Nei til kjøp av ImF-bygget

/6 Kommentarer/i /av

Eit klart fleirtal i komite for finans og forvaltning i Fjell kommune sa i kveld nei til forslaget frå rådmannen om å kjøpa administrasjonsbygget til ImF på Bildøy.

Saka går likevel vidare til kommunestyret den 19. juni, seier komiteleiar Tore Lønøy (Uavhengig) til sambåndet.no.

Ni av 11 representantar i komiteen gjekk imot innstillinga frå rådmannen om å kjøpa bygget og 2,5 mål omliggange tomt. Den tiltenkte bruken var bustadar for personar som slit med tung rus og psykiatri, den såkalla ROP-gruppa.

Les meir om innstillinga frå rådmannen her

– Etter ei innleiing frå sakshandsamaren og ein lang diskusjon i komiteen, stemte fleirtalet på ni medlemmer mot kjøp, medan mindretalet på to ville utsetje saka og få inn fleire opplysningar, seier Lønøy like etter at møtet er ferdig.

– Prisen for høg

Ifølgje komiteleiaren, som sjølv var ein del av fleirtalet, var det to hovudgrunnar til nei-vedtaket:

– Fleirtalet meinte at prisen på 18 millionar er for høg, og at plasseringa ikkje er ideel.

Komiteen var einig i intensjonen i innstillinga om å skaffa bustadar til dei aktuelle brukarane, men meinte at saka var for dårleg opplyst:

– Komiteen sakna ein uttale frå politiet og ein heilskapleg plan for området der konsekvensane for nærmiljøet vart utgreia. Det mangla òg alternative plasseringar for slike bustadar, utdjupar Lønøy.

Dei to medlemmene som ikkje ville seina nei no, men i staden utsetja saka, representer Sotralista og KrF.

– Er det grunn til å tru at kommunestyret vil koma til eit anna resultat når stemmetalet var så klart i komiteen?

– Rådmannen ville arbeida vidare med saka fram mot den 19. juni, så det er det jo ikkje så godt å seia, men som du peikar på, var det eit klart nei-fleirtal i komiteen, seier Tore Lønøy.

Overraska

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet viser også til handsaminga i kommunestyret.

– Siste ord er ikkje sagt i saka, men det var overraskande at fleritalet mot kjøp var såpass klart. Realismen i eit sal til kommunen er nok no liten, seier Furnes til sambåndet.no.

Straume forum held seg til ImF

Bakgrunnen for at administrasjonsbygget til ImF ligg ute for sal, er ønskjet om å flytta inn i Straume forum og dermed bidra til at dette forsamlingslokalet blir realisert. Atle Våge seier, på vegner av Straume forum, at han tek resultatet i komite for finans og forvaltning til orientering:

– Det vi no veit, er at komitefleirtalet går imot at kommunen skal kjøpa. Men det er enno 14 dagar igjen til kommunestyremøtet, og Fjell kommune har krav på seg frå Fylkesmannen i høve til denne gruppa av brukarar. Det skal likvel noko til at kommunestyrefleirtalet vil gå inn for kjøp, seier Våge til sambåndet.no.

Sjølv hadde han rekna med at komiteen ville velja å utsetja saka.

– Men sjølv om Fjell kommune skulle vera uaktuell som kjøpar av bygget etter 19. juni, er ikkje ImF ute. Bygget ligg enno for sal på den opne marknaden, og no har det i alle høve fått god PR, peikar Atle Våge på.

Han seier at det er uaktuelt for Straume forum å driva lobbyverksemd overfor politikarane:

– Vi har vårt tilhøve til ImF og vil ikkje bli kopla til bruken av bygget etter eit eventuelt sal.

Teltmøteaksjoner i Knarvik og på Evje

/0 Kommentarer/i /av

Rune Larsen sang på åpningsmøtet til teltmøteaksjonen i Knarvik i Lindås onsdag 11. juni. Samtidig startet det tilsvarende aksjon på Evje i Setesdal.

I Knarvik varer aksjonen fram til 18. juni, mens møtene på Evje, en times kjøring fra Kristiansand, pågår i to uker fram til 22. juni.

Visjonen til Nordhordland Indremisjon (NHI) er å skape et arrangement i Knarvik som lettere kan få med bedehusfremmede, og samtidig ta sikte på foreldregenerasjonen.

– Det er lenge siden det sist ble arrangert teltmøter her i området. Initiativet til arrangementet kom fra ungdommene i organisasjonen, sier fungerende ungdomskonsulent Solveig Hosøy i NHI til sambåndet.no.

RUNE LARSEN OG MICHAEL ENGLISH

NHI satser stort på teltmøteaksjonen og har ordnet med sangere lokalt til hvert møte. Det blir grilling etter møtene og overraskelser for barna. Talere er Marit Stokken, Johan Halsne og Torgeir Nygård, alle godt kjent i Indremisjonsfamilien. I tillegg vil det bli konsert med amerikaneren Michael English, og bergenseren Rune Larsen vil bidra på onsdagsmøtet.

Artisten Michael English er tidligere kjent for å synge i gruppen Gaither. Nå synger han solo og skal ha konsert i Knarvik fredag 13. juni. I helgen vil det være ungdomstreff for de som ikke føler for å være voksen helt ennå.

For å nå ut til folk, inviterte Solveig Hosøy alle til å hoppe på sjøen.

«HOPP I HAVET»

– Vi bestemte oss for å bli med på «hopp i havet»-bølgen som har vært på Facebook, med en konkurransevri. 18. mai sjøsatte vi et flytende telt, og førstemann fram vant en helaften for to med Michael English-konsert og middag, forteller Hosøy energisk.

Om lag 30 stykker møtte fram denne søndagen. Og vinneren? Det ble Daniel Solbakk.

FJERDE ÅR

På Evje er det fjerde året på rad at det arrangeres to ukers teltmøteaksjon. Foruten møter blir det egen radiosending, amerikansk auksjon, fotball, vaffelstand i sentrum og konsert.

Også i Setesdal er det ungdommer som står som arrangører, og det blir lagt ned mye arbeid i samlingene. Hver kveld bidrar ulike kor og sangere og et eget husband. Talere er Erik Albert fra Normisjon og ImF-forkynnerne Vegard Soltveit og Torgeir Skrunes.

– Det som gleder oss mest, er tilbakemeldinger om at mennesker har fått møte Jesus til frelse og fornyelse på disse aksjonene, og vår bønn er at det skal skje i år også, sier Torgeir Skrunes til avisen Dagen.

Er forkynnelsens tid forbi?

/0 Kommentarer/i /av

Det snakkes mye og forkynnes for lite.

Det utenkelige skjer

Tankene går tilbake til en vinterkveld rett etter tusensårskiftet. Med ungdommens radikalitet dypt forankret i ryggmargen reiste jeg, frimodig på egne vegne, til et småmøte i en liten vestlandsbygd. En kamerat ble med for å fylle en ellers kjedelig kveld. Han hadde ikke noe annet å gjøre, og det var ingenting halvveis interessant på tv. Et småmøte, noen få sjeler, de fleste godt voksne – med andre ord slik som det ofte var og er på småmøter. Talen min var enkel og med dybde som et vannglass. De radikale tanker og frimodigheten som var der før møtet, forsvant da jeg entret salen. Talens utgangspunkt var fra Salme 12, om «Herrens ord er rene ord». Det var enkelt og stillferdig. Møtet tok slutt, og vi samlet oss for å dra. Jeg så at noe var annerledes med ham, han var stille, så på meg. Jeg spurte hva som er skjedd. Han svarte «Gud møtte meg i kveld, i det som ble forkynt». Et enkelt småmøte på Vestlandet, det var stedet der den gode hyrde enda en gang hentet inn et bortkommet lam.

Bare det utenkelige

Verden har aldri vært innstilt, åpen, interessert eller søkende mot Gud. Dette sier Gud selv. Man må ikke forveksle religiøs/åndelig søken med det at et menneske søker Gud. Mennesket søker seg selv og vil åndeliggjøre seg selv. Slik har det vært, slik er det, og slik vil det alltid være. Derfor er det merkelig at noen mener at vår tid er annerledes, at det er vanskeligere å forkynne budskapet. Ordet fra Gud har aldri passet inn. Når i Bibelens historie var budskapet aktuelt? Var det aktuelt på Noas tid? Var det aktuelt på Abrahams tid? Var det aktuelt på tiden da Moses levde? Da profeten Jeremias ble kastet i fangenskap for sin forkynnelse, var det fordi det var aktuelt? Var Jesus ord aktuelle i tiden – når han endte opp med å dø alene på et kors? Bibelen vitner om det motsatte. Guds Ord er aldri aktuelt i menneskers øyne. Når Paulus sier at Ordet er en dårskap for verden, for den som går fortapt, så er det nettopp det: idioti, tåpelig, ubrukelig og uaktuelt. Det er slik fordi Gud har villet det slik. Men Guds ord er aktuelt uavhengig av hva mennesket mener om det, for i det rekkes Guds løfte.

Et utenkelig budskap

Min påstand er at det snakkes mye og forkynnes for lite. Hva betyr det å forkynne? Jeg velger å bruke samme definisjon som politiet bruker av ordet, og jeg siterer fra deres nettside «Kva er forkynning? Forkynning er ei spesiell form for å gje melding om rettslege handlingar og beslutningar. Målet er å sørgje for at mottakaren raskt og sikkert blir informert om innhaldet i det rettslege dokumentet…». Å gi en melding, sørge for at mottakeren får budskapet. Det er rett på sak hva det handler om; å gi mennesker en melding fra Gud om hva han har gjort for dem i Jesus Kristus. Det er budskapet! Budskapet hører vi Jesus gi i Joh 20:23 «Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt.» Dette budskapet er utenkelig for mennesket: At jeg er en fortapt synder, at Gud har tilgitt meg for Jesu skyld og gir meg denne frelse gratis. Dette trenger folk å bli forkynt.  En amerikansk pastor, James A. Nestingen – for mer informasjon se www.fordypningsdager.com – forteller om effekten av et slikt budskap (jeg gjengir hovedpoenget). Han forteller om et enkelt sommermøte med kolleger og venner av familien, i alt en blandet forsamling av kristne og ikke-troende. Han forkynte Guds Ord, og som han alltid gjør, brukte han ordene «Deres synder er dere tilgitt» i talen. Etter møtet kom en kvinne bort. Hun var hustru av en av de besøkende. Hun var rik, sekulær og uten noen tilsynelatende religiøs interesse eller aktivitet – en slik som vi lett vil si ikke trenger eller bryr seg om evangeliet. Hun spurte «Under talen sa du til forsamlingen at deres synder var tilgitt. Hvem mente du da?» Nestingen svarte: «Min jobb er å levere budskapet. Kristus sendte meg med det ordet, og jeg sa det». «Til alle», spurte hun. «Ja, det er det jeg skal gjøre», svarte han. Så sa hun: «Sa du det til meg? Mente du meg?»  «Ja, jeg gjorde det, og hør her; la meg få si det til deg igjen». Øyeblikkelig svarte hun «Please!». Nestingen fortsatte å fortelle: «Jeg brukte navnet hennes og sa: ‘dine synder er deg tilgitt for Jesu skyld’. Da sa hun: ‘Det er det beste som noen gang har blitt sagt til meg’».

Her ble et menneske født på ny, av det budskapet hun hørte. For henne, bundet av skyld, samvittighet, byrder og livets krav, ble det gitt betingelsesløst, der og da, uten at hun engang behøvde å «ta imot», fordi Ordet skapte tro. Det er stor forskjell på å snakke om syndenes forlatelse og å gi det. Budskapet om syndenes forlatelse er hva et kristent vitnesbyrd sentreres rundt. Enten det sies fra en talerstol, fra et kateter, ved en sykehusseng, i et fengsel, på butikken eller på arbeidsplassen. Dine synder er deg tilgitt! Forkynnelsens tid er ikke forbi.

Baktalelsens gift

/0 Kommentarer/i /av

Det er få av Guds barn i denne verden som ikke opplever baktalelse og sladder.

Det greske ordet som er gjengitt med «baktalelse», betyr bokstavelig «å tale imot» og blir også oversatt med «anklage». Det dreier seg om å si noe uberettiget om andre, vanligvis i en ond hensikt.

Noas sønn Kam forsøkte å ødelegge farens navn blant sine egne brødre. Moses var nok gjenstand for mye sladder i faraos hus, men baktalelsen i Israels hus var mer bitter, og mistanken fra Miriam og Aron var enda verre. Josefs brødre snakket ondt om ham. David ble baktalt av Saul, forrådt av Akitofel og forbannet av Simeon. Døperen Johannes ble hyllet som en stor profet en dag, og beskyldt for å være besatt av djevelen den neste. Vår Frelser ble selv baktalt, feilaktig anklaget, forrådt, omtalt som en storeter og drukkenbolt, og en som konstant hadde følge av de som andre holdt seg langt unna. Paulus slet nok lenge med sitt gamle rykte som forfølger av Kristi menighet og måtte tåle nye beskyldninger som et Jesu vitne.

Disse tingene er ikke lette å bære. Baksnakkelser, sladder, løgner og falske beskyldninger er et av djevelens beste våpen, der han prøver å skade Herrens folk og ødelegge personers rykte. Dessverre har han sin nærmeste allierte i vårt eget hjerte. Gjennom vår tale kan giften spres til våre medmennesker, og det ødelegger både oss selv og de som hører på. Baktalelse og sladder nevnes av Paulus i samme setning som hor, og det sier noe om hvor alvorlig dette er om det ikke skjer en omvendelse. Vi faller vel alle i denne synd, og må erkjenne og bekjenne det for Gud, men vi må også være ærlige og minne hverandre på at slik kan ikke et Guds barn leve uten at det vanærer Gud og ødelegger for mennesker. Guds ord sier «vi må legge det av oss». «Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer»  (1.Pet 2:12).

Til deg som er rammet av dette: Vi har en talsmann i himmelen som kjenner vår sorg, og er berørt av det som berører oss. Guds Sønn vil aldri svikte sine egne. Ditt navn kan være trykt ned i gjørma og spottet av mennesker, men vår Frelser forandrer seg aldri. Paulus skriver: «Men for meg betyr det ingenting om jeg blir dømt av dere eller av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men jeg er ikke dermed frikjent, for Herren er den som dømmer meg. Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent» (1. Kor 4:3-5).

 

Eit steg nærmare sal

/0 Kommentarer/i /av

Fjell kommune ønskjer å kjøpa, men saka skal innom to politiske organ før alt er avgjort. Bustadar knytt til rus og psykiatri, ROP, vert den nye bruken.

Til ein pris på 18 millionar innstiller rådmannen i Fjell kommune på kjøp av ImFs administrasjonsbygg på Bildøy. Då får han tilslaget på bygget, samt 2,5 mål omliggande tomt.

– Me er nøgde med denne prisen og meiner det vil vera nok til å forsvara flytting, seier administrasjonsleiar Anja U. Heggen i Indremisjonsforbundet (ImF).

Bedehushjelp.
Det var hausten 2012 at ImF fekk invitasjon frå Straume forum om å kjøpa seg inn i andre etasje på det nye bedehuset som vert planlagt for Brattholmen indremisjon. Forbundsstyret sa ja dersom dette kunne løysast utan at det gav meirkostnad økonomisk.

Dersom salet no vert ein realitet, kan ImF realisera planane om å flytta administrasjonen til Straume forum.

– For oss inneber eit sal for ImF eit klarsignal til å gå i gang med bygging av Straume forum. Me er klar til å lysa ut anbod på betongarbeidet så fort dette er politisk vedtatt, seier styreleiar i Brattholmen Bedehus, Atle Våge.

Omstridd bruk.
Men sjølv om rådmannen innstiller på kjøp, er saka langt frå avgjort. Saka skal fyrst handsamast i Komité for finans og forvaltning 3. juni. Går den igjennom her, ventar Kommunestyret 19. juni.

Kva utfallet blir, er uvisst.

For kommunen sine planar for anlegget er ikkje kontor, dei ynskjer å byggja dette om til bustadar for personar som slit med tung rus og psykiatri, den såkalla ROP-gruppa.

– Me fylgjer nå opp handlingsplanen som vart vedteken i desember om bustad for vanskelegstilte. Den planen er det brei politisk semje om, seier spesialrådgjevar Atle Justad i Fjell kommune.

– Godt egna.
Ifølgje Nav er det til ei kvar tid kring 30 slike personar i Fjell kommune. Ti av dei treng heildøgnstilsyn i tillegg til bustad. Seks av desse er nå tenkt husa i eigne leilegheiter på Bildøy. I tillegg vil det bli to akutt-bustadar, personalbase for kommunens rusteam, fellesareal for bebuarane og kanskje også dagsenter.

– Desse lokala vil vera godt eigna til denne typen verksemd, og då særleg med tanke på utsikt og nærleik til natur og sjøen, seier Justad – som samstundes forstår reaksjonar frå velforeininga når dette er tenkt etablert i eit byggefelt.

Dei svake.
For ImF-administrasjonen har det fyrst i siste runde av forhandlingane vorte kjent kva kommunen ønskjer å bruka huset til. Det har difor ikkje vore ein faktor i salsprosessen.

– Det er flott at huset kan bli brukt til noko meiningsfullt av ein ny eigar. Å ta vare på nokre av dei svakaste blant oss, er i god indremisjonsånd, seier administrasjonsleiar Heggen.

Nå håpar både ho, kommuneadministrasjonen og eldsjelene bak Straume forum at salet skal gå i gjennom i kommunestyret 19. juni. Skulle det ikkje skje, er det likevel inga krise for bedehusplanane dersom vedtaket må venta til hausten.

Utsetjing?
– Me har tid til å venta litt, for det skjer ikkje noko i sommar uansett. Men dess lengre tid det går, dess knappare tid vert det for oss å rekkja betongarbeidet før vinteren kjem, seier Atle Våge i Straume forum.

– Skulle det derimot visa seg at det er politisk uaktuelt å etablera bustadane slik at heile kjøpet vert stansa, må me vurdera kva med då skal gjera. Men det er heilt klart at primærynskjet vårt er å få inn Indremisjonsforbundet som leigetakar i andre etasje, seier han.

Til orientering
Journalist Vilhelm Viksøy har bustadadresse på Bildøy. Han er òg medlem av hyrde- og lærerådet ved Brattholmen Bedehus. Saka er produsert i samråd med redaktøren for Sambåndet, i lys av dette.

 

Flytter 27 timer bort

/0 Kommentarer/i /av

«Litt kjekt og litt skummelt». Slik oppsummerer Ruben Lie Monsen det som nå skal skje.

Til høsten flytter ImF-forkynneren og hans blivende kone, Solveig Stenerud fra Godøy, til Alta i Finnmark.

– Det er bare 27 timer å kjøre fra der jeg bor i dag, på Sotra, konstaterer han med et smil.

KALL
Strategiplanen for ImF fram mot 2020 har et punkt om å sende mennesker til områder der det er lite kristen virksomhet. Lie Monsen sier at deres ferske flyttebestemmelse ikke er direkte koblet til planen.

– Jeg tror Gud kaller. Og så hadde vi snakket en stund om at vi hadde lyst til å bosette oss i en del av landet der det ikke er så mye forkynnelse. I Bergensområdet, for eksempel, der det er mye virksomhet, er det lett å bare skli inn i mengden og vanskeligere å utgjøre en forskjell. Så var jeg i Alta i fjor sammen med finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF, og kanskje ble det sådd noe om det stedet i meg da, utdyper han overfor Sambåndet.

SKAL STUDERE
Det blivende ekteparet vil ta et år om gangen i Alta. Men en viss pekepinn ligger det i at Solveig skal studere til barnevernspedagog ved UiT Norges arktiske universitet i Alta. Det tar tre år.

– Jeg beholder dagens ansettelsesforhold i ImF og skal arbeide som forkynner i Finnmark etter en reiserute. Så hadde det vært kjekt å prøve å nå inn til studentene på universitetet. Da er vi avhengig av at Gud åpner en dør. Det er flott å delta i det etablerte arbeidet, men det er også viktig å bryte nytt land, framholder Ruben Lie Monsen.

For å få reiseruta i ImF sentralt til å gå i hop, skal forkynneren også sørover noen uker i løpet av høsten.

NY START
Sambåndet meldte i forrige nummer at to av dagens T2-studenter på Bildøy bibelskole, Maria Hauge og Grete Foss, også har besvart et kall om å dra nordover.

– Det er litt rart at fire stykker har kjent på det samme kallet, men jeg opplever det som veldig bekreftende, sier Ruben Lie Monsen.

Han ser på flyttingen som en ny start og er glad for at han får gjøre det sammen med kjæresten Solveig. De to gifter seg 14. juni i Ålesund kirke. Det har likevel ikke vært bare enkelt å ta bestemmelsen. De to vet ikke helt hva de går til, det blir uvant med mørketid, og det er langt fra familien.

– Vi har på en måte prøvd å finne andre steder å flytte til, men Alta er blitt stående igjen. Vi tror det er der vi skal være, sier Ruben Lie Monsen.

RESPEKT OG GLEDE
Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier det er ledelsens oppgave å formidle de behov som finnes.

– Når Ruben sier at de kjenner på dragning og kall, er det vår oppgave som misjonsledelse å legge til rette for det, framholder han.

Med tanke på strategiplanen påpeker Furnes at ImF ikke kan sende, i betydningen kommandere, slik for eksempel Frelsesarmeen kan.

– Men vi er opptatt av å ta folks kall på alvor. Jeg har stor respekt for det Solveig og Ruben nå har bestemt seg for, og som misjonsleder gleder jeg meg veldig over at unge tenker at de kan bryte opp og forsake det de må forsake, sier Erik Furnes.

Nytt styrerpar til Helgatun

/0 Kommentarer/i /av

Hildur Alice og Trond Håkon Sandvoll blir nytt styrerpar på Helgatun fra januar 2016. De har lenge tenkt på hva Gud vil med dem og misjonshotellet.

Det nye styrerparet er godt kjent med hotellet Helgatun, som er eid av Indremisjonssamskipnaden (ImS).

– Både Trond Håkon og jeg var der mye i ungdommen og arbeidet. Vi arbeidet i mange ferier over flere år. Vi feiret også bryllupet der. Siden ungdommen har vi med jevne mellomrom vært innom temaet: «Hva vil Gud med oss og Helgatun?», forteller Hildur Alice. Da telefonen kom om de ville vurdere å gå inn som styrerpar, kom de frem til at «Dette er noe som Gud har kalt oss inn i.», som de begge sier.

Perfekt timing
– Timingen er perfekt for oss til å gå inn i dette oppdraget nå, forteller Trond Håkon og Hildur Alice.

– Vi har ikke lenger barn i barnehagen, de klarer seg mer selv, og vi er derfor litt friere. Samtidig kan kontakt med foreldre og barn i bygda også være positivt for Helgatun.

Hildur Alice er i dag fagansvarlig sykepleier og har ansvar for daglig drift av Askøy legevakt og et stort fastlegesenter. Trond Håkon er ingeniør og jobber hos ingeniørfirmaet Reinertsen på Sandsli i Bergen. Han er nestleder på instrumentavdelingen som leverer tjenester mot offshore. Han er «handyman» – noe som kan komme godt med på Helgatun.

Musikalsk familie
De har fem barn i alderen 6-17 år. Det er en musikalsk familie. Hildur Alice spiller piano, Trond Håkon bassgitar, datteren Anja fløyte og sønnen Ingve saksofon. Til sammen kan de starte et helt lovsangsorkester på Helgatun.

Fra første september flytter Hildur Alice og de tre yngste barna inn på Helgatun, og hun blir ny medarbeider sammen med Solveig Norheim. Trond Håkon flytter opp høsten 2015. Den 1. januar 2016 overtar de som styrerpar da Solveig går av med permisjon.

– Vi har mye å lære, så vi er glade for at det blir god overlapping, er Hildur Alice Sandvoll tydelig på.

Tett på Tour de France

/0 Kommentarer/i /av

Si-Reiser går nye veier for å nå nye grupper. Derfor arrangerer de turen Tett på Tour France, med blant andre Espen Ottosen med på laget.

Daglig leder i Si-Reiser, Aud Kindervåg Halsne, er glad for at Si-Reiser har klart å få til å arrangere en slik tur.

– Formålet med turen er at vi har lyst til å arrangere en annerledes tur for å nå andre grupper. Dette er en tur for de som er spreke. De må ha god fysisk form og kunne gå lange avstander fra der bussen stopper, eller sykle, forteller hun.

Spreke reiseledere
Det vil bli spreke reiseledere med, Halsne selv, sønnen Espen A. Halsne som her vært aktiv syklist og deltatt i NM, og Espen Ottosen. Ottosen er ikke bare predikant og infoleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er også sykkelentusiast. Derfor blir han med som reiseleder.

– Jeg har ikke så mye med det praktiske å gjøre. Jeg skal holde andakter. Som familie hadde vi allerede planlagt tur til Frankrike for å se på sykkelløpet. Min kone og våre to yngste sønner blir med. Det er fint å kombinere det med å holde andakter, forteller Ottosen.

Sykkelentusiast
Selv driver ikke Ottosen så mye med sykling.

– For min egen del er jeg ikke så glad i å sykle, men kona og den eldste sønnen vår sykler. Jeg løper. Det er mest å «se» på sykling som jeg liker.

Ja, han liker det så godt at han kaller seg selv sykkelentusiast.

– Jeg er veldig sykkelinteressert og har lenge vært fasinert av Tour de France. Så har jeg tre sønner med stor sykkelinteresse.

Det er ikke første gang Espen Ottosen er tett på Tour de France. Han har fått med seg arrangementet tre ganger før. Og 17.-25. juli skal han altså dit igjen.

Spesielle opplevelser
– Hva er det som er så fasinerende med sykling og Tour de France?

– Det er flere ting. Jeg er interessert i sport generelt. Tour de France er det store arrangementet innenfor sykling. Det er en enorm interesse for det i Frankrike, og så er det et stort folkeliv knyttet til arrangementet.

– Har du noen spesielle opplevelser fra Tour de France?

– Jeg har opplevd to av etappeseirene til Tor Hushovd og dobbeltseier da Edvald Boasson Hagen ble nummer to. Det har vært veldig stort. Til sammen har vi som familie vært på10-12 etapper. Det å være på en fjelletappe den 22. juli 2011 da terroren rammet, var en spesiell opplevelse. Vi har vært i Alpene flere ganger, og det er flott å oppleve naturen i fjellene.

Aktiv ferie
– Det er veldig in med aktiv ferie. Før brukte folk ferien til å slappe av. Nå er det med aktiv ferie blitt en del av en trend. Vi håper det kan være av interesse for nye grupper, sier Aud Kindervåg Halsne.

Den daglige lederen i Si-Reiser vet ikke om andre reiseselskap arrangerer tur til Tour de France. – Men vi konkurrerer med andre om samme publikum.

– Hva er deres konkurransefortrinn?

– Vi har en god pris. Det er vanskelig å ordne med hotell og overnatting selv, for det er stor pågang. Hos oss får deltakerne hele pakken, fly, hotell, skyss og et tilbud som gir mer enn ferie. Vi har daglige andakter og sosialt samvær.

For de som er interessert i turen, kan Halsne opplyse at det ennå er plass til flere.

Bibelskolestudenter feiret 17. mai på gresk

/0 Kommentarer/i /av

T2-studentene ved Bildøy bibelskole markerte grunnlovsjubileet i kortbukse og t-skjorte.

PATMOS: Norges grunnlovsdag feires mange steder i verden, på mange forskjellige måter. Noe ekstraordinært ble det i år, siden det er 200 år siden grunnloven ble ferdiggjort. Få kan skilte med å feire 17. mai mer annerledes enn andreårsstudentene ved Bildøy bibelskole, som ligger på Sotra utenfor Bergen.

LES OGSÅ: Bildøy søker ny bibellærer

T2-linja, som er en ledertreningslinje for studentene som vil gå ett år ekstra på Bildøy bibelskole, reiser hvert år til Patmos, en gresk øy utenfor Tyrkia, på studietur. I år landet denne turen på selveste 17. mai.  Noe som, hvis en skal tro studentene, ikke var et alt for stort tap.

På turen var det 22 sollystne nordmenn, som kunne veive med det norske flagget i solfylte, greske gater. De reisende kunne nyte sol og strandliv, kombinert med ”Ja, vi elsker” og norske flagg.

LES OGSÅ: Kjører gravemaskin på dugnad

For 17. mai-feiring ble det, med norske sanger og flagg. Lokalbefolkningen på Patmos fant det norske 17.mai-toget fascinerende og tok både bilder og film av de feirende nordmennene.

– Vi var fornøyd med grunnlovsfeiringen på en gresk øy, sier Knut Ivar Iversen, student ved bibelskolen.

LES OGSÅ: Bibelskolen snart ferdig renovert

Ellers brukte studentene fra bibelskolen tiden på å besøke hulen til Johannes, hvor endetiden ble proklamert til apostelen. Det ble også tid til kirkebesøk, omvisning i klosteret og mye, mye bading.

– Det var kjekt å kunne tilbringe en uke på Patmos. Det var også en opplevelse å feire 17. mai et annet sted enn i Norge, sier student Ellen Kristine Skregelid.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at journalisten som har skrevet denne artikkelen, selv var med på turen.

Enstemmig nei til vielse av homofile

/0 Kommentarer/i /av

Likekjønnede par kan fortsatt ikke vies i kirken, og i henhold til norsk lov kan en prest ikke være vigsler ved ekteskap mellom likekjønnede.

Det er konklusjonen fra Bispemøtet i Trondheim 22.-23. mai, der kirkelig forbønn for likekjønnede ekteskap sto på dagsorden. Her er Bispemøtets enstemmige vedtak i saken, ifølge en pressemelding fra Kirkerådet. Det enstemmige vedtaket lyder slik:

  • Kirkemøtet 2014 understreket i vedtaket om vår kirkes ekteskapsforståelse at uenigheten om likekjønnet ekteskap ikke er av en slik karakter at den behøver å splitte det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i vår kirke. Bispemøtet deler denne oppfatningen.Bispemøtet konstaterer at Kirkemøtet ikke fattet noe vedtak som innebærer endringer i situasjonen knyttet til vigsel og forbønn for likekjønnede par.Bispemøtet viser til tidligere vedtak som gir den enkelte prest adgang til å lede forbønnshandlinger for likekjønnet ekteskap ut fra sitt pastorale skjønn og ansvar. Denne mulighet foreligger for alle prester, men ingen kan pålegges å forestå slik forbønn.Likekjønnede par kan fortsatt ikke vies i kirken og i henhold til norsk lov kan en prest ikke være vigsler ved ekteskap mellom likekjønnede.

– Vedtaket er verken en skjerping eller en utvikling, men en presisiering av status. Det er fortsatt ulike oppfatninger i Bispemøtet om saken. Vedtaket gir en tolkningsramme hver enkelt biskop vil gi råd og veiledning ut fra, sier preses i Bispemøtet, Helga Haugland Byfuglien.

 På Kirkemøtet i april 2014 ble det ikke flertall for noen av forslagene om å utarbeide liturgier for likekjønnet samliv.

Les også: Kirkemøtet avviste vigsels- og forbønnsliturgi for likekjønnede

                Sambåndet kommenterte Kirkemøtets stemmegivning

I kø for å jobbe på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

– Vi er utrolig takknemlige for at så mange kompetente og flotte folk tenker at det er stas å være lærer på Bildøy, sier rektor Aud Karin K. Ringvoll.

Dagen før søknadsfristen går ut, har Bidløy-rektoren et luksusproblem. Søkerne til den ledige bibellærestillingen, er flere, og gode.

– Det er nesten slik at vi godt kunne tenkt oss å hatt ledig stilling til flere enn én, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Hun understreker samtidig at ingen er ansatt og aktuelle kandidater skal i gjennom en ansettelsesprosess før de evt tilbys en jobb. Det er derfor fortsatt mulig å levere søknad.

– Men da skal det være gode folk, sier hun med et smil.

Teologisk kompetanse
Den ledige stillingen på bibelskolen er et vikariat for Morten Torsvik som har søkt permisjon. Torsvik er utdannet teolog og det er grunnen til at skolen har presisert «teologisk kompetanse» i stillingsteksten.

– I nedbemanningsprosessen i fjor, ble vi noe svekket på denne typen kompetanse. Når vi nå søker vikar, har vi vært obs på å ivareta dette, sier styreleder Knut Fr. Sørheim, som understreker at det ikke nødvendigvis er teologisk embetseksamen som ligger i kravet.

– Nei, en slik kompetanse kan være mangfoldig, men vi ønsker en person med formell utdannelse. I tillegg vil selvsagt de personlige kvalifikasjonene være viktige, sier han.

– Hva med kjønn? Kan en kvinne som er ordinert som prest, også være aktuell?

– Den problemstillingen har vi faktisk ikke diskutert i styret, så her vil jeg si at vi er åpen for alle kandidater i utgangspunktet, sier Sørheim.

Dobbelt løp
Stillingen er en heltidsstilling og ledig fra 1. august. Oppgavene er undervisning i blant annet bibelfag, apologetikk og etikk. Sosialpedagogisk arbeid med hovedvekt på samtaler, oppfølging og tilsyn, følger også med. Det gjør også profileringsarbeid for skolen og noe reisevirksomhet.

Knut Fr. Sørheim forteller at skolen kjører et dobbelt løp for å finne den rette kandidaten. I tillegg til utlysningen har de også kontaktet aktuelle kandidater med oppfordring om å søke.

– Men her ønsker jeg naturlig nok ikke å nevne navn, sier avtroppende styreformann.

Navn nevner heller ikke rektor Ringvoll. Hun er bare takknemlig for at søkerne er gode.

– Men det må jo bety at mange har fått med seg at dette er verdens beste arbeidsplass, sier hun lurt.