«Elsket–utrustet–utsendt»

/0 Kommentarer/i /av

God mat, solid forkynnelse, sang og musikk, filmer, sterke vennskapsbånd. Lett blandet sammen med alvor og moro hånd i hånd. Det var hovedinnholdet da Bildøy Bibelskole takket av skoleåret 2012/13. Et innhold ikke så ulikt en vanlig skolehverdag. – Det er en ære for meg å lede denne festen. Nå skal vi sammen feire dere […]

God mat, solid forkynnelse, sang og musikk, filmer, sterke vennskapsbånd. Lett blandet sammen med alvor og moro hånd i hånd. Det var hovedinnholdet da Bildøy Bibelskole takket av skoleåret 2012/13.

Et innhold ikke så ulikt en vanlig skolehverdag.

– Det er en ære for meg å lede denne festen. Nå skal vi sammen feire dere studenter, sa en stolt T2-lærer Anne Furnes da hun ønsket velkommen til fest.

– Direkte adgang.
Festtaler for kvelden var rektor Roald Kvam.

– Jeg skal gjøre noe av det vi driver med til vanlig her på huset. Jeg skal preike til dere, sa han før han tok oss med på en reise i Rom 5.

Elsket – utrustet – sendt. Det var stikkordene hans.

–For å skape en forandring må du ut på en vandring. Og skal du på en vandring, er det avgjørende viktig å begynne der du er, ikke dit du skal. Så hvor er du, spurte han før han forkynte om vår fred med Gud.

– Der du er.
– På bakgrunn av Jesu død og oppstandelse så har fred med Gud. Forholdet er ordnet og avklart.

Med det har vi også adgang. Det er åpent. Tilgjengelig like til Faderen. På denne bakgrunn er jeg så utrustet.

– Han utøser sin kjærlighet og tar bolig i oss. Klarer du væpne deg i den tanken? Hadde jeg bare … så skulle jeg tjent Gud, sier vi ofte. Men Guds kjærlighet bor i oss. Der jeg er – ikke der jeg skulle ønske jeg var – der skal jeg få begynne. Og det er en takketjeneste, ikke en avbetaling på et lån.

Dermed blir også utsendingen å gå med Gud der vi faktisk er.

Tårevått.
Kveldens høytidelige høydepunkt var utdeling av vitnemålene.

– Det viktigste er ikke det som står på papiret, men det dere bærer med dere hver enkelt, sa Anne Furnes før utdelingen startet.
Siste post var sang fra skolekoret – før hele personalet overrasket årets studenter med å synge velsignelsen og dele ut roser.

– Det var alt. Dermed var det slutt, sa Geir Dahle, kveldens andre møteleder, før studentene fortsatte inn i natten med mer alvor, latter og tårer.

Folkehøgskole fornyer seg

/0 Kommentarer/i /av

Splitter ny idrettshall, restaurert festsal og nyoppusset amfi har satt sitt preg på Borgund fhs: – Folkehøgskolen har nå et konferansesenter som er oppe og går, og et stevnested som ligger klar til bruk, sier rektor.

Borghallen, skolens kanskje største attraksjon, er et helt nytt, 544 kvadratmeter stort idrettsanlegg som sto ferdig vinteren 2012. Hallen inkluderer et eget styrketreningsrom, samt et galleri med kafeteria og tilhørende kjøkken. Rektor Sven Sæther tror nybygget vil være til nytte for lokalsamfunnet, bl.a. som stevnelokale for ImF-organisasjonene og treningsanlegg for Møre Ungdomsskole, bedriftslag og andre organisasjoner.

– Vi har fått et veldig fleksibelt anlegg, som areal til konferanser, idretts- og kulturaktiviteter, fest og den slags. Det gir oss mulighet til å satse på idrett og utvikling av linjetilbudene på skolen, og tilgjengeligheten gjør det enkelt for oss å leie ut lokalene, sier han.

Et tjenlig konferansesenter.
Skolen kan også skilte med en nyrenovert festsal på 305 kvadratmeter (inkl. scene), samt et nytt amfi – et galleri vegg-i-vegg med festsalen. Amfiet kan åpnes slik at salen blir utvidet med en tribune med 154 komfortable sitteplasser.

– Det er et veldig tjenlig konferansesenter, med muligheter for større arrangementer. Om vi ikke akkurat klarer å arrangere generalforsamling for de største organisasjonene i landet, så er vi nok klar til å arrangere de mellomstore landssamlingene, mener Sæther.

Med sine fine fasiliteter og et utmerket lydanlegg er salen velegnet for alt fra konserter og teaterforestillinger til treningsaktiviteter og konferanser, m.m. Fra høsten av vil Hatlehol menighet holde gudstjenester her, og ImF sin egen Sunnmørskirke har alt kommet i gang med å bruke anlegget.

Et nødvendig tiltak.
Prosjektet har en prislapp på 31 millioner. Dette beløpet dekkes av bl.a. egenkapital og leieavtale med Møre ungdomsskole. Oppgraderingen var, ifølge rektor, verdt hver krone:

– Det gamle gymsalbygget sto jo til nedfall. Det var veldig nedslitt, etter 40 år uten vesentlig oppgradering, og i så dårlig stand at noe måtte gjøres. Og så har vi samlet fått sett på behovet for både eier og Møre ungdomsskole framover for en idrettshall, og fått løst dette i det samme prosjektet.

I 2010 var de i gang med gjennomføringsfasen. Da hadde det blitt arbeidet med prosjektering og utredninger av planer flere år før Sven Sæther ble tilsatt som rektor på skolen.

Lettere krank sponset av kretsene

/0 Kommentarer/i /av

En overrasket Erik Furnes fikk fredag overrakt en ny sykkel, av lettvektstypen, til innsamlingsturen sin fra Bergen til generalforsamlingen i Lyngdal.

– Erik uttalte jo i Sambåndet at han ville bruke den gamle sykkelen sin, men den er lite tjenlig til en så lang tur. Derfor har noen av oss tatt initiativ til å gjøre turen litt lettere for ham, sier personalleder Aud Karin Kjølvik i ImF til Sambåndet.

Sponset

Fredag ankom hun Bildøy med den nye sykkelen i bilen, innkjøpt til en god pris hos Intersport Evje.

– Dette var veldig overraskende og utrolig kjekt, sier Erik Furnes, få minutter etter at han har mottatt sykkelen.

– Kretsene som er tilsluttet ImF, har sponset sykkelen for å gi Erik en god dytt. Sykkelen er mye lettere og bedre enn den han har, og derfor har vi gitt dette stuntet navnet «Turen lettere for Erik», sier Aud Karin Kjølvik.

Og generalsekretæren innrømmer at han, etter å ha startet oppkjøringen på sin gamle sykkel, innså at det kom til å bli en tung reise.

– Jeg hadde begynt å lete på Finn.no etter et alternativ. Den sykkelen jeg nå har fått, er en lettvekter som helt sikkert er velegnet til formålet, sier en glad generalsekretær.

Bibelskolen

Avhengig av trasévalg kan turen bli på opptil 500 kilometer. Hensikten er ikke først og fremst mosjon, men å skape blest om det pågående generalvedlikeholdet av Bildøy bibelskole. Prosjektet har en ramme på 20 millioner kroner, og det er budsjettert med 4,4 millioner kroner i gaveinntekter. En konkurranse i ordspillet Wordfeud på ImFs arbeidermøte i januar ble starten på innsamlingen. Den resulterte i at mange skrev seg opp for en gave på 500 kroner til bibelskolen dersom Erik Furnes når fram til Lyngdal på to hjul.

Generalsekretæren tenker å bruke fire dager på turen, med sannsynlig oppstart 11. juli. Han skal holde bibeltimer på Lyngdal Bibelcamp i uke 29, og så er det generalforsamling i uka etter.

Og hvis noen skulle lure på ordet «krank» i tittelen på denne saken, betegner altså det pedaler, pedalarmer og pedalakselen på en sykkel og må ikke forveksles med hvordan man kan føle seg etter en kraftanstrengelse.

 

Få førstevalgssøkere til kristne høyskoler

/0 Kommentarer/i /av

Ni av 46 høyskoler og universiteter har færre enn én førstevalgssøker per planlagte studieplass. Fem av disse er kristne privatskoler.

Det går fram av tall fra Samordna opptak, presentert i avisen Dagens Næringsliv (DN) 11. mai (se faktaboks).

– Når det gjelder førstevalgssøkere, skal man være oppmerksom på at skolene selv velger antall plasser. Ofte setter vi antall planlagte studieplasser litt høyt, for å ha god margin. Forholdstallet mellom søkere og studieplasser sier derfor ikke alt om populariteten, men det sier noe, anfører rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen overfor DN.

Flere på Bachelor

Rektor Bård Mæland ved Misjonshøgskolen, som ligger lavest i landet hva angår førstevalgssøkere per planlagte studieplass, viser til at skolen har gode søkertall til doktorgrads- og masterprogrammene. Dette synes ikke på Samordna opptaks oversikt, som kun gjelder års- eller bachelorgradsstudier.

– Men det er veldig krevende og dyrt å være liten og god, og disse tallene representerer en utfordring for oss. Vi skulle hatt flere bachelorstudenter. De kan man ha flere av, og få inntekter av, uten å ha den samme graden av høy kompetanse som vi har på master- og doktorgradsnivå, sier Mæland til avisen.

De kristne, private høyskolene som er nevnt i faktaboksen, mottar totalt over 250 millioner kroner i støtte fra Kunnskapsdepartementet i år.

Sammenslåing?

På spørsmål fra DN om hvorfor skolene skal bestå og få statsstøtte, svarer Mæland:

– Mange av disse skolene er små og kunne gjort lurt i å slå seg sammen med andre. Samtidig har de ofte lange tradisjoner og sterk forankring i et bestemt verdigrunnlag eller kirkesamfunn.

Rektoren mener, ifølge avisen, at det er helt nødvendig at flere av de mindre, kristne privatskolene begynner å tenke på sammenslåing, blant annet på grunn av økende kvalitetskrav.

– Er man liten og svak, er det ingen god høyskole. Påfallende mange av de små, kristne skolene har måttet ta seg en «strafferunde» før de har fått godkjent i kvalitetssikringsrundene til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), påpeker Bård Mæland.  

– Viktig supplement

I år mottok 25 private høyskoler statstilskudd – og tilfredsstilte dermed kvalitetsskravene.

– De private høyskolene bidrar til et mangfold i sektoren og er et viktig supplement til de statlige institusjonene, uttaler statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet til DN. 

 

 

Bibel og fellesskap

/0 Kommentarer/i /av

Påmeldingene siger inn, men fortsatt er det ledige plasser for gode dager i juni.

– Ja, vi har et jevnt sig med påmeldinger, men det er ikke fullt. Så hvis noen har lyst å være med, er det fortsatt god anledning, sier Anja U. Heggen, administrasjonsleder i ImF.

Stedet er Bildøy bibelskole, og tidspunktet er 10.–14. juni. Navnet er Bibel og fellesskap 55+, og med det er det sagt at seniorer i alle aldre er varmt velkommen til nettopp bibel og fellesskap.

– Jeg tror vi har lagt til rette for gode dager på Bildøy. Her er det allsidig og nyttig med et program for hele mennesket, sier Heggen

Kleppa taler.
Hovedtaler dette året blir Johannes Kleppa, og tema for timene blir Sannhetens ord, med utgangspunkt i Kol. 1,5.

– Vi er veldig godt fornøyd med å ha Johannes med oss. Han er en dyktig, grundig og nær forkynner, sier Heggen

Lederteamet er hun også godt fornøyd med. Reidun Skurtveit, Per Helleve, Leiv Nesheim, Audun Myksvoll og Laila og Tarald Ueland vil trolig være kjente navn for flere.

– De er en herlig og flott gjeng, sier Heggen og reklamerer med musikalske krefter som Hatiqua og Bless.

Variert program.
Men også utenom bibeltimene og møtene skjer det mye godt.

– Vi har for eksempel lagt opp til valgfrie temasamlinger der vi skal kikke litt inn i den digitale verden. I tillegg kan kreative sjeler få «boltra» seg ved å laga nye ting i hobbytimer.

Tur blir det også. Denne gang til Audnestova på Sæle i Øygarden. Og selvsagt blir det godt måltidsfellesskap hver dag.

– Vi håper og tror deltakerne vil oppleve det meningsfullt å være sammen med oss på Bildøy disse dagene. Du er hjertelig velkommen for første gang, og du som har vært med før, er hjertelig velkommen også i år. Vi ser fram til å møte dere alle, sier Anja U. Heggen.

Påmelding.
Mer informasjon og detaljert program kan man finne på ImFs nettsider imf.no, eller fås tilsendt ved å kontakte ImF på telefon 56 31 42 40.

Og skulle du fortsatt være i tvil om dette er verdt turen, så hør Dehva Alf Skeie, en av fjorårsdeltakerne, sa etterpå:

– Stevnet dokumenterte at når våre ledere i misjonen legger hodene sammen og bruker hver sine tildelte nådegaver, ja, da blir resultatet av høy klasse!

Gode søkertall til skolene

/0 Kommentarer/i /av

Bildøy bibelskole ligger an til å nå budsjettmålene for antall søkere til neste skoleår. Også mange av de andre skolene med ImF-tilknytning melder om gode søkertall. Her får du oversikten.

Per 24. april hadde 195 søkt om opptak til Bildøy bibelskole for skoleåret 2013/14. 169 gjaldt første året, mens 26 hadde søkt på andreåret – T2. Skolen har plass til 120 studenter.

-Det totale søkertallet er rekordhøyt, sier rektor Roald Kvam til Sambåndet.

Skolesekretær Marit M.B. Torsvik henviser til statstikk som går tilbake til 2002. Den forrige rekorden er fra 1. mai i forfjor, og søkertallet da var 188. Per 1. mai i fjor hadde 161 søkt om opptak. Søkertallet hittil i år er altså vel 20 prosent høyere enn i fjor på samme tid.

Ja-svar

Rektor Roald Kvam er imidlertid enda mer opptatt av hvor mange som har svart ja til plassen hittil. Det tallet lå per 15. mai på 82, mens det 1. mai i fjor var 67. Fordelingen her er 69 på førsteåret og 13 på T2.

-Budsjettmålene våre er 70 studenter på første år og 15 på andre år. Noen av dem som vi vet kommer til å gå T2 til neste år, har ennå ikke formelt svart. Vi ligger an til 70-75 på førsteåret og 15-20 på andre,  så det ser bra ut, sier Kvam.

Rektoren mener størrelsen på ungdomskullene kan være en av flere årsaker til det rekordhøye søkertallet. -I tillegg har vi fra skolens side økt profileringen fra i fjor sommer av, og vi har vært tettere på søkerne etter at de har fått plass, opplyser Kvam.

Av de tre bibelskolene til NLM er det til sammenligning Bibelskolen Fjellhaug i Oslo som har best søkertall totalt sett hittil i år. Her er det en økning på 20-25 prosent i forhold til i fjor, ifølge Utsyn.

Videregående

Framnes Kristne Vidaregåande Skule (KVS) kan vise til rekord med totalt 417 søkere til 270 elevplasser skoleåret 2013/14: -Vi er svært godt fornøyd med interessen. Om lag 90 prosent har takket ja til plassene, og også dette er flere enn tidligere, sier rektor Harald Voster til skolens hjemmeside på internett.

Sekretær Anne-Monika Torgersen ved KVS Lyngdal opplyser om 367 søkere hittil, mot 372 i fjor. Skolen vil totalt ha 290 plasser til høsten, inkludert 30 på det nye tilbudet studiespesialisering. Hittil har 275 svart ja, mens det inneværende skoleår er 241 elever ved skolen: -Vi er veldig godt fornøyd med søkertallene og håper å starte skoleåret med 275-280 elever, sier Torgersen til Sambåndet.

Det er flest ledige plasser på 2. og 3. året på naturbruk og idrett.

Ved KVS Bygland kan rektor Tor Inge Askeland melde om totalt om lag 130 søkere. Per 29. april hadde nær 60 takket ja til plass, mot 79 i slutten av mai i fjor.

– Målet er å fylle opp internatet, som har 85 plasser, men jeg ser at det kan bli vanskelig, sier Askeland til Sambåndet.

Det er flest ledige plasser på Naturbruk vg1.

Høgskole

1. januar i år fusjonerte NLA Høgskolen i Bergen med Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate under navnet NLA Høgskolen. Da søknadsfristen gikk ut 15. april, var det 740 primærsøkere til den fusjonerte skolen, en økning på 12 prosent fra i fjor (se også tilleggssak). Rektor Bjarne Kvam er særlig fornøyd med over 80 primærsøkere til 50 plasser på det nye Bachelor-studiet i økonomi og administrasjon, med spesiell fokus på etikk og entreprenørskap. Og samtidig med at søknaden til Barnehagelærerutdanningen (førskole) gikk ned med 18 prosent på landsplan, økte den med 60 prosent ved NLA Høgskolen, sammenlignet med i fjor. Rektor forklarer i en pressemelding dette med at skolen i 10 år har hatt en modell med tverrfaglig, temabasert utdanning som nå også er innført på landsplan.

Tall for noen andre studier ved NLA Høgskolen:

– Grunnskolelærerutdanningen: fra 98 primærsøkere i fjor til 110 i år

– Årsenheten og bachelorgraden i pedagogikk: økte med 18 prosent fra i fjor til i år (fra 123 til 145 studenter)

– Interkulturell forståelse med vekt på Latin-Amerika: Nærmere 70 prosent av førsteprioritetssøkerne til dette studiet er tapt sammenlignet med i fjor. Skolen vil undersøke hva som kan være årsaken til dette.

– Kristendom og religionsfag: Samlet sett like mange primærsøkere som i fjor (76 studenter).

Til sammenligning økte søkningen til Fjellhaug internasjonale høgskole med 56 prosent, totalt 53 primærsøkere til 115 studieplasser, ifølge Dagen.

Danielsen skoler

Rektor Frode Monsen ved Danielsen barne- og ungdomsskule på Sotra rapporter om 112 elever på barneskolen til høsten. Det er en vekst på om lag 20 prosent sammenlignet med elevtallet inneværende skoleår. Det er 16 søkere til 1. klasse på barneskolen – og plass til noen til. Ellers er det ledig kapasitet på neste års 2. og 6. trinn. På ungdomsskolen øker det samlede elevtallet fra 240 til 270 fra høsten 2013. På 8. trinn er det hele 160 søkere til 90 plasser, om lag det samme som i fjor.

– Vi er fornøyd med antall søkere til 8. trinn og synes det er trist at vi må si nei til en del elever. De fleste som søker i god tid før søknadsfristen i november, får plass, så det er bare å sende inn søknad allerede nå om du vil begynne i 8. klasse på Danielsen høsten 2014, oppfordrer Frode Monsen.

Til høsten får både barne- og ungdomsskolen nye og renoverte lokaler som vil gi mulighet til å ta opp enda flere elever i årene som kommer.

Danielsen Ungdomsskole Bergen har totalt 250 søkere til kommende skoleår, det samme som for det skoleåret som nå går mot slutten. Rektor Øystein Hjelset melder om mange søsken blant søkerne.

Totalt søkertall ved Danielsen ungdomsskule Osterøy er 41, en økning på 25 prosent fra året før. 29 har tatt imot plass, en økning på 30-35 prosent.

– Vi er selvsagt svært godt fornøyd med søkertallene. Etter bare to års drift har vår skole om lag 25 prosent av alle ungdomsskoleelevene i kommunen, sier rektor Jostein Fossmark.

Søkertallene for de nærmeste årene er stabile og gode.

Danielsen ungdomsskole Haugesund hadde 22 elever i 8. klasse da den åpnet dørene for første gang i fjor høst. Per i dag er det 25 8. klassinger, og for neste skoleår er det om lag 35 søkere til 30 plasser. Neste års 10. klasse er full, mens det er noen ledige plasser i 9. klasse.

– Jeg er veldig fornøyd med dette, spesielt for å kunne starte med fulle klasser. I fjor var det mange kom til etter hvert, noe som ikke var gunstig for undervisningen, sier rektor Hildegunn Solheim.

I august i år starter Danielsen ungdomsskole Karmøy undervisning. Det blir to 8. klasser fra starten av, og per 29. april har vel 40 elever tatt imot plass.

– Skolen har fått en veldig god mottakelse på Karmøy, sier rektor Jostein Skartveit, som håper på 50-60 elever når skoleåret starter. På personalfronten er det mellom 60 og 70 søkere til ni stillinger.

Rektor Laila Eidsheim ved Danielsen Ungdomsskule Frekhaug melder at skolen vil ha 82 elever fra høsten av, 60 nye på åttende trinn. Inneværende skoleår er det 22 åttendeklassinger ved skolen. Totalt søkertall til høsten er på ca. 80.

– Det blir feil å si noe om prosentvis økning ettersom skolen er ny og fordi vi nå utvider til også å ha niende trinn. Men vi er glade for det høye søkertallet, og det er over all forventning at vi allerede andre året kan starte med to fulle klasser på åttende trinn, sier Eidsheim til Sambåndet.

Elvene kommer fra kommunene Meland, Lindås og Bergen.

Ved Danielsen videregående skole i Bergen er statistikken ikke klar, men inntaktet er godt i gang, og studieinspektør Birger Danielsen kan opplyse om god søkning: – Vi planlegger for fullt hus, det vil si om lag 500 elever, sier han.

Danielsen intensivgymnas i Bergen åpnet ikke for levering av søknader før mandag 22. april og har ikke tall klare. – Tilstrømningen av søkere er foreløpig god, melder rektor Asle Ystebø.

Folkehøgskoler

Molde folkehøgskole gleder seg over 420 søkere per 15. mai, en økning på over 20 prosent sammenlignet med inneværende skoleår og ny rekord totalt sett. Hittil har 133 tatt imot plassen, en økning på om lag 25 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Dette er svært gledelige tall. I løpet av skolens snart 100-årige historie har den aldri hatt så mange elever så tidlig, sier rektor Helge Kjøll jr.

At skolen høsten 2012 tok i bruk et helt nytt internat med plass til 20 elever, viser seg å være et viktig strategisk valg.

– I tillegg opplever vi å ha et fagtilbud som slår godt an blant ungdommer som ønsker et år på folkehøgskole. Blant annet ser vi en fin økning i antall elever som vil gå på en av skolens to friluftlivslinjer. Toppturer i spektakulær romsdalsnatur ser ut til å bli stadig mer populært, konstaterer Helge Kjøll jr.

Heller ikke Folkehøgskolen Sørlandet har noen gang tidligere opplevd å ha så mange opptatte elever så tidlig på året:

– Per 1. mai har vi 387 registrerte søkere, en oppgang på 11,2 prosent sammenlignet med 2012. Og 118 elever har takket ja og betalt innmeldingsavgift per 1. mai, en oppgang på 28,3 prosent i forhold til samme tid i fjor, opplyser rektor Gunnar Birkeland.

Rektoren mener at styrket informasjon på internett kan ha noe av æren for den kraftige økningen.

– I år har vi særlig lagt vekt på at elevene skal få et relevant utbytte av utviklingsåret hos oss, og vi gleder oss stort over økningen i søkermassen, sier Gunnar Birkeland.

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskule er også fornøyd. Totalt har 560 søkt om elevplass.

– Vi hadde full skole, med 170 elever, allerede i slutten av mars og opererer med ventelister. Tendensen er svært stor søknad på reiselinjene og på idrett/friluftsliv/helse, opplyser Wiig Andersen.

Ved Borgund folkehøgskole kan rektor Sven Wågen Sæther melde om litt under 300 søkere per 1. mai, som er litt færre enn på samme tid i fjor. 86 har takket ja til skoleplass, også det noe tilbake i forhold til for et år siden.

– Men vi regner fortsatt med 110 elever og full skole i august. Når det gjelder søkningen, ligger vi vel på samme nedgang som gjennomsnittet for folkehøgskolene tilsier. Men når vi sammenligner med vår målsetting, er vi ikke fornøyd. Vi ønsker oss full skole innen påske hvert år, sier Wågen Sæther.

Rektoren legger til at et år med nedgang inspirerer til tiltak for høyere søkertall neste år.

– De siste tre årene har vært gode for folkehøgskolene, Borgund inkludert. Det har vært lett å fylle skolen. Vi må leve med at dette vil variere noe, sier Sven Wågen Sæther.

Rektor Helge Ludviksen ved Øytun folkehøgskole melder om totalt 205 søkere til skoleåret 2013/14, noe som er en nedgang på 6 prosent sammenlignet med inneværende år.  97 elever har tatt imot skoleplass.

– Vi blir færre enn det antallet som begynte høsten 2012, men er likevel fornøyd, sier Ludviksen.

LES OGSÅ Få førstevalgssøkere til kristne høgskoler 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ørskog videregående skule

Avslag på skolesøknad

/0 Kommentarer/i /av

Men et nei fra Kunnskapsdepartementet stanser ikke planene fra ImF om å starte opp Ørskog folkehøyskole på Sjøholt i Sunnmøre.

– Som generalsekretær Erik Furnes også har sagt, så opprettholder vi søknaden vår om folkehøgskole for 16-åringer, sier Karl Arne Austnes til Radio Sentrum.

Kretslederen i Sunnmøre Indremisjon presiserer at det ikke er selve prinsippet – at Indremisjonsforbundet skal få drive skolen – det er sagt nei til, men den midlertidige godkjenningen for oppstart nå fra høsten av.

Folkehøyskolen er tenkt å være i lokalene til den nedlagte videregående skolen på Ørskog. Bygget, som i sin tid var kjent som Husmorskolen, har internatplasser til 25 elever.

– Helt fra da fylkeskommunen vedtok å legge ned skolen på Sjøholt, så har Indremisjonen sett at det her kan være mulighet for å starte opp en ny folkehøgskole for 16-åringer, forklarer Austnes.

Et hvileår.
Austnes sier til Radio Sentrum at målet med folkehøyskolen er å gi skoletrøtte ungdommer et tilbud etter grunnskolen, som et hvileår for å gi motivasjon for videre skolegang. For det er, som han nevner, mange som dropper ut av videregående utdanning.

– Dette er en mulighet for å skape en god folkehøgskole som har et annet sikte, der en kanskje kan få drive med litt ekstremsport og andre ting. Det er mange av disse ungdommene som er full av energi, og som kan ha godt av en folkehøgskole og et hvileår før de går inn i det videre skoleløpet sitt, mener han.

Ikke plass til flere.
Fra departementet sin side, vises det til den økonomiske rammen for tilskudd til folkehøyskoler som grunn til avslaget.

– Denne rammen har ikke blitt økt det siste året, og det er derfor heller ikke budsjettmessig dekning for støtte til flere skoler enn de vi allerede har i dag, får sambåndet.no opplyst fra kommunikasjons-sjef i Kunnskapsdepartementet, Egil Knudsen.

Han legger til at en rekke folkehøyskoler allerede i dag har oppgaver knyttet til den gitte målgruppen.

Vil prøve ut konseptet.
Ifølge Erik Furnes, fikk ImF beskjed om søknadsavslaget tett innpå påsken. Alt de så langt har fått gjort, er å sende inn et brev om at søknaden også opprettholdes for neste år.

– I vårt brev har vi understreket at vi er åpne for å starte med en «pilot-versjon», det vil si for et mindre antall elever uten å bygge nytt internat. Denne løsningen foreslo vi for statssekretæren i et møte i november, og vi opplevde at dette var interessant. Men så langt er heller ikke dette blitt imøtekommet, sier han.

Han har altså tro på å starte i mindre skala for å prøve ut konseptet. Målet er at det en gang skal bli en fullverdig skole med et variert fagtilbud, og da bør en ha plass til 60-70 elever, mener han.

Bred støtte.
For kommende høst er det registrert en nedgang i antall søkere til de nåværende folkehøyskolene som ImF har eierskap i. Generalsekretæren vedgår at dette ikke akkurat gir noen grunn til optimisme i deres sak.

– Likevel er vårt konsept så ulikt alt annet at jeg fortsatt håper at det vil være rom for nytenkning, sier han, og bekrefter at de har fått god ryggdekning fra politisk hold:

– Ja, vi hadde bred støtte fra lokalpolitikere i Ørskog og politikere på Møre-benken i Stortinget. Den som var med og talte sterkest for vår sak i møte med statssekretæren, var Aps fylkesordfører i Møre og Romsdal (Jon Aasen, red. anmerk.), så det mangler ikke på gode og sentrale støttespillere, fastslår han.

2 millioner til Bibelskolen

/0 Kommentarer/i /av

Årsmøtet i Bergens Indremisjon har vedtatt å gi 2 millioner kroner i gave til generalvedlikeholdet av Bildøy bibelskole.

– Det banker et stort hjerte for bibelskolen hos forsamlingen i Betlehem, og vi ønsket å være med på å gi renoveringsprosjektet en god start, sier forsamlingsleder Gunnar Ferstad til Sambåndet.

Det var årsmøtet i Bergens Indremisjon (BI) 25. april som gjorde vedtak om å gi gaven, i tråd med forslag fra styret. BI har en viss fri egenkapital etter salg av et bygg i 2004, og de 2 millionene ble ifølge forsamlingslederen tatt av denne egenkapitalen.

– Vi bruker renteinntektene av kapitalen inn i driften, så nå blir det noe lavere renteinntekter. Men dette er et signal om av vi mener bibelskolen er ekstremt viktig, både for BI og for ImF som helhet, for å utruste unge mennesker, sier Ferstad.

– Varmt håndtrykk

Rektor Roald Kvam ved Bildøy bibelskole koster på seg et «halleluja!» i sin kommentar til gaven. – Dette er et varmt og godt håndtrykk fra en av skolens gode venner og samarbeidspartnere gjennom mange år, og vi er veldig takknemlig, utdyper han.

Bibelskolen skal som kjent renoveres for inntil 20 millioner kroner. I budsjettet ligger det inne innsamling av drøyt 4 millioner i gaver.

– Vi skal få mest mulig vedlikehold ut av gaven fra Bergens Indremisjon, og vi senker på ingen måte skuldrene og tenker at vi nå er kommet halvveis på de 4 millionene. Vi har en stor bygningsmasse som vi skal heve kvaliteten på, og det er jobben, understreker Kvam.

Nei til aksjekjøp

Styret i Bergens Indremisjon hadde også et forslag til årsmøtet om kjøp av aksjer i Straume Forum. Her kom det fram en del spørsmål som gjorde at styret valgte å trekke forslaget før det kom til avstemning.

– Det var en del høyttenkning og innspill på årsmøtet om andre måte å støtte det nye forsamlingslokalet på enn gjennom kjøp av aksjer i et bygg, da mer som en gave, sier forsamlingsleder Gunnar Ferstad i BI.

Han tror styret vil komme tilbake til spørsmålet om hvordan forsamlingen i Bergen sentrum kan være med på å bidra til Straume Forum. 

 

 

Bibelsk doku-drama med rekordhøye seertall

/0 Kommentarer/i /av

– Tidenes mest leste bok er den mest sette Tv-begivenheten av vår tid, slås det fast i seriens egen pressemelding.

«The Bible» er en 10 timers miniserie i alt 5 deler. Tv-serien, som gikk på den amerikanske kanalen History i mars, har med seg velkjente bibelske karakterer og dekker sentrale historier i begge testamentene, fra Skapelsen til Åpenbaringen.  Et av formålene var å bygge bro mellom GT og NT, som begge er blitt tilmålt lik spilletid i serien.

I sin første episode 3. mars dro miniserien med seg mer enn 13 millioner seere, og under finalen 1. påskedag benket over 11,7 millioner amerikanere seg foran tv-apparatene for å se dramatiseringen av Jesu død og oppstandelse. Den er så langt det mest sette Tv-programmet i USA for 2013.

Ekteparet Mark Burnett og Roma Downey, produsentene bak doku-dramaet, tar suksessen med fatning. De håper at de har klart å vekke interessen for Bibelen for flere enn den jevne kirkegjenger.

– Denne boken lever! uttalte Burnett til The Christian Post dagen etter premieren. – I dag snakker flere amerikanere og kanadiere om Guds utvalgte folk. De prater mer om trofastheten og utholdenheten av Noah, Abraham og Moses enn noen gang tidligere i nyere historie! legger han til.

Mer «kristendoms-vennlig».
I motsetning til andre bibelserier sendt på History, som tradisjonelt har rettet et heller kritisk søkelys på det bibelske innholdet, er miniserien «The Bible» mer imøtekommende den veldige massen av bibeltro kristne i Amerika. Phil Cooke, en anerkjent mediekonsulent og filmmaker med doktorgrad i teologi, har denne forklaringen til The Christian Post:

– Det er ingen tvil om at beslutningstakerne i Hollywood og mediebransjen «have got the message». Pew Research viser at det er 90+ millioner evangeliske kristne i Amerika, hvilket gjør det til den største, enkelte interessegruppen i dette landet. Det er ganske enkelt god butikk å respektere dette publikummet!

Ønsker å engasjere.
Innspillingen, som fant sted i Marokko i fjor, varte fra kalde februar til hetebølgene i juli, for å gjøre opptakene så realistiske som mulig.

– Vi ville ha det tøffere og mer autentisk. Vi ville ikke at det skulle se ut som om noen akkurat hadde kommet ut fra renseriet, forklarer Downey, som selv var til stedet under hele oppholdet for å holde tilsyn med film-oppsettet.

Om rekvisittene og sceneforholdene så mer eller mindre realistiske ut, så stemte likevel ikke alt i filmatiseringen overens med originalmanuset i Bibelen. Noen kunstneriske friheter er blitt gjort, blant annet i episoden hvor Sodoma legges øde av Gud. Her forvandler en engel seg om til en Ninja-aktig kriger, som fatt på en «slow-motion»-koreografert likvidering av de onde mennene i byen med sine to sverd.

Ifølge 1. Mosebok slo to engler Sodoma-borgerne med blindhet – og bare blindhet – før Gud lot ild renne ned over byen. Til Fox News-profilen Bill O’Reilly forklarer Downey:

– Du vet; vi har tenåringer hjemme, og det er vanskelig å få dem til å lese noe. Og et av målene her var å vekke interesse og begeistring i denne generasjonen for Skriften, og jeg tror vi har vært i stand til å oppnå dette.

Glimt av Den Heldige Ånd?
Til Zap2it kan Downey fortelle om et underlig sceneopptak mellom Jesus og fariseeren Nikodemus, hvor Jesus taler om det å være gjenfødt i ånden: «Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Joh 3,1-21, Den norske 2011-bibeloversettelsen)

– Ut av ingenting, på den stilleste kvelden, suste en kraftig, vedvarende vind gjennom landsbyen, og tok tak i «Jesu» hår og «Nikodemus’» antrekk… Heldigvis holdt skuespillerne fast på rollene sine. Det var ingen vindmaskin, forklarer hun.

Og dette var ikke det eneste mysteriet under filminnspillingen i Marokko. Dagen da de skulle filme korsfestelsen, ble det observert hele 48 slanger krypende omkring på fjellet hvor korset var plassert. Filmsettets egen slangevokter ville normalt ha funnet 1-2 slanger i løpet av en dag…

Et tredje fenomen inntraff da en gutt trasket tvers gjennom ørkenen til filmbasen, etter å ha funnet en bit av Jesu kappe. Klesstykket, som viste seg å være uerstattelig, ble tatt av elvestrømmen etter et sceneopptak av Jesu dåp. Gutten, som bare noen dager etter fikk returnert det viktige tøystykket til filmcrewet, visste ikke hva det var for noe eller hvorfor han måtte oppsøke akkurat dem. Ifølge Mark Burnett, følte han bare at han måtte finne eieren og levere det tilbake – fra en elvebredd flere mil unna opptaksstedet.

– Vi hadde en masse «Hellige Ånds- opplevelser»! slår Downey fast til zap2it.com.

«Beskjedent» budsjett.
 Ifølge businessweek.com kostet miniserien 22 millioner dollar, eller omkring 127 millioner norske kroner, å produsere. Etter amerikansk Hollywood-standard – et relativt beskjedent budsjett, skal vi tro nettstedet.

Hvorvidt noen norske tv-selskaper har kjøpt distribusjonsrettighetene til miniserien, kan sambåndet.no for øyeblikket ikke si noe om.

Se traileren til «The Bible»:

Kontingenten bak budsjettet

/0 Kommentarer/i /av

Mangler 750 betalere for å nå budsjettet.

Ved inngangen til april var det kommet inn 1.159.300 kroner via den frivillige kontingenten i Sambåndet. Dette er drøye hundre tusen dårligere enn i fjor, og godt bak budsjettet på 1,4 millioner.

– Vi er veldig takknemlige for alle som velger å betale kontingenten, og vi skulle så gjerne hatt noen til. Kontingenten er den viktigste inntektskilden vi har, sier medieleder Petter Olsen.

3420 av Sambåndets vel 8000 abonnenter har valgt å bruke giroen til nå. De fleste har betalt den foreslåtte summen. Noen få har betalt mindre, og 400 har økt summen.
For å komme i balanse må 750 flere betale det foreslåtte beløpet.

– Alle summer hjelper oss, så hvis det er noen som hadde tenkt å betale, men ikke fikk gjort det, er det fortsatt mulighet, sier Petter Olsen.

—

Vinneren kåret.
Også i år var det satt opp en liten premiemulighet for de som valgte å betale inne fristen. Og da kalenderen passerte 1. mars, var det 2457 abonnenter som hadde betalt. Like før aprilnummeret av Sambåndet gikk i trykken, ble årets vinner trukket, og da trekningsprogrammet til IT-leder Øyvind Angelskår hadde gjort jobben, stod navnet til Kristin Svendsen fra Sogndal alene igjen på skjermen. Gratulerer! En studiebibel er på veg.

Opptur for Bedehuskirken

/0 Kommentarer/i /av

Responsen etter medlemsmøtet om den økonomiske situasjonen i Bedehuskirken har vært overveldende, ifølge Thomas Rake.

15. januar var det innkalling til menighetsmøte i Bedehuskirken på Bryne for å drøfte den alvorlige situasjonen; da styret begynte å se på budsjett for 2013, fant de ut at de måtte ha en god økning i den faste givertjenesten for å kunne holde ansatte i de stillingene de hadde i 2012.

Presentert for alvoret.
I forkant av møtet ble det sendt ut et brev til medlemmene med oppfordring til å delta:

«Det er viktig å understreke at det ikke er styret som setter de økonomiske rammene for Bedehuskirken. De økonomiske rammene settes av en samlet menighet. (..) Med det utgangspunktet ber vi dere vurdere hva Gud leder hver enkelt til. Ikke tenk på andre enn deg selv og hør hva Gud sier til deg at du skal gjøre», lød oppfordringen.

Menigheten ble gjort oppmerksom på den utfordrende økonomiske situasjonen og hvilke konsekvenser kutt i stillinger hadde å si for menigheten som helhet.

Overveldende.
Og responsen lot ikke vente på seg; Thomas Rake, pastor og teamleder med 100 prosents stilling i Bedehuskirken, sier til Sambåndet at de månedlige gaveinntektene har økt med i overkant av 42.000 kroner. Av dette beløpet kommer 15.500 fra 13 nye givere, mens 45 tidligere givere har økt beløpet med 26 650 kroner.

– Blir det budsjettkutt?

– Nei. I prosessen la vi frem forskjellige budsjettforslag, og det budsjettet som vi styrer etter nå, er bedre enn vi hadde ventet. Vi har mer penger enn vi egentlig måtte ha for å klare oss. Det ser i grunn veldig, veldig fint ut, sier han.

Mer til overs.
Rake forteller at de for i år budsjetterer med et overskudd på ca.75.000 kroner mot et underskudd på ca. 300 000 som ble forutsett før årsmøtet 13. mars i år.

– Hva har dette å si for Bedehuskirken?

– Krisesituasjonen, eller hva vi skal kalle det, den er ikke der lenger. Plutselig har vi fått en veldig god økonomi, sier han tilfreds.

Økningen i gaveinntektene fra fast givertjeneste har gjort arbeidet mer forutsigbart, og styret er svært takknemlige for alle som er med og bidrar, både nye og gamle givere.

– Det (gavebeløpet, red. merk.) er et enormt uttrykk for bredde i engasjement og eierforhold. Folk er villige til å bidra med noe, til å ta økonomisk ansvar. Og for oss er det et stort privilegium oppi noe sånt, avslutter Thomas Rake.