Kvifor er det så viktig?

/0 Kommentarer/i /av

Vi opplever at folkemeininga vert rådande og avgjerande i tema som Bibelen gjev klar rettleiing om, og såleis vert tilliten til Guds ord undergraven. Vi opplever at mange i kristenfolket er trøytte over å kjempe ein kamp der fleirtalstankar stadig vinn terreng framfor klassisk kristen lære.

I slutten av oktober arrangerer Evangelisk Luthersk Nettverk (ELN), som ImF er ein av initiativtakarane til, konferansen «Vær frimodig og sterk!» i Oslo. Dette gjer vi fordi vi vil stå saman med andre organisasjonar og kyrkjesamfunn for å gje frimod til å stå på Bibelens ord i trusspørsmål som vert angripe i vår tid. Vi opplever at folkemeininga vert rådande og avgjerande i tema som Bibelen gjev klar rettleiing om, og såleis vert tilliten til Guds ord undergraven. Vi opplever at mange i kristenfolket er trøytte over å kjempe ein kamp der fleirtalstankar stadig vinn terreng framfor klassisk kristen lære. Derfor er det ikkje minst viktig å alliere seg med brødre og søstre i andre land, ikkje minst frå nasjonar og kyrkjer der bibeltru lære er grunnlag for vekking og vekst. Liberal teologi i landet vårt er ei tapslinje av fleire årsaker:

Det er eit svik mot ufrelste som vert lulla inn i åndeleg søvn. Behovet for frelse vert borte når Guds heilagdom vert borte. Jesu nød og tårer over menneska vert meiningslause om det var slik at alle menneske vert frelste til slutt. Nei, Guds ord kallar den enkelte av oss til omvending og lydnad mot Guds gode vilje.

Det er eit svik mot Guds kyrkje, som vert pressa til å teie om sanninga, for løgn og sanning kan ikkje leve saman. I ein av lesetekstane for eit par søndagar sidan kunne vi høyre orda frå Jesus: «Den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og bli søkkt i havsens djup». Det er eit stort previlegium å bu i eit land der vi har fridom til å forkynne Guds ord, men sanneleg er det eit stort ansvar også.

Det er eit svik mot den enkelte kristne fordi den bryt ned tilliten til Guds løfter. Om vi tek bort alvoret i Guds dom over synd, kva rett har vi då til å kvile i dei løfte som Bibelen gjev oss om frelsa i Jesu blod? Ingen! Korleis skal eit menneske kunne ha frelsesvisse og fred i møte med døden og æva dersom ein i spørsmål om synd og nåde held fram at Bibelen er ei samrøre av gudsord og mennesketankar? Det er umogleg!

Eg skriv ikkje dette for å sparke til alle andre. Vi i ImF har fått eit kall til å gå med Guds ord til folket vårt. Då må vi våge å gå med heile Guds ord, sjølv om det vil koste. Derfor er dette så viktig.

Det er flest av oss

/0 Kommentarer/i /av

Nyateister kalles de, de som blant annet hevder at det er uvitenskapelig å tro på Gud. Christopher Hitchens, Daniel Dennett, Richard Dawkins og Sam Harris får det til å virke som om et gudløst verdensbilde er på frammarsj i verden, men det er faktisk det motsatte som er tilfelle.

På konferansen Vær frimodig og sterk (se mer side 9-15), med undertittel verdensvid bibeltillit,  foreleste førsteamanuensis Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole om bibeltillit i internasjonal misjon. Han påviste at mens antall ateister i verden eksploderte fra ca. 1900 til rundt 1970, har antallet som definerer seg som ateister, stupt i verdenssammenheng de siste 40 årene.

Siste halvdel av 1900-tallet og det første tiåret av 2000-tallet har ifølge Thoresen vært en periode uten sidestykke i misjonshistorien. Mens antall personer som anså Bibelen som ultimat autoritet, falt fra år 1900 til ca. 1950, har andelen bibelsentrerte kristne vært i kraftig vekst etter 1950. Rundt 1950 var det under 5 prosent av verdens befolkning som anså Bibelen som overordnet norm, mens andelen i dag er omkring 10 prosent, altså en fordobling på ca. 60 år.

Og i samme tidsrom har misjonsengasjementet vokst kraftig. I 1910 var det 35 protestantiske misjonærer per millioner kristne, mens tallet i 2010 var 58. Hvilke kirker er det så som er involvert i misjon i dag og også vokser gjennom misjon? De som vokser, er teologisk og etisk konservative, og de er bibelsentrerte, karismatiske og uavhengige av staten. De evangelikale gruppene står langt sterkere i de baptistiske og pinsepregede kirkene enn i de lutherske, noe Thoresen mente vi kunne ha godt av å legge oss på minne.

Kirker med mindre misjonsarbeid og lavere vekst er institusjonaliserte, sentraliserte og teologisk liberale. Ser man framover mot 2015, er det de uavhengige og protestantiske kirkene som antas å ville være i fortsatt vekst.

-Det er en tydelig sammenheng mellom bibeltillit og misjonsmotivasjon. Kirker som har vektlagt Bibelens autoritet, har vært tungt inne i misjon i 300 år, oppsummerte Frank-Ole Thoresen.

Dette er altså bildet som kan foreholdes nyateistene i vesten. De er de som er i tilbakegang globalt sett.

-At mange i Norge kanskje oppfatter det annerledes, er grunnlagt på at vi tenker at det er i Vesten folk bor, sa Thoresen med et smil da undertegnede viste til den høyrøstede debatten om nyateismen i Norge.

Uten sammenligning for øvrig går tankene mine til 2. Kongebok 6 der vi leser om at profeten Elisa ble forfulgt av kongen i Syria mens han var i Dotan. Da Elisas tjener tidlig om morgen fikk se hæren med hester og vogner som hadde omringet byen i løpet av natten, ble han redd. Men Elisa svarte, vers 16: «Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem». «Og Herren åpent guttens øyne», leser vi i neste vers. Noe lignende skjedde i Storsalen i Staffeldts gate i Oslo 29. oktober.

Ett skritt på vei mot studentkollektiv

/0 Kommentarer/i /av

Samarbeidet mellom Indremisjonsforbundet og Bergens Indremisjon om et studenkollektiv i bedehuset Betania i Laksevåg er blitt konkretisert. Og medlemmene i Bergens Indremisjon heier på ideen.

Sambåndet brakte nyheten om det forsamlingsleder Gunnar Ferstad i Bergens Indremisjon (BI) da beskrev som en drøm, i oktoberutgaven, og saken kan også leses på sambåndet.no. Den foreløpige beskrivelsen av prosjektet opererer med 8-12 hybler i toppetasjene i Kringsjåveien 28 i Laksevåg i Bergen. Bygningen eies av Indremisjonsforbundet (ImF), men allerede i august i år lanserte generalsekretær Erik Furnes i ImF tanken om et kollektiv i deler av lokalene.

Møte mellom ImF og BI

Onsdag 20. november var det et møte mellom BI og huseier ImF om denne saken.

– Vi er enig om visjonen for huset. Den er også i tråd med strategiplanen vår fram mot 2020. Mest sannsynlig blir det slik at ImF tar investeringskostnadene mens BI betaler leie, sier administrasjonsleder Anja Ulvetseth Heggen i ImF til sambåndet.no.

Hyblene er tenkt lagt i 4. etasje og loftet, og Ulveseth Heggen er klar på at dagens hybler i huset uansett har behov for en oppussing.

– Det trengs blant annet nytt rørsystem og ventilasjon, og kostnadene vil nok komme på flere millioner kroner, sier administrasjonslederen.

Ifølge Anja Ulveseth Heggen er det snakk om å slå de eksisterende hyblene sammen til noe større enheter. ImF avventer nå en videre behandling i BI før arbeidet legges ut på anbud.

Gruppe skal utrede

Bergens Indremisjon skal sette ned en gruppe som, under ledelse av ungdomsleder Torstein Fosse, skal tenke kreativt rundt bruken av huset. Det kan dreie seg om kafe, scene, øvingsrom osv. Gruppen skal levere en innstilling senest tidlig i januar neste år.

Torsdag kveld ble også planene for første gang lagt fram på et medlemsmøte i BI. Responsen fra de 40 frammøtte medlemmene var entydig positiv.

– Den generelle responsen i samtalen var veldig god. Medlemmene våre applauderte dette som et godt tiltak og signaliserte at dette var noe de som forsamling kan tenke seg å bruke midler på, sier Kenneth Hjortland, administrasjonsleder i Bergens Indremisjon.

Nettopp de økononiske midlene kan også være noe av utfordringen, for kollektiv-visjonen kommer midt i en periode der forsamlingen har et sterkt fokus på å styrke egen økonomi, både gjennom økt gaveinngang, men også gjennom strammere drift. Det er dermed et godt stykke arbeid som må gjøres før første student kan flytte inn.

– Medlemmene støttet likevel helhjertet opp om at styret kan arbeide videre med planene. Det kom ingen stoppsignal. Det er det viktige nå, sier Hjortland.

Aksjonerte for tyfonoffera

/0 Kommentarer/i /av

SAKA ER OPPDATERT Elevane ved Danielsen Ungdomsskule Frekhaug har gitt av eigne pengar til dei tyfonramma på Filippinane.

Elevane forplikta seg til å gi noko av pengane sine, eller til å be for dei som vart ramma av uværet.

Det kristne skulelaget ved skulen var engasjert, saman med leiinga ved skulen, opplyser rektor Laila Eidsheim i ei pressemelding.

– Når det gjeld kva elevane har gjort, så har dei ikkje hatt store tiltak som innsamling, bøsser og liknande. Her har målet vore at dei skal setja til sides litt av sine eigne penger, til dømes ved å kjøpa mindre snop, brus, bollar etc, eller spara litt av vekepengane, og så gi dette til ein felles kasse i klasserommet, der alt går til Streetlight sitt arbeid i Fillipinane. Det seier inspektør Øystein Lossius til sambåndet.no.

Vart rasert av tyfonen

Streetlight er ein frivillig organisasjon som driv eit senter  i byen Tacloban på Filippinane. I senteret er det barneheim, skule og eit medisinsk tilbod til barn både på og utanfor senteret. Senteret er bygd opp med støtte frå faste givarar og enkeltgåver.

Den 8. november vart senteret til Streetlight rasert av tyfonen Haiyan (sjå faktaboks). Alle dei 25 barna på senteret og dei tilsette overlevde. Dei vart alle flytta i sikkerheit og bur inntil vidare i byen Davao, skriv Streetlight på si heimeside.

Aksjonen starta 22. november, og fire dagar seinare var det kome inn om lag 1000 kroner, skriv lokalavisa Strilen. Øystein Lossius kan 6. desember opplysa til sambåndet.no at talet er oppe i 2624 kroner.

Ber turistar om å koma

Trass i skadane i delar av landet blir potensielle turistar no trygla om ikkje å svikta Filippinane etter tyfonen.

– 97 prosent av Filippinane er ikkje ramma, understrekar Richard de Villa frå turistavdelinga ved Filippinane  sin ambassade i London overfor den britiske avisa The Guardian, skriv Aftenposten.

Turiststyresmaktene meiner verdsmedia gir eit inntrykk av at heile landet no er utilgjengeleg. Styresmaktene peikar på at reiseliv har ein stor og direkte effekt på gjenoppbyggingsarbeidet, mellom anna gjennom bidra til å bevara lokale arbeidsplassar.

– Turisme står for 8 prosent av BNP og 2,9 millionar arbeidsplassar, seier de Villa.

Lanserte bibel-app tilpasset barn

/0 Kommentarer/i /av

Torsdag ble den populære bibel-appen fra YouVersion lansert i et nytt format, tilrettelagt for barn.

YouVersion, bibel-appen med over hundre millioner nedlastninger verden over, lanserer en ny bibel-app for barn. Med appen ønsker YouVersion at også barn skal få sin egen digitale bibel. Ifølge en pressemelding skal den nye appen ha:

  • Barnevennlig navigasjon
  • Touch-aktiverte animasjoner
  • Engasjerende innhold som introduserer barn til Bibelen
  • Opplevelser som skal oppmuntre barn til å bruke appen igjen og igjen

Applikasjonen skal slippes torsdag den 28. november klokken 4 om ettermiddagen.

Den eksisterende appen fra YouVersion fins nå i 722 versjoner og støtter 456 språk. Brukere av applikasjonen har gjennomført over 12 millioner leseplaner og har over 72 milliarder leseminutter totalt. Bibel-appen har også fått oppmerksomhet i mediene, inkludert en forsideartikkel i New York Times.

Første gjenbruksbutikk i ImF

/0 Kommentarer/i /av

ImF Sør ble først ut i Indremisjonsforbundet med gjenbruksbutikk. ImF Gjenbruk på Vigeland er åpen hver lørdag.

– Det sto vel om lag 20 stykker i kø utenfor da vi slo døra opp klokka 10 2. november, forteller Frank Rott (avbildet på forsiden) fornøyd.

Butikken ligger om lag 100 meter fra den kjente rundkjøringen med fyr på. ImF sør leier et salgslokale på 190 kvadratmeter og et lager på 146 kvadrameter av huseier Lindesnes Bygg.

– Vi har foreløpig leid arealet for ett år, og så får vi se hvordan det går. Lørdag solgte vi for 7100 kroner, og det anser vi for å være en bra åpning. Nå regner vi med at ryktet går, og at salget vil øke framover, sier Rott.

Han er medlem av kretsstyret og har, sammen med kretsleder Torgeir Skrunes, foreløpig påtatt seg et hovedansvar for butikken. Rott forteller at det har vært snakket om gjenbruksbutikk i kretsen i bortimot fem år. Fra før har ImF Sør et stort loppemarked i august med mottakslokale på leirstedet Audnastrand. Dette lokalet blir imidlertid fort for lite, og etter endt loppemarked må en del ting kastes for å gi plass til nye. Det håper kretsen å unngå nå. Åpningstiden vil være lørdager fra 10 til 15 og med mulighet for folk til å levere varer eller å få dem hentet på torsdager.

– Alt skal skje på dugnad, og Torgeir har satt opp en turnusplan. Bare i løpet av første åpningsdagen meldte det seg fem frivillige, forteller Rott.

Første lørdagen fikk de blant annet fire tilhengerlass med varer, og den tilhengeren Frank Rott selv fikk til 60-årsdagen nylig, har vært flittig brukt, seinest den kvelden Sambåndet snakket med ham.

– Vi håper at dette skal gi oss gode inntekter til arbeidet i kretsen. Men folk trenger ikke bare komme for å kjøpe. Det blir anledning til en god drøs med gratis kaffi og kaker hver lørdag, lover Rott.

Han røper at bibelskolelærer Edvard Foss og kona hans er gode konsulenter. Er de i tvil om prissettingen av en vare, sender de bare et bilde til Edvard og får svar med eksakt beløp tilbake. Nå har for øvrig Frank Rott lagt inn bud på en prismaskin og håper å kunne få plass til både pris og ukenummer for innlevering på prislappen. Dersom en vare da har ligget litt for lenge, kan den settes ned til halv pris for å lette på utskiftningen av beholdningen.

Roser jordansk initiativ mot forfølgelse

/0 Kommentarer/i /av

Prost Trond Bakkevig mener Norge bør støtte jordansk invitasjon til samarbeid mot forfølgelse av arabiske kristne.

Den internasjonal engasjerte prosten (se faktaboks) i  Vestre Aker i Oslo deltok 3.-4. september på en konferanse i Amman i Jordan med emne, oversatt til norsk, «Utfordringene som arabiske kristne møter». Det var kong Abdullah av Jordan som hadde invitert til konferansen. Trond Bakkevigs rapport til Kirkerådet var opprinnelig unntatt offentlighet med henvisning til paragraf 24, tredje ledd i Offentlighetsloven. Her heter det at innsyn kan nektes dersom innsyn «ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar » eller «utsetje enkeltpersonar for fare».

Bakgrunnen for konferansen er, slik Bakkevig beskriver det, en ekte omsorg for innbyggernes ve og vel, også de kristnes.

– For det andre ligger det en bekymring bak for at kristen emigrasjon fra Midtøsten vil forandre samfunnets karakter fra at statsborgerskapet defineres ved at du er jordaner, til å bli definert ved at du er muslim, skriver Bakkevig.

MODERATE MUSLIMER

Prosten viser også til at Jordan har påtatt seg rollen med å fremme og være talerør for moderate muslimers sak, og at prins Ghazi spiller en hovedrolle i dette. Ghazi er kong Abdullahs øverste rådgiver i saker som angår religion og kultur:

– Prins Ghazi er i ferd med å bli en av de viktigste åndelige lederne i det muslimske Midtøsten og en tydelig og sterk forsvarer av kristnes plass og rolle i disse samfunnene, skriver Bakkevig.

FORDØMMER FORFØLGELSE

Bakkevig siterer fra Ghazis tale og trekker fram at rådgiveren kom med en «kategorisk fordømmelse» av at kristne blir forfulgt fordi de er kristne: «For det første motsetter vi oss det fordi det ikke er i tråd med vår hellig lov, som muslimer innfor Gud. For det andre motsetter vi oss det moralsk, som arabere og medborgere. For det tredje motsetter vi oss det emosjonelt, fordi vi er naboer og venner. Og for det fjerde: Vi motsetter oss forfølgelsen av kristne av personlige grunner, fordi vi er mennesker», sa prins Ghazi.

– Godt å høre tydelig tale i en region der dette nå behøves, kommenterer Bakkevig.

PARADOKS

Ifølge rapporten fortalte kristne ledere fra ulike land om situasjonen deres. «Det var lett å merke at mange er under press», bemerker Bakkevig og kommenterer prins Ghazis rolle slik:

– Paradoksalt nok er det en muslims leder som kan tilrettelegge for større kristen enhet og felles handling når det gjelder forfølgelse av arabiske kristne. Jeg håper at det kan bli en oppfølger der kristne og muslimske ledere setter seg sammen og planlegger felles handling, skriver Bakkevig i rapporten.

– NORGE BØR STØTTE

Prosten konkluderer slik:

– Jeg anser denne konferansen for å være svært viktig. Prins Ghazi har invitert til samarbeid, men også til at kirkene selv tar ansvar. Fra norsk side bør vi støtte dette fordi sikring av kirkenes nærvær er en sikring av pluralisme og åpenhet i Midtøstens samfunn.

TILDELT KONGELIG ORDEN

Trond Bakkevig forteller også at han, sammen med noen andre, ble tildelt kong Husseins orden av annen klasse. En stor overraskelse – og en heder jeg ikke hadde ventet, skriver Bakkevig.

Prosten forteller også at Jordan har gitt jordstykker til mange kirker på østsiden av Jordanelven. Også den lutherske kirken har fått et område og har bygget en kirke den en norsk kunstner maler altertavlen.

– Denne skal etter planen vigsles i begynnelsen av januar. Det er en begivenhet både Den norske kirke og norske myndigheter bør ta del i, mener Bakkevig.

 

– Haakon Lie modell for folkelig Israel-støtte

/0 Kommentarer/i /av

Å bruke bibelske argumenter virker mot sin hensikt dersom vi ønsker at israelvennskap igjen skal bli en massebevegelse i Norge, mener Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.

Selbekk er aktuell med boken «Korset og Davidsstjernen – Norge, jødene og Israel fra 1814 til i dag.» I et intervju i avisen Vårt Land 5. november, i forbindelse med lanseringen av boken, uttalte Selbekk blant annet at «kristne sin argumentasjon har gjort israelvennskap til eit sært, religiøst standpunkt». Tirsdag 19. november arrangerte avisen Dagen sitt første nettmøte, da i en videobasert løsning i motsetning til Sambåndets tekstbaserte. Gjester var sjefredaktør Vebjørn Selbekk og samfunnsdebattant og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hallgrim Berg. Sambåndets redaktør sendte da inn et spørsmål til Selbekk, for å få presisert uttalelsen i Vårt Land om hvordan man bør argumentere for å støtte Israel. Selbekk svarer på dette 21 minutter ut i sendingen, og det kan spilles av her :

Leder av nettmøtet, debattredaktør Tarjei Gilje i Dagen, stiller Sambåndets spørsmål til Selbekk:

– Mener du at de bibelske profetiene ikke er gyldige som argumenter når det gjelder konflikten mellom Israel og palestinerne?

Vebjørn Selbekk svarer slik:

– Jeg mener absolutt at Bibelens ord er gyldig i en teologisk debatt, og det synes jeg er en veldig viktig og spennende debatt. Det jeg har vært opptatt av i «Korset og Davidsstjernen», og som jeg skriver om i den boka, er det faktum at viss man ser historisk på det, så har israelvennskap vært en massebevegelse i Norge, og ikke sånn som det er i dag at det stort sett har vært kristne mennesker med en religiøs overbevisning som har vært israelvennlige.

FOLK FORSTÅR IKKE

Dagen-redaktøren fortsetter:

– Spørsmålet jeg stiller meg, og som er utgangspunktet for mitt engasjement her, er hvordan skal vi argumentere; hva skal vi gjøre for at israelvennskap igjen skal bli en massebevegelse i det norske folk? Og da tror jeg at en del av den argumentasjonen som vi av og til hører i det offentlige rom, til vanlige folk, om landløfter om endetid og disse tingene her, er veldig kontraproduktivt. Jeg tror ikke at vanlige folk har noen muligheter til å forstå dette, og derfor anbefaler jeg å heller argumentere slik for eksempel arbeiderpartikjempen Haakon Lie gjorde da Arbeiderpartiet var på høyden av sitt enorme israelvennskap på 40-, 50-, 60- og deler av 70-tallet: Haakon Lie sa at det er to grunner til å støtte Israel; den ene er at jødene historisk sett er det mest forfulgte folket på jorda. De trenger en nasjonalstat, fordi det er det eneste stedet der de kan være i trygghet for forfølgelse, pogromer, utryddelse og gasskamre.

DEMOKRATI

– Det andre argumentet til Håkon Lie var at vi må støtte Israel fordi Israel er det eneste demokratiet i et hav av diktaturstater. Det er en type argumentasjon som er like gyldig i dag som den var på Haakon Lies tid, og jeg anbefaler folk – hvis man ønsker å få fram forståelige argumenter som folk flest kan forholde seg til – å bruke nettopp den typen argumenter eller forsvar for staten Israel. Da får vi en debatt som det går an å delta i, forstå og forholde seg til, avslutter Vebjørn Selbekk sitt svar på Sambåndets spørsmål.

Nå skal det legges til at det også kommer fram i Vårt Land-intervjuet at Selbekk tror at Gud har gitt jødene løfte på landet, men han vil altså ikke bruke det som argument i en politisk diskusjon. Han vil heller ikke bruke teologiske premisser til å gå imot en eventuell fremforhandlet tostatsløsning, men han er skeptisk til en slik løsning på politiske og historiske premisser.

 

Bibelskulen merkar gjevarglede

/0 Kommentarer/i /av

Lovnadar om 1,8 millionar til Bildøy bibelskule, og meir er i vente.

– Me er audmjukt takksame for alle gåvene som kjem. Pengane kjem godt med til renovasjonsbehova ved skulen, seier PR-ansvarleg Magnus Hatløy.

Bibelskulen sin innsamlingsaksjon for å kunne finansiere den sårt trengte oppussinga av lokala sine, er no for alvor i gong. Det totale behovet er estimert til 25-30 millionar kroner, og 10 millionar av desse skal samlast inn gjennom gjevaraksjonen. Sjølv om summen nærmar seg to millionar, er det langt igjen, men bibelskulelærar Edvard Foss meiner at målsettinga er for låg.

MEIR Å HENTE
– 10 millionar er altfor lite, eg trur skulen kan få inn meir enn dei 10 millionane det er budsjettert med. Viss misjonsfolket og foreiningane tek ansvar, så kan me få inn mange millionar meir. Foreiningane er direkte eigarar av bibelskulen gjennom sitt medlemskap i ImF, som gjer at dei bør ta ansvar for skulen. Bibelskulen lærar opp unge som igjen brukar tid i forsamlingane. Då meiner eg at dei no kan gje noko tilbake, seier Foss.

Foss kan fortelje at Indremisjonsforbundet har over 900 aktive lag og foreiningar knytt til seg. Viss desse gjev 3000 kronar kvar i året, i fem år, så vil skulen få inn mellom 13 og 14 millionar, men han utfordrar òg dei større forsamlingane til å gje enda meir.

TAKKEGÅVE
Initiativet til 3000-klubben kjem frå Åse Bente Høivik Nielsen frå Nærbø. Ho ønska å starte ei innsamling til Bildøy bibelskule som takk for skulens arbeid. Sonen hennar har tidlegare vore student på bibelskulen og fekk hjelp til eit rusfritt liv. Han møtte Jesus og fekk eit heilt nytt liv, alt takka vere skulen. Konseptet med klubben er at alle som melder seg inn, er plikta til å gje 15 000 kroner, enten med ein gong eller over fleire år. På denne måten vil skulen dekke fleire millionar i oppussingsprosjektet gjennom gåver. Skulen sendte i år ut brosjyrar om 3000-klubben saman med det vanlege haustbrevet til gjevarane. Det var i alt 7311 brosjyrar som blei sendt ut, og skulen reknar med at dei vil få mange gåver. Dei får fleire medlemmar i 3000-klubben kvar dag, og Edvard Foss seier at det fortsatt er mogleg å bli 3000-klubbmedlem.

IKKJE VENT
Oppussingsprosjektet vil gå over lengre tid, og skulen må prioritere internata fyrst. Grunna låg likviditet blir oppussinga klattevis og delt, og Foss fortel at slik det er no, gjer arbeidarane det som er mest prekært, og så må dei vente med andre ting som bør gjerast, til dei har råd. Difor ber han folk ikkje å somle med klubblisensen.

– Tidlegare elevar bør gje noko tilbake. Kva betydde bibelskulen for deg? Vær difor med og gje, og gjer det no. Dette gjeld våre ungdommar, skal dei få eit godt tilbod på bibelskulen, så må ein støtta oppussingsprosjektet, seier Foss.

RENOVERINGSPLANEN
Dei totale utgiftene for oppussinga er estimert til mellom 25 og 30 millionar kronar. Bibelskulen har allereie fornya matsalen og held på med å skifta røyranlegget, kledning og vindauge på internata, samstundes som bada og vaskerom blir fornya. På hovudbygget kjem det nye vindauge, kledninga skal skiftast, og røyr- og ventilasjonsanlegget blir nytt. Betre belysning av undervisningslokala og fellesrom høyrer òg med i arbeidsplanane.

Les meir om 3000-klubben på Bildøy bibelskule sine heimesider.

Vinneren ble Frelsesarmeen

/0 Kommentarer/i /av

Men utdelingen av 150 000 kroner i diakonimidler var bare et av mange høydepunkt da Bergens Indremisjon feiret bursdag.

En festreis gjennom 150 år, med glimt fra historien, samtidstanker og framtidslys, litterære betraktninger, festtale og hilsener, sterke musikalske innslag og god mat – de fire timene i bibelskolehallen på Bildøy hadde mye å servere de 400 gjestene som hadde trosset høstflommen for å feire Bergens Indremisjon.

SYKKELBUD
– Hva er det egentlig med ImF og sykler, spurte generalsekretær Erik Furnes da han var første mann ut i talerrekken.

Med seg på podiet hadde han en retro-sykkel med bagasjebrett på styret og skilt med «Herrens bud har hast» hengende fra sykkelstanga.

– Både dagens ledelse og han som snart overtar, har et ønske om at Bergens Indremisjon skal tenke større enn seg selv. Da trenger de et tjenelelig framkomstmiddel for å komme seg ut og rundt i byen. Det har de fått nå, sa Furnes til munter humring fra salen

VEUMS FAR
Latteren satt også løst da krimforfatter Gunnar Staalesen slapp til med sitt kåseri.

– Eg? Det må du være så snill å gjenta, sa jeg til den unge damen som ringte. Det er jo ikke akkurat bedehuset jeg har fartet mest på, sa bergenspatrioten, før han gav oss et møte med flere av sine karakterer fra sin historie-trilogi og deres møte med Bergens Indremisjon og bedehuset.

– Hva er viktigst for Bergens Indremisjon i dag. Er det forkynnelsen, det diakonale arbeidet eller, som alltid – vil jeg anta, en kombinasjon av dem begge. Det er det umulig for en utenforstående kåsør å svare på, sa Staalesen.

SPENNINGSFULLT
Bedre innsikt på innsidene av veggene, har nok Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug.

– Den norske kirke trenger organisasjoner som dere fordi det er et uttrykk for at evangeliet er en sak for hele Guds folk.

Han la samtidig ikke skjul på at det til tider både har vært, og fortsatt kan være, gnisninger og uenigheter mellom lekfolket og kirken.

– Men jeg vil slutte med et sitat av den gamle bedehushøvding Bjarne Eide. Han sa: der kirke og bedehus går hånd i hånd, der når Guds rike lengst.

HISTORIETIMER
Men en jubileumsfest er ikke bare hilsener. Korene Bibalo, Bergen Soul Children og divisi, var alle med og satte fargerik lyd til festen.

Fargerikt var også møtene med fire historiske personligheter fra forsamlingens historie. Forkynner Anders Håvik (Petter Henriksen), søndagsskolelærer Johannes Mjelde (Sondre Orrestad), husmor og styrer på indremisjonshjemmet for kvinner, Frk Henriksen (Miriam Kleppa), og kvinneforeningsleder Olivia Halvorsen (Ingebjørg Brekke) fikk alle, gjennom Inger Bente Løvfall sine manus, gi oss små glimt fra den rike historien.

NLM-SJEF
Og uten den sistnevnte, som startet foreningen som skulle bli opphavet til Norsk Luthersk Misjonssamband, ville kveldens hovedtaler, infosjef i NLM Espen Ottosen, vært arbeidsledig, mente møteleder Vigleik Brekke.

– Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære – fra Ordspråkene 14,31, var Ottosens budskap denne kvelden.

– Det er ingen selvfølge at barmhjertighet er en naturlig del av samfunnet. Jeg vil si til dere som nå feirer 150 år, og som har hatt diakoni som en sentral del av deres virke i disse årene: rett ryggen. Tenk, mye av det som virkelig er bra i Norge, har sine røtter i Bibelen.

VINNERLYKKE
Og den sentrale plassen diakonien har hatt i Bergens Indremisjons historie, var også noe av bakgrunnen for at de ønsket å gi bort 150 000 til diakonale formål.

Frelsesarmeen i Solheimsviken ble altså den største vinneren med halvparten av pengene. De øvrige vinnerne ble: Gneist diamant (20.000), Kiwanis klubb (15.000), Tremorkirken (15.000), Liv-Inger Thus ungdsomsklubb (10.000), Møhlenpris skole (10.000) og Betweenklubb på Fedje (5.000).

Bjarne Kvam, NLA

NLA-saken: – Forskjell på høyskole og bibelskole

/0 Kommentarer/i /av

Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Aasland i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) svarer på kritikken mot bibelsynet ved NLA Høgskolen.

– Når vi har valgt å drive NLA som en akkreditert skole innen rammene for det norske høyskolesystemet, er det en forutsetning at vi anerkjenner den frie og uavhengige forskning som slike høyskoler etter loven skal ha, skriver de to generalsekretærene i et innlegg i avisen Dagen 11. november.

Debatten om bibelsynet ved NLA Høgskolen (se faktaboks) ble startet samme sted en måned tidligere. Under vignetten Synspunkt 10. oktober skrev student Kristoffer Nilssen at han hadde vurdert å studere ved NLA, men at han i stedet valgte sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

BIBELSYN

Den kristne ungdomslederen begrunnet dette med at han ikke ønsket «å bruke fem år på å diskutere med ulike professorer om Bibelens autoritet». Han ønsket ikke, fortsatte han, «å sitte på forelesning og høre blant annet ‘egentlig kan vi ikke si at Det gamle testamente (GT) er Guds ord’. Eller: ‘Bibelen gir ikke noe svar på hvordan jorden ble til’, ‘vi må formidle annerledes på talerstolen enn som foreleser'». Dette var utsagn fra lærere som studenter ved NLA hadde referert for ham.

«Jeg er innforstått med at NLA ønsker å fremstå profesjonelle i det såkalte ‘akademiske miljø’. Men er det virkelig slik at så snart man beveger seg inn i det akademiske miljø, så må Guds ord neglisjeres», spurte Nilssen.

Studenten ba om svar på NLAs egne tanker om høyskolens visjon, rolle og hensikt og påpekte også at NLA eies av blant andre ImF og NLM.

«Selv om jeg ikke vil tro at eierorganisasjonene vil være med på å legitimere bibeloppløsende formidling, synes jeg det er problematisk at konsekvensene uteblir når slikt finner sted i NLAs forelesningssaler. På mange måter virker det som om det blir legitimert», skrev Nilssen.

Nilssen avsluttet med at han var bekymret og ønsket å medvirke til en debatt rundt NLAs teologiske profil og rolle som kristen utdanningsinstitusjon.

DEBATT

Og debatt ble det, både på sosiale medier og på Dagens brevsider. Rektor Bjarne Kvam og leder for kristendomsseksjonen ved NLA, Bård Eirik Hallesby Norheim, svarte først forholdsvis generelt i Dagen 16. oktober: «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse», framholdt de to skolelederne blant annet.

Dette var  langt fra nok til at debatten stilnet. 21. oktober repliserte Kristoffer Nilssen at NLA ikke hadde svart på de konkrete utsagnene fra lærere som han hadde referert til.

– Hvis mitt inntrykk er riktig, så formidles det bibeloppløsende budskap fra ImFs teologiske høyborg. Det kan umulig være greit, fordi man gir uttrykk for noe som Bibelen ikke gir uttrykk for selv. Guds ord påberoper seg den fulle sannhet. Og det antar jeg de fleste av eierorganisasjonene vil være enig i. Her bør lederne for eierorganisasjonene komme på banen, utfordret Nilssen.

I mellomtiden meldte flere røster seg. 28. oktober refererte NLA-student Martin Hjellvik, med tydelig ironisk undertone, til hva fem ikke-navngitte lærere skulle ha sagt. 1. november grep debattredaktør Tarjei Gilje til tastaturet og gjorde det klart at han frå nå av ønsket at eventuelle henvisninger skulle være til navngitte personer, slik at det ble lettere å ta stilling til dem. I samme avisutgave gjorde NLA-student Asbjørn Berland nettopp det, samtidig som også han utfordret eierorganisasjonene til å komme på banen.

SVAR FRA LÆRER

5. november svarte en av de NLA-lærerene som var blitt referert til, Peder K. Solberg: «Til de konkrete punktene som gjengis fra seminaret, må jeg dessverre, eller kanskje heldigvis, bekjenne at jeg ikke gjenkjenner noen av disse formuleringene», skrev høgskolelektoren i kirkehistorie.  Om hva han mente å ha sagt på det omtalte seminaret, gjenga han følgende: – Det gamle testamente (GT) må i kristen sammenheng leses i lys av Det nye testamente (NT). Uten denne tolkningsnøkkelen vil det være langt vanskeligere å lese de «mange måter» (Hebr.1,1) Gud har åpenbart seg på i GT som et entydig bilde av en god og kjærlig Gud som elsker alle mennesker.

Under dette innlegget tilkjennega de to før nevnte lederne ved NLA at høgskolen vil følge opp debatten ved å arrangere en åpen fagdag 3. desember med skriftsyn som tema. Her skal både ansatte og studenter ved høgskolen delta, og her tenker også Sambåndet å være til stede.

Men avisdebatten var heller ikke med dette over. 6. november kommer Arve Brunvoll på banen. Han underviste i systematisk teologi ved NLA fra starten i 1968 til 2004. «Eg trur ikkje nokon av studentane mine vil seie at eg i mi undervisning har sagt noko som var i strid med Bibelen og vedkjenninga», skrev han og fortsatte: «At Gud skulle vere kjærleik i NT, men ikkje i GT, er ein underleg tanke. Jeg trur den samme Gud står attom Bibelen i båe testamenta, og at han har gjeve forfattarane i oppdrag å vitne om seg. Difor er alt Guds ord òg menneskeord.»

Dagen etter er det Johannes Kleppas tur i hans faste spalte Innspel: «Det som har kome fram om bibelsynsprofilen ved NLA, er ei sak både for den daglege leiinga og for styret. Det er ei sak det må takast skikkeleg tak i med tanke på dei interne forholda på institusjonen, og kva som vert kravd av lærarane. Saka må også takast på alvor av eigarane av institusjonen og overfor kristenfolket som skal bera og bruka NLA», fremholdt den tidligere redaktøren av Sambåndet og Dagen.

EIERNE PÅ BANEN

11. november er vi framme med eiernes svar, som vi innledet denne artikkelen med. Det er til nå det eneste i denne saken som finnes digitalt, på bloggen til Erik Furnes:

–  La det være klart og tydelig at en målsetting med alt vårt arbeid er å føre alle mennesker fram til den samme bekjennelse og overbevisning som Paulus gir uttrykk for i Apg 24:14: «Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene», siterer de to generalsekretærene og fortsetter:

– Vi tror det er viktig at folk har klart for seg hva NLA er og ikke er. Det er stor forskjell på en høyskole og en bibelskole. NLA Høgskolen sin skoledrift er på universitets- og høgskolenivå, med oppgave å drive forskning og undervisning basert på Bibelen og vår evangelisk-lutherske bekjennelse. Ifølge vedtektene er formålet «å fremme kristen oppdragelse og undervisning og tenkning i hjem, kirke, skole, barnehage og på andre strategiske samfunnsområder».

Om mulige konflikter skriver Furnes og Aasland:

– Vi mener det er viktig at studentene øves i selvstendig tenkning, og læres til å ta standpunkt i møte med ulike bibelsyn som ellers møter oss i samfunnet. Skulle det oppstå noen form for konflikt her, så må den søkes løst i respekt for den akademiske frihet som loven hjemler og høgskolens uttrykte verdigrunnlag. Som eiere ønsker vi selvsagt en trygg formidling av de bærende verdier som høgskolen ble etablert på, understreker eierrepresentantene – og plukker opp hansken fra de som har ønsket dem på banen:

– FRI OG UAVHENGIG ROLLE

– Vi anerkjenner NLAs frie og uavhengige rolle som høyskole. Samtidig vil vi være eiere som er engasjerte, både for at skolen skal ha en sunn drift og god rekruttering av studenter. Vi har registrert de synspunktene som er kommet fram i avisen Dagen de siste dagene, og har også dannet oss et mer helhetlig og nyansert bilde ved å ta kontakt med andre studenter som har fulgt undervisningen de senere årene, skriver Furnes og Aasland.

De to generalsekretærene er glad for at skoleledelsen har bestemt seg for å arrangere en fagdag 3. desember:

– Den anledningen vil vi benytte oss av, og vil ellers være i dialog med skolens ledelse i formelle og uformelle møtepunkt, tilkjennegir de to og avslutter med en tillitserklæring:

– Vi er veldig takknemlige over å ha NLA som en viktig del av vårt arbeid, og har tillit til at skolens ledelse og styre tar på alvor ærlige og konstruktive innspill fra alle som vil NLA vel. Som medeiere vil vi samarbeide med ledelsen for å bygge den tillit som er nødvendig for at skolen skal få mange og engasjerte studenter.

Denne lenken gir mulighet til å lese noen av de synspunktene som er kommet på trykk i Dagen etter at denne artikkelen ble publisert.