Ingvar Torsvik ikke Normisjon-sjef likevel

/0 Kommentarer/i /av

– Vi har en ulik forståelse av lederskapsrollen, sier styreleder Tormod Kleiven.

Ulik forståelse av lederskapsrollen i Normisjon var årsaken til at landsstyret i organisasjonen trakk konklusjonen om at forutsetningene ikke var til stede for at Ingvar Torsvik skulle overta som generalsekretær i Normisjon fra 1. januar 2014.

Det sier leder av landsstyret i Normisjon, Tormod Kleiven, til KPK etter at det onsdag ble kjent at Ingvar Torsvik, som i sommer ble ansatt som ny generalsekretær i Normisjon fra kommende årsskifte, likevel ikke kommer til å tiltre stillingen.

Kleiven presiserer at det ikke er snakk om manglende lederkompetanse hos Torsvik, men altså om ulik forståelse av hva lederskapsrollen i en misjonsorganisasjon som Normisjon, innebærer.

BAKGRUNN: Slutter før han starter

Torsvik har sagt opp sin stilling som kommunalsjef i Os kommune i Hordaland og kommer til å få en økonomisk kompensasjon fra Normisjon.

– En slik kompensasjon er en naturlig konsekvens av den beslutning landsstyret har tatt, og vi er enige om rammebetingelsene for den, sier Kleiven som ikke ønsker å si noe om omfanget av kompensasjonen.

– Landsstyret sier i en pressemelding at ansettelsesprosessen vil bli grundig evaluert. Gjorde dere en dårlig jobb?

– Vi mente vi gjorde en grundig og god jobb i selve ansettelsesprosessen og med å etterspørre nødvendige opplysninger. Men resultatet viser at vi åpenbart ikke har gjort en god nok jobb. Det plager meg, sier Kleiven.

Avtroppende generalsekretær Rolf Kjøde, som skulle sluttet ved årsskiftet, fortsetter som generalsekretær i tre måneder etter nyttår, slik at landsstyret får tid til å finne fram til løsninger på generalsekretær-spørsmålet både på kort og lang sikt. Kjøde er ansatt på NLA Høgskolen i Bergen fra høsten 2014 og skulle i første halvår 2014 etter planen ha permisjon fra Normisjon for å jobbe med et forskningsprosjekt. KPK

BAKGRUNN: Slutter før han starter

HVA MENER TORSVIK SELV? Avisen Vårt Land siterer på sin nettside fra det som oppgis å være en e-post fra Ingvar Torsvik til de ansatte i Normisjon og sentralstyret, sendt onsdag ettermiddag.

Slutter før han starter

/0 Kommentarer/i /av

Ingvar Torsvik, som i sommer ble ansatt som generalsekretær i Normisjon fra 1. januar 2014, tiltrer likevel ikke stillingen.

De ansatte i Normisjon ble orientert om dette i et informasjonsmøte onsdag ettermiddag. Nåværende generalsekretær Rolf Kjøde, som skulle sluttet ved utgangen av dette året, er bedt om å fortsette i tre måneder til, slik at man får tid på seg til å finne ny generalsekretær.

Ansatt i sommer
I april i år ble det kjent at Kjøde, som har vært generalsekretær siden 2003, hadde gitt beskjed om at han ønsket å fratre stillingen ved årsskiftet 2013/2014.

Tidlig i juli i år ble det offentliggjort at Ingvar Torsvik skulle overta som generalsekretær i Normisjon fra 1. januar 2014.

– Vi er glad for at vi nå har en ny leder på plass etter en lang, grundig og utfordrende prosess i landsstyret, uttalte landsstyreleder Tormod Kleiven i en pressemelding der ansettelsen av Torsvik ble gjort kjent.

Torsvik arbeidet som kommunalsjef for området Oppvekst og kultur i Os kommune. Tidligere har han vært seniorleder og områdeleder i Sandnes kommune, og før det blant annet vært rektor og menighetsprest. Han har teologiske utdannelse fra Misjonshøgskolen i Stavanger.

Landsstyret la ved ansettelsen stor vekt på Torsviks lederegenskaper.

Intervju skapte usikkerhet
Senere har et intervju avisa Dagen hadde med Torsvik i oktober, skapt spørsmål og usikkerhet rundt den nye generalsekretærens teologiske profil. Dagens lederskribent hevdet at Torsvik ga inntrykk av å være ganske ureflektert i forhold til sentrale kirkelige stridstemaer, blant annet når det gjaldt kirkelig vigsel av homofile, som Torsvik ifølge Dagen karakteriserte som en perifer sak.

Senere har imidlertid Torsvik presisert at han deler Normisjons syn i denne saken, nemlig at det ikke bør innføres kirkelig vigsel av homofile.

Landsstyreleder Kleiven uttalte at Torsviks svar i intervjuet med Dagen virket utfordrende og skapte en viss usikkerhet i organisasjonen. Ledelsen i Normisjon har etter dette hatt samtaler med Torsvik, samtaler som altså har ført til at Torsvik ikke tiltrer stillingen som generalsekretær likevel. Ifølge avisa Vårt Land har begge parter engasjert advokat som har deltatt i dialogen.

Forutsetningene ikke lenge til stede
Landsstyret i Normisjon skriver i en pressemelding at landsstyret de siste ukene gjennom dialog og avklaringssamtaler med Ingvar Torsvik har trukket den konklusjon at forutsetningene for tiltredelse i stillingen som generalsekretær ikke lenger er til stede.

Landsstyret presiserer at denne avgjørelsen ikke begrunnes i spørsmål innen samlivsetikk eller andre læremessige spørsmål. Torsvik har gitt tilslutning til det som Normisjon står for på disse områdene og til Normisjons verdidokument i sin helhet.

I pressemeldingen heter det videre at landsstyret beklager sterkt situasjonen og den belastningen som dette har medført for Torsvik og for organisasjonen. En vil i det følgende sørge for en grundig evaluering av ansettelsesprosessen.

Styret har bedt generalsekretær Rolf Kjøde om å forlenge sin periode som generalsekretær i tre måneder, slik at styret får tid på seg til å få på plass løsninger på kortere og lengre sikt.

Stor organisasjon
Normisjon er en av de største misjonsorganisasjonene i Norge. Organisasjonen ble grunnlagt 1. januar 2001 etter at Det norske lutherske Indremisjonsselskap, Langesundsfjordens indremisjonsselskap og Den norske Santalmisjon fusjonerte. Normisjon har virksomhet over hele Norge gjennom 13 regioner samt i misjonsarbeid i flere land i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Anfin Skaaheim, som var generalsekretær i Indremisjonsselskapet, ble Normisjons første generalsekretær fra starten i 2001. Han ble i 2003 etterfulgt av Rolf Kjøde. KPK

Pareli overtar for «boikott-artister»

/0 Kommentarer/i /av

– Jeg gleder meg til å støtte en god sak og en fantastisk organisasjon, sier Arne Pareli Pedersen, som onsdag deltar på Grytekonsert for Frelsesarmeen i Trondheim.

Det startet med Rosenborg Ballklubb forrige uke. Som en reaksjon på at Are Veraas ikke fikk lov til å være korpssekretær i Frelsesarmeen på grunn av sitt homofile samliv, valgte de å trekke sin årlige pengestøtte til arrangementet.

– Vi oppfatter at Frelsesarmeen diskriminerer, og det er brudd på Rosenborgs verdigrunnlag. Vi i RBK skal respektere alle religioner, hudfarger og legninger, sa organisasjonsleder i RBK, Trond Alstad til adressa.no.

Falt fra
I tur og orden fulgte flere artister etter. Soup, Martine Rygvold, Klaus Sonstad, Askil Holm og Kine Kvalstad ombestemte seg og takket nei til å delta – bare få dager før konsertene skulle arrangeres.

Men noen har også gått andre vegen. Sanger og ImF-evangelist Arne Pareli Pedersen er en av dem.

– Jeg respekterer artistene som nå har trukket sin støtte til Frelsesarmeen. Der må hver enkelt gjøre en vurdering for hva man kan stå inne for. Dette er altså ingen kampanje fra min side, sier Arne Pareli Pedersen.

Men da han hørte om artistene som nå falt ut, tok han selv kontakt for å tilby sine musikalske tjenester.

– Jeg har vært såpass lenge i gamet at jeg vet det ikke er enkelt når artister melder forfall kort tid før en konsert. Det er utrolig leit og krevende. Dessuten får jeg nå mulighet til å støtte et fantastisk godt arbeid, sier Pareli Pedersen.

– Og det litt artige er at det visstnok var ganske mange som hadde ringt og tilbudt seg å delta.

D.D.E stiller
Blant artistene som ikke har endret mening om Armeen og som fortsatt deltar, er D.D.E

– Vi har for lengst tatt stilling til Frelsesarmeen. Vi er på ingen måte er enige i Frelsesarmeens bestemmelse for homofile, vi synes det er feil, og det har vi sagt tidligere. Samtidig synes vi at de gjør så mye bra at vi på tross av det har vært med og støttet dem i mer enn 15 år, sier D.D.E-manager og keyboardist Bård Jørgen Iversen til adressa.no.

Det er en holdning Pareli Pedersen har sans for.

– Det er flott når noen evner å tenke lenger enn sine egne meninger. For det mange her ikke tenker over, er at en slik boikott ikke først og fremst går ut over Frelsesarméen, men det går utover de som får hjelp gjennom Armeens arbeid.

– Lov å si nei
Nå gleder Pareli Pedersen seg til å bidra på Trondheim torg onsdag klokka 16 og håper at norske artister nå har fått med seg hva Frelsesarmeen står for.

– Frelsesarmeens retningslinjer er kjente og burde ikke overraske. Det er helt legitimt for en artist å si nei til å delta fordi man er uenig i disse, men da bør man gjør det på forhånd, ikke bare dager før, sier han til sambåndet.no

Grytekonserten er en gratiskonsert som arrangeres hver dag klokka 16 og 18 mellom 13. og 22. desember. Arne Pareli Pedersen holder sin konsert onsdag 18. desember klokka 1600-1630.

Relanserer Superblink

/0 Kommentarer/i /av

«Nye Superblink» får 40 000 i julegave av ImF-Ung.

– Vi er kjempeglad for julegaven, sier Torunn Haraldsen, redaktør for Superblink.

GODT SAMARBEID

Superblink er en populær medieklubb med mellom 3000 og 3500 medlemmer. Medieklubben gir ut ni blader i året, i tillegg til tre CD-er og en nettside med mange spill, konkurranser og andre artige utfordringer for målgruppen, som er barn mellom 6 og 13 år. Nå skal nettsidene til Superblink pusses opp.

– Det ImF-Ung kommer med nå, er kjempebra, det kommer godt med i arbeidet med «Nye Superblink». Det bekrefter bare samarbeidet vårt ytterligere når de kan støtte oss på denne måten, sier Haraldsen.

Leder av ImF-Ung, Kenneth Foss, kan fortelle om et langt samarbeid med både NLM Ung og Superblink, og han mener det var på sin plass med en liten julegave.

– ImF-Ung er med som utgiver av Superblink, men har ikke noe økonomisk ansvar. Vi har hatt et godt år økonomisk og tenkte derfor at vi ville gi et bidrag til relanseringen av nettsidene, sier Foss til sambåndet.no.

Kenneth Foss kan fortelle at de allerede har flere samarbeidsavtaler; en med NLM Ung om UL, og en med moderorganisasjonen Indremisjonsforbundet. Nå ser han ikke bort fra en mer forpliktende avtale med Superblink i framtiden.

– Vi driver allerede i dag PR for Superblink på leirene våre, mot at vi får være med i redaksjonsrådet, og vi stiller med ressurser til arbeidet deres, sier Foss.

Superblink drives av NLM Ung og Norea mediemisjon.

SMARTTELEFONER OG NETTBRETT

Torunn Haraldsen forteller at «Nye Superblink» skal ha mer vekt på trosopplæring, og de har åpnet sidene mer, med smakebiter for ikke-medlemmer.

– Det er svært viktig å ha en bra nettside. Ungdommen er vant med gode tekniske løsninger fra andre nettsider, derfor må vi forbedre oss. Det blir mer satsing på blant annet film. Vi legger også opp til en løsning for smarttelefoner og nettbrett. Vi vil ha flere spill, spørsmål og svar og konkurranser, sier Haraldsen, som gleder seg til de nye sidene kommer på plass, fra 3. mars 2014.

torunn haraldsen foto kjetil fyllingen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torunn Haraldsen gleder seg til de nye nettsidene er på plass. FOTO: KJETIL FYLLINGEN, IMF-UNG.

Organisasjonene tror på gaveøkning

/0 Kommentarer/i /av

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes med 4800 kroner fra 2014. Frivillighet Norge håper dette er trinn 1 i arbeidet med å heve beløpsgrensen ytterligere.

Fra 2005 har privatpersoner kunnet kreve skattefradrag for gaver på inntil 12 000 kroner til frivillige organisasjoner. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene KrF og Venstre, er enige om å øke beløpsgrensen til 16 800 kroner fra og med skatteåret 2014.

Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge, håper at beløpet blir hevet ytterligere de nærmeste årene, og minner om at de fire partiene under valgkampen lovet å trappe opp beløpsgrensen til 25 000 kroner.

– Vi forventer ytterligere økning i 2015, sier hun.

Frivillighet Norge består av mer enn 280 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet: Fra store humanitære organisasjoner med fokus på innsamlingsvirksomhet, til mindre, men viktige organisasjoner som arbeider med fattigdomsspørsmål. Fra tunge aktører på helse- og sosialfeltet, til store deler av norsk kulturliv, idrett og et mangfold av religiøse samfunn. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 60 000 lag og foreninger over hele landet.

På tide med oppjustering
– Hvorfor prioriterer dere å øke denne beløpsgrensen, leder i finanskomiteen Hans Olav Syversen (KrF)?

– For det første har beløpet stått stille i omtrent ti år, derfor var det på tide å få en oppjustering. Vi mener også det er viktig å styrke frivilligheten gjennom dette forslaget som vi vet innebærer større gaveinntekter til de frivillige organisasjoner. Et velferdssamfunn er mer enn en velferdsstat, og her er frivillig sektor en bærebjelke.

– Hvilke planer har de fire samarbeidende partiene om eventuell videre opptrapping av beløpet?
– For 2014 er beløpet økt med cirka 40 prosent, så det er en betydelig økning. Jeg håper vi i løpet av perioden kan nå opp til 25 000, men dette blir et tema i kommende budsjettbehandlinger, sier Syversen.

Håper på økte gaveinntekter
En av organisasjonene som håper at endringen i beløpsgrensen skal gi dem økte gaveinntekter, er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Vi er glade for denne økningen i beløpsgrensen for skattefradrag og håper dette vil kunne bidra til at noen vil øke sitt giverengasjement ytterligere. Vi ser mange som gir akkurat 12 000 kroner, og dersom disse giverne øker beløpet til 16 800 kroner vil det bety en del for NLM. Forhåpentlig vil det også stimulere flere til fast givertjeneste. Så håper vi dette bare er en start og at dette blir fulgt opp i kommende budsjetter, sier leder i NLMs økonomiavdeling Øystein Frøysa.

 

NLA: Når linjene sprekker

/5 Kommentarer/i /av

KOMMENTAR: Jeg blir ofte imponert når noen evner å trekke opp lange linjer i et komplekst saksforhold. Om det viser seg at linjene ikke er så lange likevel, blir skuffelsen desto større.

Denne kommentaren skal handle om bibel- eller skriftsyn ved den delvis ImF-eide NLA Høgskolen i Bergen. La det være sagt med én gang: Jeg er ansatt som medieleder i ImF, men det følgende er ikke noen eieruttalelse. Det eierne, representert av ImF og NLM, har uttalt som eiere, kan leses her.

Jeg ytrer meg derimot som meningsbærende redaktør i Sambåndet. I den egenskapen har jeg fulgt med på debatten i avisen Dagen og var til stede på NLAs åpne fagdag om skriftsyn tirsdag 3. desember. Det følgende er dermed heller ikke å betrakte som et referat fra fagdagen.

Les Sambåndets oppsummering av debatten i Dagen her

HOPPER OVER

Både noe av det flere av lærerne ved NLA har skrevet i Dagen, og det som kom fram fra flertallet av de lærerne som foredro på fagdagen, ledet dessverre tankene mine til måten flertallbiskopene argumenterer på i debatten om vigsling av homofile par. Der åtte av tolv biskoper søker å trekke opp en lang linje om at Bibelen må leses i lys av at Gud er kjærlighet, og at homofil kjærlighet dermed kan velsignes, argumenterer NLA-lærere med at Bibelen må leses i lys av Jesus, og at Det gamle testamente dermed ikke nødvendigvis er å anse som historisk skrift. Begge deler kan høres tilforlatelig ut, men problemet oppstår når det viser seg at man ved denne argumentasjonsformen hopper bukk over viktige utsagn i Bibelen. At dette ikke later til å bekymre verken biskoper på sin side eller NLA-lærerne på sin, er bekymringsfullt.

Biskopene og homofilispørsmålet skal vi la ligge i denne omgang. Det NLA-debatten i sosiale medier og i Dagens debattspalter har dreid seg mye om, er altså i hvilken grad hendelsene som er omtalt i GT, er faktiske. At det er ulike syn på dette ved NLA, kom tydeligst fram i den delen av programmet som bar den talende overskriften «Skriftsynet i endring – fra lekmann til akademiker». Mellom linjene kan vi altså her lese at en slik endring i personlig bibelsyn anses som normalt når man blir en del av en akademisk verden.

– POESI, IKKE HISTORIE

Professor Svein Rise bekjente da også at han i en periode hadde lest Bibelen uten å skjelne mellom GT og NT, men som akademiker hadde han lært å skjelne. Rise siterte teologen Meriton på at den virkelige historien begynte med Jesus. Det var da Gud kom endelig til syne. Gud viste seg på foreløpig vis i de gamle beretningene og synlig i de nye. Og det er først med Jesus at det knytter seg en historisk betydning til troen, det er først i den nye pakt at det understrekes at troen står og faller med historiske fakta. Forbildet i GT gir oss, ifølge Rise, en foreløpig tegning av Guds visdom og vårt liv.

– Historiefortellerne i GT lager ofte poesi. De skriver ikke som moderne historikere. Dermed blir det feil av oss å bruke moderne historiebriller for å finne fram til historien bak poesien. Da kan vi komme til å avteologisere teksten. Vi må skille mellom det foreløpige og det endegyldige, mellom modellen og det ferdige verket. Jesus er Skriftens sentrum. Vi må ikke gå til tekstene med vår målestokk for sannhet, anførte professor Svein Rise.

BIBELENS SELVVITNESBYRD

Førsteamanuensis Gunnar Johnstads innlegg under samme overskrift kom tydelig nok overraskende på den ansvarlige for programmet, professor Oddvar Johan Jensen. Johnstad hadde fått samme tema som Svein Rise, men hadde en litt annen bekjennelse: – Jeg har ikke endret meg så mye de siste 40 årene, sa han. Med det var han ferdig med det oppsatte temaet og gikk over til det han egentlig hadde ønsket å snakke om, nemlig «Bibelens eget selvvitnesbyrd/selvpresentasjon». Det gikk fram av det Johnstad sa at dette nærmest var en tilsnikelse. – Jeg ønsket å være med, sa førsteamanuensisen.

Johnstad påpekte at alle norske bibeloversettelser har «Den hellige skrift» på tittelbladet, og han ba tilhørerne merke seg at 2011-oversettelsen (og flere andre, red.anm.) også har gjennomgående paginering – altså at teksten ikke starter med side 1 igjen i NT.

Over to tettskrevne sider som han delte ut, underbygde han disse poengene, også med en mengde bibelhenvisninger: Det nye testamente (NT) betrakter og behandler Det gamle testamente (GT) som autoritativ, hellig skrift. Skriftene, forstått som Det gamle testamente (GT), omtales i Det nye testamente som Guds ord, og Jesus anerkjente alle de kanoniske skriftene (den hebraiske skriftsamlingen) i GT. Bibelen handler om Guds frelseshandlinger i «tidligere tider» og i «de siste tider», og apostlenes ord fra og Jesus er frelsesformidlende, åndsfylte ord, påpekte Johnstad.

UTFORDRET NLA

Mot slutten av fagdagen fikk to studenter ordet for å kommentere innleggene. Linda Aune, som studerer teologi på fjerde året, presenterte seg som misjonærbarn og prestedatter med bakgrunn fra NLM og Den norske kirke. Hun trodde at Gud hadde en finger med i tilblivelsen av Bibelen, men etter undervisningen på NLA kunne hun ikke lenger ha full tillit til Hebreerbrevet (der man ikke er enig om hvem som er forfatter, red.anm.), sa hun.

Asbjørn Berland, som er en av de studentene som initierte debatten i Dagen, mente at et av de viktigste spørsmålene er hvor vi går for å finne bibelsynet vårt: -Jeg mener det er natulig å gå til Bibelen. Den er min høyeste autoritet, bekjente Berland.

Han framholdt, i likhet med Johnstad, at både de som skrev GT og NT var inspirert av Den hellige ånd.

– Finner en sitt bibelsyn i Bibelen, eller tar en det fra andre teologer, spurte Berland, og han fortsatte med å utfordre NLA:

– Ønsker NLA å åpne opp for alle bibelsyn? Hva skal til for å hindre at NLA blir et nytt MF, for eksempel i homofilisaken?

– DET GÅR EN GRENSE

Gunnar Johnstad svarte Berland:

– Det er vesenlig å spørre hvor vi ender opp. Det går en grense, for eksempel for hvem som kan undervise på NLA, og det er en grunn for hvilket bibelsyn man kan ha. Jeg håper og tror at alle kan være enige i et grunnlag om at bibelordet er Guds åpenbaringsord og historie. Har vi ikke den grunnholdningen, er vi ikke på samme lag, klargjorde Johnstad.

Høgskolelektor Peder Kvaale Solberg ved NLA, som for øvrig ble presentert som katolikk, var også en av foredragsholderne. Hans synspunkter skal Sambåndet komme bredere tilbake til senere.

– Jeg vil berømme en holdning som går ut på at hele Bibelen er sann, og her vil jeg ikke legge til noe «men», sa Solberg i sitt svar til Berland – men problematiserte det likevel:

– Når Pilatus stiller spørsmålet om hva som er sannhet, så står sannheten foran ham (altså Jesus selv, red.anm.). Noe av uenigheten går på om sannheten må være foranket i noe annet enn Jesus (altså i selve bibeltekstene, red.anm.), sa Solberg.

Stipendiat Inge Andersland mente at det å vise til Bibelens selvvitnesbyrd, slik Asbjørn Berland gjorde, kunne innebære at man hadde et ferdig bibelsyn. Da gikk man nettopp ikke, slik den tidligere Bildøy-studenten så det, til Bibelen for å finne sitt bibelsyn, underforstått studere seg fram til det selv.

REFSET DEBATTANTER

Den ansvarlige for innholdet på fagdagen, professor Oddvar Johan Jensen, varslet at NLA ville følge opp med seminar i vårsemesteret over seks dobbelttimer om bibelsyn, i tråd med tidligere tradisjon. Han var ikke udelt begeistret for alle innleggene i Dagen:

– Noen av dem har ikke vært basert på akademiske prinsipper om etterrettelighet og sannferdighet. Det er ikke alltid slik at man er i Åndens tjeneste når hjertet er varmt, sa professoren.

Oddvar Johan Jensen mente det var viktig å skape respekt for hverandres tro, og «ikke skyve skriftsynet fram som den egentlige trosbekjennelsen», som han uttrykte det.

BIBELEN FORKLARER BIBELEN

Spørsmålet jeg stiller meg, og som gir meg problemer med å følge den forsøksvis lange linjen, er hvor man finner støtte i Bibelen for denne tydeligvis dominerende tankegangen på NLA om et skille mellom GT og NT. Hva teologer og kirkefedre måtte ha sagt, er én ting, men dersom dette ikke støttes opp av Ordet, vil det kunne møtes av interesse hos meg, men ikke som noe avgjørende. Og dersom det er slik som høgskolelektor Peder Solberg skrev i Dagen 5. november, at Gud har åpenbart seg i GT «som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker», hvordan forholder man seg da til bibelvers som Hebreerne 10,13: Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender! Eller som det står i et parallelt vers i Matteus 10,28: Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!  I stedet for å spørre hva (andre) teologer har ment om slike og andre vanskelig ting man finner i Bibelen, må man, slik jeg ser det, la Bibelen forklare seg selv. Faren med å trekke opp en lang linje der man gir store deler av Bibelen en lavere status, blir jo da at en bibelsk forklaringsmodell står svakere.

Det er helt riktig at man må arbeide med bibeltekstene, men man kan etter min mening ikke arbeide uavhengig av dem. Det er det jeg dessverre ofte får inntrykk av når jeg lytter til en del akademiske teologer, og det skaper ikke gjenklang hos meg. Dette fordi det nettopp er bibelordet Den hellige ånd bruker for å kaste lys over ting som kan være vanskelige for oss. I dette arbeidet kan man søke veiledning i det andre mennesker har fått se gjennom sitt åndsveiledede og dokumenterte bibelstudium. Og jeg har ofte funnet det givende å trekke inn momenter fra samtidskulturen som kan kaste lys over teksten (for eksempel i lignelsen om den bortkomne sønn). Men igjen; mennesketanker uten dokumentert støtte i bibelteksten får ikke autoritet hos meg. Også dette handler om den etterretteligheten professor Oddvar Johan Jensen snakket om.

PROFESSOR MED BIBELSYN FRA BEDEHUSET

At en slik holdning til arbeidet med Bibelen er fullt mulig også innenfor en akademisk ramme, har jeg fått et klart inntrykk av hos Sverre Bøe ved Fjellhaug internasjonale høgskole. «Bibelen er vår lærebok», sa han sist gang vi snakket sammen. Og i Dagen 2. desember uttaler professoren at han ikke har funnet det nødvendig å skifte ut det bibelsynet han fikk på bedehuset.

«Bibelen viser oss selv at bibelteksten om Jesus vokser frem også av historisk granskning av kildene», sier Bøe med referanse til innledningen til Lukasevangeliet.

Her er det to poeng å merke seg: «Bibelen viser oss selv», sier Bøe. Professoren har altså kommet fram til denne erkjennelsen ved å studere Bibelen. Det andre poenget er det han legger til om Lukas’ kildegransking: «Men for all del, veiledet av Den hellige ånd, slik at Lukas ikke gjorde noen feil».

Om GTs historisitet sier Bøe det slik: «Enkelt sagt vil jeg lese GT slik Jesus og apostlene gjorde det. Det nye testamente gir oss fasiten på en del spørsmål som ut fra Det gamle testamente isolert sett kan virke uavklart». Og videre: «Det betyr at når Jesus viser til Jona som historisk person (Matt.12,40-41), så tror jeg at Jona er en historisk person. (…) Hvis Jesus hadde henvist til Jona som en myte, ville det forpliktet oss motsatt vei».

Førsteamanuensis Geir Otto Holmås uttaler seg i samme Dagen-artikkel. Han mener kampen i dag står mot «den ekstreme subjektiviteten». «I dag fremholdes det veldig ensidig at all kunnskap og alle våre virkelighetsfortolkninger, også våre bibeltolkninger, grunnleggende sett er noe vi konstruerer ut fra vårt ståsted i et bestemt sosialt og kulturelt fellesskap. Åpenbaringstanken har trange kår. Det skaper problemer for forkynnelsen, som mister eksistensiell kraft», sier Homås.

FØRSTE REKTOR VED NLA

Dagen 2. desember bringer også en svært interessant kronikk av Alf Danbolt, som er sønn av NLAs første professor og rektor, Erling Danbolt. Rektoren ved Ad-Fontes pastorutdanning siterer sin far på blant annet følgende: «Man går til bibelstudiet med den forutsetning at vi først må spørre om dette kan være riktig. Kan det ikke det, må vi forkaste det eller rette det som en mangelfull skolestil. Undere kan ikke skje (- det vet vi -) altså har de ikke skjedd og så videre».

Alf Danbolt tar også med et sitat fra Luther: «Derfor skal vi skal vi ganske enkelt stå fast på at når vi hører Gud si noe, så tror vi det og tar ikke opp noen diskusjon om det. Vi skal heller la vår fornuft ta til fange i lydighet mot Kristus (2.Kor.10,5) (Luther belegger altså her sitt synspunkt med bibelteksten).

«Jesus er skriftens sentrum», fastslo professor Svein Rise på fagdagen. Det har han helt rett i. Men Jesus er altså skriftens sentrum, og «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet» (2.Tim.3,16).

 

Verdens viktigste bok

/0 Kommentarer/i /av

Overskriften er tittelen på en flott bok. Loren Cunningham, grunnleggeren av «Ungdom i oppdrag», har gitt oss en perle av en bok. Boka beskriver hvordan Bibelen forandrer folk og mennesker der den blir anvendt på både enkeltpersoner og nasjoner.

Etter å ha reist rundt i verden i mer enn 30 år, har han besøkt alle land og sett hvordan Bibelen har påvirket folk og nasjoner. Han har mange eksempler på dette, inklusive Hans Nilsen Hauges virksomhet i Norge rundt 1800 og Luthers omvendelse og oversettelse av Bibelen til tysk. Reformasjonen ble født da folk fikk Bibelen på sitt eget språk, og det fikk en avgjørende betydning også for evangelisk kristendom i Norge. Vi har hørt bruddstykker av dette tidligere, men Cunningham gir oss fyldig oversikt fra land over hele veden. Guds Ord skaper hva det nevner!

En blir stolt over å være en del av en sammenheng som har dette mottoet: «Guds Ord til folket». Bibelen har en utrolig viktig rolle i verden. Den forkynner frelse for det enkelte mennesket og endrer hele nasjoner når menneskene tar imot Jesus og lever etter Guds Ord. Mange kristne i Norge ber i dag om at Gud ikke må ta lysestaken vekk, la oss fortsette med det!

Et av de største undere i nyere tid er kanskje Sør Korea. En regner med at en tredel av folket er kristne, og 10 av 11 megakirker i verden ligger her. Dette har skjedd på 30 år! Arbeiderne møter opp i kirkene kl. 5 om morgenen for å be før de går på arbeid. Dette er gripende lesning.

I Kina er et forsiktig anslag på kristne 110 millioner. Eksperter regner med en kirkevekst på over 3 prosent i året. David Aikman, tidligere sjef for Time Magazines Beijing-redaksjon, en kinaobservatør med lang erfaring fra landet, hevder at: «Kina holder på å bli et kristent land. Jeg forventer at 20 til 30 prosent av den kinesiske befolkning kommer til å bli kristne i løpet av de neste 20 årene».

Loren Cunningham minner om at når Jesus sier at man ikke setter sitt lys under et kar eller en seng, symboliserer karet materielle goder og sengen hvile. Nei, Jesus vil at lyset vårt skal skinne for hele verden, slik at selv de som lever i svært mørke områder, skal kunne se. Dette kan skje når vi lar Bibelen prege oss i liv og virke og spør Ham hvordan vi skal bringe Hans lys ut til verden.

Når vi arbeider etter «Guds Ord til folket», er vi i derfor med på at Norge fortsatt skal være et kristent land. Det globale perspektiv viser oss at vekkelsestider ikke er over, heller ikke hos oss. Vi oppfordrer til fortsatt forbønn for landet vårt og for arbeidet i Indremisjonen. «Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Luk 10,2.)

Digital sommerhilsen

/0 Kommentarer/i /av

I løpet av noen få sommeruker har Indremisjonsforbundets utadrettede virksomhet fått to digitale tilskudd: Facebook (søk på Indremisjonsforbundet) og Instagram (søk på #imfmedia). Hvorfor det?

Nær 3 millioner nordmenn, 75 prosent av befolkningen, har registrert seg som brukere av nettsamfunnet Facebook. 668.000 (17 prosent) har opprettet profil på bildedelingstjenesten Instagram.

Dette betyr at potensialet for å nå ut til folk ved å være til stede på sosiale medier, er stort. Saken om konstituert rektor på Bildøy bibelskole på nettsiden sambåndet.no, er i skrivende stund nådd av til sammen 659 personer via Facebook i løpet av tre døgn. 106 lesere har delt artikkelen på sin egen Facebook-side, slik at deres venner kunne bli oppmerksom på denne nyheten. Den kuriøse videoen med oppskjæring av ananas har til nå over 1000 fått anledning til å se på Facebook.

Det vi legger ut på nettsidene våre og på sosiale medier, kan også folk lett respondere på. Dermed oppnår vi en toveis kontakt, og det uten at det (foreløpig i alle fall) koster noe annet enn arbeidstid.

Et utvalg nedsatt av forbundsstyret konkluderte i fjor høst med at kunnskapen om ImF – «kva og kvifor» – er for lav, også blant misjonsfolket. ImF Media tenker at sosiale medier er ett virkemiddel for å heve kunnskapsnivået og – ikke minst – styrke organisasjonstilhørigheten.

PS Foreløpig har ImF-Ung nesten sju ganger så mange følgere på Facebook som ImF. Vil du være med på å ta ungdommene igjen?!

 

Løft blikket i sommer

/0 Kommentarer/i /av

Dette bladet trykker på for- og ettersommaren nokre leseverdige artiklar om krisa i kristen-Norge. Dette er eit kritisk lys både organisasjonar, forsamlingar og den enkelte kristne må tole vert retta mot oss.

Særleg er forkynninga sin sviktande status og plass ein alvorleg peikepinn om at det åndelege livet ikkje er slik det burde vere.

Våre statistikkar over møteverksemd seier likevel ikkje alt om den åndelege situasjonen i folket. Det er langt frå gitt at alt var sunt og godt den tida det var mange møteveker på bedehuset, og vi ser at dagens passivitet er stor også hos den generasjonen som opplevde «gullalderen». Nye samlingsformer som huskyrkjer, cellegrupper og andre livsnære fellesskap fangar våre statistikkar heller ikkje opp, sjølv om Guds ord vert forkynt også her. Det vert heller ikkje alt som kjem inn gjennom øyreproppene frå smarttelefonar og mp3-spelarar, for mange lastar ned forkynning frå både nært og fjernt. Til sist må vi ta med alt folk får med seg gjennom lokalradioane våre, P7 sine sendingar, stevner, kristne feriereiser, osv. Jo da, bildet er samansett, utan at det skal redusere alvoret i situasjonen for Bedehuset.

Utfordringa er at vi i altfor liten grad kjem i bevegelse ut frå alt det vi høyrer. Det er bra at vi som enkeltmenneske tek til oss forkynning frå ulikt hald, men vi vert som saltsjøen i Dødehavet om vi ikkje forplikter oss i eit fellesskap som har fokus på misjon. For 1500 år sidan var det 55.000 kyrkjer i Nord-Afrika, men det døydde ut, mest sannsynleg fordi dei droppa misjonering. Derfor er dette punktet noko av det viktigaste i vår strategiplan.

Ta med deg og les Bibelen på ferietur og elles. Tal med Herren. Søk saman med andre truande til stormøter og småmøter. Ver dristig for å nå dei ufrelste. Dette er nøklane til å skape ei fornya lekmannsrørsle i Norge. Velsigna sommar!

 

Sosial respons

/0 Kommentarer/i /av

Medielederen i sommermagasinet vårt i juli handlet om Indremisjonsforbundet i sosiale medier, nærmere bestemt nettsamfunnet Facebook og bildedelingstjenesten Instagram. Vi sa blant annet noe om hvorfor ImF ønsker å være representert der.

Vi satset så godt vi kunne på Facebook under generalforsamlingen i Lyngdal fra 24. til 28. juli, og resultatene er hyggelig lesning. I løpet av denne uka fikk vi 122 nye personer som liker Facebook-siden vår, en økning på 82 prosent  sammenlignet med nivået ved inngangen til uka. Videre var det registrert at 680 personer hadde forholdt seg aktivt til innhold vi la ut, ved for eksempel å trykke på «liker», kommentere eller dele. Dette var en økning på voldsomme 22.567 prosent sammenlignet med uka før, noe som selvsagt også sier noe om at utgangspunktet var lavt. For det tredje hadde 12.959 enkeltpersoner sett noe av innholdet som var lagt ut i løpet av den aktuelle uka, en økning på formidable 4135 prosent fra uka før.

Flere personer enn det som bor i mange norske kommuner ble altså oppmerksom på innhold fra Indremisjonsforbundet i løpet av én uke. Det sier noe om mulighetene for å nå ut, og det tydeliggjør ansvaret for hva vi legger ut. At det i denne uka skjedde veldig mye i ImF-sammenheng er selvsagt med på å forklare de gode tallene. Men det forteller oss også at folk er til stede – og er mottakelige – på sosiale medier. Da må ImF også være der.

Vi må heller ikke glemme nettstedet vårt for nyheter, sambåndet.no. I løpet av generalforsamlingsuka la vi ut seks artikler der (den sjuende kom mandagen i uka etter). Tallene viser at 751 ulike personer besøkte sambåndet.no denne uka (44 prosent av dem var nye), noe som er nær tre ganger så mange som gjennomsnittet for de andre ukene i juni og juli (nest beste uke – «sykkeluka» – hadde 474 unike brukere). Det var også markert utslag på antall ganger en side på sambåndet.no ble vist i løpet av en uke. Tallet for generalforsamlingsuka er 2021, som er om lag tre ganger mer enn snittet for de andre ukene i juni og juli (og da er det verdt å merke seg at nest beste og tredje beste uke – «sykkeluka» med 1367 sidevisninger og uka etter GF med 1311 – også ligger høyt sammenlignet med de andre ukene i juni og juli).

ImF har et budskap vi vil ut med, og da må vi finne de til enhver tid riktige kanalene. Derfor gir det mening å utvikle medietilbudet vårt, både på papir og digitalt. Den beste måten du kan støtte oss i dette arbeidet, er å betale den frivillige kontingenten på Sambåndet (det er ikke for sent for 2013). Og så håper vi at du vil følge oss og engasjere deg på Facebook og Instagram.

 

Forsvar av troen

/0 Kommentarer/i /av

Undersøkelsen ”Unges erfaringer med tro”, som Indremisjonsforbundet står bak, stilte blant annet spørsmålet om hva de som har vært med i kristent ungdomsarbeid i regi av organisasjonene, opplever som bra og mindre bra.

De som oppgir at de bare har ”vært med noen ganger”, var særlig enig i følgende to påstander: ”Kristne miljøer er redde for vitenskapelig kunnskap”, og ”Kristne har for enkelt syn på mange komplekse spørsmål”. Også den gruppen som hadde vært ”jevnlig med”, og de som også hadde hatt ansvar i det kristne ungdomsarbeidet, var mest enig i disse to påstandene. ”Dette kan tyde på at det kristne ungdomsarbeidet har mulighet til å forbedre seg på å forberede sine deltagere til å møte intellektuelle utfordringer”, påpeker førstelektor Rune Øystese ved NLA Høgskolen.

I essayet ”Den skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge”, som Sambåndet trykket i januarnummeret, forteller Bjørn Stærk om sin oppvekst i Frikirken. Han deltok på kristne barne- og ungdomsklubber og kristne leirer og var selv en kristen. Men etter hvert, skriver han, forlot han kristendommen. Bakgrunnen var at han møtte noen som forventet at han kunne begrunne troen, som ikke syntes det var åpenbart at Gud fantes. ”Mange kristne tar det ikke så nøye om troen deres kan begrunnes rasjonelt, men jeg gjør det. Og plutselig innser jeg at jeg ikke klarer det”, forteller Stærk. I diskusjonen rundt dokumentarfilmen ”Predikanten”, som portretterte evangelist Finn Kleppe, var det flere som mente at 87-åringen gav for enkle svar på den filmskapende datterens spørsmål. En amerikansk undersøkelse (Fixed Point Foundation) viste nylig at ungdommer hadde forlatt den kristne tro fordi kirken hadde gitt det de oppfattet som en overflatisk undervisning.

Forsvar av troen er altså nødvendig – og bibelsk. I 1. Peter 3, 15 står det slik: ”Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere!” (Se også Salme 119,46 og Kol.4,6.) Et slikt forsvar krever fordypning i Skriften. Et godt råd når konkrete bibelvers angripes, er å la Bibelen forklare seg selv gjennom parallelle skriftsteder. Dersom den vi utfordres av, ikke aksepterer Bibelen som samtalegrunnlag, kan vi argumentere allment ut fra et kristent ståsted, slik som i artikkelen ”Fornuftig å tro at Gud fins” av Atle Ottesen Søvik.

Alle norske ungdommer har i dag krav på en treårig videregående utdanning, og svært mange går videre til høyere utdanning. Derfor tror vi at trosforsvar både er og forblir svært viktig, og Indremisjonsforbundet har som et tiltak i strategiplanen fram mot 2020 å styrke medarbeidernes kompetanse i apologetiske temaer. Undersøkelsen etterlater ingen tvil om at det også må gjelde for ledere i ungdomsarbeidet.