NLA-eigarane utsette vedtak om bibelsyn

/0 Kommentarer/i /av

Og ny rektor vert Erik Waaler.

Hausten 2013 starta studentar både ved og utanfor NLA som kjend ein debatt om bibelsynet ved institusjonen, som er delvis eigd av Indremisjonsforbundet (ImF): «Jeg ønsket ikke å bruke fem år på å diskutere Bibelens autoritet», het det i det første innlegget. I januarnummet i år melde Sambåndet at forbundsstyret for ImF hadde kome med ynskje om meir forpliktande formuleringar om bibelsyn i vedtektene for høgskulen. Dette har vore handsama av styret for NLA og i eit dialogmøte for generalsekretærane i eigarorganisasjonane (sjå faktaboks). Endring av vedtektene krev at at alle eigarane er samde.

Vedtak

Styret gjekk ikkje inn for å endra basisparagrafen med omsyn til bibelsyn i denne omgang. Styrets forslag til vedtak vart vedtatt på generaforsamlinga 21. mai. I vedtaket heiter det at fylgjande skal leggjast fram for drøfting på generalforsamlinga neste år:

– «Revidert verdidokument som utdyper forventninger til personalet på bakgrunn av basis»

– «Profildokument som utdyper formålet med institusjonen»

– «Styrets vurdering av om det er tjenlig å endre/presisere basisparagrafen i vedtektene».

– Nøgde

ImF er representert i styret ved konstituert rektor ved Bildøy bibelskole, Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Generalsekretær Erik Furnes seier dette til sambåndet.no om utfallet av saka på generalforsamlinga onsdag:

– Mellom eigarane har vi dei siste månadane arbeidd for å utforme ein basisparagraf som både kan vere tydeleg og samlande. Svakheita ved ei slik einsidig eigardefinert utforming er at personalet opplever den «tredd den ned over hovudet», og vi eigarar får lita innsikt i kva tankar som faktisk gjer seg gjeldande i personalet. Vi er nøgde med at vi framover får ein prosess saman med leiing og personale ved NLA, slik at det kan tydeleggjerast kva som skal vere NLA sin teologiske profil og basis.

I basisparagrafen heiter det no at «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse.» Bekjennelsesskriftene er nærmere definert som de tre oldkirkelige trosbekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme.

Tekstar til drøfting

Også det i samsvar med framlegget frå styret, bed generforsamlinga (GF) òg om at det på GF neste år blir lagt fram for drøfting «tekster om bibelsynsspørsmål av vitenskapelig tilsatte ved NLA med flere, publisert/formidlet i Teofilos». I saksframlegget heiter det at det er planlagt ei særutgåve av tidsskriftet Teofilos i mars 2015 som skal handla om bibelsynsspørsmål. Eigarane blir ønskt velkommen til å koma med innspel her.

Ny rektor

Vinteren har og vore prega av prosessen med å tilsette ny rektor etter Bjarne Kvam som går ut av sin åremålsstilling 1. februar neste år. Eit samla styre ved NLA Høgskolen har no tilsett Erik Waaler som ny rektor i ei femårig åremålsstilling.

– NLA Høgskolen er ein viktig utdanningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidarar. Eg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordringa i å vera med og gjera NLA enda betre, seir Waaler til NLA.no.

Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vore tilsett på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i systematisk teologi fra 2005. Han har tidligare bakgrunn som misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

 

100-årsfest på Åndalsnes

/0 Kommentarer/i /av

– Jeg var en banebryter for kvinnene, sier jubilant Ingeborg Horgheim.

– Indremisjonsforbundet ønsker å bringe deg en hilsen på den store dagen din. Med takk for den betydningsfulle tjeneste du hadde som ansatt i misjonen i tidligere år, står det på kortet Ingeborg får fra Indremisjonsforbundet i dag. Og skal man tro både jubilanten og de som kjenner henne, er ordene på sin plass.

Misjonshistorie
For da hun i desember 1946 fikk kallsbrevet fra sekretær Gustav Ballestad om å reise som ungdom- og yngresarbeider, var det misjonshistorie som ble skrevet.

– Jeg var yngresleder i Finnbergåsen, og det arbeidet gikk veldig godt. Da skrev jeg til Forbundet og sa at nå måtte de ta dette arbeidet utover hele landet, forteller hun til sambåndet.no

Ett år sener kom brevet med kall til å reise i Forbundet.

– Det var som første kvinne, så langt jeg vet. Så det var banebrytende, også i samfunnet, sier Ingeborg. Fem år senere var nærmere 40 nye yngreslag etablert.

Kakefest
– Hvordan skal dagen markeres da?

– Jeg har allerede feiret, sier hun, og forteller om mottakelsen som nettopp er gjennomført på omsorgssenteret der hun bor.

– Det var stas, og jeg fikk hilsen fra kommunen også. Du vet, det er jo ikke alle som blir så gamle som meg og som fortsatt er klar i toppen og kan snakke for seg, sier jubilanten, som røper at det blir en markering i ettermiddag også med familie og inviterte venner.

Viktig for misjonen
En av de inviterte er Anne-Marie Hevrøy Nerheim, som også får æren av å overreke hilsenen fra Indremisjonsforbundet.

– Ingeborg er ei god misjonskvinne som har omsorg for sjelene. Engasjement hennes for misjonen er stort. Når jeg er innom omsorgssenteret og holder andaktsstunder, er hun fast tilhører og hun synger godt med fremdeles, sier Anne-Marie varmt.

Den attesten støttes av kretsleder i Møre og Romsdal indremisjon, Arild Ove Halås.

– Ingeborg har lagt ned en enorm innsats og vi er veldig takknemlige for den jobben hun har gjort. EN ting er tiden som ansatt, men minst like imponerende er engasjementet på det lokale bedehuset, sier Arild Ove Halås.

 

LES OGSÅ tidligere intervju i kretsblad her (pdf)

Guds redskap i 50 år 

/0 Kommentarer/i /av

Ungdomssenteret Kvinatun i Flekkefjord Indremisjonskrets ferier i 2014 50 år på selve Kvinatundagen 25. mai.

I løpet av disse femti årene har tusenvis av ungdom vært på leirer og weekender på leirstedet på Kvinlog i Kvinesdal. Mange som i dag bekjenner kristennavnet, har fått sitt åndelige gjennombrudd nettopp på Kvinatun.

NØD FOR DE UNGE

Når vi ser på opptakten til byggingen av leirstedet, er det nød for ungdommen som er toneangivende. «Dei unge i Noreg må vinnast for Gud». Dette sitat finner vi igjen i mange årsberetninger og andre sammenhenger. Denne nøden var hoveddrivkraften til det arbeidet som ble, og som blir, lagt ned på Kvinatun. Kvinatun Ungdomssenter ble det offisielle navnet, men til daglig brukes bare «Kvinatun». På sist årsmøte i ImF Sør ble nytt navn godkjent: Kvinatun Leirsted. ImF Sør har to leirsteder: Kvinatun og Audnastrand. Kvinatun var første leirsted i DVI som ble reist helt fra bunnen av.

18- Kvinatun Malfred TollaksenFlekkefjord Fellesforening av Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI, nå ImF), ansatte Malfred Tollaksen (1930–1976), bildet, som sekretær i 1957. Han var en pådriver for å få bygd eget leirsted. På 1950- og 60-tallet var det stor deltakelse på ungdoms- og yngresleirer. De ble holdt på skolehus og bedehus rundt om i Flekkefjordsdistriktet.  Vekkelse i bygdene kunne spores tilbake til ungdomsarbeidet og leirene. Aslaug Tesaker og Konrad Landro var en duo som ofte ble stående flere uker – og ungdom kom med! At det i dag er så pass mange kristne på bedehusene i Flekkefjordsregionen, er frukter av deres arbeid i etterkrigstiden.

Spørsmålet om et fast leirsted ble mer og mer aktuelt. Det ville ha mange fordeler: Mer lettdrevet, alt samlet på ett sted, bedre sanitærforhold, samlingsplass for hele distriktet osv.

VEDTAKENE

På årsmøtet i Fjotland i 1958 ble det vedtatt å arbeide med å få et fast leirsted. Etter flere runder om stedsvalg, og etter drøftinger med Rogaland Indremisjonkrets om mulig felles leirsted, ble det vedtatt å bygge på farsgarden til Torvald Kvinlaug, Han var leder i ungdomsnemnda og hadde vært med på mange leirer som leder. Broren Hans gav fri grunn. Fjotlendingene var flinke til å gi gaver, løfter om arbeid og lån slik at det ble endelig bestemt at leirplassen skulle bygges på Kvinatun.

På ekstraordinært årsmøte i Flekkefjord 3. desember 1960, ble det med 24 mot 8 stemmer vedtatt å bygge på Kvinlog. De som var imot, var ikke imot leirsted, men fryktet at tiltaket ville bli for stort for en liten krets og sprenge de økonomiske rammer.  Det ble satt i gang ekstra innsamling av penger, tømmer, løfter om dugnadsarbeid m.m. Året etter kunne styret melde at det var samlet inn 60 000 kroner. Bygda Fjotland stod for litt over halvdelen av dette, og Fjotland Sparebank gav et rentefritt lån på 25 000 kroner.  Ved å bruke fellesforeningens penger, et kaféfond og bevilgninger ellers, kunne 95 000 kroner stilles til disposisjon.

TATT I BRUK

24. mai 1964 innviet generalsekretær Birger Aadland bygget til bruk for arbeid i Guds rike. Nærmere 1000 kom til åpningen (forsidebilde). Landsungdomssekretær Gunnar Kjøde var også med som taler, Flekkefjord IUF musikklag og Kvinlog Mannskor sang. Kvinatun fikk særlig stor betydning for unge. Mange fikk rett kurs satt for livet nettopp på Kvinatun. I tillegg skulle det vise seg at virksomheten kunne utvides med mannsmøter, kvinneweekender, barneleirer, eldreleirer og en rekke weekender. Leirstedet ble populært for besøk av ungdomsforeninger, skolelag og foreninger leide Kvinatun.

Anna Kvinlaug var første husmor og Aslak Kvinlog første formann i Kvinatunstyret. De første årene hadde leirstedet et eget team, Kvinatunteamet, som arbeidet ivrig for leirstedet. De skaffet stoler og utstyr m ed sin virksomhet.

UTVIDELSER

19- Kvinatun Annekset fra 1972Etter noen år viste det seg at Kvinatun måtte utvides. Ikke bare med flere rom, men med bedre sanitærforhold.  22. oktober 1972 ble annekset, bildet, innviet. Kostnad: 215 000 kroner.

I tillegg ble tomten utvidet. I over ti åt ble Kvinatun brukt til barnehage. Noen år var det fast leirskole her. Et orienteringskart er utarbeidet for området sør- øst for leirstedet.

Men behov for større plass meldt seg. I 1982 ble det enstemmig bestemt å bygge tilbygg: Nytt kjøkken. Ny matsal/møtesal i tilknytning til eksisterende møtesal, en betydelig oppgradering av toalettrom og diverse, i alt 218 kvm, samlet kostnad 898 000 kroner.

300 Kvinatun GrillhyttaI 2002 ble overnattingsrommene renovert med toalett og dusj på hvert rom. Kvinatun kan tilby 66 sengeplasser fordelt på to bygg og 16 rom. Møtesal, kombinert med spisesal til 80 personer, peisestue, biljardrom, grillhytte, bildet, og god utelekeplass.  Like ved Kvinatun ligger Kvinlog skole. Der er gymsal, badebasseng, kunstgressbane, ballbinge. Det er fra kort vei til skitrekk på Krågeland og Knaben.

ANSATTE OG FRIVILLGE

Alle ungdomsarbeidere i kretsen fortjener honnør for alt de har gjort for Kvinatun. Hilma og Alf Støle var både vaktmester og husfar/husmor og la ned et stort arbeid på Kvinatun, ikke minst i oppussingsarbeid. I senere år har Tina Haddeland, Hilde Stakkeland og Bjørg Lilledrange gjort en stor innsats for de unge. Odd Terje og Merethe Breimoen har gjort mye for Kvinatun.  Når det ikke har vært fast kjøkkenpersonell, har frivillige tatt sin tørn, og slik har virksomheten holdt på til i dag. I jubileumsåret har Kvinatun tre ansatte, hver i 20 prosent: Daglig leder Thor Einar Skregelid, kokk Hilde Orthe og vaktmester Stian Engedal. I tillegg har barnesekretær Tina Haddeland som  ansatt i ImF Sør, spesielt ansvar for leirarbeidet.

SUKSESS

Da Flekkefjord Indremisjonskrets og Sørlandets krets av DVI ble slått sammen til ImF Sør, fryktet noen at Kvinatun ville komme i bakleksa i forhold til Audnastrand. Til nå har det i stedet blitt at barn og unge som før søkte til Audnastrand fra bygdene Eiken, Hægebostad og Konsmo, nå kommer til Kvinatun.  Barnearbeidet har hatt suksess med bamse-leir for de yngste, og vektlegging på litt kortere leirer. Men også ungdomsleirene har vist en økning i senere år.

Det er en jubilant i full virksomhet som nå runder femti år. Velkommen til feiringen 25. mai!

Kvinatun har fått være et viktig redskap i Guds rikes arbeid. Femti års virke som har betydning for evigheten.

40 Kvinatun styret i jubileumsåretKvinatunstyret ble fram til 1990 valgt på årsmøtet i Flekkefjord Indremiosjonskrets. Etter den tid blir husstyret, som det nå kalles, oppnevnt av  kretsstyret.  Her er styret i jubileumsåret: Fra v. Terje Kvinlog, Stian Engedal, Tønnes Kvinlaug, Marit Kongevold, Marit Valand og Tina Haddeland. Leif Erik Skogestad og Thor Einar Skregelid var ikke til stede da bildet ble tatt.

 

 

 

Samemisjonen på friarferd

/0 Kommentarer/i /av

Nyvalt formann for Norges Samemisjon meiner organisasjonen må gå saman med andre for at arbeidet skal kunne halda fram.

– Min tanke er forhandlingar om ein fusjon, seier Ove-Kjell Sakseid til Sambåndet. Han stadfestar at Indremisjonsforbundet er ein av fleire aktuelle samarbeidspartnarar.

69-åringen frå Norheimsund vart val til formann for Norges Samemisjon på ekstraordinært landsmøte 27.-29. mars. Organisasjonen er i en krisesituasjon mellom anna med omsyn til økonomien. Ifølgje avisa Vårt Land har driftsunderskotet vore på mellom 4,3 og 5,3 millionar kroner per år dei siste tre åra.
– Vi har vore nøydd til å bruka av reservekapitalen i 10-15 år, seier Sakseid til Sambåndet.

Tre forslag.
Ifylgje Sakseid har Samemisjonen per i dag 35 millionar kroner på bok, pluss verdien av eigedomane. På landsmøtet la det avtroppande landsstyret fram tre moglege løysingar:

  1. Leggja ned eiga verksemd og omdanna kapital, eigedomar og eiendelar til eit fond, legat eller stiftelse som kjem tilsvarende formål som dei Samemisjonen har, til gode.
  2. Leggja ned som eigen organisasjon og få ein annan organisasjon til å driva verksemda vidare. Kapital og anna blir då ført over til denne organisasjonen.
  3. Halda fram som eigen organisasjon. Aktiviteten må tilpassast dei ressursane ein har tilgang på.

– Personleg meiner eg nummer to, samarbeid med andre, er vegen vidare for oss. Eg trur ikkje me er sterke nok til å gå vidare åleine. Det er arbeidet som er viktig, ikkje organisasjonen, seier Sakseid.

Styremøte

Det nye landsstyret i Samemisjonen hadde sitt første møte 15. mai, der dette vart drøfta. Forutan ImF er Misjonssambandet og Normisjon aktuelle fusjonspartnarar for Samemisjonen. Sakseid vil overfor Sambåndet ikkje prioritera mellom dei og ynskjer i kveld ikke å seia noko om kva som konkret kom fram på landsstyremøtet.

– Me tek saka opp att til hausten, så me skundar oss seint, seier styreleiaren til sambåndet.no.

Men hans eiga vurdering er den same no som før styremøtet:

– Eg trur ikkje det er mogleg for oss å spara så mykje at me får bort dei årge millionunderskota. Alternativet til å leggja ned blir då å søkja samarbeid med andre, og det trur eg er oppfatninga til mange i Norges Samemisjon, seier Ove-Kjell Sakseid.

Misjonsmark.
På spørsmål om kva Samemisjonen «har å koma med», svarar Sakseid slik:

– Vi har ei misjonsmark. Fleire er aktive i Finnmark, først og fremst ImF og Den Indre Sjømannsmisjon, men Samemisjonen er dei einaste som driv arbeid nord i Russland og inn mot samane.

Han viser til at også «Indre Sjø» slit med økonomien. Både i 2005 og i 2006 var det forslag på landsmøtet i denne organisasjonen om å gå i forhandlingar med ImF, men fleirtalet på begge dei nemnde landsmøta avviste det.

– Eg trur ein del av dei små organisasjonane er nøydde til å tenkja nytt, seier Ove-Kjell Sakseid.

Positiv.
Roald Evensen er finnmarkskonsulent i Indremisjonsforbundet og formann for Finnmark Indremisjon. Han viser til at det er eit visst samarbeid mellom Finnmark Indremisjon og Samemisjonen. Andre helg i september skal dei to ha eit fellesstemne i Lakselv der òg NLM er med. Dette har det vore arbeidd med i eit halvt år. Og ImF og Samemisjonen eig Øytun folkehøgskole i Alta saman med Normisjon.

– Eg er i alle høve positiv til et endå vidare samarbeid med Samemisjonen. Og særleg Samemisjonen sitt arbeid i Russland, prosjekt med diakonalt og humanitært tilsnitt, kunne ImF sentralt hatt godt av å vera med på, seier Evensen til Sambåndet.

Hypotetisk.
Generalsekretær Erik Furnes i ImF seier ein må respektera interne drøftingar i ein annan organisasjon.

– Førebels er det det dette er. Dersom Samemisjonen vender seg til oss, må vi vurdera det, men per i dag (5. mai, red.anm.) er dette ei hypotetisk problemstilling, seier Furnes.

Oppussingen går framover

/0 Kommentarer/i /av

…men fortsatt langt igjen til mål for Bildøy bibelskole.

– Nå er arbeiderne i gang på siste halvdel av internat C, sier Edvard Foss (forsidebildet), bibellærer på Bildøy bibelskole.

Internatene har blitt pusset opp, halvdel for halvdel. Nå er det bare 1/6 igjen av internatområdene. I tillegg har det blitt lagt nytt gulv i bibelskolehallen. Etter det er det hovedbygget som står for tur.

– Internat C skal stå ferdig til sommerferien. Elevene sin flotte innstilling må jeg skryte av. De har bodd på en byggeplass et helt år, men jeg har fortsatt ikke hørt en eneste klage, sier Edvard Foss.

GODE GIVERTALL
Givertallene er solide, og det har totalt kommet inn 8.175.000 kroner. Det er 277 medlemmer i 3000-klubben, men det er ikke nok, skal en tro økonomileder Willy Landro.

LES MER OM 3000-KLUBBEN HER

– Vi har fått inn en del, men vi har langt igjen. Det er behov for at folk trøkker til, sier Landro.

Ellers har flere kretser gitt sin støtte til 3000-klubben siden Sambåndet skrev om oppussingsprosjektet på bibelskolen i november. En fornøyd Edvard Foss kan fortelle at hele 19 lag og foreninger nå støtter oppussingen.

KRETSENE MÅ TA ANSVAR
– Det som er viktig å få fram, er at det er kretsene som eier skolen. Det er her en utdanner framtidens ungdomsledere og bedehustalere. Alle kretsene må innse det og støtte oppussingen. Ellers er det også mulig å kjøpe rommene på bibelskolen for 50.000 kroner. Da vil kjøperen på en eller annen måte få navnet knyttet til rommet, sier Foss, som oppfordrer alle til å bli giver på en eller annen måte.

Mye er gjort, men det er en god del igjen før arbeidet er over. Totalkostnadene er på over 25 millioner kroner.

LES MER OM OPPUSSINGSARBEIDET HER

Ingen økning for kontingenten

/0 Kommentarer/i /av

Foreløpig har færre enn for to år siden betalt den frivillige kontingenten på bladet Sambåndet.

ImF Media har siden 2011 hatt en ordning med frivillig kontingent på bladet Sambåndet. Så langt i år har 3352 av 7685 abonnenter betalt kontingenten for 2014. 90 personer hadde respondert på oppfordringen om å betale dobbel kontingent. Totalt ligger den innbetalte kontingenten på 1.253.795 kroner så langt i år.

– Jeg er veldig takknemlig for at 90 abonnenter har betalt dobbel kontingent, 700 kroner eller mer, og de har nå fått tilsendt den flotte boken «Duale mæ steidn» fra Sambåndet Forlag, sier medieleder Petter Olsen til sambåndet.no.

ØKER IKKE NOK
Samtidig håper han inderlig at den totale kontingentinnbetalingen for 2014 ikke stopper på 1,25 millioner kroner.

– Det vil i så fall være likt som i 2013 (1,25 millioner) og lavere enn i 2012 (1,3 millioner). Det er fortsatt anledning til å betale giroen, selv om fristen på den, var 1. mars, sier Olsen.

I 2013 var det 3583 abonnenter som valgte å betale den frivillige kontingenten, altså 231 flere enn til nå i år.

Medielederen opplyser at det er budsjettert med i underkant av 1,5 millioner kroner i kontingentinntekt for 2014. Selv det er bare litt mer enn halvparten av hva beløpet ville ha vært dersom alle de 7685 abonnentene hadde betalt de 350 kronene. For å nå det budsjetterte målet må nesten 1000 personer betale kontingenten i tillegg til de 3352 som allerede har betalt (basert på at hver betaler 350 kroner).

KUTTER KOSTNADER
Som nevnt i februarnummeret av Sambåndet, jobber ImF Media med å kutte kostnader for trykk og distribusjon av bladet. Posten øker sin pris betydelig både for i år og neste år.

– Samtidig som vi gjør vårt ytterste for at leserne skal få det vi vurderer som et best mulig produkt både på papir og nett, gjør vi det vi kan på den siden av budsjettet vi har kontroll over – utgiftssiden. Vi har også inntekter fra eksterne, grafiske oppdrag. Men kontingenten er vårt klart største inntektspotensial, og vi er helt avhengig av at flere betaler for bladet for at det skal gå rundt, sier medieleder Petter Olsen.

MoBibel-agentene og Namsos Bibelgruppe vant

/0 Kommentarer/i /av

Salomokonkurransen er over for denne gang, og over 50 lag var med i konkurransen.

Det er to aldersgrupper med henholdsvis tre lag hver i finalerundene. MoBibel-agentene LAG C trakk det lengste strået i kampen mot Norheimsund Maks-klubb og MoBibel-agentene LAG D i 5.-7. klasse-gruppen. I 8.-10. klasse-gruppen fikk Namsos Bibelgruppe LAG A en suveren seier over Jeapas Romsdal og Danielsen Osterøy LAG 2.

Finalen ble holdt på Molde bedehus, lørdag 26. april, og årets bibeltekst var fra Jakobs brev. Konkurransen ble holdt på kveldtid, og etter kampen var over var alle ungdommene samlet i bedehuskjelleren for «after-party».

– Digg med andreplass, sier Elina Hamdani på vegne av laget fra Danielsen Osterøy.

Alle deltagerne fikk fritid i byen lørdag formiddag, før de fikk omvisning i grottene og tunellsystemet i Bergtatt Opplevelser på Eide. søndagen gikk til kokkekonkurranse før avreise.

– Omlag 50 lag var påmeldt denne gangen, og det er veldig bra, men det er plass til mange flere til neste år, sier Salomokonsulent i ImF-UNG, Bjarte Vesetvik.

Namsos Bibelgruppe LAG A

 

 

 

 

Vinnerne av 8.10-klasse-gruppen. Gutta fra Namsos bibelgruppe var fornøyd. FOTO: BJARTE VESETVIK.

Familien inn i Grunnloven

/0 Kommentarer/i /av

I går vedtok Stortinget å endre språkdrakten i Grunnloven til både moderne bokmål og nynorsk. Som del av et politisk kompromiss om dette, kommer det inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Nettleder_PetterSe ny utvikling i saken

Sambåndet er partipolitisk uavhengig, og derfor står vi aldeles fritt til å gi ros og ris til de partier vi måtte ønske. Dagen før dette skrives, vedtok Stortinget å endre språkdrakten i Grunnloven til en lett modernisering på bokmål og en helt ny versjon på nynorsk. Som del av et politisk kompromiss om dette, vil stortingsflertallet tirsdag i neste uke blant annet stemme inn i Grunnloven at «familien er en grunnleggende enhet i samfunnet».

Vi vil gi ros til Kristelig Folkeparti (KrF) for godt gangsyn i denne saken. Partiet var opprinnelig motstander av at originalspråket skulle endres, med bakgrunn i et vedtak på landsmøtet, men snudde på oppløpet. KrF ble først enig med de rød-grønne partiene, Miljøpartiet og Frp. Og i siste liten snudde også Høyres stortingsgruppe og bestemte seg for å stemme for språklig modernisering.

KrF satte som forutsetning for å stemme for språkendring at blant annet formuleringen om familien skulle inn i lovteksten. Formelt behandler ikke Stortinget dette før tirsdag 13. mai. Saksordfører for språksaken, Per Olaf Lundteigen (Sp), bekrefter imidlertid overfor Klassekampen i dag at avtalen står ved lag. Høyre og Venstre er per i dag ikke en del av flertallet bak endringene i selve innholdet, bare språkføringen.

«Somme er svært smarte – greia å få politisk utteljing for å røysta slik dei i utgangspunktet burde!» Slik lød en av de positive reaksjonene på nettsamfunnet Facebook da nyheten ble kjent tirsdag. Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja var på den andre siden opprørt og hevdet, ifølge Aftenposten, at KrF hadde «solgt seg» for familieparagrafen, og at dette var en handlemåte som gir politikere et dårlig rykte.

Hvor mye taktikk det eventuelt lå i dette fra KrFs side, vet vi ikke, men i politikken gir man og får man. Da må saker veies opp mot hverandre. Og det er vanskelig for oss å se at det ville ha vært mer prinsipielt av KrF å stå på sitt opprinnelige vedtak – om å si nei til språklig modernisering – når partiet nå kunne få gjennomslag for et prinsipp som er langt viktigere – både for partiet og for samfunnet. Å få slått fast i landets mest sentrale lovtekst at «familien er en grunnleggende enhet», kan ikke kalles annet enn en politisk seier i en tid der presset mot tradisjonelle verdier er sterkt og fremgangsrikt. Så får vi heller ta den diskusjonen som måtte komme, om hvordan begrepet «familie» skal defineres.

I tillegg til familiebegrepet kommer det også inn i Grunnloven at et hvert menneske har rett til liv, og det blir fortsatt en bestemmelse om at Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i Grunnloven og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Dette er selvsagt også viktigere rent prinsipielt for KrF enn hvor tung- eller lettleselig grunnlovsteksten skal være, og det er samlet sett et godt resultat i 200-årsjubileet for Grunnloven.

Kjører gravemaskin på dugnad

/0 Kommentarer/i /av

Elevene bruker fritiden sin på å gjøre skolen til et finere sted.

– Det er kjekt med dugnad når en ser så tydelig resultat. Studentene og de ansatte på skolen blir så glad. Det er ikke mye vi gjør, men mange blir glad, sier Håkon Litlabø, en av elevene som jobber dugnad på skolen.

Han har frivillig brukt tiden etter skoletid på å grave opp en vei fram til en parkeringsplass og gravd opp et område hvor det skal bygges et skur.

Annet dugnadsarbeid har gått ut på å felle trær, hogge ved og fjerne busker og andre vekster fra områdene rundt bibelskolen.

På spørsmål om hvorfor elevene vil bruke fritiden sin til å jobbe på skolens uteområder, kommer svaret hurtig.

– Fordi det er kjekt. Vi ønsker at det skal se finest mulig ut, og at plassen skal bli mer brukt. Vi gjør det frivillig med glede, sier Ingrid Elise Fykse, student på bibelskolen.

De ansatte på skolen setter veldig pris på innsatsen:

– Studentene som jobbet frivillig, har gjort en utrolig innsats. Jeg er kjempetakknemlig for innsatsen de har lagt ned for fellesskapet, sier konstituert rektor ved Bildøy bibelskole, Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

Kristen iraner kastes ut av landet

/1 Comment/i /av

Engasjement i en kristen forsamling i over fem år er ikke nok til å kunne si at en person er kristen, mener Oslo tingrett.

I en dom av februar i år opprettholder retten vedtak fra Utlendingsnemnda (UNE) om å avslå asylsøknaden fra en mann, opprinnelig fra Iran, som oppga at han har konvertert til kristendommen. Mannen, som er i slutten av tjue-årene, har tilknytning til Bergens Indremisjon og Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i samme by. Han ble døpt før han kom til Norge, i en kirke i Hellas, og har lagt fram dokumentasjon på det.

Dommen er anket, og Borgarting lagmannsrett vil behandle saken i januar 2015.

«IKKE TROVERDIG»
Asylsøkeren mener at hans tro og evangeliseringsbehov gjør at han vil være utsatt for alvorlig fare dersom han returnerer til Iran. Han regner med å bli arrestert og frykter for å bli dødsdømt for konvertering.

UNE og Oslo tingrett mener imidlertid at hans forklaring samlet sett ikke er troverdig. Dette fordi de mener de opplysningene asylsøkeren har gitt, er motstridende og framstår som tilpassede og konstruerte. Dette får konsekvenser for rettens konklusjon: «Religiøs tro er et høyst personlig anliggende. Bevisvurderingen av om saksøker er en reell konvertitt, må i stor grad vurderes i lys av saksøkers alminnelige troverdighet », heter det i den 36 sider lange dommen.

«I DET YTRE»
I dommen refereres det til at asylsøkeren oppsøkte forsamlingen i Betlehem i Bergen ved årsskiftet 2008/09 «og senere har vært til stede der ved gudstjenester, regelmessig bibellesing og bønn og engasjement i det sosiale miljøet». Dette vurderes i dommen som at aylsøkeren «i det ytre lever som en kristen». Videre heter det: «Slike ytre forhold kan indikere at en person også har et livssyn som kristen, men ikke nødvendigvis, jevnfør UNEs erfaringer fra enkeltsaker».

Regionleder Tor Øyvind Sandaker i KIA Bjørgvin opplyste i retten at asylsøkeren hadde spurt ham om en kristen menighet han kunne delta i, og at han hadde anbefalt Betlehem. Asylsøkeren ble involvert i KIAs arbeid og var foranledning til at det våren 2012 ble startet en fremdeles aktiv bibelgruppe for konvertitter. Ifølge Sandaker har aylsøkeren i dag en lederrolle i KIA, blant annet med nøkkel til lokalene i Bergen, og han er brukt på møter for å fortelle om situasjonen i Iran.

Administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon karakteriserte i retten asylsøkeren som «en oppriktig og aktiv kristen » som bidrar med mye frivillig arbeid og virker veldig opptatt av troen sin. Han har tatt med seg folk fra asylmottaket til forsamlingen, og Hjortland opplevde det også slik at asylsøkeren hadde fått et stadig mer bevisst forhold til Bibelen. Han trodde asylsøkeren ville fortsette å snakke om troen sin selv om han blir returnert til Iran.

«IKKE REELL»
Selv om retten altså ikke betviler dette, finner den ikke holdepunkter for at asylsøkeren «har misjonert eller hatt en spesielt utadrettet eller ledende/ organiserende rolle verken i KIA eller i Bergens Indremisjon. Aktiv deltakelse i over fem år er heller ikke egnet til å sannsynliggjøre at han «senere har fått et reelt kristent livssyn slik at konverteringen i ettertid er blitt en realitet», mener retten. Retten konkluderer dermed med at asylsøkeren «ikke er reell konvertitt», men at hans «religiøse aktiviteter er begrunnet i et ønske om opphold».

ANKET
Advokat Asgeir Thomassen, som representerte asylsøkeren, opplyser at dommen er anket inn for Borgarting lagmannsrett, hvor den altså vil bli behandlet i januar neste år.

– Vi mener bevisbedømmelsen er feil. Retten mener at han ikke er kristen en gang, og det er rimelig spesielt, sier Thomassen til Sambåndet.

Asylsøkeren selv opplever dommen som urettferdig. Han sier han er godt kjent i Bergens Indremisjon, og at han også har gått i Salt Bergenskirken.

– Jeg er sliten og har vanskeligheter med å sove. Men jeg er optimistisk med tanke på behandlingen i lagmannsretten, sier han til Sambåndet.

Klar for Finnmark

/0 Kommentarer/i /av

I vinter oppfordret jentene lekfolk til teltmakerarbeid i Finnmark. Nå har de selv fått tilbud av ImF om å dra – noe de har takket ja til.

– Vi skal jobbe som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, sier Maria Hauge og Grete Foss til sambåndet.no.

Jentene, som skal bo i Vadsø, skal få bil med seg til det høye nord. Indremisjonsforbundet (ImF) ansetter dem på fulltid fra 15. august i år til ut juni måned i 2015, og selv om de er spente, er de klar til dyst.

– Vi gleder oss, men det er skummelt. Vi skal flytte langt vekk fra alle vi kjenner. Familie. Venner. Det er ikke et lett valg, men det hadde vært vanskeligere å takke nei til tilbudet, sier jentene.

FRIMODIGHET
Men spørsmålene underveis i tankeprosessen har vært mange, så som hva Bibelen sier om kvinnelige misjonærer

– Vi hører ofte at kvinner skal tie i forsamlingen. Dette er vers som er tatt ut av sammenheng, men det har tært på frimodigheten, sier Foss.

– Vi har kommet fram til at vi med frimodighet kan dele det vi har sett og hørt, konkluderer Hauge.

KALL
– Vi føler et kall til å dra. Det er på lag med Gud vi skal gjøre denne jobben, ikke for vår egen del. Vi har egentlig ingenting å frykte, sier jentene samstemt.

Kallet til å dra til Finnmark kom først i oktober i fjor, da de var med disippelklassen på Bildøy bibelskole til Finnmark på studietur. I vinter var jentene på en egen tur nordover, sendt av ImF, for å undersøke om dette var riktig. Da reiste de rundt på møter og var ledere på en ungdomsleir.

– Vi har drømmer og visjoner om Finnmark. Nå må vi prioritere hva som er viktig, og hva vi bør gjøre. Det viktigste er at mennesker skal få høre om Jesus, sier Hauge energisk.

GAVEGLEDE
Indremisjonsforbundet hadde egentlig ikke penger på budsjettet til å kunne sende de to jentene til Finnmark, men ville gjøre det likevel. Og så kom det melding om en arv:

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sa generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no i januar.