Kyrkjeordning for framtida

  Debatten om framtida for Den norske kyrkja (DnK) er i full gang. Her er nokre av mine refleksjonar. Den norske kyrkja har gjennom århundre vore til rik velsigning for mange. Trass i alle skavankar, er den geografiske utbreiinga eit stort pluss. Slikt skal vi ikkje knipsa av. Utviklinga i landet med religions- og livssynsfridom […]

 Kyrkjeordning for fr...

Debatten om framtida for Den norske kyrkja (DnK) er i full gang. Her er nokre av mine refleksjonar.

Den norske kyrkja har gjennom århundre vore til rik velsigning for mange. Trass i alle skavankar, er den geografiske utbreiinga eit stort pluss. Slikt skal vi ikkje knipsa av.

Utviklinga i landet med religions- og livssynsfridom har lagt stor vekt på å gje andre trus- og livssynssamfunn tilnærma lik behandling. Det er viktig respekt for desse, til velsigning for landet inklusive oss som tilhøyrer DnK. Dette bør likevel ikkje hindra at kyrkja også i framtida har sentral plass i folket sitt offisielle liv.

Prinsipielt bør vi alle respektera at DnK får nye relasjonar til staten. Korkje prinsipielt eller misjonsstrategisk bør vi som organisasjonar halda på statskyrkja som ”ein nøytral fotballdomar”.

Kyrkja sitt største problem er likevel ikkje staten. Kyrkja sin eigen teologiflukt bort frå kyrkja sitt vedkjenningsgrunnlag, og kyrkjeleiinga sin manglande vilje til å motarbeida denne utviklinga, blir kyrkja sitt største problem uansett kyrkjeordning.

Den offisielle kyrkja sitt store pluss er dei prestar, andre tilsette og rådsorgan som saman med medvitne kristne i kyrkja, aktivt arbeider i tråd med Bibel og vedkjenning. Dei fortener alle truande si støtte og forbønn. Sjølv om eg som organisasjonsleiar aldri har hatt som parole å arbeida aktivt for å få indremisjonsfolk inn i rådsorgana, har eg stor respekt for alle som tek sitt ansvar der. For ordens skuld reknar eg med at dei i tilfelle er med der i beste forstand på rådsorganet sine premisser, og ikkje som indremisjonsrepresentantar. Høyrer stundom at nokon prøver å utnytta sin rådsplass til fordel for eigen organisasjon. Eg vil gjerne gjera det klart: Det er inga indremisjonslinje!

Indremisjonsforbundet (ImF) er ikkje medlem av DnK. Derimot er dei fleste indremisjonsvenner medlemmer. ImF og bedehuset har vakse fram som ein åndeleg heim og misjonsarbeid innafor DnK. Eg er ikkje i minste tvil om at det er til velsigning for båe partar.

I dag veit vi at fleire enn før har samvitsvanskar med sitt kyrkjemedlemskap. I ImF har vi respekt for det. Samtidig seier vi klart i frå at kyrkjemedlemskapet er eit ordningsspørsmål som vi ikkje skal bruka til å binda andre sitt samvit. Dei fleste av oss ser ikkje sjølve ordningsspørsmålet som samvitsspørsmål. Organisatorisk har ImF teke høgde for framtida med å inkludera både dei som er medlemmer i DnK, dei som er medlemmer i andre lutherske kyrkjesamfunn, og dei som ikkje har formelt kyrkjemedlemskap. I det ligg det også at spørsmålet om kyrkjesamfunn ikkje er det viktigaste prinsipielle spørsmålet. Vårt kall er å vera eit misjonsfolk på evangelisk luthersk grunn i truskap mot Guds ord. Vår overordna visjon er eit styrka bedehusliv uansett ulike lokale vegval som tradisjonelt bedehusarbeid, variert forsamlingsbygging og forsamlingsbygging (kyrkjelydsorganisering) med full nådemiddelforvalting. Med denne integriteten kan vi også samarbeida konkret  på tvers av kyrkjesamfunn og organisasjonar.

Ønske om på ein eller annan måte å tilhøyra eit større fellesskap er faktisk sterkt hos mange. Når ein er usikker på kyrkjemedlemskapet, kjem spørsmålet om kva ein då kan gjera. For ImF vil det vera naturleg å kombinera lokalt medlemskap med sentralt register slik som i dag for foreiningane og forsamlingane. Det kan vera viktig signal om at ein møter omsorg i vårt mobile samfunn. Eg kan i dag ikkje sjå at andre kyrkjesamfunn er reelle alternativ eg vil tilrå!

Indremisjonen forstår vår forsamlingsrett og kallsrett med basis i Guds ord og vår vedkjenning. Denne legg vekt på læretruskap og

Mikael Landro til minne

KONGENS FORTJENESTMEDALJE: Mikael Landro fekk Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin lange teneste i Indremisjonen. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Det er ein av dei mest ruvande personane i Indremisjonsforbundet som nå har lagt ned vandringsstaven. Heile si yrkesaktive tid var han knytt til ImF. Også i pensjoniståra har han vore aktivt med på ulik vis. Landro tok […]

Mikael Landro til mi...
KONGENS FORTJENESTMEDALJE:
Mikael Landro fekk Kongens Fortjenstmedalje i gull for sin lange teneste i Indremisjonen.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Det er ein av dei mest ruvande personane i Indremisjonsforbundet som nå har lagt ned vandringsstaven. Heile si yrkesaktive tid var han knytt til ImF. Også i pensjoniståra har han vore aktivt med på ulik vis.

Landro tok til som forkynnar i 1938. 1947-59 var han krinssekretær i Sunnmøre Indremisjon. 1959-66 var han bysekretær i Sandnes. Så vart han kalla til Bibelskolen som rektor. Her vart han i teneste til han gjekk av med pensjon i 1984.

Mikael Landro hadde ei rekke tillitsverv både i misjon, kyrkje og samfunn. Utanom ulike oppgåver som han hadde knytt til Indremisjonsforbundet, var han i Sandnes-tida medlem av bystyret, i Bergen var han med i bystyret, skulestyret og i sokneråd. Eit verv han såg ekstra stort på å inneha var styret i dagbladet Dagen.

Mikael Landro var vekkingsforkynnaren med lære- og leiargåve. Han var mykje utrusta av Gud både menneskeleg og åndeleg. I forkynnargjerninga fekk han vera Guds reiskap i mange vekkingar og han fekk leia mange til liv i Gud. Som bibellærar fekk han gje dei åndeleg mat og læremessig tryggleik til eit frigjort gudsliv.

Landro var lekmannen utan formell teologisk utdanning. Men hans realkompetanse i åndeleg lærdom ruva over mange med eksamenspapir. Både mellom dei som delte hans vurderingar og somme som kunne ha nyansar var han høgt respektert og skatta som god bror og leiar. Når indremisjonshistoria vert skriven med distanse, vil utan tvil hans namn raga høgt mellom dei som har prega og forma indremisjonen i førre århundre.

Bibelskulen i C. Sundtsgate og Bibelskulen på Bildøy vil alltid vera knytt til Landro sitt namn. Her utførde han ei stor teneste både som leiar og lærar. Bibelskulen var sjølve hjartebarnet i hans liv og teneste. Både for han og oss andre var fylkesmannen si overrekking av H M Kongens gull under tjueårsjubileet på Bildøy ein verdig milepel for Landro. Ein velfortent heider!

Siste gongen vi fekk heidra han og takka han for eit langt liv i Herren sin vingard, var mottakinga på hans 90-årsdag i februar dette året. Ein lang arbeidsdag er nå slutt. Fredag 28. oktober vart Mikael Landro ført til sin siste kvilestad ved Landro kyrkje. Her har han si grav ved sida av hans kjære Anna som gjekk i førevegen til oppstandelsens morgon. Mange menneske deltok ved gravferda og under minnestunda på Bibelskolen etterpå.

Vi takkar Gud for Mikael Landro og lyser Guds fred over hans gode minne.

Karl Johan Hallaråker

Vil utnytte divisi-ressurs

Egill J. Danielsen  FINKULTUR OG EVANGELIUM:divisi vil fremføre Messias-oriatoriet under ledelse av Boris Brotten dirigent i verdensklasse. Fire norske byer får besøk av koret i desember.(FOTO:DIVISI) – Dette blir tiårets julekonsert i Norge. Garantert. divisi-dirigent Jostein Myklebust sparer ikke på ordene når han beskriver de fire konsertene koret skal gjennomføre i desember. For fjerde gang […]

Egill J. Danielsen

 Vil utnytte divisi-r...
FINKULTUR OG EVANGELIUM:
divisi vil fremføre Messias-oriatoriet under ledelse av Boris Brotten dirigent i verdensklasse. Fire norske byer får besøk av koret i desember.
(FOTO:DIVISI)

– Dette blir tiårets julekonsert i Norge. Garantert. divisi-dirigent Jostein Myklebust sparer ikke på ordene når han beskriver de fire konsertene koret skal gjennomføre i desember. For fjerde gang i sin 22-årige historie har koret satt opp Messias-oratoriet av Georg Friedrich Händel. Denne gangen skal koret dirigeres av Boris Brott – en dirigent helt i ypperste verdens-klasse.

– Det blir en gjentakelse av fremføringen vår i Jerusalem i fjor, da kanadiske Boris Brott dirigerte oss første gang, opplyser Jostein Myklebust.

Utstråling. På spørsmål om hvordan indremisjonskoret divisi klarer å hente en av verdens store dirigenter hjem til lille Norge, svarer Myklebust:

– Boris Brott sa følgende til meg i Jerusalem i fjor: «Jeg vet ikke hva du har gjort med dette koret, Jostein, men du har gjort noe veldig riktig. Jeg har aldri opplevd et kor med slik utstråling når de synger.»

– Jeg skjønte hva Brott siktet til, og svarte ham: «Jeg har ikke gjort noe spesielt med dem. Det er slik det låter når de som synger er glad i Jesus» .

Myklebust har store forventninger, men er samtidig ydmyk i forkant av konsertene som holdes i Åsane Kirke i Bergen 9. desember, Vår Frelsers Kirke i Haugesund 10. desember, Tananger Kirke i Stavanger 11. desember og Søm Kirke i Kristiansand 12. desember.

Tydeligere samarbeid. Fra januar 2006 vil divisi, ImF og Bibelskolen Bildøy bli knyttet sammen på en tettere måte enn før. En samarbeidsavtale skal gi positive virkninger for alle tre partene.

Støttegruppe. ImF og Bibelskolen skal bidra med økonomisk grunnstøtte til koret på til sammen 80.000 kroner pr år. I tillegg skal det legges til rette for økonomisk støtte til enkeltopptredener i form av
underskuddsgaranti.

– For divisi betyr dette mye. Det er svært kostbart å drifte koret. Bare en enkelt øving koster oss 40.000 kroner, fordi sangerne bor spredt over hele landet, opplyser Myklebust.

Avtalen inneholder også en rekke andre fordeler for koret. Til gjengjeld skal divisi bidra mer enn før på ulike typer arrangement i regi av ImF og Bibelskolen. Koret skal også i større grad være ambassadører for sammenhengen de står i. For eksempel ved å reklamere for Bibelskolen eller Sambåndet på sine arrangement, ifølge samarbeidsavtalen.

– divisi er en kjemperessurs som vi vil bruke mer i sammenhengen vår. Koret har hatt enorm betydning for sang- og musikklivet i ImF. Vi håper at enda flere kan få glede av divisi i fremtiden, sier musikkonsulent i ImF, Oddvar Tveiten.

– Vil ikke være idol!

Av Kristin Tonning Olsen  GRAND OLD MAN: 48 år har han rukket å bli,kristenkjendisen Michael W. Smith.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) – Det er Gud som skal ha applaus. Alt som har skjedd i livet mitt, er Guds verk. Jeg har det perfekte liv selv. Jeg har en fantastisk kone og fem barn. Jeg har foreldrene mine […]

Av Kristin Tonning Olsen

 – Vil ikke være idol...
GRAND OLD MAN: 48 år har han rukket å bli,
kristenkjendisen Michael W. Smith.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

– Det er Gud som skal ha applaus. Alt som har skjedd i livet mitt, er Guds verk. Jeg har det perfekte liv selv. Jeg har en fantastisk kone og fem barn. Jeg har foreldrene mine i samme gate som jeg bor. Jeg har også en strålende karriere, og jeg spiller golf med USAs president George W. Bush, sier Smith som nylig var i Norge i forbindelse med sin «Healing Rain World Tour».

Kristenkjendisen sier at han selv har det veldig bra, men innrømmer at han også har hatt sine nedturer. Derfor er det viktig for han å også formidle noe til dem som har det vanskelig.

– Mange har og har hatt det tøft. Jeg vil fortelle dem at Gud er glad i dem og at de betyr noe, sier Smith.

Publikum i tusentall. – Etter konsertene mine, håper jeg at folk har fått med seg et budskap, et håp. Sangene mine handler om beslutninger om liv og død, sier Smith ettertenksomt.

Og håp, det fikk de kanskje med seg, de tusenvis av menneskene som var på konsertene til Smith under verdensturneen hans.

– Jeg har faktisk ikke tall på hvor mange publikummere jeg har hatt på denne turneen. Det var 19.000 i Holland, 5500 i Danmark, 5000 i Royal Albert Hall i England, 5600 i Tyskland. Og 6000 her i Norge. Det er hvert fall det jeg kan komme på nå, sier Smith. Selv er han sliten etter en lang turné. Og nå venter ferie, før Smith skal debutere på film-lerretet i februar.

– Filmen skal hete «Second chance» og skal handle om en prest. Den presten er meg, da. Men mer kan jeg vel ikke si…

Stortrives i ny barnehage

 MATPAUSE: Styrer Wenche Hagerup hjelper Synne Matre med hvitosten på formiddagsmaten. Til venstre sitter Mariell Mikkelsen.(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) 18. august var det offisiell åpning av Leiketun barnehage. – Da kom daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy hit på besøk. Det var stas, sier styrer Wenche Hagerup Øpstebø. Og selv om det nå er blitt en […]

 Stortrives i ny barn...
MATPAUSE: Styrer Wenche Hagerup hjelper Synne Matre med hvitosten på formiddagsmaten. Til venstre sitter Mariell Mikkelsen.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

18. august var det offisiell åpning av Leiketun barnehage.

– Da kom daværende barne- og familieminister Laila Dåvøy hit på besøk. Det var stas, sier styrer Wenche Hagerup Øpstebø. Og selv om det nå er blitt en liten stund siden, er barnehagen fremdeles ganske ny for både barn og ansatte, mener Øpstebø.

– Vi er ikke helt vant til hverandre og til lokalene enda, det tar litt tid å bli husvarm. Men det kommer nok, mener styreren som gleder seg til å gå på jobb hver dag.

– Vi har det så fint her. Vi har store og lyse lokaler og flotte farger på veggene. Og så er det en egen fred her i barnehagen som er så god. Veldig mange som kommer innom, sier at det er så godt å være her. Og det er det virkelig, sier Øpstebø.

Ibsen og Munch. Alle avdelingene på barnehagen har fått egne navn; Ibsen, Munch, Grieg og DaVinchi. I Ibsen-avdelingen har barna spesielt fokus på litteratur. I Munch-avdelingen lærer barna mye om maling, inne hos barna i Grieg går det mye i musikk, og barna i DaVinchi kan barna masse om kunst.

– Avdelingsnavnene har vi valgt fordi barna skal bli kjent med
kunstnernavn. Det er viktig å skaffe seg kunnskap allerede i barnehagen. Men det handler også om at barna skal eksprimentere og øve opp nysgjerrigheten sin, mener Øpstebø.

Kristen profil. Leiketun barne-hage eies og drives av Frekhaug
Indremisjon, og har klar kristen profil.

– Ikke alle barna som går i barnehagen vår er kristne. Faktisk er det flere barn som kommer fra familier som ikke er kristne, enn barn som kommer fra kristne hjem. Det er helt klart at barnehagen har en unik mulighet med disse barna. Hver dag kommer 85 barn til de to barnehagene Frekhaug Indremisjon driver, sier Øpstebø.

– Mange av disse barna kommer fast over flere år. Vi synger bordvers hver dag her, vi har samtaler med barna, og vi har bibelopplæring, forteller Øpstebø og avslutter:

– Vi håper de får med seg noe av det de har lært, sett og hørt her.

To-årig bibelskole?

  Rektor ved bibelskolen Bildøy, Arnfinn Norheim.FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Dette innbefatter også planer for et andreårstilbud ved skolen.Rektor Arnfinn Norheim venter svar fra direktoratet i løpet av november. − Fra høsten 2006 regner vi med å kunne arbeide i samsvar med de nye undervisningsplanene, opplyser Norheim. Undervisningen andre året vil bli spisset inn mot barne- og […]

 To-årig bibelskole?...
Rektor ved bibelskolen Bildøy,
Arnfinn Norheim.
FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Dette innbefatter også planer for et andreårstilbud ved skolen.Rektor Arnfinn Norheim venter svar fra direktoratet i løpet av november.

− Fra høsten 2006 regner vi med å kunne arbeide i samsvar med de nye undervisningsplanene, opplyser Norheim.

Undervisningen andre året vil bli spisset inn mot barne- og ungdomsarbeid, forsamling og ledelse, og forkynnelse og veiledning.

Både Bibelskolestyret og Forbundsstyret har gitt signaler om at en skal arbeide for at Bibelskolen kan bli fagskole. Men Norheim understreker at søknaden som
nå er til behandling ikke gjelder fagskolespørsmålet.

− Arbeidet med å bli fagskole kommer i neste omgang. Men først må vi ha nye undervisningsplaner på plass, sier bibelskolerektoren.

Sambåndet

– Bli med på notene

Av Kjell Hauan  MUSIKALSK MORO: Musikkonsulent Oddvar Tveiten synes musikk beriker forsamlingslivet. Han sprer gladelig noter og musikk videre. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) – Mange steder jeg har vært har det kommet signal om at de ikke vet hva jeg kan tilby eller brukes til. Derfor ønsker jeg å nå ut med informasjon om dette, sier […]

Av Kjell Hauan

 - Bli med på notene...
MUSIKALSK MORO: Musikkonsulent Oddvar Tveiten synes musikk beriker forsamlingslivet. Han sprer gladelig noter og musikk videre.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

– Mange steder jeg har vært har det kommet signal om at de ikke vet hva jeg kan tilby eller brukes til. Derfor ønsker jeg å nå ut med informasjon om dette, sier Tveiten.

Tilbudet fra musikkonsulenten i Indremisjonsforbundet er tredelt: Sangmøter, temasamlinger og ledersamlinger.

Annerledes møter. – Noen steder har vi et annerledes møte uten egen tale. Bibelvers og små andaktsdrypp blir flettet inn mellom allsangene. Møtene blir tilrettelagt ut fra lokale forhold og variasjoner, og så langt som mulig bruker vi lokale forsangere. Det er også fint om lokale sangkrefter kan delta i møtet, forklarer Tveiten.

Han forteller at han har fått mange positive tilbakemeldinger på disse sangmøtene.

Bevisstgjøring. I temasamlingene ønsker musikkonsulenten å gi hjelp til bevisstgjøring om sangen og musikkens verdi i forsamlingslivet. På ledersamlingene kan man samle ledere i en krets og få tips til nye sanger eller snakke om hvordan man kan arbeide målrettet med kor og forsamlingssang.

– Jeg håper det vi tilbyr kan bli til velsignelse for de lokale forsamlingene, sier Tveiten og legger til:

– Dette er målet med arbeidet mitt.

Vil du og din forsamling benytte dere av musikkonsulenten? Ta kontakt på telefon 56 31 42 48.

Musikkskole i Betlehem

Av Kristin Tonning-Olsen  ØVELSE GJØR MESTER: Matias Solheim, Maria Markhus Jacobsen og Siri Tuen Hansen går alle på den nye musikkskolen. Målet er å bli enda flinkere med tangentene. Svein Helleik Kringeland (helt bakerst) har et årvåkent øye med sine ferskeelever. (FOTO: TORUNN HVALE) – Musikkskolen i Bethelem (MIB) startet 7. september i år, sier […]

Av Kristin Tonning-Olsen

 Musikkskole i Betleh...
ØVELSE GJØR MESTER: Matias Solheim, Maria
Markhus Jacobsen og Siri Tuen Hansen går alle
på den nye musikkskolen. Målet er å bli enda
flinkere med tangentene. Svein Helleik Kringeland
(helt bakerst) har et årvåkent øye med sine ferske
elever. (FOTO: TORUNN HVALE)

– Musikkskolen i Bethelem (MIB) startet 7. september i år, sier rektor ved musikkskolen Svein Helleik Kringeland. 17 elever i alderen 9-27 år er påmeldte og godt i gang med musikkskoleåret.

– Det er jeg som underviser elevene. Undervisningstilbudet i år er piano og gitar. Nå har vi faktisk venteliste til piano-timene, sier en fornøyd Kringeland.

Idé fra bysekretær. – Ideen til musikkskolen kom fra bysekretær i Bergens Indremisjon, Gunnar Ferstad. Jeg ble innhentet som ressurs, forteller Kringeland. Han er ansatt i en femti prosent stilling ved den nye musikkskolen.

– Denne musikkskolen er et spennende tilbud, jeg føler meg privilegert som får være med på dette. Kringeland vil gjerne se at elevene utvikler seg og blir flinke musikanter.

– Med denne skolen ønsker vi å utdanne musikere til Betlehem, slik at
vi har flere musikkressurser i egen forsamling. Det er viktig at man får utvikle og bruke evnene og gavene sine i den forsamlingen man går i, mener Kringeland.

Sosialt samspill. Selve undervisningen foregår en kveld i uken. Man øver hver for seg, men også i grupper, kan den nybakte rektoren fortelle.

– Det er kjekkere å spille flere sammen. Og ved å gjøre det på den måten, utnytter man tiden godt. Og så er det jo også mer sosialt, da, mener Kringeland. Han tror musikkskolen kan vokse seg enda litt større.

– Nå har vi i hvert fall kommet i gang, så får vi ta det litt om gangen. Men vi ønsker oss mer bredde i tilbudet, at vi kan tilby opplæring på flere instrumenter, og at vi kan få flere instruktører og elever.

Nye arbeidere søkes

 DETTE KAN BLI DIN ARBEIDSPLASS: Har du lyst på en jobb i misjonen, er det flere ledige stillinger nå.(ILLUSTRASJONSFOTO: TORUNN HVALE) For tiden arbeides det med å få ny kretssekretær til Sogn og Fjordane Indremisjon etter Anders Alme som blir pensjonist fra nyttår. Alme kan fortelle at kretsstyret i lengre tid har arbeidet med å […]

 Nye arbeidere søkes...
DETTE KAN BLI DIN ARBEIDSPLASS:
Har du lyst på en jobb i misjonen, er det flere ledige stillinger nå.
(ILLUSTRASJONSFOTO: TORUNN HVALE)

For tiden arbeides det med å få ny kretssekretær til Sogn og Fjordane Indremisjon etter Anders Alme som blir pensjonist fra nyttår. Alme kan fortelle at kretsstyret i lengre tid har arbeidet med å finne hans etterfølger.

Ny kretssekretær. – Styret har hatt kontakt med flere personer, uten å komme i mål. Men jeg har ikke mistet troen på at vi skal få en ny kretssekretær, sier Alme. Han bekrefter at de har tilbudt en person stillingen, og venter på svar. Han kan også fortelle at kretsen har ansatt ny barne- og ungdomsarbeider, og Lars Joar Hilleren begynte i kretsen 1. oktober.

Trenger bysekretær. Molde Indremisjon mangler bysekretær etter at Arild Ove Halaas gikk over i forkynnerstilling i Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Formann i Molde Indremisjon, Tor Rolv Time, forteller til Sambåndet at de har arbeidet en stund med sekretærspørsmålet og har hatt noen forespørsler ute.

– Nå har vi lyst ut stillingen, og håper med det å komme i kontakt med aktuelle kandidater til stillingen. Kanskje dette er veien for å finne den Gud vil kalle til denne opp-gaven.

– Dere har vært uten bysekretær noen måneder. Hvordan påvirker det arbeidet i forsamlingen?
– Det blir mye ekstrabelastning på oss andre, og noen oppgaver står ugjort. Men det er ingen innskrenkinger på møtevirksomheten.

Forsamling i vekst. Tor Rolv Time kan fortelle at den nye bysekretæren kommer til en forsamling i vekst og med flere utfordringer. Flere unge familier er med i forsamlingen, og Time mener mye ligger til rette for at det skal bli spennende å gå inn i den ledige stillingen.

Alternativ løsning. Flekkefjord Indremisjonskrets har ikke hatt kretssekretær de siste fire årene. Kretsformann Nils Nilsen forteller at arbeidet med å få ny kretssekretær stoppet opp fordi de ikke fikk noen til å gå inn i oppgaven. De måtte derfor velge en alternativ løsning for å ivareta den administrative delen av stillingen. Nilsen kan ikke si noe om hva de vil gjøre fremover. Men han bekrefter at de har tanker om å ansette en ungdomsarbeider.
Finnmark trenger også nye arbeidere. I komitéinnstillingen som foreslår kretssammenslåing er det satt opp en bemanningsplan. Men før denne kan settes i verk, må kretsene ta stilling til om de vil slå seg sammen.

Sammenslåing i Finnmark?

   Svein Hansen. Kåre Eikrem har ledet komitéarbeidet. Han har hatt med seg Harald Nyvoll og Helga Ingebrigtsen fra Vest-Finnmark, og Hans Andreas Kristiansen og Svein Hansen fra Øst-Finnmark. Komiteen foreslår å slå sammen de to kretsene til en krets med felles styre og administrasjon. Innstillingen er sendt til Forbundsstyret og kretsstyrene i Vest-Finnmark Indremisjon […]

 

 Sammenslåing i Finnm...
Svein Hansen.

Kåre Eikrem har ledet komitéarbeidet. Han har hatt med seg Harald Nyvoll og Helga Ingebrigtsen fra Vest-Finnmark, og Hans Andreas Kristiansen og Svein Hansen fra Øst-Finnmark.

Komiteen foreslår å slå sammen de to kretsene til en krets med felles styre og administrasjon. Innstillingen er sendt til Forbundsstyret og kretsstyrene i Vest-Finnmark Indremisjon og Øst-Finnmark Indremisjon. Da Sambåndet gikk i trykken, hadde ikke kretsstyret i Øst-Finnmark hatt møte og behandlet innstillingen. Det hadde imidlertid kretsstyret i Vest-Finnmark og Forbundsstyret.

Det legges opp til at spørsmålet om kretssammenslåing skal avgjøres på ekstraordinært årsmøte for begge kretsene i januar 2006.

Jostein blir forsamlingsleder

 Jostein Skutlaberg – Jo da, det stemmer det. Jeg er nå ansatt i tjue prosent stilling som forsamlingsleder i forsamlingen i Laksevåg. Det innebærer at jeg er i forsamlingen to helger i måneden, og så tar jeg av og til en dag i uka. Så det blir sånn cirka 6-7 dager i måneden. Dette innebærer […]

 Jostein blir forsaml...
Jostein Skutlaberg

– Jo da, det stemmer det. Jeg er nå ansatt i tjue prosent stilling som forsamlingsleder i forsamlingen i Laksevåg. Det innebærer at jeg er i forsamlingen to helger i måneden, og så tar jeg av og til en dag i uka. Så det blir sånn cirka 6-7 dager i måneden. Dette innebærer at jeg har litt mindre stilling på hovedkontoret. Så konsulentstillingen min i Forbundet er 80 prosent nå.

– Jeg ser virkelig frem til å komme i gang i Laksevåg, sier Skutlaberg som bare så vidt har rukket å bli husvarm på sin nye arbeidsplass.

Tok kontakt
Det var forsamling-en selv som tok kontakt med Indre-misjonsforbundet, i følge Skutlaberg.

– De så selv at de trengte litt hjelp til forsamlingsarbeidet sitt. Forsamlingen består av mange eldre mennesker, og de ønsket å tenke nytt og komme videre. De hadde ikke noen forsamlingsleder, og ønsket det, forteller Skutlaberg. Undervisningskonsulenten har lenge hatt lyst til å jobbe med en forsamling, og når tilbudet om Laksevåg Indremisjon dukket opp, var det ikke så vanskelig å si ja.
– Jeg har tidligere vært misjonær i Japan og prest i Den norske kirke. Så jeg er vant til å jobbe med ulike forsamlinger, og har savnet å ikke ha det. Forsamlingsarbeid er uhyre viktig, og for meg er det mitt i blinken å få prøve seg igjen.

Skal være hyrde
 – Min rolle i forsamlingen blir å være hyrde. Jeg skal være litt på kontoret, men jeg ønsker å bruke mye tid på å være ute i besøkstjeneste til de i forsamlingen som av ulike grunner ikke kan komme på møter. Og så skal jeg ha lederoppgaver i forsamlingen. Det viktigste for meg er likevel å forkynne Guds ord, sier Skutlaberg.

Litt til og fra
Den ferske forsamlingslederen bor ikke selv i Laksevåg, men pendler fra sitt bosted i Hardanger.
– Jeg blir jo en sporadisk leder, i og med at jeg ikke bor i nærheten av forsamlingen. Jeg blir litt til og fra. Men sånn er det nå en gang bare. Jeg har bundet meg til to år i forsamlingen. Jeg skal sørge for å legge forholdene til rette for den som kommer etter meg. For det satser vi på, at det bes frem en som kan ta over når jeg er ferdig