Jobber for eget og andres påfyll

– Det er ikke lønnen som lokker oss til Lyngdal, sier ungdommene.

@LYNGDAL: Det er sol, det er varmt, og det er midt på sommeren. Inne i møtesalen på Lyngdal Bibelcamp er dagens bibeltime på vei inn i «andre punktet», og et sted der hjemme har mange av vennene allerede gjort unna første økt på dagens sommerjobb.

Men ikke i Lyngdal. Her er det noen som så vidt har våknet til liv.

UNGDOMSCAMPEN
Klokka er i ferd med å bikke 11.15 når en håndfull formiddagstrette ungdommer snubler inn i peisestua på KVS-Lyngdal. De er klare for morgenens første matbit før resten av dagen skal på plass.

– Flott, da er vi alle, sier Solveig Hosøy. Hun er ansatt i ImF-ung som leder for Ungdomscampen i Lyngdal. Med egne bibeltimer, action-opplegg, kveldsmøter og ikke minst treffsted i Johannes Åpenbar til etter sommermørkets frambrudd, lever ungdomscampen sitt eget liv i Lyngdal. Et godt liv, skal vi tro deltakerne og lederne – og avisa Dagen.

Denne uken har Solveig med seg 15 ungdommer fra Nordhordland Indremisjon til å fylle oppgavene i teamet. Det gjør ingen av dem rike. De fleste har litt lønn, men noen, som lovsangsbandet, jobber bare for hus og mat.

Og påfyll.

p-vegard-hetlebakke-og-lena-kleivland-fotoVV

Vegard Hetlebakke og Lena Kleivland er to av ungdomslederne i sommer. Foto Vilhelm Viksøy

FOR EGEN DEL
For når Sambåndet møter noen av dem etter at hvitosten er ryddet bort og dagens mange gjøremål er fordelt, forteller de om helt andre ting enn bankkontoen som motiv for valget av sommerjobb.

– Det er veldig kjekt å være her. Vi er en gjeng som kjenner hverandre godt fra før, og da blir det veldig sosialt. Dessuten får jeg mye påfyll for min egen del. Egentlig er det jo nesten som å ha ferie, sier Lena Kleivdal, som har sommerjobb i Lyngdal for andre år på rad.

Førstereisgutt Vegard Hetlebakke sier seg enig.

– Jeg visste ikke så mye før jeg kom, men inntrykket er positivt. Det er veldig sosialt og kjekt å være her og mange gode møter å få med seg.

MØTETID
For selv om dagen har mange oppgaver som skal fylles, vanker det også mye fritid og rikelig med tid til å være deltaker på både ungdomsmøter og andre møter. Det er noe av det viktige med en slik jobb.

– Det er et godt fellesskap. Vi har kristne rundt oss hele tiden, og det gir oss påfyll, sier de.

– Så mer lønn er ikke nødvendig?

– Det går veldig fint som det er, sier Lena.

– Dersom jeg skulle vært her hele sommeren, ville det nok vært annerledes, men for en uke og to går dette bra, sier Vegard – og kaster seg ut i dagens oppgaver.

KIDZ-GJENGEN
Men før Vegard, Lena og de andre ungdommene hadde gnidd søvnen ut av øynene, var en annen gruppe ungdommer allerede godt i gang med sitt opplegg. For det er ikke bare ungdomscampen som gir liv til framtiden, også barna fra 3 til 12 har sitt eget opplegg i Kidz camp.

– Vi har det veldig kjekt, sier Maria Elstad.

23-åringen er teamleder for de tolv ungdommene som har sommerjobben sin her. For på samme måte som ungdomscampen, drives også Kidz camp av ungdommer som brenner mer etter å gi påfyll til seg selv og andre, enn etter å fylle kontoen.

– Dette er også ledertrening. Her får unge ledere stor mulighet til å prøve seg i ulike oppgaver. Da er det min jobb som teamleder å følge dem opp, sier hun.

(saken fortsetter under bildet)

n-kidz-bonnesamling-fotoVV

Ledere på Kidz camp forbereder dagen i bønn. Foto: Vilhelm Viksøy

FRITID NOK
Barnetog, barnetime, familieaktiviteter, innslag på kveldsmøte og grill-fest. Det er noe av innholdet som fyller dagen for de ansatte i Kidz camp. Men når dette er planlagt, gjennomført og unnagjort, er det mange timer igjen av døgnet.

– Vi som er her, får god tid til å være med på opplegg selv også, sier Maria.

Og selv om Kidz camp og Ungdomscampen er to ulike team, har de mye tid sammen – og noen jobber også begge steder i løpet av en sommer.

n-kidz-lyngdal-leggetid-fotoVVLEGGETID?
En av de som har tjent to ulike team, er Jakob Saghaug.

– For meg er dette ferie samtidig som jeg får stor mulighet til å gjøre nytte for meg. Jeg liker tanken på at jeg kan bety noe for andre og være et forbilde, sier Jakob.

Han reiste selv mye til Lyngdal som liten og opplevde godene ved å være barn på campen. På denne måten får han gitt litt tilbake.

– Det viktigste for meg er at jeg får påfyll for egen del ved å være her, og så gir det meg veldig mye å se at barna koser seg og lærer noe. Det er faktisk betaling mer enn nok for meg, sier 20-åringen som er ansatt for 3. året på rad.

– Men du, jeg så et oppslag om at dere i teamet ble oppfordret til å være i seng til midnatt. Går det bra?

– Det holder litt hardt, for vi pleier ofte å henge nede i baren til den stenger klokka ett. Men det er viktig med nok søvn, så vi greier i alle fall å holde ro på internatene slik at de som vil får sove, sier camp-arbeideren.

n-kidz-lyngdal-jakob-fotoVV

«En prest og en plage» godt mottatt

Filmen om Børre Knudsen, «En prest og en plage», har solgt 18 000 billetter. Regissør Fridtjof Kjæreng i f(x) produksjoner AS er meget fornøyd.

− Det er imponerende at så mange har sett filmen. Jeg er veldig positivt overrasket over mottagelsen, sier regissør Fridtjof Kjæreng til sambåndet.no.

Hans film «En prest og en plage» har solgt 18 000 billetter. Det er en del mer enn de 11 000 som han hadde håpet på, og det plasser filmen som den 9. best besøkte norske filmen så langt i år og den 59. best besøkte totalt sett.

− Det er et tveegget sverd og en høy risiko å jobbe med et filmprosjekt som vil skape motstand. Dette er jo en film om en av Norges mest hatede menn. Filmen er et portrett av et godt kristenliv og en kulturpersonlighet.

Alvorlig budskap.
Kjæreng har fått respons på – og mener selv – at filmen er godt laget.

− Men en ting er å lage en film, noe annet er å lokke folk til å se den.

− Hvordan har dere klart å lokke folk til å se filmen?

− Vi jobbet aktivt mot kristne organisasjoner. Hvis de liker filmen, vil det kanskje spre seg til andre miljøer, sier Kjæreng.

Som tidligere meldt, støttet Indremisjonsforbundet kinovisningen av filmen økonomisk. 

− Jeg har hele tiden ment at det er en god og viktig film. Det er en film som har et alvorlig budskap, som handler om kristen tro, abortkamp og verdier, og en film som lodder dypt. Ingen feelgood-film for å si det sånn, selv om det i filmen er positive stunder i samlivet mellom Børre og Ragnhild Knudsen.

Utfordrende film.
− Så folk vil ikke bare ha feelgood, men også dybde?

− Noen ganger vil man ha dybde og bli utfordret. Det er en utfordrende film.

Filmen vil bli vist på NRK sent på høsten en gang, og den er allerede kommet ut på dvd og internett. Dvd-en inneholder 11/2 time med ekstra materiale som ikke er publisert tidligere.

− NRK vil sende langfilmen, altså hele filmen, 1 time og 20 minutter, og det er veldig gledelig, synes Kjæreng.

ANMELDELSE: – Rystende om barnas hjelper
LES OGSÅ: De stemmeløses stemme 

KVS-byggingen i rute

Første etappe av utbyggingen av KVS-Lyngdal er klar til skolestart.

LYNGDAL: – Jeg må bare beklage at tunet ser litt halvvegs ut i år, men når dere kommer tilbake neste år, vil det være mye flottere ut her, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

NYE KLASSEROM
Han var kveldens gjest under fredagens kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Ett av spørsmålene i den lille sofapraten med møteleder Kenneth Foss, var utbyggingen av skolen. Rektor Andersen kunne fortelle at alt er i rute.

– Ombyggingen av den gamle gymsalen er så godt som ferdig. Der har vi nå fått fire klasserom, grupperom, arbeidssatsjoner og kontorplasser. Her er det bare finishen som gjenstår, og bygget skal stå klart til skolestart, forteller han.

HAVUTSIKT
Den gamle gymsalen ligger i hovedbygget og her finner man også det andre byggeprosjektet; kjøkken og matsal. Begge deler skal utvides og den tidligere peisestuen skal bygges om til en dagligstue med aviskrok.

– Når dere kommer tilbake neste år og går inn i vinterhagen, vil dere se ut mot sjøen. Det blir flott, lover Andersen.

NY «DRIFTSBYGNING»
Det mest synlige byggeprosjektet for årets gjester, er arbeidet i den gamle driftsbygningen på skoleplassen like ved siden av møtehallen. Bygningen fra 1947 er revet og nytt bygg med plass til møtesal, treffrom og 40 nye internatrom, er i ferd med å reise seg.

– Her vil det også bli nye lokaler for Johannes Åpenbar, forteller Andersen, og inviterer gjestene tilbake om ett år.

– Da vil alt være mye bedre og området utenfor skal også bli bilfritt, lover han.

Utbyggingen ved KVS-Lyngdal har en kostnadsramme på 60 millioner. Hovedårsaken til utbyggingen, i tillegg til vedlikeholdsbehov, er  behov for mer plass etter at skolen er godkjent for 90 nye studieplasser.

Den nye "driftsbygningen" får både låvebro og silo som den gamle. Utover det er det meste nytt.

Den nye «driftsbygningen» får både låvebro og silo som den gamle. Ellers er det meste nytt. Foto: Vilhelm Viksøy

 

Den gamle gymsalen er blitt kontorfløy og klasserom. Den står klar til skolestart. Foto: Vilhelm VIksøy

Den gamle gymsalen er blitt kontorfløy og klasserom. Den står klar til skolestart. Foto: Vilhelm Viksøy

 

Nytt navn i ny stue

"Kveldsåpent" samler fulle hus på Lyngdal bibelcamp

LYNGDAL: – Vi ønsker ikke at dette skal være et nytt møte, sier Johan Halsne, kveldens vert under Kveldsåpent på Lyngdal Bibelcamp. Sammen med kona Aud, og Anne og Erik Furnes, har han ansvar for å fylle kveldstimen med passe lett stemning.

For mens B-tweenerne løper rundt på plenen utenfor og ungdommen venter på at deres møte skal begynne, har de med litt mer gråmanke i luggen søkt inn i peisetuen til kaffe, twist og god stemning.

LETT STEMNING
Tilbudet er ikke nytt. Det har vært der noen år – da under navnet 55+. Nå har det skiftet ham og fått overskriften Kveldsåpent og flyttet fra klasserommet i høyden til peisestuen en etasje lenger ned. Dermed har aldersspennet blitt større, og blant de drøyt femti personene som har funnet vegen til peisestuen denne kvelden, finnes både pensjonister og 40-åringer.

– Programmet varierer fra kveld til kveld og fra uke til uke. Det avhenger litt av hvem som har ansvaret. Men vi som er her nå, prøver å få til en miks av god stemning. Det skal være et tilbud til alle som ikke er klare for å søke ned til campingvognen sånn rett etter møtet, men heller vil være en del av et litt større fellesskap, sier Johan Halsne.

LYKKES
Skal man dømme ut i fra lydnivået i rommet, har de lykkes. Latteren sitter løst, sangen har god lyd, og engasjementet er stort når Erik Furnes drar i gang kveldens Bit-for-bit-konkurranse. Damene mot mennene kappes om å gjenkjenne bilder av både gjenstander og ImF-kjendiser som gradvis avdekkes på veggen.

Engasjementet fra salen er ikke mindre når Erik Furnes, som en av kveldens gjester, intervjues om livet som generalsekretær.

– Vi ser at Gud utruster nye mennesker. Vi ser unge mennesker reiser seg og sier, «her er jeg». Det er stort å oppleve mange unge mennesker som ønsker seg inn i tjeneste, sier han om hva som gir mest glede i jobben som generalsekretær.

Og når Johan Halsne litt senere takker av for kvelden, betyr ikke det at kvelden er slutt. Mange blir fortsatt sittende i god drøs en god stund etter dette. For som de sier flere av dem som Sambåndet snakket med: dette er kjekt, dette trenger vi. Men enda kjekkere er det at ungdommen holder ut lenger enn oss på sine møter.

kveldsaapent 1

God oppslutning om teltmøteaksjoner

Arrangørene av teltmøteaksjonene i juni i Knarvik og Evje er fornøyde med aksjonene.

− Det var veldig godt oppmøte, aller best i helgene. Sammenlignet med tidligere år var det litt lavere respons på forbønn og på innbydelse i avslutningen av møtene. Det kommer en del folk som ellers ikke går på møter.

Slik evaluerer forkynner Torgeir Skrunes teltmøteaksjonen på Evje i juni. Der er det fjerde år på rad man arrangerer slike møter. Samlet sett er Skrunes godt fornøyd med årets aksjon.

Flotte møter.
− Det var flotte møter; mange folk i alle aldre kom. Vi ser at vi når folk som vi ellers ikke ser på møter på bedehuset. Det er lettere å komme på et teltmøte. Det er lavere terskel. Vi har en lokalradio, og den hadde sendinger fra alle møtene. Så vi når mye lengre enn til de som går på møter, forteller han og anslår at det var fra cirka 150 til cirka 350 stykker på møtene. Om noen ble kristne under aksjonen, vet han ikke.

− Hvordan gikk organiseringen av aksjonen?

− Det gikk veldig bra. Et ektepar eier jordet hvor vi har møtene, og det er de som satte i gang med aksjonen. Vi samler veldig bredt og har bestemt oss for at vi skal ha det til neste år også.

God forkynnelse
Fungerende ungdomskonsulent Solveig Hosøy i Nordhordland Indremisjon jobbet med teltmøteaksjonen i Knarvik i Lindås kommune. Hun oppsummerer aksjonen på følgende måte:

− Vi er veldig fornøyd. Det var veldig god oppslutning og mye god forkynnelse, men vi vet ikke om noen tok imot Jesus.

Ifølge Hosøy var det ikke færre enn 250 stykker på noen av møtene. På de vanlige kveldsmøtene var det nærmere 400 stykker. På konserten med Michael English var det fullt.

−Hvordan gikk det organisatoriske?

− Det var mye arbeid og mange folk involvert. Vi hadde døgnvakter, ni vakter hver dag. Det krever en del folk. I tillegg hadde vi grilling og barneopplegg.

 

Usikker høst for Nordmøre og Romsdal

Trang økonomi er ikke noe nytt i Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Men nå er kassa tom, og veien videre er usikker.

− I flere år har vi slitt med nedgang i inntekter. Vi kan ikke si at folk gir mindre, men det er lavere aktivitet. Det fører til at vi har færre og færre foreninger, noe som igjen gjør at vi får inn mindre penger, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) for å forklare den økonomiske situasjonen til NRI. Ved utgangen av april hadde kretsen et driftsunderskudd på kr 464 000 og har derfor vært avhengig av gode kollekter på kretsmøtet for å kunne betale ut feriepenger og lønn i juni til de ansatte.

I lederartikkelen i kretsbladet Indremisjonsnytt i juni slår Halås alarm om den økonomiske situasjonen i kretsen. Kassa er tom, skrev han.

Utfordrende til høsten.
− Hva skjer med lønnsutbetalingene i sommer?

− Vi klarer oss i juni, juli, august, men utfordringen blir hva vi skal gjøre til høsten. Da vil både kontoen og kassekreditten vår være oppbrukt.

Ved starten av 2013 hadde NRI 6 ansatte fordelt på 4 årsverk. I dag har NRI 5 ansatte fordelt på 2,9 årsverk. Med de ansatte på leirstedene, har kretsen 7 ansatte fordelt på 5,1 årsverk. Situasjonen i dag er at NRI ikke har råd til mer enn to årsverk hvis den skal drive i balanse.

Veien videre.
− Hva skjer videre, blir det nedleggelse eller sammenslåing med nabokretsene?

− På årsmøtet var folk veldig samstemte. Tiden er ikke inne for sammenslåing. Det er heller ikke snakk om å legge ned kretsen. Vi ser at folk er villige til å gi ekstra når kretsen er i en vanskelig situasjon, sier Halås som understreker at det er de lokale lagene og foreningene som avgjøre veien videre for NRI.

Forlot Jerusalem timer før rakett-alarm

Si-Reiser skulle etter planen hatt en ungdomsgruppe i Jerusalem i dag, men turen ble avlyst grunnet for få påmeldte. Et reiselag som er i Israel, forlot Jerusalem tidligere i dag.

– For en gangs skyld er jeg glad for at det ikke ble noe av en av våre turer, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Si-Reiser til sambåndet.no.

Turen var planlagt fra 3. til 12. juli, og målgruppen var ungdom fra konfirmasjonsalder og oppover.

En annen Si-Reiser-gruppe kom hjem til Norge så sent som mandag (7. juli).

Tirsdag kveld (08. juli) gikk rakett-alarmen i blant annet Tel Aviv og Jerusalem. Flere medier, i tillegg til den israelske hæren (på mikrobloggtjenesten Twitter), meldte at det hadde vært rakettnedslag fra Gaza nær Jerusalem, men at ingen ble skadet.

Ad hoc-gruppe

Si-Reiser har kontakt med et annet reiselag, en såkalt ad hoc-gruppe som har kjøpt hotell gjennom det misjonseide reiseselskapet, men som ellers organiserer turen selv. Denne gruppa forlot Jerusalem tidligere på dagen tirsdag.

– De merket ingen uro, og de befinner seg nå i rolige Tiberias, der de føler seg trygge, sier Halsne.

Hun snakket med gruppa på telefon i tirsdag kveld etter først å ha konferert med Uri Taub, som er turistattaché ved Den Israelske Statens Turistbyrå for de nordiske og baltiske landene og Nederland. Byrået er plassert i Stockholm.

– Han ringte meg for å høre om Si-Reiser hadde grupper i Israel akkurat nå. Etter å ha vært i kontakt med ham utover dagen, ringte jeg til ad hoc-gruppa for å betrygge dem der de er nå, sier Halsne.

Gruppas medlemmer ønsket i kveld (8. juli) ikke å la seg intervjue av sambåndet.no.

Blir i Tiberias

– De blir nå værende i Tiberias de neste dagene. Det som er usikkert, er om de skal reise til Netanya, slik planen var. Denne byen ligger bare 30 kilometer nord for Tel Aviv, sier Halsne.

Slik hun vurderer det tirsdag, blir det trolig ikke aktuelt for gruppa å reise hjem før den planlagte avreisedatoen, som er 13. juli.

– Men spisser det seg til enda mer, må vi jo tenke på det. Selv om denne gruppa er ansvarlig for seg selv, er vi i Si-Reiser et naturlig kontaktpunkt, sier Aud Kindervåg Halsne, som oppfordrer til forbønn for de som befinner seg i området.

Sunnmøre vil samarbeide om drift av leirsteder

Sunnmøre Indremisjon ser nærmere på mulighet for samarbeid med Norsk Luthersk Misjonssamband om driften av leirstedene Brusdalsheimen og Orreneset.

Kretsleder Karl Arne Austnes i Sunnmøre Indremisjon (SIM) sier til sambåndet.no at det er økonomi som er årsaken til at SIM nå vurderer å samarbeide med andre om driften av kretsens to leirsteder, Brusdalsheimen og Orreneset.

− På årsmøtet for cirka en måned siden ble det jobbet med strategiplanen for de to leirstedene. Har vi råd til å ha to leirsteder, spurte vi oss selv om. Det ble drøftet om vi skal selge eller utrede samarbeid om drift med andre organisasjoner, forteller Austnes.

Nei til salg
Det Norske Misjonsselskap (NMS) har vedtatt salg av to av sine leirsteder. På SMIs årsmøte ble det imidlertid nei til salg. I et endringsvedtak som ble gjort av årsmøtet, heter det at SIM skal «utrede samarbeid om felles drift med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Årsmøtet ber styret greie ut om drifta av leirstadene våre og kome tilbake med konkrete tiltak på eit seinare årsmøte». NLM skal ifølge Austnes så langt ikke være kontaktet, fordi kretsstyret ennå ikke har opprettet utvalget som skal jobbe med utredningen.

− Vi prøver å følge samme modell som de gjør i Sogn, der de har felles drift av et leirsted. Det er mye følelser i bildet. Mange ville reagert hvis vi hadde gått inn for salg.

Trenger 1 million
− Er leirstedene mye brukt?

− Begge leirstedene er ganske mye brukt. Vi har 20 leirer i året. Ellers er det en del utleie og diverse kurs og møter.

Den økonomiske situasjonen beskriver Austnes slik at SIM trenger cirka 1 million kroner i gaveinntekter hvert år for å drifte leirstedene.

− Det er det misjonsfolket som må skaffe. Vi har hatt felles billotteri. I år kutter vi lotteriet, fordi vi ikke hadde nok frivillige, sier kretsleder Karl Arne Austnes.

Den skjulte krisa i Kristen-Noreg (del 3)

Det trengst at ein på nytt vert medviten kva Guds ord er for noko, og kva Bibelen seier om forkynninga.

I dei to siste Innspel (i avisa Dagen 4. og 11. april, som Synspunkt i Sambåndet 05/13 og 06/13, red.anm.) har eg skrive om krisa i Kristen-Noreg ut frå den sterke nedgangen det har vore i forkynning i landet vårt. Eg har også skrive om den ferie- og fritidskulturen som har vokse fram, og som fungerer som ei nedprioritering av den kristne forsamlinga og forkynninga. Det siste finn eg å vera hovudgrunnen til krisa, og ho har med det sitt opphav i materialismen og forbrukarkulturen. Krisa heng òg saman med innhaldet i forkynninga. Prioriteringa av forkynninga vil òg verka inn på innhaldet i forkynninga.

No er ikkje alt sagt om mengda av forkynning og prioritering av denne, ved å visa til kva som skjer på bedehuset eller i andre forsamlingslokale. Vi har fått ein del nye kristne skular som tek hand om noko av det vi har tapt i den offentlege skulen. Vi har òg fått ein god del forkynning via radio, tv og på nettet. Vi må vera takksame for den forkynninga som skjer her, men ho er ofte i kortfatta form, og gjerne retta mot folk som ikkje går i den kristne forsamlinga. Medieforkynninga er generelt lite djuptpløyande og har med det lite mat til Guds folk. Eit unnatak frå dette er nettet, men der er det derimot så mykje stoff som fører i ulike teologiske retningar at ein ikkje veit kor det endar.

Etter mi vurdering er ein grunnleggande del av krisa i Kristen-Noreg at synet på forkynninga har tapt seg, altså at ein undervurderer kva det vil seia at Ordet er eit nådemiddel – ja, det grunnleggjande nådemidlet. Då nedprioriterer ein ikkje berre omfanget av forkynninga, men arbeidet med og innhaldet i forkynninga. I staden vert ein oppteken med alt anna som må gjerast – og som altså må gjerast, men som får feil vekt og fokus i høve til forkynninga. Ein vert oppteken med strategi, arbeidsmåtar, verkemiddel og former, medan forkynninga vert noko ”sjølvsagt”. I staden for å gje hjelp til forkynninga, vert det inspirasjons- og visjonssamlingar som fokuserer på form og resultat. Det kan ei tid samla folk, men det vil ikkje ha berekraft i seg til livskraftig gudsliv og misjonsarbeid over tid.

Det trengst at ein på nytt vert medviten kva Guds ord er for noko, og kva Bibelen seier om forkynninga – både forkynninga som prinsipp og som berar av eit bestemt innhald. Dette er eit ansvar for alle som forkynner Guds ord, men det er like mykje eit ansvar for alt Guds folk og for kristne organisasjonar og kyrkjesamfunn. Det trengst eit langt sterkare fokus på forkynninga som nådemiddel og på innhaldet i forkynninga, enn tilfellet er no. Det er ein føresetnad for å få bukt med den krisa som no er i Kristen-Noreg.

Då må vi læra oss at alt Guds ord skal opp på talarstolen, men slik at alt fører til Jesus Kristus og han krossfest, og slik at alt i kristen lære, tru og liv orienterer seg ut frå krossen. Det vil seia ei Kristus-orientert forkynning som er retta mot samvitet og livet.

Pauli ord og evangeliet

Teologiprofessor Svein Aage Christoffersen mener at Paulus, i bibelske skrifter, uttaler seg i strid med evangeliet. Det er en dristig påstand.

Jeg har hatt Utsyn nummer 8 for 2013 liggende på pulten min en stund. Teamet for denne utgaven av bladet til Norsk Luthersk Misjonssamband er bibeltroskap, og redaktørkollega Espen Ottosen har samlet teologiprofessorene Svein Aage Christoffersen ved Universitetet i Oslo og Sverre Bøe ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole til meningsutveksling om dette viktige emnet.

Som medlem av Bispemøtets samlivsutvalg tilhørte Christoffersen flertallet som mener at kirken bør vie homofile par. Eksperten på etikk og religionsfilosofi mener begrepet ”bibeltroskap” er tilslørende og vil heller snakke om ”troskap mot evangeliet og mot Jesus”.

-Hvis noe er i strid med evangeliet, hjelper det lite at Paulus har sagt det, siteres Christoffersen på i Utsyn.

Videre mener professoren at evangeliet er noe som kan skilles ut fra andre ting i Bibelen, og at Paulus altså har uttalt seg i strid med det gode budskap. Christoffersen viser til noe av det apostelen sier om samlivsspørsmål som eksempler, og versene 1.Kor.11,9 og 1. Kor.7,1 trekkes fram.

-Vi kan enten stille legge til side slike bibeltekster som vi i dag ikke kan stå inne for, eller vi kan gi klar beskjed om at vi ikke finner et evangelium i disse versene. Jeg synes det siste er greit, erklærer Svein Aage Christoffersen i Utsyn-intervjuet.

Teksten i Utsyn går nå inn i en videre diskusjon om hva Paulus sier om ulike samlivsspørsmål, noe som ikke vil være tema for min artikkel her. Jeg ta opp det bibelsynet som Christoffersen her legger for dagen.

Professoren ved Universitetet i Oslo synes i prinsippet å være enig med dem som tillegger de ord i Skriften som Jesus siteres direkte på, større troverdighet enn de som skrives ned etter Jesu oppstandelse og himmelfart, for eksempel brevene til Paulus. Som kjent har noen bibeloversettelser Jesus-sitatene uthevet i rødt for å markere at dette kommer direkte fra Mesteren. Faren med dette er at det faktiske kan tilsløre Bibelens selvvitnesbyrd og også Jesu eget syn på Bibelen.

La oss ta det siste først: I sin avskjedstale i Johannes kap.16, vers 7, sier Jesus følgende: Det er til gang for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere.  Vers 12-14: Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Vi kan også ta med to andre vers fra samme tale, i Joh.14, 26-26: Dette har jeg talt til dere mens jeg ennå er hos dere. Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. Vi kunne sitert flere vers fra Johannes (14,16 og 15,26), men det ovenstående skulle være tilstrekkelig til å få fram poenget: At Jesus altså her forklarer at det skal sies noe mer, ved Den Hellige Ånd, enn det som han selv fant at disiplene ”kunne bære” i løpet av den korte tiden de var sammen. Og at dette som skulle komme ved Den Hellige Ånd, var ”hele sannheten”.

Og hvordan arbeidet Den Hellige Ånd etter at han ble utgytt på pinsedag (Ap.gj.2; også over hedninger eller ikke-jøder, Ap.gj.10,44ff)? Gjennom apostlene, deriblant Paulus. Og da er vi inne på hva Bibelen vitner om seg selv. Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd, (min understrekning), forsikrer Paulus i 1.Kor.2,1. Og han fortsetter i v. 4 i samme kapittel: og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis. Og vers 9-10: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.  Og apostelen går enda lengre. I Kol.1,25 sier han det slik: For den (menigheten, red.anm.) er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord (min understrekning). Sterkere kan det vel ikke sies: Paulus har, i tråd med Jesu ord og via Den Hellige Ånd, fått i oppdrag å fullføre ”Guds ord”. Hvordan kan da professor Christoffersen tilsynelatende hevde at Paulus iblant uttaler seg i strid med det samme ordet?

Han må da altså mene at mennesker kan sette seg til doms over ”Guds ord” og dets gyldighet. Det har Christoffersen all mulig rett til å mene, men han fortjener ikke å bli trodd på det. Apostelen Peter sier det slik i sitt andre brev, kap. 1, v. 16: For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. Og v. 20-21: For dere vet først og fremst dette, at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.

Det kommer nok ikke overraskende at bibelforsker Sverre Bøe, som vi tidligere har møtte i denne spalten, i Utsyn-intervjuet erklærer seg ”grunnleggende uenig” i professorkollegaens bibelsyn. Bøe viser også til at Paulus enkelte steder (1.Kor.7,12 og 25) kommer med mer private råd og der ikke bringer videre et bud fra Gud. Det kan altså forekomme eksempler på ulik vekting. – Men det er noe jeg lærer av Bibelen selv, presiserer Sverre Bøe.

Og i den setningen synes hele forskjellen i bibelsyn mellom de to teologiprofessorene å være samlet i et nøtteskall.

Den skjulte krisa i Kristen-Noreg (del 2)

Vi må ta eit oppgjer med oss sjølve når det gjeld ferie- og fritidskulturen.

I sist ”Innspel (i avisa Dagen, red.anm.) skreiv eg om ”Den skjulte krisa i Kristen-Noreg”, og eg understreka at dette er ei krise vi som kristenfolk sjølv har skulda for. Difor er det også berre vi som kan gjera noko med henne. Her nyttar det ikkje å skulda på politikarar av ulik farga, eller ropa til dei om hjelp. Det gjeld ei krise innan det vi kallar det åndelege regimentet, og som er ei sak styresmakta ikkje har noko med. Krisa gjeld forkynninga, som er sjølve bærebjelken i den kristne forsamlinga. Difor er krisa av radikal og dramatisk karakter. Krisa går på den sterke reduksjonen i forkynning rundt om på bedehusa, ho går på mangelfull prioritering av forkynninga frå kristenfolket si side, og ho går på innhaldet i forkynninga.

Sist skreiv eg stort sett om den kollossale reduksjonen i forkynninga, men som er lite erkjent. Dramatikken i dette vert vesentleg forsterka om vi held denne utviklinga saman med den grunnleggjande endringa som har vore den siste generasjonen når det gjeld formidling av kristen kunnskap i skulen – i omfang og karakter. Medan det har vorte større trong for forkynning med bibelsk substans av kunnskapsmessig og læremessig karakter, kombinert med ein vekkingsbrodd, har det gått motsett veg.

Dette får vi ikkje gjort noko med utan at Kristen-Noreg erkjenner den faktiske situasjonen både når det gjeld forkynninga sin plass i den kristne forsamlinga, og når det gjeld prioritering av å høyra forkynning i eige liv. Difor er dette ei sak som gjeld både leiarskapet i det kristne arbeidet og den einskilde kristne – truleg mest dei siste, sjølv om det er lett å skulda på ”organisasjonane”. Det trengst bot og omvending på fleire plan blant Guds folk. Skal det skje, må Guds folk koma til erkjenning av problemet på eit djupare plan enn det reint teoretiske. Då må verta ei samvitssak.

Så langt eg kan sjå, må vi som Guds folk ta eit oppgjer med oss sjølve når det gjeld den ferie- og fritidskulturen som vi som einskildpersonar og familiar har lete oss fanga inn av. Vi er komne inn i ein velferdssituasjon der vi har både tid og pengar til eit omfattande ferie- og fritidsliv – og vi lever dette ut i svært stort omfang. Det som lid, er den kristne forsamlinga og forkynninga, og med det vårt eige gudsliv og sjelevinnararbeidet.

Det vi prioriterer, er i og for seg gode ting. Rett nok kan det til tider også dreia seg om slikt som bryt ned. I hovudsak er det likevel slik at det gode har vorte det beste sin fiende. Eiga trening eller det å fylgja barna opp i idrettslaget, det å reisa på hytta i helgene eller ta seg ei langhelg på utanlands byferie, det å gå på kino, teater og konsert, vert så høgt prioritert og får så stor plass i livet at den kristne forsamlinga og det å vera under Ordets forkynning vert ein salderingspost. Held vi fram på den vegen vi no går på, endar det i åndeleg ruin for Kristen-Noreg.

(Denne kommentaren var første gong på trykk i avisa Dagens papirutgåve 11. april.)