Tilbake til Fredheim

 KOMMET HJEM: Runar Landro er tilbake som pastor i Fredheim, elleve år etter at han sluttet som bysekretær samme sted.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Vilhelm Viksøy Det sier Runar Landro som 1. november begynner som ny pastor i Fredheim Forsamling, ImF Sandnes. Det skjer elleve år etter han sluttet som bysekretær samme sted og gikk til Frikirken. – […]

  
KOMMET HJEM: Runar Landro er tilbake som pastor i Fredheim, elleve år etter at han sluttet som bysekretær samme sted.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

Det sier Runar Landro som 1. november begynner som ny pastor i Fredheim Forsamling, ImF Sandnes. Det skjer elleve år etter han sluttet som bysekretær samme sted og gikk til Frikirken.
– Det enkle svaret er at jeg nå fikk et kall fra Fredheim. Og når dette kallet samsvarer med det hjertet forteller, så var det ikke vanskelig å si ja til kallet, sier Runar Landro, som på mange måter «kommer hjem».

Hjertebarn
– Fredheim har alltid vært et hjertebarn for meg og på en måte har jeg tenkt at jeg ikke er ferdig her, sier Landro, som gjerne beskriver seg selv som en mann med hjerte i indremisjonen og hodet i Frikirken.
Men selv om Landro aldri har lagt skjul på at han er prinsipielt frikirkelig i sin tenkning omkring forsamlingsarbeid, har ikke ImFs mer åpne forhold til forsamlingsbygging vært en forutsetning for at han nå kommer tilbake til Fredheim.
– Nei, det har ikke noe med saken å gjøre, men det er kjekt at vi er i forandring. Det gjør det bare kjekkere og lettere å forholde seg til den store forbundssammenhengen. Men jeg ville nok uansett gått tilbake til Fredheim nå når jeg får muligheten til det.

Lang prosess
Det er et enstemmig styre og åndelig lederskap i Fredheim som står bak kallet av Runar Landro. Men det var ingen selvfølge at det skulle bli Landro. Det valget er et resultat av en lang og bred prosess for å finne rett person. Foreløpig har det bare vært positive tilbakemeldinger på å hente hjem «gamlepastoren», i følge formann Svein Ove Særsten. Og forventningene er på plass.
– Ja, absolutt. Vi har vært i en veldig utvikling den siste tiden og preges nok litt av voksesmerter i et helt nytt bygg. Vi tror Runar har mange av de egenskapene og kvalifikasjonen vi trenger, sier Særsten om førstevalget.

Frikirke?
At Fredheim nå henter hjem en frikirkepastor og i tillegg gir han tittelen pastor og ikke forsamlingsleder som før, er ikke et signal om at de nå tar et skritt nærmere en frikirke.
– Vi skal fortsatt drive forsamlingsbygging. Det står vi midt oppi og det ønsker vi så absolutt å kjøre videre med. I det ligger det jo et element av «alt under ett tak», men det betyr ikke at vi nå vil bli en frikirke. Den avgjørelsen må i tilfelle tvinge seg fram av andre årsaker og er ikke noe bevisst valg per i dag, sier Særsten som heller ikke tror de tar steget ti år tilbake i tid og fortsetter der samarbeidet sluttet sist.
– Fredheim er ikke det samme i dag som for ti år siden. Det er ikke Runar heller. Så det er jeg ikke redd for, sier en fornøyd formann.

Tydeligehet
Og ny-pastoren annonserer heller ingen revolusjon fra dag en.
– Jeg kommer ikke tilbake med et primært mål om å forandre, til det kjenner jeg ikke forsamlingen godt nok i dag. Men jeg vil være tydelige på oppdraget med å nå ut med evangeliet og krever det forandring på et eller annet plan, så skal vi gjøre det. Forsamlingen kan være trygg på at jeg kommer til å være tydelig på hva vi er kalt til, sier pastor Runar Landro.

 

– Slett lovarbeid

SLAKTER LOVARBEIDET: NKLF mener arbeidet med den nye ekteskapsloven ikke tilfredstiller alminnelige krav til kvalitet og vitenskapelig grundighet. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Vilhelm Viksøy NKLF har konsentrert sitt høringsnotat om delutredningen ”Barn som vokser opp i likekjønnspar” skrevet av Katarina Gjeruldsen. Denne rapporten er med og danner grunnlag for regjeringens konklusjon om ”at det ikke er noen […]

ekteskap...
SLAKTER LOVARBEIDET: NKLF mener arbeidet med den nye ekteskapsloven ikke tilfredstiller alminnelige krav til kvalitet og vitenskapelig grundighet. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

NKLF har konsentrert sitt høringsnotat om delutredningen ”Barn som vokser opp i likekjønnspar” skrevet av Katarina Gjeruldsen.

Denne rapporten er med og danner grunnlag for regjeringens konklusjon om ”at det ikke er noen forskjell mellom barn som vokser opp i likekjønnspar og i heterofile familier, verken når det gjelder barns psykiske og sosiale velbefinnende, vennerelasjoner, kjønnsidentitet eller kjønnsrolleadferd.”

NKLF er sterkt uenig og er både skuffet og bekymret over nivået og dermed resultatet av denne utredningen. 
– Her blir vi presentert for en 36 siders rapport, skrevet av én person, der hovedlinjene er sammendrag primært fra to kilder.
– Dette tilfredsstiller ikke alminnelige krav til kvalitet og vitenskapelig grundighet, og konklusjonene blir deretter, skriver foreningen i en pressemelding.

Koordinator i NKLF, Espen Heen sier dette om departementets bruk av forskning for å underbygge det nye lovforslaget: 
– Lovforslag som vil være med å endre tradisjonelle ordninger i samfunnet vårt bør være tuftet på sikre premisser. Delutredningen om barns oppvekst i «likekjønnspar» gir inntrykk av at det finnes mye god forskning som støtter regjeringens ønske om en kjønnsnøytral barneomsorg. Dette er en alvorlig feilslutning, som vi vil imøtegå. Vi forventer at departementets ledelse vil rydde opp i det feilaktige inntrykket som nå er skapt.

Konklusjonen fra NKLF er derfor klar:

– NKLF vil sterkt anbefale at departementet setter ned en ny komité som får tilført nødvendig kompetanse, tid og ressurser til å gjøre grunnlagsarbeidet på en forsvarlig måte.

Og de fortsetter:
– Norges kristelige legeforening vil ikke anbefale regjeringen å åpne opp for en generell rett til adopsjon av ikke-biologiske barn og assistert befruktning til «likekjønnspar» på bakgrunn av den forskningen som departementet legger til grunn i dag. 

 

Hele høringsuttalelsen fra NKLF kan leses på foreningens blogg: http://nklf.blogspot.com/
Norges kristelige legeforening har over 800 leger og medisinstudenter i sin medlemsmasse. Mer info på hjemmesiden www.nklf.org

 

Revet bort

  – Vi er veldig fornøyde så langt, sier Øivind Benestad til Vårt Land. Han er ikke i tvil om at manualen blir brukt. – I stor grad vet jeg at den er blitt lest, for jeg har fått mange tilbakemeldinger. Folk ringer stadig for å få tilsendt flere. Jeg har også inntrykk av at […]

  

– Vi er veldig fornøyde så langt, sier Øivind Benestad til Vårt Land. Han er ikke i tvil om at manualen blir brukt.

– I stor grad vet jeg at den er blitt lest, for jeg har fått mange tilbakemeldinger. Folk ringer stadig for å få tilsendt flere. Jeg har også inntrykk av at manualen har fått et bredt nedslagsfelt i Kristen-Norge.

Manualen inneholder «Ressurser til bruk i kampen for å bevare ekteskapet som en samlivsform mellom mann og kvinne» og er ikke et kampskriv mot homofile. 
–Det har vært noen innlegg i avisene fra folk som tror at dette dreier seg om bønn mot homofile, men det er en total misforståelse. Dette handler om å si ja til ekteskapet, sier Benestad.

For bestilling av bønnemanualer: se JatilEkteskapet.no

SAMBÅNDET

 

Ekteskapsloven

 KAMP FOR EKTESKAPET: Jan Harsem (i midten) er en av initiativtakerne til Nettverk for ekteskapet. Her sammen med Stefan Gustavsson (t.v.) fra ”Bevara äktenskapet” i Sverige og Benjamin Ervil fra Center for Kristen Etikk og Moral i Danmark. FOTO: Ole Andreas Husøy, KPK Av Ole Andreas Husøy, KPK Det nystartede Nettverk for ekteskapet inviterte til møte […]

  
KAMP FOR EKTESKAPET: Jan Harsem (i midten) er en av initiativtakerne til Nettverk for ekteskapet. Her sammen med Stefan Gustavsson (t.v.) fra ”Bevara äktenskapet” i Sverige og Benjamin Ervil fra Center for Kristen Etikk og Moral i Danmark. FOTO: Ole Andreas Husøy, KPK

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Det nystartede Nettverk for ekteskapet inviterte til møte i Salemkirken i Oslo mandag kveld. Folk fra flere kirkesamfunn deltok på møtet der man drøftet det videre arbeidet. Nettverket vil i særlig grad satse på lobbyvirksomhet overfor politikere og myndigheter for å hindre at Norge får en ekteskapslov som godkjenner ekteskap mellom to av samme kjønn.

– Vårt nettverk kommer ikke i stedet for det arbeid som allerede drives når det gjelder motstand mot regjeringens forslag til ny ekteskapslov, men det er et supplement, sier en av initiativtakerne, Jan Harsem. Sammen med Morten Dahle Andersen stod han som innbyder til møtet.
Han sier nettverksformen er valgt fordi den er fleksibel. Man har ikke til hensikt å bygge opp noen form for medlemsorganisasjon. Nettverkets arbeid skal finansieres ved hjelp av gaver.

De nærmeste dagene vil bli brukt til å utforme en høringsuttalelse om forslaget til ny ekteskapslov, og deretter vil man prøve å få partier og regjeringsmedlemmer i tale. Initiativtakerne vil også knytte til seg en referansegruppe i det videre arbeidet.

Nordisk samarbeid
Flere nordiske land står overfor noenlunde samme problemstillinger som Norge når det gjelder ekteskapslovgivningen. Nettverk for ekteskapet satser derfor også på et nordisk samarbeid, og hadde invitert representanter for Sverige og Danmark til møtet.

Stefan Gustavsson, generalsekretær i Svenska evangeliska alliansen, representerte initiativet ”Bevara äktenskapet”. Han fortalte blant annet at lederen for de svenske sosialdemokratene, Mona Sahlin, da hun ble spurt om hva hun mente var de viktigste politiske sakene, hadde nevnt likestilling av alle ekteskap som nr. 1.
– Sahlin uttaler seg som om det finnes flere typer ekteskap i dag. Men det saken gjelder er om vi skal inkludere noe som i dag ikke regnes som ekteskap inn i ekteskapslovgivningen, sa Gustavsson.

Frykter oppmerksomhet
Han fortalte at han har møtt frykt hos en del for å stå fram og si at de vil bevare det tradisjonelle ekteskapet. Årsaken er at det er et standpunkt som ikke er ”politisk korrekt”. Han hadde opplevd at folk har trukket seg fra underskriftslister da de ble klar over at listene lå ute på nettet og kunne leses av alle.
– Derfor er det viktig at en del kjente personer står fram med den oppfatningen de har og viser vei for andre, sa Gustavsson
Benjamin Ervil fra den kristne tenketanken CeKEM (Center for Kristen Etikk og Moral) orienterte om situasjonen i Danmark. Ervil understreket betydningen av nordisk samarbeid i kampen for ekteskapet, og at man ikke skal rive ned en mur før man vet hvorfor den er bygget.

Tynt grunnlag
Øivind Benestad, en av personene bak aksjonen Ja til Ekteskapet, sa seg glad for at Nettverk for ekteskapet nå er etablert. Ja til Ekteskapet legger hovedvekten på en folkelig mobilisering mot forlaget til ny ekteskapslov. Han synes derfor det er svært bra at noen nå vil engasjere seg spesielt for å påvirke de politiske miljøer.
Benestad mener at mange politikere som har skiftet standpunkt, og som nå er enige i forslaget til liberalisering av ekteskapsloven, har gjort det på tynt grunnlag.
– Jeg tror mange bare har fulgt strømmen, derfor bør det være realistisk å få noen av dem til å snu, sier han.

 

 

Kritisk til ny lov

 KRITISK TIL NY LOV: Stortingsrepresentant Inge Lønning (H) kom på et møte mandag med sterk kritikk av regjeringens forslag til endringer i ekteskapslovgivningen. KPK-foto: Ole Andreas Husøy. Av Ole Andreas Husøy, KPK Lagtingspresident Inge Lønning (H) mener regjeringens forslag til ny ekteskapslov er det minst gjennomarbeidede og mest hastverkspregede lovforslag han noensinne har lest.– Man […]

  
KRITISK TIL NY LOV: Stortingsrepresentant Inge Lønning (H) kom på et møte mandag med sterk kritikk av regjeringens forslag til endringer i ekteskapslovgivningen. KPK-foto: Ole Andreas Husøy.

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Lagtingspresident Inge Lønning (H) mener regjeringens forslag til ny ekteskapslov er det minst gjennomarbeidede og mest hastverkspregede lovforslag han noensinne har lest.
– Man har bestemt seg for en konklusjon, og så sett seg om etter argumenter som passer, sier han.

– Slett forarbeid
Det var på et møte arrangert mandag av det nystartede Nettverk for ekteskapet, at Lønning var invitert for å komme med sine synspunkter på de foreslåtte endringene i ekteskapsloven.Lønning hadde lite godt å si om forslaget, både om selve lovendringen og de forarbeidene som er gjort.

Han framholdt at forarbeidene ikke gir et godt grunnlag for en demokratisk debatt, og betegnet det politiske håndverk regjeringen har gjort som ”undermåls”.
Han kritiserte også at endring av flere lover (ekteskapslov, adopsjonslov og bioteknologilov) blir sauset sammen i et felles forslag.

Barnas rettigheter
Lønning karakteriserte familieretten og ekteskapslovgivningen som noe av det mest grunnleggende ved et samfunns lovgivning, og at familieretten har en helt sentral funksjon i å ivareta barns rettigheter.
Han påpekte at samfunnet på så å si alle områder er svært opptatt av likestilling mellom kjønnene. Han mener det vitner om manglende konsekvens i tenkningen når man ser bort fra likestillingsaspektet når det gjelder barna; at barna i utgangspunktet trenger både en far og en mor.

Sykdomstegn
Han har bare en forklaring på hvorfor regjeringen ikke har gjort et grundig utredningsarbeid på forhånd: – Noen har definert dette som en hastesak og vil kjøre den gjennom så fort som mulig.
Lønning mener en hastverkspreget lovbehandling er et sykdomstegn ved et demokratisk samfunn.
Når det gjelder endringer i bioteknologilovgivningen advarte Lønning mot å tillate alt som er teknisk mulig å gjøre. – Det er ikke hva som er teknisk mulig som skal avgjøre hva et samfunn finner det riktig å bake inn i sin lovgivning, sa han.

Demokratisk og kristen plikt
På spørsmål om det er mulig å stanse de foreslåtte endringene av ekteskapslovgivningen, sa Lønning at det vet man ikke før man har forsøkt.
– Det er aldri anbefalelsesverdig å kapitulere før man har hatt en skikkelig debatt. Derfor bør alle som har motforstillinger mot lovforslaget engasjere seg og komme fram med disse. Det er både en demokratisk plikt og en kristen plikt, sa Inge Lønning. KPK

 

Leirstedvinnerne

 GLADE VINNERE:Fra venstere: Tone Reksten, Bergens Indremisjon, prisutdeler Kenneth Foss, daglig leder i ImF-Ung og den dyne vinneren, Anne Berit Aarsland fra ImF Rogaland. (FOTO:VILHELM VIKSØY) Av Vilhelm Viksøy Med 5 av 8 barne- og ungdomslag representert med utsendinger til GF, var Bergens Indremisjon en suveren vinner av leirstedkonkurransen med 62,5 % oppslutning. Det gav […]

  
GLADE VINNERE:Fra venstere: Tone Reksten, Bergens Indremisjon, prisutdeler Kenneth Foss, daglig leder i ImF-Ung og den dyne vinneren, Anne Berit Aarsland fra ImF Rogaland. (FOTO:VILHELM VIKSØY)

Av Vilhelm Viksøy

Med 5 av 8 barne- og ungdomslag representert med utsendinger til GF, var Bergens Indremisjon en suveren vinner av leirstedkonkurransen med 62,5 % oppslutning. Det gav dem spill og leker til leirstedet til en verdi av 15.000 kroner. Men problemet til bergenserne er at de bare leier seg inn på leirsted Radøytunet, og der er det begrenset med lagerplass. 

− Vi har rett og slett ikke plass til mer leker enn de vi har, sier barne- og familiearbeider Tone Reksten med et smil og leverte premien videre til nr 2, Indremisjonsforbundet i Rogaland.

Premien kom svært overraskende på den nye vinneren.
− Dette var veldig kjekt og en stor takk til lagene og utsendingene som jo har æren for at vi kom på andreplass, også takk til Bergens Indremisjon og Tone Reksten som lar oss få førsteplassen, sier barne- og ungdomssekretær, Anne Berit Aarsland. Hva hun og kretsen skal bruke pengene på er ikke bestemt.

− Vi har nettopp kjøpt inn mye nye spill og leker til Ognatun, men det er plass til mer. Jeg tenker at dette må brukes på en litt større ting som viser litt igjen, men det må hele BUR få være med å bestemme, sier en fornøyd vinner.

 

 

Frykter sensur i skolen

 FRYKTER SENSUR: Torgeir Flateby sier at KRL-faget kanskje var det beste kompromisset man kunne komme fram til i sin tid, men at det ideelt sett hadde vært bedre om man kunne beholdt kristendomsfaget. FOTO:KPK Av Ole Andreas Husøy, KPK Det sier generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund. Han frykter sensur av kristendommens innhold i norsk […]

 Torgeir Flatby 
FRYKTER SENSUR: Torgeir Flateby sier at KRL-faget kanskje var det beste kompromisset man kunne komme fram til i sin tid, men at det ideelt sett hadde vært bedre om man kunne beholdt kristendomsfaget. FOTO:KPK

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Det sier generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund. Han frykter sensur av kristendommens innhold i norsk offentlig skole.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) gjorde det før helgen kjent at han starter et arbeid for å endre læreplan og lovverk for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL). Statsråden ønsker å få bort det han betegner som kvalitative forskjeller mellom undervisningen i kristendom og andre livssyn.

Kristendommen skal fortsatt ha en større plass i undervisningen, men Djupedal ønsker ikke at elevene skal få en mer ”grundig kjennskap” til kristendommen enn til andre religioner og livssyn. Hans mål er at faget skal kunne ”favne alle” slik at man kan avskaffe fritaksretten.

Nøytralitetstenkning
– Det Djupedal gjør, bunner i en nøytralitetstenkning. Han tror det er mulig å ha et nøytralt religions- og livssynsfag, sier Flateby som mener at et såkalt nøytralt fag vil bidra til å fjerne respekten for livssyn og tro.
Flateby framholder at konsekvensen blir at man må sensurere innholdet i faget slik at ikke noen skal føle seg støtt. Uten fritaksordning blir det et fag som fjerner alle prioriteringer i forhold til kristendommen.

Ikke egnet for sensur
– Kristendommen egner seg ikke for sensur. Den må kunne framstå på egne premisser, sier han og legger til at det også gjelder andre religioner.
Han synes det er sørgelig om skolen i enda mindre grad skal ta kristendommen og kristen tro på alvor. Han mener at man i Norge må kunne prioritere kristendommen i skolens undervisning, sett på bakgrunn av den plass kristendommen har hatt og har i det norske samfunnet.
Flateby understreker at skolen ikke bare skal formidle kunnskap. Den skal også oppdra og danne.
– Med såkalt nøytral utdanning blir våre barn usikre, sier han.

Feilgrep?
– Var det et feilgrep i sin tid å innføre KRL-faget til erstatning for kristendomsfaget?
– Slik det politiske styrkeforholdet var på Stortinget den gang, var muligens KRL-faget det beste kompromisset man kunne komme fram til. Men som en kristen, samfunnsengasjert borger hadde jeg helst sett at det hadde vært mulig å opprettholde kristendomsfaget i norsk skole enda noen år.

Flere friskoler?
– Hva vil utviklingen i skolens KRL-fag ha å si for søkningen til kristne friskoler?
– Jeg håper at foreldre som ønsker at kristen tro og moral skal være en integrert del av livet, og at kristen tro skal være et grunnlag for undervisning og oppdragelse, vil søke barna inn på kristne friskoler. Men jeg ser ikke for meg noe stort ras av elever til slike skoler.

– Når man ser bort fra aksjonen til Linda Austnes, som aksjonerte for fortsatt mulighet for bordbønn i skolen, så har det ikke vært omfattende reaksjoner mot verken Bostad-utvalgets forslag til ny formålsparagraf eller mot Djupedals politikk når det gjelder KRL-faget. Jeg skulle gjerne sett at det kom flere reaksjoner på at kristendommen, og for den saks skyld også andre religioner, blir sensurert i norsk skole, sier Torgeir Flateby.KPK.

 

Gode elevtall på ImF-skolene

 PLANLEGGER NYBYGG: Romsdal Ungdomsskole er i ferd med å vokse ut av lokalene de leier av Rauma Folkehøgskole.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Ingjerd Våge Skolen ble startet for fire år siden, og hadde første året syv elever. Elevtallet har hatt en jevn stigning, og fra høsten starter de med 26 elever, noe som er en økning med […]

  
PLANLEGGER NYBYGG: Romsdal Ungdomsskole er i ferd med å vokse ut av lokalene de leier av Rauma Folkehøgskole.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Ingjerd Våge

Skolen ble startet for fire år siden, og hadde første året syv elever. Elevtallet har hatt en jevn stigning, og fra høsten starter de med 26 elever, noe som er en økning med fem fra året før.
– Vi er optimistisk med tanke på elevtallet i fremtiden. Interessen har økt i løpet av året. Vi leier lokaler ved Rauma Folkehøgskole, men planlegger nå å bygge egen skole, forteller rektor Ole Kjell Orset.

Utover høsten vil de se nærmere på de økonomiske utfordringene knyttet til byggeprosjektet, og om mulig kan byggingen starte til våren. Skolen eier allerede en flott tomt bak folkehøgskolen.

Bra dekning
Også de andre ungdomsskolene til ImF har gode søkertall. Møre Ungdomskole har sprengt kapasitet med 112 elever. Møre Ungdomskole Herøy ligger likt med i fjor, de har 55 elever. Her er det imidlertid plass til flere. Danielsen ungdomsskoler i Bergen og på Sotra har som vanlig fulle hus.

De videregående skolene har også gode tall å vise til. Særlig KVS Lyngdal er i fremvekst.
– Vi har aldri hatt så mange elever som i år, sier en av lærerne ved skolen.
De har til nå tatt opp 235 elever, og har en kapasitet på rundt 260. KVS Bygland har full dekning på sin skole.

Høgtun frem
Når det gjelder folkehøgskolene er det stort sett flere elever enn året før. Høgtun skiller seg positivt ut, med en fremgang på 45 prosent.
– I år har vi hundre elever, mens vi har statlig godkjenning for 96. Dette må være rekord siden krigen. I mellomkrigstiden hadde vi noen store kull på over hundre, sier en av lærerne på Høgtun.
Alle linjene er populære, men særlig friluftsliv og idrett peker seg ut. Disse klassene var fulle allerede i mars.
Øytun Folkehøgskole opplever på sin side en nedgang i elevtallet. I flere år har antallet ligget på over hundre, mens de i skrivende stund har 80 elever.

Bibelskolen
Skolen som sliter mest er Bibelskolen på Bildøy. I år har totalt 44 elever takket ja, til forskjell fra 50 i fjor. Førsteårslinjen har 30 elever mot 47 året før.
– Dette er nok blant de laveste tallene vi har vært borti, sier lærer Roald Kvam.
Han etterlyser at organisasjonen med sine kretser og forsamlinger reklamerer i større grad for skolen.
– Hvis organisasjonen ønsker ledere som kjenner indremisjon, bør de peke til Bibelskolen på Bildøy, mener Kvam.

 

Konstituert avdelingsleiar

 KONSTITUERT AVDELINGSLEDER:(FOTO:SAMBÅNDET)  – Dette betyr ikkje at vi har avslutta arbeidet med å finne ny medieleiar, men det gjev oss betre tid og grunnlag for å arbeida med heile personalsituasjonen under eitt og finna ei god løysing på den ledige stillinga som medieleiar, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker. Konstitueringa inneber ansvar for den daglege drifta […]

  
KONSTITUERT AVDELINGSLEDER:
(FOTO:SAMBÅNDET)

 – Dette betyr ikkje at vi har avslutta arbeidet med å finne ny medieleiar, men det gjev oss betre tid og grunnlag for å arbeida med heile personalsituasjonen under eitt og finna ei god løysing på den ledige stillinga som medieleiar, seier generalsekretær Karl Johan
Hallaråker. Konstitueringa inneber ansvar for den daglege drifta og utviklinga av Sambåndet på papir og nett, sal av grafiske tenester samt budsjett- og personalansvar for avdelinga.

SAMBÅNDET

ImF startar arbeid i Ukraina

SAMARBEID I UKRAINA: Generalsekretær Karl Johan Hallaråker flankert av biskop Georg Guntsch og ungdomsleiaren, pastor Aleksander Gross. FOTO: PRIVAT Av Vilhelm Viksøy Misjonsprosjekt i Aust-Europa har vore eit mål for ImF i forlenginga av «Røter og fornying» som blei drøfta under GF 2005. At saka kom på dagsorden nå, har sin konkrete bakgrunn i at […]

 
SAMARBEID I UKRAINA: Generalsekretær Karl Johan Hallaråker flankert av biskop Georg Guntsch og
ungdomsleiaren, pastor Aleksander Gross. FOTO: PRIVAT

Av Vilhelm Viksøy

Misjonsprosjekt i Aust-Europa har vore eit mål for ImF i forlenginga av «Røter og fornying» som blei drøfta under GF 2005. At saka kom på dagsorden nå, har sin konkrete bakgrunn i at Danielsen ungdomsskule på Sotra ynskja eit misjonsprosjekt i regi av ImF.

Sterkt møte
Saman med ein av prosjektleiarane i Danielsen ungdomsskole Sotra, Laila Eidsheim, har generalsekretær Karl Johan Hallaråker nett vore i Ukraina og drøfta opplegget med leiarane i kyrkja.
– Eg har jo besøkt kristne kyrkjer både i Asia og Afrika, og vore mange gonger hos kristne i Aust-Europa, men denne gongen var det spesielt. Det å møta kristne som ber på eit sterkt kall om å nå folket sitt med evangeliet samtidig som dei har så avgrensa med ressursar, gjer eit sterkt inntrykk, seier Hallaråker.

– Aller sterkast inntrykk gjorde det då dei fortalde korleis dei hadde bedt lenge om at Gud måtte gje dei venner som kunne hjelpa dei med bibelundervisning og utrustning av leiarar, slik at dei kunne gå inn gjennom opne dører til born og unge. Då dei fortalde om reaksjonane etter første mailen frå oss, var det vanskeleg å halda tårene tilbake. At det vart Ukraina og denne kyrkja er ein kombinasjon av bønn og Guds leiing ifølge Hallaråker. Gjennom nettverket for indremisjon i Europa, Eurim, har han ved fleire høve dei siste åra møtt den unge leiaren Aleksander Gross.

Åndeleg arbeid
– Når han gjennom samtalar fortalde om deira utfordringar og sin åndelege profil, har eg ikkje greidd å sleppa taket i dette. Det har faktisk følgd meg seinare. Då Danielsen ungdomsskule kom på banen, blei det for meg også eit konkret bønnesvar. Aleksander Gross og hans medarbeidarar la for dagen ein åndeleg kvalitet og bibeltru profil som gjev stor tillit. Her får vi vera med på noko svært viktig i åra som kjem, seier Hallaråker.

Samarbeidskyrkja har røtene sine i Tyskland og får noko støtte frå kyrkjer der til «tradisjonelt virke», men indremisjonsarbeid med vekt på barne- og ungdomsarbeid, bibelopplæring og evangeliseringsarbeid, er det derimot ikkje støtte til. Dette er det ImF og Danielsen ungdomsskole Sotra skal hjelpe til med.
– Vi treng nytt fokus på misjon i Europa. Vi lever i ei lagnadstid. Det hastar og er indremisjon av beste merke, sier Hallaråker og legg til:
– Eg er svært glad for at Danielsen vart med på dette og håper at det også skal inspirera andre skular og ungdomsgrupper.
 

ImFs nye forbundsstyre

 ImFs forbundsstyre 2007-2009FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen Erik Furnes ble gjenvalgt som formann i under GF i Stavanger. Styret konstituerte seg under sitt første møte, og har nå følgende sammensetning (fra venstre på bildet): Sverre Dag Ljønes, Atle Våge, Arne Lindekleiv, Magne Havaas (nestformann), Emil Krakeli, Marit Mulelid, Karl Johan Hallaråker (generalsekretær), […]

  
ImFs forbundsstyre 2007-2009
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Erik Furnes ble gjenvalgt som formann i under GF i Stavanger. Styret konstituerte seg under sitt første møte, og har nå følgende sammensetning (fra venstre på bildet): Sverre Dag Ljønes, Atle Våge, Arne Lindekleiv, Magne Havaas (nestformann), Emil Krakeli, Marit Mulelid, Karl Johan Hallaråker (generalsekretær), Grete Snildalsli (1. vara), Erik Furnes (formann), og Knut Sørheim.

3. vara, Oddny Oterhals Førde, var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Hyrderådet består av formann, nestformann, generalsekretær og ett valgt medlem, som er Knut Sørheim.

På det første styremøtet ble det også bestemt at både 1. og 2. vara skal delta fast på alle styremøter. Dermed vil alltid to kvinner være tilstede med talerett på forbundsstyrets samlinger. Dersom et fast medlem melder forfall, har 1. vara ikke bare talerett, men også stemmerett.