egen sang- og mikrofonteknikk som sparte stemmebåndene og skapte en følelse av intimitet.

GOSPEL OG GENTLEMAN
Jim Reeves er i følge Olsen på mange måter skaperen av det vi i dag kjenner som the Nashville Sound, et lydbilde som kombinerer country og pop og dermed tiltrekker et videre publikum. Han fikk også tilnavnet Gentleman Jim.

– Ja, han gjorde det, selv om han ikke alltid levde opp til et slikt bilde utenfor scenen. Man kan vel si at også han var et menneske, sier Olsen, som også peker på Gudstroen til Jim Reeves.

– Han utga en rekke gospelsanger og fortalte selv om det han så på som inngripen fra Gud i livet. Jeg får være så ærlig å si at jeg håper å få møte Jim Reeves hjemme hos Herren.

Velger jobb i misjonen

/0 Kommentarer/i /av

Sindre Kvalheim ble nylig ferdig med lærerutdannelsen. Han har valgt en jobb i misjonen fremfor en jobb som lærer.

Den 1. august begynner Sindre Kvalheim å jobbe som ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon.

− Det er et viktig arbeid. Ungdommer er en målgruppe jeg har lyst å nå. Jeg fikk tilbudet fra Nordhordland Indremisjon. Jeg hadde valget mellom å jobbe i misjonen eller begynne som lærer. Jeg grep muligheten til å jobbe i misjonen, sier den nye ungdomskonsulenten som er ferdig utdannet lærer i år.

Forkynne og hjelpe.
− Hva vil være det viktigste for deg i jobben som ungdomskonsulent?

− At unge får høre om Jesus og at nye blir frelst. Jeg vil både forkynne og hjelpe ungdommene til å vokse i troen. Så ønsker jeg å møte ungdommene der de er.

Kvalheim kjenner kretsen og kretsens ungdomsarbeid godt. Han er både med i Nordhordland Indremisjon sitt barne- og ungdomsråd og aktiv som leder både i lags- og leirarbeidet.

Misjonsengasjement.
− Det er viktig å opprettholde og fortsette det ungdomsarbeidet som er. Vi har leirer på Raknestunet og lagsarbeid. Det blir en del av jobben min. Mange er innom Raknestunet, og mange får høre om Jesus for første gang der.

− Hva tenker du om et yrkesliv i misjonen?

− Det virker bra. Jeg har jo ikke begynt ennå, men det å kunne bruke misjonsengasjementet i en jobb i misjonen er en kjempegod ordning. Jeg gleder meg til å begynne, og håper å få være med i et arbeid der Gud er med.

 

I MORGEN: – Jeg kan være med å bidra til de store tingene i livet, sier Karen Sofie R. Aasmyr, ny adm.leder i Nordhordland Indremisjon

Hvor skal UL være?

/0 Kommentarer/i /av

I dag åpner Ung Landsmøte (UL) for sjette år på rad i Kongeparken. Men er dette stedet i framtiden? På Facebook kan ungdom si sin mening om plasseringen av UL fra 2016-2018.

− UL har vært på samme sted i flere år nå. Det er nok en del som synes det kunne være kjekt å komme sammen til et nytt sted. Neste år blir det også i Kongeparken, så vil vi se på om vi skal arrangere det et annet sted 2016-2018, sier Kenneth Foss, daglig leder i ImF−UNG.

Nå inviterer arrangøren deltakerne til å være med å stemme på framtidens lokalisering. Avstemmingen skjer på Facebook og ungdommene gis fire alternativ å velge mellom. Det første er at UL skal fortsette å være stedfast i Kongeparken, Ålgård. Andre alternativ er at UL sirkulerer mellom Kongeparken og et sted på Østlandet. Tredje alternativ er at det sirkulerer mellom Kongeparken og et sted på Nord-Vestlandet. Siste alternativ er at UL blir stedfestet et annet sted enn i Rogaland.

Tilbakemelding.
Kenneth Foss bekrefter at avstemmingen er reell og viktig.

− Det er en kvalifisert tilbakemelding fra ungdommene som vil bli tatt med i vurderingen, sier Foss.

− Har dere mer konkrete steder i tankene?

− Foreløpig er det ganske åpent hvor det blir. Vi har konkrete plasser i tankene, men jeg vil ikke si noe om hvilke plasser.

Men Foss kan si noe om betingelsene som må være på plass for at et nytt sted skal kunne arrangere UL.

− Her må vi se på flere ting, blant annet økonomi og mengden med frivillige. Det må være folk på stedet som kan være med å jobbe som frivillige. Så må det være et festivalområde som har en hall til noen tusen mennesker, stoler og camping. Det er mange faktorer som spiller inn, men det er viktigst med folk og fasiliteter.

Avgjøres snart.
I følge Foss var det på sist UL cirka 3000 ungdommer innom på kveldsmøtene og 1500-1600 faste deltakere.

− Når blir det bestemt hvor UL 2016-2018 skal være?

− Vi må begynne å planlegge til høsten. Tidlige i høst må vi ta en avgjørelse.

— — —

HVA ER UL – slik UL selv ser det:

Forsøker for tredje gang

/0 Kommentarer/i /av

ImFs planer om å starte en ny folkehøgskole på Ørskog for 16-åringer, har fått to avslag om statsstøtte. En tredje søknad er nå inne.

− Vi sendte en ny søknad den 1. april og venter nå på at den skal bli behandlet. Vi samarbeider med lokale politikere i arbeidet med å få prosjektet  inn på statsbudsjettet og i kontakten med myndighetene, sier generalsekretær Erik Furnes.

ImF har allerede fått avslag på søknaden to ganger, og begrunnelsen har først og fremst vært  den økonomiske rammen for tilskudd til folkehøyskoler. Den tredje søknaden om statsstøtte ligger nå til behandling i Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak og er klageinstans, mens Kunnskapsdepartementet er øverste klageinstans hvor man kan få en selvstendig vurdering.

Investering for fremtiden.
Skolen som er planlagt, skal gi skoletrøtt ungdom et tilbud etter grunnskolen som motivasjon for videre skolegang.

− Vi har fått god respons på opplegget og på vinklingen. Det er fokus på 16-åringer og frafall i den videregående skolen. Det er en veldig god søknad og en investering for fremtiden, sier ordfører Thorbjørn Fylling (FrP) i Ørskog kommune som har vært aktiv i arbeidet for at Ørskog folkehøyskole skal få statsstøtte. Han har hatt dialog om å få et møte med Kunnskapsdepartementet og har vært et par dager på Stortinget og snakket med aktuelle personer.

Håper på møte.
− Så langt har arbeidet bestått i å informere og påvirke beslutningstakerne. Jeg håper vi kan få et møte etter ferien før Regjeringen begynner løyvingene på Statsbudsjettet, sier Fylling.

− Hva tror du om muligheten for at skolen kommer inn på budsjettet?

− Jeg føler at det er litt usikkert. Flere har uttrykt seg positiv til dette prosjektet. Men det kommer an på hvorvidt departementet vil legge vekt på denne løsningen, eller om de vil gå for å finne løsninger på problemet med frafall fra videregående skole andre steder. Jeg håper dette kan være en del av et større opplegg, sier Fylling.

 

 

God besøks-sesong på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i /av

Men fraværet av Sommerstevnet har gitt noe færre gjester denne uken enn normalt.

– Vi har nok litt færre gjester denne siste uken enn vi hadde i fjor under GF eller tidligere år med Sommerstevnet. Det er likevel godt med folk, men ikke helt fullt.

Det sier Thomas Knutsen, butikk- og resepsjonssjef ved Lyngdal Bibelcamp akkurat nå. Noen konkrete tall har han derimot ikke, de kommer først etter sesongen. Toppuken er derimot plassert, det var sist uke – uke 29.

– Da hadde vi helt fullt, både på utleieenhetene og på campingen, sier Knutsen. 

Til tross for litt færre besøkende denne uken enn i fjor, omtaler han sesongen som svært god.

– Vi har stort sett hatt veldig godt belegg hele sesongen, sier Knutsen som tror det fine været er noe av forklaringen.

− Når det er veldig fint vær, er det stor pågang, og godt vær har vi hatt  flere år nå. Somrer med mye regn, har vi mindre besøk, sier Thomas Knutsen. 

Årets sesong avsluttes med møte søndag kveld. Talere denne uken er Gunnar Ferstad og Per Åge Berge. Sang- og musikk er i regi av Bildøy-lærer Lars Erik Birkeland.

n-bibelcampen-øvremarka-fotoVV

Ekstramarka bak internatene og hovedbygget måtte tas i bruk i uke 29