Rektor Øyvind Fonn og de 23 elevene ved den standhaftige lille ungdomsskolen i Molde nyter på andre halvåret sitt nye skolebygg. Eget hus har gitt elever og ansatte en ny tilværelse:
– Nå som vi er i egen skole har vi en mye sterkere identitet. Jeg håper og tror at det vil føre til flere elever i årene som kommer, sier han.

Romsdal Ungdomsskole har siden starten i 2003 holdt til i leide lokaler på Molde Folkehøgskole – eller Rauma Folkehøgskole som den tidligere het. Å drive skole inni en annen skole har ifølge rektor Fonn medført både plassvansker og forvirring.
– Joda, vi har hatt behov for mer boltreplass for oss selv. Ungdommer trenger litt armslag, vet du. Dessuten opplevde vi i leietiden stadig at folk forvekslet oss med folkehøgskolen. Nå har vi fått god orden på begge disse utfordringene.

Ferdig levert med gardiner.
Fonn viser oss rundt i nybygget på totalt 400 kvadratmeter. Foruten tre klasserom har det blitt plass til grupperom, personalrom og alle andre nødvendige fasiliteter for å drive en moderne skole.

Den nye skolen består av en modulbasert konstruksjon hvor modulene er bygget helt ferdig i Estland for så å bli fraktet med skip til Molde og så satt sammen til skolebygg.

– Selve monteringen av bygget var gjort på et par dager. Ting var komplett på forhånd, stikkontakter og dører var montert – ja til og med gardiner hadde estlenderne hengt på plass før de sendte modulene av gårde, forteller rektor Fonn.

Dugnadsinnsats.
Den nye skolen har fått sin en egen tomt, skilt ut fra Molde Folkehøgskole som er eid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Fonn forklarer at tomten dermed ble gratis for skolen. Sammen med solid praktisk hjelp fra misjonsfolket har dette ført til et nytt skolebygg for en nesten utrolig lav pris.

– Det har kostet oss 6,5 millioner kroner. Såpass rimelig takket være dugnadsinnsats ved grunnarbeidene, men også fordi modulløsningen ble rimeligere enn om vi skulle bygget på tradisjonelt vis.

Trenger ti elever mer.
Skolebygget er hovedsakelig lånefinansiert. Foreløpig tillater økonomien bare betaling av renter, og ikke nedbetaling på selve lånet. Fonn forklarer at dette vil endre seg om elevtallet øker:
– Antallet elever avgjør økonomien fordi statsstøtten er knyttet direkte til den enkelte elev. Friskolene får ingen hjelp av staten til husleie eller betaling av skolebygg. Dagens 23 elever er for lite til å oppnå en god økonomi.

Derfor håper rektor at elevene nå vil strømme til skolen. Han tror det at de er i eget bygg kan gi det lille puffet som trengs for å fremstå som et enda mer attraktivt alternativ til den offentlige skolen.

– Vi har et stort nedslagsfelt. Elevene ved skolen har gjennom årene kommet fra hele fem kommuner: Molde, Nesset, Gjemnes, Fræna, Aukra og Vestnes. Derfor skal det forhåpentligvis ikke så mye til før vi når målet om 35 elever – noe som også er nødvendig for å få en sunn økonomi.

Tallene for 2010 viser en omsetning på 77 millioner. Det er 40 prosent bedre enn i 2009 og det beste resultatet i Si-REISERs historie. Hvor stort overskuddet blir, ønsker ikke Teigen å si ennå.

– Styret satte seg fire mål i desember. Det var å betale all gjeld for nybygget, fylle opp andelen i Reisegarantifondet, betale ut millionutbytte til eierne og styrke likviditeten.

– Alle målene vil bli oppnådd, sier Teigen med et smil.

Pasjonsreiser
Hovedårsaken til det gode resultatet ligger i pakketurene til pasjonsspillet i Oberammergau i Tyskland. 2100 gjester fordelt på 44 grupper ble resultatet til slutt. I utgangspunktet var planen 18.
– Det er helt eventyrlig, sier Teigen.

– Jeg er stolt over administrasjonen vår som ikke lente seg tilbake og sa seg fornøyd med å være utsolgt, men la seg i selen for å få tak i stadig nye turer. Alt var jo utsolgt fra arrangøren, men vi greide det likevel gjennom hardt arbeid og godt kontaktnett.

Israelsfest
Den andre grunnen til det gode resultatet er godt besatte israelsturer.

– Av erfaring så forventet vi en nedgang på grunn av Oberammergau, men det skjedde ikke. Alle flyene våre var fulltegnet og vi hadde 1040 gjester med vår charterfly og i tillegg en god del med rutefly, sier Teigen, som også opplevde gode tider for resten av turprogrammet.

– Alle avdelingene våre havnet over budsjettet. Det er jeg veldig fornøyd med.

God start
Men også 2011 ser ut til å bli et godt år.
– Det er umulig å få et like bra år som i 2010 der vi hadde Oberammergau, men vi håper på et bedre resultat enn 2009.

Starten har i alle fall vært god.
– Vi har store grupper av gårde nå i vinter til Gran Canaria, Tenerife, Bejing, Israel og påsketur til Normandi – alt er smikkfullt, sier Teigen, som også i år opplever stor interesse for Israel.

– Totalt har vi fem fly til Israel i vår. Det fylles, men fortsatt er det plasser igjen på noen av dem, sier Teigen.