STORT ALDERSSPENN: Charles Bjerkan (74) frå Modalen gler seg over Lars Ole Birkeland (17 frå Osterøy og alle dei andre unge som deltek på leiarskulen som samla 180 «studentar» fyrste kveld. (FOTO:ASLE HETLEBAKKE)

Av Asle Hetlebakke

– Me trudde kanskje me skulle klara å samla 100 personar til leiarskulen, men oppslutninga no er over all forventning, seier Glenn Nord-Varhaug, krinsleiar i Nordhordland Indremisjon. Rundt han, i den store festsalen på Nordhordland Folkehøgskule, er 180 leiarskulestudentar ivrig opptekne med gruppesamtalar. Desse representerer mange av bedehusa innan krinsen, og her finn ein både 15-åringar og folk godt over 70.

– Det er klart at det er ei utfordring å undervisa slik at alle kan få noko. Men eg trur det er mogleg, og eg trur og mange positive prosessar kan setjast i gong når unge og vaksne møtest og snakkar med kvarandre, meiner krinsleiaren.

Fødd på leiarsamlingar
I ein del år har Nordhordland Indremisjon arrangert lokale leiarsamlingar rundt i den store krinsen.
– Og me kan vel seia at her vart tanken om leiarskulen fødd, fortel Nord-Varhaug.
– Mange fortel om ein vanskeleg leiarsituasjon lokalt, både i barne-, ungdoms- og forsamlingsarbeidet. Dette er noko av krinsen sitt svar på denne utfordringa, og eg vonar det vil bety noko for bedehusa i form av motivasjon og inspirasjon både for nye og erfarne leiarar.

Leiarskulen skal gå over to år, der ein har to samlingar i semesteret. Undervisningskveldane varer i tre og ein halv time, og inneheld kveldsmat, bøn og song, to undervisningstimar og gruppesamtale. Nokre av kveldane er alle samla, andre gongar skal barne- og ungdomsleiarane ha eigne tema. Mottoet for skulen er ”Så flere får leve.”

Saka held fram under biletet

Vert aldri utlært
– Eg kjem hit for å henta inspirasjon, fortel Charles Bjerkan frå Modalen. Med sine 74 år er han ein av dei eldste på leiarskulen.
– Eg har vore leiar og hatt mange verv og stillingar i misjonen gjennom mange år, og burde kanskje vore utlærd, men det trur eg aldri me kan verta, meiner han. – Dessutan er det utruleg inspirerande å koma hit og sjå så mange unge. Nær halvparten av deltakarane er jo under 30 år. Noko av målet for ein leiar må jo vera å føra stafettpinnen vidare til nye generasjonar, seier Bjerkan.

Meir målretta
Lars Ole Birkeland (17) frå Osterøy er nestleiar i ungdomsforeininga på øya, Unge Kristne.
– Eg har tru på at leiarskulen skal kunne gjera meg meir målretta som leiar, og denne første kvelden har verkeleg gjeve meirsmak. Målet mitt som leiar er jo at nye skal koma inn i Guds rike, og at me skal ha eit flott miljø for dei som går i foreininga vår, seier han. Lars Ole kan og fortelja om positive ting mellom generasjonane på Osterøy.
– Me har i det siste fått eit flott samarbeid mellom Unge Kristne og ”vaksenforeininga”, og eg trur dette kan utviklast vidare, meiner han.

Lars Ole Birkeland har ikkje så lett for å sjå to år fram, når skulen er ferdig.
– Men eg vonar eg då kan seia at eg har vakse og endra meg som leiar, og då i positiv forstand, seier leiarskulestudenten frå Osterøy.

UTFORDRING: Korleis inkludera alle generasjonar i forsamlinga, er spørsmålet Forsamlingskonferansen vil stilla. (ILLUSTRASJONSFOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Øystein Lid

Det begynte med at Karen Sofie Romarheim sette spørsmålsteikn ved bedehusfolkets manglande evne til å inkludera alle generasjonane på fjorårets Forsamlingskonferanse. Ulike folk tok til å spinna vidare på hennar tanke, blant dei Lisbeth Hjortland som i førre utgåve av Sambåndet spurte spørsmålet «Hva hjelper det om barn og unge blir kjent med Jesus og tror på han, men så mister vi dem før de når målet?»
 – Barnearbeidet kan ha ein tendens til å verta ein stat i staten, seier Asle Hetlebakke, som har vore med på planlegginga av Forsamlingskonferansen. Utfordringa i å unngå at dei unge vaksne forsvinn ut er blant dei tema som konferansen vil ta opp.

Ein familie.
– Me har hatt to tankar med valet av temaet «En forsamling for alle?». Det fyrste er at det er dette me alle ynskjer. Men me kan stundom verta så sære, og ha eit så trongt nålauga at det ikkje er slik i praksis, seier Runar Landro, som sit i Forsamlingsrådet.
– Er det noko gale i at ungdommen lagar sine eigne ungdomsmenigheiter?
– Lat meg seia det annleis: Korleis kan me bevara ungdommen på vegen til himmelen? Viss det er sektor-menigheiter som gjer dette best, ja, då gjer me det. Men no syner undersøkingar me har gjort at ungdommane forsvinn ut av bedehuset i stadig yngre alder. Før hadde me dei til dei var 17-18 år før dei forsvann ut. Så for dei rundt konfirmasjonsalderen. No fær dei ut allereie ved 9-11 års alderen. Me vil fokusera på at bedehuset skal vera noko felles; at me er ein familie.

Bibelens modell.
– Og Bibelens modell er vel også at «me er alle eitt i Kristus»?
– Ja, i Bibelen ser me det heile vegen at Gud er ein Gud for alle generasjonar. Han er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Der har du tre generasjonar, og ei slik inkluderande, heilskapleg tenking må me også ha. I Nye Testamentet har du den fl otte forteljinga om Paulus og Silas i fengselet, og fangevaktaren som vart frelst, og døypt med heile sitt hus. Det same ser du i forteljinga om Kornelius, som fekk døypt heile sin utvida familie. Difor må me også inkludera alle generasjonar, seier ImF-konsulent Landro.

27. mars.
Meir om denne tematikken kan dei som dukkar opp på Bildøy den 27. og 28. mars få høyra. Blant ressurspersonane som kjem for å belysa tematikken er generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Kåre Rune Hauge.

OVERSKUDD: – Me har oppnådd eit utruleg bra resultat til eit så lite forlag å vera, seier forlagssjef Tarald Ueland. Løyndomen ligg i å satsa kun på vinnartitlar, og å bruka sparekniven flittig.(FOTO:EGILL J. DANIELSEN / SAMBÅNDET)

Av Øystein Lid

For forlagsbransjen sett under eitt var 2008 eit sorgens kapittel der dei fleste kristne forlaga kjempa i motvind.
– Vårt Land teikna eit svært dystert bilde av situasjonen, seier Tarald Ueland. – Men journalisten var ikkje i kontakt med meg. Eg skulle ha balansert artikkelen litt, seier forlagssjefen nøkternt. Forlaget han styrer kan skilta med 30 prosent omsetjingsauke.

Suksessoppskrifta
– Kva har de skjønt som dei andre ikkje har skjønt?
– Sei det. Eg trur det er spesielt to faktorar som har gjort det. Me har vore veldig heldige med bøkene me har gitt ut, der ingen av bøkene våre har gått i minus. Det andre er at me har vore veldig nøkterne på utgiftssida. Me gir kun ut bøker som eg føler ein tryggleik for å koma i pluss med. Me har silt ut dei som me ikkje trudde ville selja nok, seier Ueland.

I 2008 omsette forlaget for 2.184.000 kroner mot 1.490.000 kroner året før.
– Eg er veldig audmjuk i høve til desse tala. Dette er eit utruleg bra resultat til bokbransjen å vera. Det er så bra at nesten ikkje har lyst å snakka om det. Eg var ikkje førebudd på dette i det heile tatt, seier Ueland om dei ferske tala.

«Minefelt»
– Kor stor del av æra går til det lokalhistoriske bokverket «Minefelt», som de selde ut heile fyrsteopplaget av i løpet av to månader?
– «Minefelt» var ikkje den me tente mest på, på grunn av dyre produksjonskostnader. Me gjekk i pluss på den også, men det var så vidt.
– Den vil kanskje telja meir inn på neste års rekneskap?
– Ja, når andreopplaget tek til å selja for fullt kan det godt henda. Men dei store pengane kjem frå dei fem andre bøkene våre, seier Ueland.

På fyrste plass over mest selde bøker i 2008 hamna Halldis Reistad og Odd Dubland si bok «Himmeltonar», med 2600 selde eksemplar. Tett på fylgjer «Som en av oss» av Jan Rettedal, og «Oppmuntringer» av Irene Krokeide Alnes. «Knutn og Bertå» av Asle Hetlebakke innkasserer ein fjerdeplass, framfor «Minefelt», og Karl Johan Hallaråkers «Jerusalem» på sjette.

Planane framover
Ueland vil ikkje avsløra kva planar som ligg framfor. Han har sjølv det endelege ansvaret for kva titlar som vert utgitt, og som han seier «det er tidleg på vinteren enno».
– Det er foreløpig litt uklårt kva idéar me vil satsa på, men eg kan seia at me har fått inn nokre spanande prosjekt som eg har til vurdering, avsluttar forlagsmannen.

Den siste uken har flere avisoppslag som har berørt spørsmålet om såkalt kirkerettslig tilknytting til organisasjonene, vært framme i media. I Vårt Land 2. februar, får Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet klare meldinger fra fra professor Harald Hegstad, der han avviser NLM og ImF sin planlagte modell for kirkerettslig ordning.

Nå svarer Tulluan og Hallaråker i et felles brev:

Organisasjoner og kirkeretten

Det har vært en rekke avisoppslag om såkalt kirkerettslig tilknytting til organisasjonene der særlig våre to organisasjoner, Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet har blitt omtalt. Oppslagene topper seg i intervju med professor Harald Hegstad, VL 2.02.09. Vi regner med at intervjuet er på bakgrunn av hans artikkel i Luthersk Kirketidende 1/09.

Både artikkelen og intervjuet tyder på at professoren bygger sine vurderinger på et sviktende grunnlag, og måler det hele ut fra et kirke- og embetssyn som organisasjonene alltid har vært fremmed for. Derfor tillater vi oss å presisere følgende:

ImF og NLM bygger på en lavkirkelig kirke- og embetsforståelse der den troende  forsamling i kraft av det allmenne prestedømmet og forsamlingens kallsrett, kan forvalte Ord og sakrament. For oss er dette godt i overensstemmelse med Bibelen og vår lutherske bekjennelse. Våre organisasjoner vurder – minst like tydelig som andre – at den åndelige tilhørigheten er knyttet til det lokale fellesskap. Men ”lokalmenigheten” har aldri i våre organisasjoner vært identisk med den statskirkelige lokalmenigheten. Å legge til rette for kirkerettslig tilknytting for de som ønsker det, rokker ikke ved dette.

Pr i dag er det slik at de fleste medlemmer i våre organisasjoner er medlemmer i Den norske kirke, noen er medlemmer i andre lutherske kirker eller står formelt uten kirkerettslig medlemskap. Det åndelige fellesskapet har de felles i misjonsfellesskapet – oftest i bedehuset. Det kan da gjøres helt klart: Det er ikke behov for å opprette et kirkerettslig trossamfunn for å kunne ivareta forvaltingen av nådemidlene eller forestå andre såkalte kirkelige handlinger.

Når det arbeides med disse spørsmålene i de respektive organisasjonene, er det fordi en del av de som i dag står uten formelt kirkerettslig medlemskap, har bedt om dette. Den modellen som begge organisasjoner arbeider med, tror vi godt ivaretar både den kirkerettslige siden av saken, og det hjelper oss til fortsatt å ivareta vår identitet og misjonsoppdrag som før. Den kirkerettslige tilretteleggingen forandrer ikke vår profil som evangelisk lutherske misjonsbevegelser.

Vi kan ellers legge til at ledelsen i våre to organisasjoner har god kontakt med hverandre for å ivareta den varierte lokale situasjon rundt i landet. Vi håper også at det kan bli til hjelp for kristne utover våre to organisasjoners aktive misjonsvenner om det skulle være ønskelig.

Ola Tulluan, Generalsekretær Norsk Luthersk Misjonssamband, NLM
Karl Johan Hallaråker, Generalsekretær Indremisjonsforbundet, ImF

Av Øystein Lid

Med 88 talde søknader til skuleåret 09/10 kan ikkje staben på bibelskulen hugsa høgare søkartal så tidleg på året. Rundt 90 elevar er det skulen har plass til. – Sidan det erfaringsmessig er ein del som ikkje takkar ja til plass, er det enno rom for søkarar, men dei som har tenkt å gå på Bildøy bør søka no, er oppfordringa frå bibelskulelærar Amund Langøy.

Mysterium
Årsakane til søknadsauken er eit mysterium. Ein mogeleg årsak er eit langsiktig og systematisk arbeid med kvaliteten på undervisninga og skulemiljøet. – Det me ser på søknadane er at mange begrunnar søknaden med at dei har høyrt så mykje bra om bibelskulen, fortel rektor Arnfinn Norheim, og legg til at marknadsføringa i år har vore dreidd mot meir målretta arenaer.

Der folk er
Flunkande nye nettsider, facebook-annonsering, ny brosjyre og annonser er også ein del av biletet. Her har Langøy, som også er webansvarleg, spelt ei viktig rolle. – Me må vera der søkarane er, og dei er på nettet. Facebook er ein kanal der det er lett for oss å halda dialogen med dei som har søkt, forklarer Langøy.

– Kva trur du dei aukte søknadstala skuldast?
– Bønesvar? undrast Langøy. – Eg kan ikkje sjå inn i noko spåkule, men eg trur det kan vera ein reaksjon på den generelle avkristninga. Mange ser behovet for å vera tydlegare forankra. Dessutan er presset på elevane på dei vidaregåande så høgt, at fleire ser verdien av eit «friår» som har eit anna fokus.

Film- og tv-linje
Samtidig er det fornying på gang av det faglege. Linja som tidlegare heitte «Tjeneste» er no endra til «Disippel», og er vorten blant dei mest søkte linjene. Søknadsboom opplever også den flunkande nye Film- og tv-linja, som har søknadstal tilsvarande det som er vanleg like før skulestart.

– Me har veldig mange spanande ting på gang på Bildøy. Det er ein god attest til skulen at halvparten av ettåringane valde å gå eitt år til, seier Langøy. Etter intervjuet ringjer Amund Langøy opp att. I løpet av intervjuet har to nye søknader tikka inn, og det offisielle talet på søkarar er dermed 90.

Bildøy bibelskoles nettside finner du her:  www.bildoybibelskole.no