Nedbemanning i ImF

En person er oppsagt. To andre stillinger blir stående tomme.

– Det er veldig tungt at vi må gå til det skrittet å si opp medarbeidere, men slik økonomien er har vi nå ikke noe valg, sier administrasjonsleder Anja U. Heggen.

To ledige stillinger blir nå stående tomme. Sang- og musikkarbeiderstillingen som ble ledig i vår, blir værende tom. Det samme blir kontormedarbeiderstillingen som ble ledig nå i sommer. I tillegg må nå også en av de andre ved kontoravdelingen slutte i sitt arbeid ved hovedkontoret fra 1. oktober.

Balansekrav
Bakgrunnen for nedbemanningen ligger i Forbundsstyrets krav om et budsjett i balanse for 2012.

– Vi kan ha kontroll på utgiftene, men ikke på inntektene. Når inntektene svikter, må vi gjøre noe med utgiftene, sier Heggen, som skulle ønske de hadde greid å hente inn underskuddet med andre grep enn nedbemanning.
– Vi skulle gjerne vært spart for dette, men vi har nådd en smertegrense der det ikke er noen vei utenom. Selv med disse kuttene er vi ikke helt i balanse, sier hun.

– Hvordan vil dette gå utover tjenestetilbudet fra ImF?
– Vi er nå færre ansatte som må dele på oppgavene i kontoravdelingen. Det blir noe mer jobb på hver av oss, og vi vil spre flere oppgaver på de enkelte avdelingene. Med en viss omstrukturering skal vi greie å opprettholde tilbudet i størst mulig grad – i denne omgang.

Ansettelser i vinter
Nedbemanningen kommer kort tid etter at ImF også styrket økonomi-siden med Ingebrigt S. Sørfonn. Generalsekretær Erik Furnes ser at dette kan virke noe merkelig.

– Vi kom i en situasjon i vinter der vi var nødt til å styrke ressursene på økonomi-siden. ImF er involvert på så mange områder at dette er et område der vi er nødt til å ha tilstrekkelig kompetanse. Når vi da kunne få på plass Ingebrigt i en permanent stilling, kombinert med noen andre oppgaver, var dette svært kjærkomment og nødvendig, sier Furnes.

– På kontorsiden har vi derimot erfart noe endrede behov de siste årene, og vi har sett at dette er den delen av arbeider der vi har mulighet til å nedbemanne.

Første gang
Verken Heggen eller Furnes kjenner til at det tidligere har vært oppsigelser på bakgrunn av økonomi, og de skulle gjerne vært det foruten også nå.
– Jeg har tidligere brukt ordet «kjipt». Dette er noe av det minst kjekke med et lederansvar. Det er smertelig, særlig for den det gjelder og det gjør også noe med kollegiet, sier Furnes.

Også en halv forkynnerstilling står ledig etter at Karl Einar Tvedt har sagt opp sin stilling. Denne skal etter planen fylles igjen.
– Vi arbeider med å finne en løsning for vi ønsker ikke å redusere forkynnertjenesten som er noe av vår primæroppgave, sier Furnes.

Det er per i dag ikke planer om ytterligere reduksjon i stillinger.

Velkommen til Barnelederkonferanse

Pause for barneledere

Formidling står på timeplanen når ImF-UNG inviterer til Barnelederkonferanse 11.-13. november.

– Dette er en helg for alle som er engasjert som barneledere i en eller annen form, sier Ingrid Kvam Steinshamn, sjef for Barnelederkonferansen.

Andre helga i november er tidspunktet, Bildøy Bibelskole er stedet.

– Dette er et sted der du kan få lære noe nytt. Det er et sted der du får møte andre barneledere og kan dele både gleder og frustrasjoner med dem. Det blir rett og slett veldig kjekt, og en god pust i hverdagen der du som leder skal få lov til å ta imot.

Fortellerkunst
Årets konferanse er den tredje i rekken, og tema denne gang er: «Alle må få vite det, hvordan skal vi gi det …». Hovedseminarene blir ved Birgitte Bjørnstad Sæbø. Hun er adjunkt med tilleggs-fordypning i fortellerkunst og har lang erfaring som forteller, kursholder, musikalsk gudstjenesteleder, komponist og tekstforfatter.

– Jeg har aldri hørt henne selv, men hun er en mye brukt og svært anerkjent kursholder, sier Ingrid Steinshamn. Derfor vet hun ikke helt hva hun går til:
– Men jeg er nysgjerrig og spent på hva hun har å lære oss, sier hun engasjert.

Nils Arne Lavik, Søndagsskolekonsulent i Bergen krets vil også ha fellesseminar om formidling og gudsbilde. «Hva formidler vi til barna? Skal vi bruke alle bibelfortellingene? Hvilket gudsbilde får barna gjennom vår forkynnelse?», er noen av spørsmålene han tar opp.

For barnehager
I tillegg til fellesseminarene blir det også valgfrie verksted om kreativ formidling, hobbyverksted og barnesanger.

Nytt av året er også et eget verksted spisset inn mot barnehageansatte. Seminarholder her er Torborg Aalen Leenderts, familieterapaut og førstelektor, ansatt ved Diakonova i Oslo.
– Det kommer til å handle om hvilket gudsbilde vi formidler i den kristne samlingen. Det vil være spisset inn mot ansatte i barnehagene, men fullt mulig for alle å være med på.

Bibeltimene blir ved Audun Hjellvik, emissær i Nordhordland Indremisjon.

– Meld på
Den første konferansen i 2007 samlet 100 deltakere. I 2009 samlet de halvparten.
– Men jeg håper at vi denne gangen kan nærme oss 100-tallet igjen, sier Ingrid som forteller at deltakernavn allerede har begynt å fylle blokken.

– Jeg vet blant annet om en barnehage som kommer med hele staben, sier konferansesjefen.

Påmeldingsfristen er satt til 15. oktober. Ved påmelding før 30. september er deltakeravgiften noe lavere.

siren jankila

Kjempesommer i nord

Godt vær og trivelige gjester. Siren Jankila på Vestra Jacobselv er veldig fornøyd med sommeren.

– Vi har hatt det så travelt at jeg har ikke rukket å summere tallene for juli ennå, men junitallene er veldig gode. Da har vi 400 flere gjester enn i fjor, sier en entusiastisk Siren Jankila.

Ungdomssenteret i Vestre Jacobselv ligger helt nord-øst i Norge i Sør-Varanger kommune. Grensen til Russland ligger 15 mil mot øst, i nord venter havet. Man kommer ikke stort lenger nord-øst i landet vårt.
– Nei, dette er ikke stedet man kjører forbi. Her kommer man fordi man skal hit, sier Siren Jankila, som forsøker å lage en så god endestasjon som mulig for turistene.

Mangfoldig
Norge, Finland, England, Holland, Tyskland, Latvia – det er et fargerikt fellesskap som samles på leirstedet ved elven.

– Språkmektig? Nei, det går nå på et vis. Man lærer seg de viktigste ordene etter hvert, og så kommer man langt med fingerspråk. I tillegg har vi fått oversatt den viktigste informasjonen til de mest aktuelle språkene, sier den daglige lederen. Fra tidlig juni til langt på høst er det fullt kjør på campingen. Det er slutt på den tiden da juni var en rolig oppstart.
– For noen år siden hadde vi like mange hele sommeren som vi nå har hver måned.

Ikke bibelcamp
Selv om campingen er en del av det kristne ungdomssenteret, er det ikke en bibelcamp som drives her.
– Nei, det har vi ikke lagt opp til, selv om vi på mange måter også skulle hatt mulighet til det. Men jeg har alltid sagt at vi likevel har en unik mulighet til å drive misjonsarbeid, sier hun.

– Vi har 5-6000 mennesker innom her. Mange av dem setter aldri sine ben i en kirke eller bedehus resten av året, men her møtes de av korset som henger på ytterveggen. Flere av dem stiller spørsmål om hva slags sted dette er, og det har gitt mange gode samtaler om tro og tvil i løpet av sommeren, sier Jankila.

Ferievær
Været har også vært på campingens side.
– For første gang på 34 år ble det målt temperaturer over 30 grader og i elva har det vært målt badetemperaturer på 18-20 grader.

Men ikke alle har vært like fornøyde med varmen. Fiskerne som prøver lykken i elven syntes det ble litt i varmeste laget.
– Ja, de var litt fortvilet da de stod midt i elva på det varmeste.

Til tross for en travel sommer med perioder på flere uker uten fridager, har det blitt tid til en liten ferie også på Siren Jankila.
– Jeg hadde to uker midt på sommeren. Det var jeg nødt til å ta meg tid til. Da ble det bilferie i Sverige sammen med familien og litt tid på hytte, sier Siren Jankila som helst ikke vil bort fra Finnmark på sommeren.

– Nei, sommeren er så fantastisk flott her nord, så da vil jeg helst være her hele tiden.

Kenneth Foss

Suksess for UL

– Det har vært ufattelig kjekt å være med og helt fantastisk å se alle ungdommene som kommer, sier en entusiastisk Kenneth Foss.

ImF-UNG-sjefen er spesielt begeistret for at det ikke er konserter og aktiviteter som er det største trekkplasteret under ungLandsmøte (UL), men møtene.

– Det er inspirerende å se at møtene trekker så mange. Da er det helt tomt både i matsalen og i standsområdet, og fullt i amfiet der møtene er, sier han.

UL har de siste årene vært et fellesarrangement for NLM Ung og ImF-UNG. Foss mener å se stadig flere fra ImF-sammenheng som søker festivalen i Kongeparken, men skulle gjerne hatt med seg enda flere på ledersiden.
– Det blir den store utfordringen framover. Vi trenger å få på plass flere ledere, gruppeledere og forberede fra ImF, sier han.

På talersiden har ImF-UNG dette året vært representert med Per Åge Berge og Edvard Thormodsæter. Møteledere har vært Stine Mari Brynestad Våge og Nils Ove Støbakk.

Bilder, reportasjer og møteopptak fra UL finnes på www.ul.no.

—-

Hør også Kenneth Foss oppsummere på sin egen måte her (ekstern link)

Asbjørn Kvalbein

Hederspris til Asbjørn Kvalbein

– Han har en helt unik produksjonskapasitet, sier juryen.

Webpastor i Norea Mediemisjon, Asbjørn Kvalbein (67), er tildelt Kristent Radioforums Hederspris 2011, melder Gimlekollen Radio. Tildelingen ble bekjentgjort på Kristen Radiokonferanse 2011 i Grimstad andre helga i august.

I begrunnelsen til juryen heter det at «Kvalbein har en helt unik produksjonskapasitet» og at han «lager program med svært godt og variert innhold.»

Juryen som har bestått av Geir Magnus Nyborg, Ragnar Sjølie og Vigleik Brekke, påpeker at Kvalbein er en framtredende pioner innenfor lokalradiosektoren.

Kvalbein var rektor på Mediehøgskolen Gimlekollen da lokalradioeventyret startet i Norge. Han var også leder av Norea Radio i den tiden, og Norea startet tidlig med å knytte lokalradioer sammen gjennom ulike programmer. Kvalbein er i dag en av dem som er mest å høre på kristne lokalradioer i Norge.

Juryen påpeker at prisvinneren stadig har vært opptatt av å fornye og utvikle seg. Han har maktet å knytte radiomediet sammen med andre formater på web og i skrift. I dag er han kanskje mest kjent som webpastoren. KPK

GF innfridde forventningene

– Tilbakemeldingene har vært veldig gode, sier Erik Furnes.

Tidenes femte generalforsamling i ImF er historie, og i følge tilbake-meldingene var det et vellykket GF.
– Vi må jo nesten tro folk på det de sier, sier Furnes.

Fra folk i alle aldrer kommer begeistrede meldinger på det som de har vært en del av. Meldingene handler både om forkynnelse, innhold og rammene.

Godt gjennomført
– Det har vært en åndsatmosfære over samlingene som gjør at mennesker er blitt berørt. Rammene har også vært tjenelige, det ser ut til at vi har truffet bra med sangvalg, barne- og ungdomsopplegget har fungert og den tekniske tilretteleggingen har vært god, sier han.

Han får støtte av Atle Våge, leder for den praktiske arrangementskomiteen.
– The best GF ever, sier han, med et smil. Han er godt fornøyd med innsatsen til de frivillige.

– Vi hadde masse folk, og så langt jeg vet, nok folk. Det er nok alltid småting å justere, men alt i alt var dette etter oppskriften, sier han.

Bergenskode
Årets stevne ble avviklet på Bildøy Bibelskole. På forhånd var det knyttet seg en viss spenning til oppmøte-tallet for erfaringene fra sist gang GF var på Bildøy, var ikke de beste. Den gang svingte deltakertallet på kveldsmøtene fra 520 til 750. I år gikk tallene fra 400 til 1200.

– På den bakgrunn er det en forbedring, men det er mye å gå på, sier Furnes om tallene som ligger bak både Molde i 09 og ikke minst Stavanger i 2007 med 1500 på det meste.
– Så hvis noen kan hjelpe oss til å knekke koden på hvordan man lokker misjonsfolket til Bildøy og bergensregionen, hadde det vært fint.

Også tallet på utsendinger er en utfordring å holde oppe. I år var tallet på utsendinger 212, litt mer enn forrige Bildøy-GF som den gang ble omtalt som dårlig. I Molde var tallet 306 og i Stavanger i 2007 var det 268.

God økonomi
Det mest oppløftende tallet etter GF, er gavetallene. 444.000 ble gitt i samlede kollekter i løpet av stevnedagene. Dette er høyeste tall noensinne og 30.000 mer enn budsjettert. Tallet inkluderer også 121.000 som i sin helhet ble gitt til Asia-link lørdagskvelden.
– Det er litt utradisjonelt å gjøre det sånn, men en god prøve for oss selv på om det faktisk er «saligere å gi enn å få». Når totalen likevel blir så bra, er det et kjempetilslag til oss om at misjonsfolket ønsker å ta ansvar for et misjonsperspektiv, sier Furnes.

Årets GF har også mindre utgifter til hall og leie av AV-utstyr siden det i stor grad var eget utstyr som ble brukt. Også inntekter fra matsalg og overnatting tilfaller i stor grad Bibelskolen og Fjell-ly leirsted, og ikke eksterne firma.

Neste generalforsamling er planlagt til sommeren 2013 i Rogalandsregionen, men endelig sted er ikke bestemt.

Karl Johan Hallaråker

Snart er han pensjonist

– Men Herren tek ikkje bort utrustinga og kompetansen min med det, seier Karl Johan Hallaråker.

To år har gått sidan han takka av som generalsekretær. Eit av måla den gong var fleire frukostar med kona Anne-Marie.
– Og det har det blitt, seier han nøgd.

– Kvar dag?
– Nei, men eg lova ikkje kvar dag heller, seier han og ler.

Frukostane har då heller ikkje vore så vanskeleg å gløyme ut, for frukostlovnaden har han vorte minne om frå mange hald.
– Ja, me har smilt litt av det, Anne-Marie og eg, at det er denne vesle setninga i avskjedsintervjuet for to år sidan folk hengde seg opp i.

– Men i dag er eg mest oppteken av å seia varm takk til misjonsfolket for dei 28 åra eg fekk tena i Indremisjonsforbundet. Så håpar eg dei vil tilgje alt eg ikkje strakk til med.

Heilt fri
1. september vert det enda betre tid. Då ventar pensjonistlivet og då tar han fri. Heilt fri. I fire månadar.
– Desse fire månadane skal skjermast og for det meste brukast privat, seier han. Då skal mellom anna heimekontoret ryddast og papir skal arkiverast.

–  Eg er elles ganske trygg på at Anne Marie har ei god liste over ting som treng utrettast, seier han lurt.
– Dessutan håpar eg å bruka meir tid på barn og barnebarn.

For sjølv om dei to siste åra har vore mildare enn generalsekretær-livet, har timeplanen vore godt metta. Forkynnartenesta har fått større rom, særleg bibelundervisninga. Dessutan har det blitt rom for to bøker, ei om politikk – og ei truslære. Særleg den siste har sett sine spor.

– Eg har arbeidd med dogmatikk og truslære heile mitt vaksne liv. Då eg slutta som general-
sekretær var det difor eit ynskje både for eigen del og frå andre, at noko av det eg har undervist om kunne samlast i ei bok, seier Hallaråker.

Langt svangerskap
«Vi tror sammen» er tittelen boka har fått, med undertittelen «en helhetlig framstilling av den kristne tro til studium og samtale». Nærare 300 sider har det blitt, der dei fleste tema som høyrer med i ei dogmatikk-bok er tatt med. I tillegg er det funne rom for nokre aktualiseringar i etiske spørsmål, og om Israel.

Men det har vore ein lang prosess for boka bygger på eit kompendium som vart utforma heilt tilbake i Staffeldtsgate-tida.
– Det kjennes litt som å komma i mål etter en maraton. Det er annleis enn for andre bøker eg har skrive, men ei truslære skal også vara lengre enn andre bøker, seier Hallaråker som har eit sterkt ynskje om at boka vert tatt i bruk lokalt.

– Den kan brukast i bibelskulen, blant studentar, i forsamlinga og kyrkjelydar, i bibelgrupper og smågrupper, og til personleg bruk, ja stort sett der ein ynskjer, seier Hallaråker, og viser til eige studieopplegg godkjent av Studierådet som ein del av boka.

Studiebok
Men den som ventar ei oppslagsbok med alle ferdige svara, vert skuffa. For som Johannes Kleppa skriv i sin omtale av boka: «Nokre vil kanskje stussa på at boka ikkje er meir kategorisk på enkelte punkt, men er orienterande og resonnerande». Den tilbakemeldinga fell i god jord hos forfattaren.

– Eg trur det er ein meir langsiktig strategi å gi folk premissane og hjelpa dei til å resonnera seg fram til ein konklusjon. Det vil også væra det beste motsvaret til den postmoderne subjektivismen som me finn i samfunnet.
– Å utvikle eit propaganda-apparat som presenterer dei rette sanningane, er kortsiktig, seier Hallaråker.

– Samtidig som eg er underlagt trua sitt paradoks og openberring, skal eg få kombinere dette med intellektuell reieleg tenking.

For alle
 – «…boka kan seiast å vera uttrykk for hans åndelege fotspor i indremisjonen», skriv bokmeldaren. Kjenner du deg igjen i dette?
– Ja, men det er ikkje ei intern bok berre for ImF. Eg trur den har sin verdi langt utover vår samanheng både kyrkjeleg og ekumenisk, men den som les vil ikkje bli overraska over å finna ei luthersk forankring, seier Hallaråker.

– Det er mi personlege bok, ikkje ei bok som presenterer ImF si lære. Her har eg brukt all erfaring eg har tilegna meg, både som prest, teolog, bibellærar, rektor, generalsekretær, forkynnar og sjelesørgjar.

– Det er ei bok du har gått svanger med i lang tid. Korleis veit du då at du er ferdig?
– Nei, på mange måtar blir ein ikkje ferdig, seier Hallaråker med eit smil, og fortel om prosessen fram til det endelege resultatet der ei av dei vanskelege oppgåvene har vore avgrensingas kunst.

– Du veit, boka kunne sikkert vore dobbelt så lang, seier han.
– Det er akkurat som på talarstolen. Tenåringen som skal vitna for fyrste gong, skrapar saman det han greier og lurer på kor mange minutt han greier å få til. Den erfarne emissæren strevar med kor mange kvarter han greier å kutta ned.

Undervisning
Men utfyllande kommentarar vert det likevel god råd med, for mykje av undervisninga Hallaråker har hatt i sine bibelhelger dei siste åra, har vore kring tematikken i boka. Det blir det også framover. For når hausten går mot jul og dei fire månadane med fri er omme, vaknar forkynnaren til liv att. For pensjonistlivet betyr ikkje at han pensjonerer seg frå talarstolen.

– Nei, det vil vera i strid med heile vårt ideal som lekmannsrørsle dersom me knytte tenesta vår til ei formell stilling og ikkje til utrustning og kompetanse. Då innfører me ein ny form for embetstenking som er heilt framand for lekmannsarven, seier Hallaråker.
Fleire oppdrag er allereie på plass, andre er venta. Men det vert ikkje på fulltid. Som pensjonist har han større fridom til å velja og til å styra tida si. Der står familien øvst oppe framover.

Politiske val
Dessutan treng han noko tid til å dyrka ei anna interesse: politikken. I dag er han lokallagsleiar i Bergen Vest KrF og nestleiar i Bergen KrF. Men listeplass til haustens val, har han takka nei til.
– Til nå har mitt viktigaste bidrag vore på landsplan, så eg er roleg for å ikkje stille til val for bystyret i Bergen.

Kva framtida vil bringe er han derimot meir uklar om.
– Eg trur eg vel å seia det slik: tida framover vil avklare mi framtidige rolle.

Karl Johan Hallaråker

Vi tror sammen, av Karl Johan Hallaråker

Ei god og folkeleg truslære

skriv Johannes Kleppa om Hallaråker si nye bok.

Karl Johan Hallaråker har mange år bak seg i Indremisjonsforbundet som rektor og generalsekretær. Han har i si teneste lagt vinn på sunn teologi og lære, og med det har han lagt vekt på læreformidling i undervisning og forkynning. I det han går over i pensjonistanes rekkjer, kjem det ei truslære frå han, og la det vera sagt med ein gong: Dette er ei solid og god, men samstundes folkeleg og lettlesa truslære.

Det mest overraskande med boka er tittelen, men då i positiv meining – «Vi tror sammen». Det kan lesast som ein korreks til professor Carl Fr. Wisløffs klassiske dogmatikk, «Jeg vet på hvem jeg tror», men det ville vera ei feillesing. Hjå Wisløff skal trykket liggja på «vet på hvem», ikkje på «jeg». Hjå Hallaråker skal det liggja på «sammen». Det vil også vera i feiltolking å forstå tittelen som eit oppgjer med pietismen. Vekta på det personlege i pietismen går ikkje i retning isolasjon, men det fører inn i det heilage samfunnet, forsamlinga. Tittelen er uttrykk for god pietistisk teologi med front mot dagens postmoderne og åndelege subjektivisme, som er misforstått individuali-sering.

Samtidig som framstillinga av dei ulike lærepunkta er tydeleg og systematisk, er språkbruken varsam. Nokre vil kanskje stussa på at boka ikkje er meir kategorisk på enkelte punkt, men er orienterande og resonerande. Det heng saman med eit medvite pedagogisk opplegg som svarar til tittel. Hallaråker vil dra folk med i ei prinsipiell teologisk tenking som gjer at dei endar opp i rette konklusjonar. Folk må arbeida litt sjølve, framfor å få alt ferdigtygd. Det svarar også til at boka er utstyrt med studieplan godkjent av Norsk Kristelig Studieråd, med både enkle kontrollspørsmål og spørsmål som utfordrar til omfattande arbeid med viktige tema. Ved å arbeida saman vil ein også tru saman. Det einaste punktet eg finn påfallande at Hallaråker ikkje tek læremessig stilling til, er knytt til bortrykkinga av Guds folk før eller etter den store trengselen!

Boka fylgjer det tradisjonelle opplegget for ei truslære, og legg vinn på å få fram bibelmaterialet på dei ulike punkta – det er generelt ei mangelvare i dagens systematiske teologi. Ho avvik likevel på tre punkt ved at ho tek opp det kristne oppdraget og med det går inn det politiske mandatet, Israel og Israels plass i endetida og kristen bøn. Alt dette finn eg godt og nødvendig i vår åndelege og samfunnsmessige situasjon.

Sjølv om Karl Johan Hallaråker ikkje er nokon gamal mann og vonleg har mange gode arbeidsår i teneste for misjon og samfunn enda, kan denne truslæra seiast å vera uttrykk for hans åndelege fotspor i indremisjonen – og desse vil ein gjera klokt i å føra vidare.

Finnmarkskonsulent for ImF

Roald Evensen har i løpet av våren gått inn i oppgaver som Finnmarks-konsulent for Indremisjonsforbundet. Evensen har som forkynner i en årrekke hatt ulike verv innen ImF, men engasjementet for Finnmark har alltid vært sterkt. Evensen er bosatt på Askøy, utenfor Bergen, og vil pendle nordover ved behov. Han innehar også administrative og organisatoriske oppgaver, […]

Roald Evensen har i løpet av våren gått inn i oppgaver som Finnmarks-konsulent for Indremisjonsforbundet. Evensen har som forkynner i en årrekke hatt ulike verv innen ImF, men engasjementet for Finnmark har alltid vært sterkt.

Evensen er bosatt på Askøy, utenfor Bergen, og vil pendle nordover ved behov. Han innehar også administrative og organisatoriske oppgaver, som vil bli utført delvis hjemme i Bergen.

Ny barneforkynner i ImF-UNG

Linn Jeanett Sirevåg er ansatt i 20 prosent stilling.

Linn Jeanett Sirevåg er 22 år og kommer fra Sirevåg i Rogaland. Hun har tidlgere gått ett år på Bildøy bibelskole og flytter til Bergen i august for å studere til tannlege.
– Jeg er veldig glad for at dette er på plass og at det ble nettopp Linn, sier daglig leder i ImF-UNG, Kenneth Foss.

Sirevåg begynner i sin nye stilling  1. september og vil da reise som barneforkynner en helg i måneden.

 

Salomokonkurransen

Utvider Salomokonkurransen

Salomokonkurransen blir mer synlig – og nå blir også barn og unge fra NLM invitert til å være med.

– Vi har inngått en avtale med NLM som innebærer at vi får lov til å sende informasjon til alle lag, skoler og forsamlinger tilknyttet NLM og invitere dem til å være med, sier Ingrid Kvam Steinshamn.
Hun håper at dette vil få enda flere barn og unge til å oppdage Salomokonkurransen – Indremisjonsforbundets kunnskapslek om Bibelen for barn og unge.

De siste årene har konkurransen samlet mellom 50 og 70 lag til dyst. Trenden har vært at stadig flere lag kommer fra de kristne friskolene der flertallet er ImF-eide. Nå vil ImFs barne- og familiekonsulent ha deltakere også fra andre skoler, deriblant NLM-skoler. For å få til dette skal Salomokonkurransen gjøres mer synlig.

– Vi jobber med både facebook-side og for å få mer stoff om Salomokonkurransen på ImF-UNG sin hjemmeside. Dessuten har vi satt en dyktig tiendeklassing ved Møre Ungdomsskole til å lage en reklamefilm om konkurransen. Han heter Jon Georg Fiske og filmen vil bli vist på GF på Bildøy i tillegg til å bli brukt mye på nett, sier Ingrid.

Bestemødre
Hun håper at bedre informasjonsarbeid skal føre til at flere voksne ser at Salomokonkurransen er en enkel måte å øke barn og unges bibelkunnskap. Barne- og familiekonsulenten har som mål å øke antall deltakere i den allerede populære konkurransen. Til det trengs flere voksne som kan organisere grupper.
– Det behøver ikke være ungdomsledere og lærere på privatskoler som melder på deltakere. Hvem som helst kan ta initiativet til å danne et lag, gjerne en bestemor eller bestefar, forklarer hun.

Ingrid legger til at konseptet er enkelt og lite arbeidskrevende. Men hver gruppe, som består av tre barn i 5.-7. klasse eller 8.-10. klasse, behøver en voksen kontaktperson som kan motta materiell fra ImF, samt samle deltakerne til de inn-ledende spørsmålsrundene.

– Konkurransen foregår slik at man først får tilsendt bibeltekster som deltakerne skal lese. Så samles man til tre runder med bibelspørsmål. Det handler om å svare riktig på flest mulig spørsmål innen et tidsrom. Deretter teller kontaktpersonen opp poeng og rapporterer til oss.

Spennende finale
De tre beste lagene fra hver aldersgruppe samles til finale på Fjell-ly utenfor Bergen 28. april neste år. Ingrid kan fortelle at stemningen under finalen alltid er både spent og engasjert:
– Dette er en happening for dem som kommer så langt. Det vanker både premier og ære til vinnerne og resten av finalistene. Og dessuten er det veldig sosialt og kjekt.

Ingrid tror det for alle indremisjonsforsamlinger er et viktig poeng at barna lærer bibelkunnskap, og da er Salomokonkurransen en morsom måte å gjøre det på.
– Vi tror at tekstene barna lærer gjør noen med dem. Enten nå eller på et seinere tidspunkt i livet. Dette er en investering i fremtid og tro i en tid hvor kristendomskunnskapen ellers forvitrer, sier hun.

Fornyelse på gang
Ingrid forteller dessuten at det i fremtiden vil bli større endringer i Salomokonkurransen. Ikke så mye er klart ennå, men den vil bli både mer synlig og kunne nå enda flere barn og unge.
– Vi ønsker at et så bra konsept skal bli enda større. Vent og se, sier hun hemmelighetsfullt.

Påmeldingsfrist for årets konkurranse er 1. oktober. Mer info finnes på imf-ung.no.