PÅ NETT: Awana Norge vil i 2021 samle folk til en digital dag i stedet for en fysisk konferanse. Her er nasjonal leder Anne Lene Otterøen og daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung på Awana-konferansen i 2017. FOTO: ImF Media arkiv

Inviterer til digital Awana-dag

Awana Norge har valgt å ha en digital dag i stedet for å samle folk til fysisk konferanse.

– Tidlig valgte vi å gå inn for en digital dag i stedet for en fysisk konferanse. Vi gjorde det bevisst for å gjøre det mulig for folk å samles i sine sammenhenger og planlegge for det, sier nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge.

Samles
Den digitale Awana-dagen blir 23. januar. Folk samles i sine lokale menigheter og forsamlinger for følge programmet, hvor det meste vil gå live fra Fredheim Arena.

– Vi har lagt inn tid til at man i sine sammenhenger kan samtale og reflektere over undervisningen, sier Otterøen og legger til:

– Det positive er at flere fra samme sammenheng kan møtes sammen denne dagen. Men for 2022 ønsker å gå tilbake til fysiske konferanse.

Program
Otterøen lover et variert program med mange bidrag. Det vil følge to spor. Det ene er for dem som er ukjent med Awana. Der vil en bli bedre kjent med opplegget og høre hvordan en kan komme i gang.

Det andre sporet er for dem som allerede bruker Awana. Der vil programmet handle om lederrekruttering, hvordan bygge gode team og ta vare på medarbeiderne. Runar Landro, Jorunn Singstad Djupvik, Linda A Johannessen og Linda Kvavik er noen av dem som vil undervise. I tillegg blir det også innlegg fra folk som allerede bruker Awana. For de som melder seg på innen 31.12.2020, blir det rimeligere deltakeravgift.

Retning
– Hva vil dere med Awana-dagen?

– Vi ønsker at dagen gir mot og retning slik at vi kan stå sammen om det viktigste i arbeidet. Vi vil fokusere på Awana og DNA, det vil si den helhetlige tenkingen på samarbeid mellom hjem og menighet i trosopplæringen, og bygge gode lederteam og utruste gode ledere, sier Anne Lene Otterøen.

JULEKORT: Ole Andreas Høyberg med "Joy to the World" blir julekortet fra Emblem bedehusforsamling. FOTO: Privat

Julekort fra Emblem til hele Norge

Sang- og musikkleder Ole Andreas Høyberg på Emblem bedehusforsamling skal delta i Norges Kristne Råds juledugnad og synge «Joy to the World».

Norges Kristne Råd har tatt initiativ til «dugnad for hele landet» i sosiale medier, en sending som heter «Julekort fra hele Norge». Menigheter, bedehus og andre kristne aktører fra hele landet stiller opp til et stort førjulsarrangement. Det hele blir en stor livestream som krysspubliseres på ulike Facebook-sider fredag 18. desember fra kl. 19:00 til 21:00.

Ifølge Norges Kristne Råds hjemmeside er bakgrunnen for initiativet at mange julekonserter og andre arrangementer i førjulstiden ikke kan arrangeres på grunn av koronapandemien, og at man derfor ønsker å komme med et alternativ.

Kontaktet
Sang- og musikkleder Ole Andreas Høyberg i Emblem bedehusforsamling i Ålesund er en av de som skal delta i «Julekort fra hele Norge».

– Jeg ble kontaktet av Thea Haavet som er ansvarlig for programmet. Hun hadde blitt tipset om at Emblem Bedehus sendte gudstjenester via Facebook, forteller Høyberg.

Han er sanger og sanglærer utdannet fra musikkonservatoriet i Kristiansand, oppvokst på Emblem. På Emblem bedehus startet han å synge i ungdomskoret Respons. Han har jobbet i Oslo misjonskirke Betlehem hvor han blant annet samarbeidet med Filadelfiakirken og Storsalen om tverrkirkelig lovsangssarbeid, og nå er han flyttet tilbake til Sunnmøre og jobber i Emblem bedehusforsamling.

 Tverrkirkelig
– Hvorfor sa dere ja til å bli med?

– Jeg sa ja til å bli med fordi tverrkirkelig arbeid er noe som står mitt hjerte nært. I flere år har jeg vært med i lovsangsarbeidet for Bønn for Oslo og Pinse for alle. Det er to arrangementer hvor flere menigheter i hovedstaden er sammen om å be og inspirere hverandre til å følge Jesus.

Program
Til nå har «Julekort fra hele Norge» fått inn rundt 30 video-innslag, og det er innslag fra de fleste organisasjonene – fra ortodokse menigheter, via katolikker og til Pinsevennene, og det er innslag fra Svalbard, gjennom hele Nord-Norge, Trøndelag, langs kysten ned til Kristiansand og innover i landet. Innslagene er varierte, med barn som har sin egen tolkning av juleevangeliet, politimestre som leser juleevangeliet, ordførere som hilser, biskoper og mange innspillinger av både gamle og nye julesanger.

Sendingen blir bundet sammen ved hjelp av to programledere i et studio i Oslo der det kommer statsråder med familie, et par kjendis-pastorer og noen av de som har jobbet på spreng på helsesiden i korona-perioden . Folk blir også bedt om å sende inn bilder av julekrybber, for å kåre årets fineste julekrybbe.

Håp
Høyberg har valgt å synge «Joy to the World» som sitt bidrag. Styreleder Arild Ove Halås i Emblem bedehusforsamling vil introdusere innslaget.

– Sangen «Joy to the world» håper jeg kan være med og spre håp og juleglede. Da vi ble kontaktet, fikk jeg høre at de har hørt meg synge den før, og de likte versjonen min og hvordan jeg formidler teksten. Jeg spiller den blant annet litt mer dempet og akustisk med gitar og sang, forteller Høyberg.

– Hva tror du dette kan bety for Emblem bedehusforsamling?

– Vi synes det er stas at Emblem Bedehusforsamling får lov til å være med og representere det rike kristenlivet som finnes i regionen vår. Det er også fint for oss som fellesskap å være med og spre håp sammen med andre menigheter i en krevende tid, sier Ole Andreas Høyberg. 

NYTT: John Morten og Ingebjørg Espevik blir nye medarbeidere på Helgatun. FOTO: Privat

Tid for Helgatun

Tidligere har det ikke passet for John Morten og Ingebjørg Norheim Espevik, men nå er det deres tur til å ta et tak og jobbe på Helgatun Fjellpensjonat.

I sommer presenterte sambåndet.no det nye styrerparet på Helgatun Fjellpensjonat, Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen. Da nevnte Jorunn at de trengte noen som kan gå inn i et lederteam og vikariere når hun og Aksel Ingvard har fri. Søndag 13. desember ble det meldt på Helgatuns Facebookside at John Morten og Ingebjørg Norheim Espevik blir nye medarbeidere på Helgatun. De vil dele en 100% stilling.

Avløsning
– Helgatun har en stor plass i hjertet vårt. Vi skal avløse Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen når de har sin friperiode, og vi blir en del av lederteamet, sier Ingebjørg Norheim Espevik.

Daglig leder Jorunn Johannessen på Helgatun er godt fornøyd med at Espevik blir nye medarbeidere.

– Dette er noe vi har jobbet med lenge. Jeg er glad for at vi får avløsning og har fått et lederteam på plass, og det er kjekt å samarbeide med noen om arrangementer og ikke stå for alt alene, sier Johannessen.

Engasjert
John Morten driver byggefirmaet Sag og Bygg på Bømlo, og Ingebjørg er kontorfullmektig der, med blant annet ansvar for budsjett og regnskap.

– Ingebjørg er god på tall og kontorarbeid og er strukturert, sier John Morten.

Tidligere har Ingebjørg vært faglærer i matematikk og elektrofag på en yrkesskole.

De er fra før svært engasjert i Helgatun. John Morten er med i styringsgruppa for det nye Helgatunlia-prosjektet. Første gang han var på Helgatun, var påsken for 17 år siden. På den tiden hadde Indremisjonssamskipnaden oppe en sak om Helgatun, og for å sette seg inn i saken, reiste familien opp på påskeleir. Det ga mersmak, og påsken på Helgatun ble en tradisjon. Dette likte deres yngste sønn Benjamin godt, for som han sa:

«Det er bra å være på Helgatun i påsken, for der får en med seg påskebudskapet dag for dag.»

Vil hjelpe
– Hvorfor vil dere gå inn i lederteamet på Helgatun?

– Det trengs folk der, vi ser at vi kan gjøre en forskjell, og vi vil hjelpe Jorunn og Aksel Ingvard. Så trives vi veldig godt der. Kanskje det er vår tur å ta et lite tak der, svarer John Morten.

Ekteparet har blitt spurt tidligere om de kunne tenke seg å jobbe på Helgatun.

– Da var ungene små, og det passet ikke. Nå er de større, og det er enklere, og nå har det lagt seg til rette. Det er nok et kall vi har. Ønsket vårt er at Helgatun i framtiden også skal bli en «oase» for hyttefolkene i Myrkdalen, sier Ingebjørg.

– Tiden passer også bra for å jobbe på Helgatun med tanke på Helgatunlia-prosjektet, legger John Morten til.

Han vil fortsatt drive Sag og Bygg, men har ansatt en ny mann som vil begynne etter nyttår.

De vet ikke helt når de begynner, men de regner med at det blir i slutten av februar.

Arbeidsoppgaver
– Hva vil arbeidet på Helgatun konkret bestå i?

– Arbeidsoppgavene blir nok varierte, blant annet å ta imot gjester, hjelpe til på kjøkkenet og bidra på arrangement som Helgatun arrangerer, sier Ingebjørg.

– Jeg spurte Aksel Ingvard hva han brukte mest tid på. Det var støvsuging, oppvask og resepsjon. Så det blir nok en del av det. Jeg er praktisk anlagt og ser at der er en del ting som skulle vært fulgt opp og holdt ved like, sier John Morten og legger til:

– Jeg ser med spenning fram til å sette i gang når korona slipper taket og det er liv i leiren igjen.

 Fremtiden
– Hvordan ser dere på fremtiden for Helgatun?

– På grunn av korona vet vi ikke hvordan fremtiden blir. Helgatun tar imot gjester, men det har vært mange avbestillinger. Men stedet ligger på en fantastisk plass, og utenom hotelldrift er det forskjellige aktiviteter gjennom året, som leirarbeid, vinterferieopphold, familieleir i palmehelga, påskeopphold, pusterom, damehelg og juleopphold. Nytt i år var jaktleir. Den var fullbooket, og det var venteliste, så den vil vi fortsette med til neste år, sier Ingebjørg Norheim Espevik.

Ifølge bladet Helgatun-helsing, nr. 2/20, vil fjellpensjonatet komme «greit ut økonomisk» også i 2020 (se faktaboks for mer).  

EVANGELISTEN TV: Bladet Evangelisten har begynt med fjernsynsproduksjon. Her er redaktør Kurt Urhaug (til h.) i samtale med Arne Edvard Meling. SKJERMDUMP

TV-advent fra Evangelisten

Tanker i Advent er et nytt prosjekt fra Evangelisten. Bladet har dermed tatt i bruk en ny kanal for å nå ut med det gode budskap.

– Det handler om å være på ulike arenaer med evangeliet. Vi er allerede på podcast, Youtube og andre sosiale medier, så hvorfor ikke på fjernsyn, spør redaktør Kurt Urhaug i bladet Evangelisten retorisk.

Bladet har laget et eget TV-studio i lokaler på Knappskog som de leier, og de har ifølge Urhaug allerede fått givere til prosjektet. (Mer om dette i egen sak senere.)

Advent
Den første fjernsynsproduksjonen er programserien Tanker i Advent. De tre første programmene kan ses på Evangelistens Facebookside.

– Det handler om forskjellige saker som har med advent å gjøre. Vi har sang, diktlesning og gjester. Det er et avbrekk og et annet innhold enn det vi får ellers i adventstiden, forteller Urhaug.

Planen er å lage fire programmer i serien og i tillegg lage et juleprogram.

I førjulstiden virker ImF-forkynner Roald Evensen normalt også som «juleheftemisjonær» og selger Barnehelg for ImF-Ung. I koronaåret 2020 har dette vært vanskelig, men i det første Tanker i advent-programmet presenterer Evensen både Barnehelg og to andre julehefter.

Videre
– Hva slags planer har dere videre?

– Vi jobber videre med programskapning, innhold og det tekniske som må være på plass for at vi skal kunne lage programmer av ulik type. Så arbeider vi også med å finne en sendeplate for slike program.

– Hva vil dere med Evangelisten TV?

– Det står noe om å forkynne dag for dag Guds frelse. Vi må være på banen og nå bredt ut, og vi ønsker å lage programmer som er av god kvalitet og som er godt for øyne og ører, sier Kurt Urhaug.

LODD: Hjulemessa til ImF Rogaland hadde ulike typer lotterier og trekninger. Her prøver Geir Hetland lykken i lynlotteriet. FOTO: PETTER OLSEN

Alternativ julemesse ga økt inntekt

Når den tradisjonelle julemessa ikke kan arrangeres på grunn av kronaviruset, har flere kretser i Indremisjonsforbundet tenkt annerledes for å få inn penger

ImF Rogaland har nylig hatt hjulemesse som sambåndet.no publiserte en sak om søndag 6. desember. Det var en rullende julemesse som besøkte seks bedehus i kretsen. Administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland har regnet på det og anslår at det kom inn 250 000 kr brutto og 220 000 kr netto.

– Vi er veldig godt fornøyde med resultatet. Det er positivt at det gikk så bra. Det ble et enda bedre resultat enn vi hadde håpet på. Det som kom inn i år, er nesten på gjennomsnittet. Men det er 15 000-16 000 kr bedre enn i fjor, sier Slettebø.

Forberedt
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har de hatt julehandel på Torvikbukt og Eide som et alternativ til den vanlige julemessa på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun folkehøgskole). Til sammen har kretsen fått inn totalt 160 000 kr på sine julemesser. I fjor fikk de inn 245 000 kr.

– Med tanke på situasjon vi er oppe i, er vi greit fornøyd. Vi var forberedt på at det ville komme inn mindre i år, siden vi måtte begrense opplegget. Vi er bare takknemlig for det vi har fått inn, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Spontan
ImF Sør har hatt det kretsleder Ragnar Ringvoll kaller en spontan digital julemesse, og der fikk de inn 85 000 kr.

– Med tanke på de manglende mulighetene til å samle inn penger, er alle innkomne kroner kjærkomne. Vi merker at korona slår ut også på økonomien og fører til reduserte inntekter, sier Ringvoll.

Kretsen bruker å ha en julemesse på Audnastrand og en på Flekkefjord bedehus, og begge måtte avlyses. Vanligvis får de inn cirka 600 000 på disse to julemessene. I tillegg til den spontane digitale julemessa har de også hatt to lotteri. Ringvoll anslår at ImF Sør har tapt rundt 400 000 kr i inntekter på grunn av at de ikke kunne arrangere de vanlige julemessene.

Erfaringer
– Hvilke erfaringer har dere gjort dere med den digitale julemessa?

– Erfaringen er at det er noe som er vel verdt å prøve igjen, svarer Ringvoll.

Terje Slettebø nevner to positive erfaringer ImF Rogaland har gjort seg med hjulemessa.

– For det første har vi opplevd at Vipps er et fantastisk fint middel til å samle inn penger med. – For det andre opplevde vi at folk setter pris på at vi kommer rundt i kretsen, sier Slettebø.

– Vår erfaring er at vi gjorde klokt i være på store bedehus, og at det går an å være på forskjellige steder og dele det opp. På den måten når vi ut til en del av folket som vi ellers ikke når ut til. Så har vi vært nødt til å tenke mer på smittevern og planlegge en del, sier Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

GN: Ungdommene i GN har samling. FOTO: Privat

Samler inn penger til nytt ungdomslokale

Renovering og oppussing av den gamle spisesalen og peisestuen på bedehuset Saron på Bryne skal gi ungdommene på huset et eget sted å være.

Bedehuskirken holder til på bedehuset Saron. Bedehuset var sist gang renovert i 1995. For to år siden bygde Saron nytt kontor for utleie til Bedehuskirken. Fortsatt er det ting som trengs å gjøres med huset.

– Vi har en matsal og en peisestue som blir lite brukt og som vi tenkte kunne bli en veldig bra plass til ungdommene våre, sier generasjonspastor Lachie McNicol til sambåndet.no.

Før det kan bli ungdomslokale, er det nødvendig med renovering og oppussing fra gulv til tak, i tillegg til innredning og utstyr.

Finansiering
De er allerede i gang med å samle inn penger til prosjektet som har en budsjettramme på 1,1 millioner kr. McNicol opplyser om at Saron har fått 100 000 kr i støtte fra Jæren Sparebank og samme beløp fra ImF-Ung, og menigheten har startet innsamling av gaver fra sine medlemmer og venner. Så langt er det kommet inn 100 000 kr i kollekt og gaver fra menigheten.

– Noen i menigheten ga store beløp, forteller McNicol.

Innsamlingen startet i begynnelsen av november, og det er 500 000-600 000 kr som står igjen å få på plass.

– Vi håper å ha pengene inne innen nyttår slik at vi snart kan begynne å jobbe.

Dugnad
GN (Gode Nyheter) er Bedehuskirkens ungdomsarbeid og er et tilbud til alle ungdommer på Bryne. Annen hver fredag samles ungdommer fra 8. klasse og oppover til gudstjeneste, lek og sosialt samvær. De andre organisasjonene på huset har også ungdomsarbeid, og de vil også få glede av de nye lokalene.

– Er ungdommene engasjert i prosjektet?                            

– Vi forsøkte å få dem med på kronerulling, men det var vanskelig når det meste må gå via sosiale medier. Det er lettere å engasjere ungdommene når man møter dem fysisk. Men når vi begynner arbeidet, vil vi ha dem med på arbeidsdugnad.

– Hva synes ungdommene om å få nye lokaler?

– Ungdommene er veldig glade for at de skal få sitt eget lokale. De er veldig spent på å få en plass hvor de kan samles og treffe andre ungdommer, sier Lachie McNicol.

FOR FAMILIEN: Adventssamling i gårdsmiljø fra Nordhordland Indremisjon, her med kretsleder Ole-Jørgen Storsæter. SKJERMDUMP

Digitalt adventstilbud fra Nordhordland

I adventstiden når Nordhordland Indremisjon ut med digital adventssamling for familier og digital adventskalender for ungdom.

– Vi sendte ut spørsmål til noen ungdommer om de kunne tenke seg å være med og lage en adventskalender, sier ungdomskonsulent Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Resultatet er en adventskalender der det hver dag legges ut en video på Instagram (@nordhordlandsbua).

– Det kan være en konkurranse, eller de deler et bibelvers eller noe annet de synes er fint, forteller Hetlebakke.

Samling
Nordhordland Indremisjon har også laget digital adventssamling for familien som består av fire samlinger, en samling for hver søndag i advent.

– Det er en koselig ramme rundt samlingene. Vi har fått lov til å være i en løe. Adventslyset blir tent, barn sitter på høyballer og synger adventssanger, og det er andakt. Den nye adventssangen som Sara Helen Romarheim laget i fjor og som kan ses på Facebook og Youtube, blir fremført i to av samlingene, sier ungleder Helen Romarheim.

Samlingen kan ses på kretsens Facebookside.

Kreativitet
– Allerede etter at vi sendte den første adventssamlingen, fikk vi tilbakemelding på at folk som ikke så ofte går på bedehuset, har sett på den.

– Hvorfor adventssamling for familien?

– Det er kreativiteten som kommer frem når vi ikke kan ha vanlige møter. Ideen kom opp på en idémyldring. Vi håper vi kan gi mat til de som ønsker å være kristen familie, og at vi kan nå nye, sier Romarheim.

Populært
Vegard Hetlebakke har registret at adventskalenderen har 200-300 følgere. Til sammenligning er det kanskje 100 ungdommer som er med på kretsens leirer.

– Så med adventskalenderen når vi noen som vi vanligvis ikke når.

– Hvorfor en adventskalender for ungdom?

– Det er ganske populært å lage adventskalender, og det er en måte å nå ut til ungdom på og et kjekt tiltak for ungdommene i kretsen vår.

Engasjement
– Har dere fått tilbakemelding på adventskalenderen?

– Ungdommene synes det er fint. Det er et enkelt konsept og en liten oppmuntring i hverdagen, og det skaper engasjement, siden de kan vinne en konkurranse. Så er det kjekt å være med på, sier Vegard Hetlebakke.

BRYNE: En glassfibermodell av en bil ble symbolet for ImF Rogalands "hjulemesse" i 2020. Her utenfor bedehuset Saron. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Messa fikk hjul å gå på

Seks rogalandsbedehus fra Sandnes i nord til Bjerkreim i sør fikk besøk av den rullende julemessa til ImF Rogaland.

BRYNE: Da den alternative julemessa ble oppsummert med en timelang direktesending på Facebook lørdag kveld, kunne kretsleder Torgeir Lauvås opplyse at det var solgt lodd på hovedtrekningen for 164.00 kroner.

– Det er vi kjempeimponert av, kommenterte en takknemlig Lauvås på direkten. 

Gjest

I tillegg kommer lynlotteri og gourmettrekningen, der premien var et middagsmåltid for 12 personer, samt salg av grøt og bakverk.

ImF Rogaland kunne for øvrig også by på en celeber gjest under denne sendingen, nemlig landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) fra Ålgård. Hun fortalte om egne bidrag til julemesser opp gjennom årene og understreket betydningen av dem både med tanke på å samle inn penger og å spre det glade budskap.

GJEST: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad kom med en hilsen til ImF Rogaland og Hjulemessa. FOTO: SKJERMBILDE FRA FACEBOOK LIVE

Logistikk

Hjulemessa var i det hele tatt et imponerende opplegg med logistikk noe i nærheten av et lite sirkus, med flere tunge tilhengere som gjorde tjeneste som salgs- og aktivitetsboder. I sentrum av det hele sto et hvitt telt der grøtsalget foregikk og folk også kunne søke ly for vær og vind, et vær som et øyeblikk på Bryne hadde teltet i knestående da et bardunfeste ga etter. Men resolutt inngripen fra håndfaste indremisjonsfolk hindret teltet fra å klappe sammen.

På Bryne, der sambåndet.no møtte fram, var det 57 personer som ble skrevet inn i koronamanntallet i løpet av den halvannen timen som var satt av før Hjulemessa rullet videre til neste stopp.

– Vi får det jammen til, konstaterte kretsformann i Rogaland, Egil Vigdel.

Og det har han helt rett i.

JULEGRØT: Ola Kalheim, til venstre, og Lars Andreas Olsen fikk solgt ut hele beholdningen med risengrynsgrøt.

VIL LESA ALT: Nettverk for evangelisk-luthersk kyrkjesamarbeid meiner Den norske kyrkja hoppar bukk over ubehagelege bibeltekstar i tekstrekkene sine for kyrkjeåret. No har dei laga ein eigen revidert versjon av desse. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Meiner Kyrkja unngår ubehagelege bibeltekstar

– Kyrkjegjengarane treng ikkje å vernast mot støytande bibelord, seier Nettverk for evangelisk-luthersk kyrkjesamarbeid, som har revidert tekstrekkene for kyrkjeåret.

Nettverk for evangelisk-luthersk kyrkjesamarbeid (Nelk) har lansert det dei kallar «ein revisjon, ingen revolusjon», av tekstrekkene som vart vedtatt av kyrkjemøtet i 2011. Dette er den mest brukte lista for skriftlesing på søndagsgudstenester i Den norske kyrkja og blir òg brukt av ein del andre kyrkjesamfunn.

– Kyrkjegjengarane treng ikkje å vernast mot støytande bibelord. Vi både toler og treng å bli konfrontert, seier Thor Henrik With, biskop i Det evangelisk-lutherske stift. Han leiar arbeidet i Nelk dette året.

– Dei siste hundre år har ein vorte meir og meir forsiktig med kva ein les. Det trår fram som ein forteiingstradisjon, seier With i ei pressemelding.

– Hoppar bukk

Koordinator for Nelk, Boe Johannes Hermansen, utdjupar overfor Kristelig Pressekontor at dei i utgangspunktet synest det er mykje bra i tekstrekkene frå Den norske kyrkja (DNK). Dei valde derfor ein revisjon framfor eit meir radikalt grep.

– Samtidig er det dessverre enkelte tekstar som ikkje blir sett på som stovereine nok til å preikast over, og ein hoppar bukk over enkelte temaområde, seier Hermansen, som til dagleg er prest i Det evangelisk-lutherske kyrkjesamfunnet (Delk).

Nettverket meiner at lesetekstene frå 2011 manglar bibelavsnitt som eksplisitt omhandlar ekteskap og skilsmisse, ordningar for livet i familie og husstand, den ulike tenesta til menn og kvinner i forsamlinga og likekjønna samliv. Dei legg òg til fleire tekstar som omhandlar dei to utgangane av livet.

– Nokon vil kanskje hevda at enkelte tema eignar seg betre til samtalegrupper enn som einvegskommunikasjon frå ein talarstol?

– Poenget vårt er at heile Bibelen må kunna lesast. Ein kan ikkje berre ta bort enkelte temaområde, men må løfta dei fram òg gjennom tekstlesing og preike og gjerne utdjupa dette i bibel- og samtalegrupper, seier Hermansen.

Blir lese i sin heilskap

Nettverket meiner at slik tekstrekkene verkar i dag, stoppar høgtlesing frå Bibelen i kyrkja enkelte gonger før det blir for ubehageleg å høyra på.

– Når ein går i kyrkja, skal bibeltekstar som konfronterer og provoserer ein moderne tankegang, òg komma tydeleg til orde, meiner nettverket.

Dei tilrår to typar endringar.

– Mest iaugefallande er bibelutdrag som blir avslutta før dei uttaler seg for umoderne, såkalla «Stopp-i-tide»-lesingar. Slike bibeltekstar skal lesast i sin heilskap. Andre stader har vi lagt til heilt nye skriftstader, seier Hermansen.

Forslaget frå nettverket er tenkt brukt i gudstenester og møter i kyrkjesamfunn, kristelege organisasjonar og frittståande forsamlingar. Dei reviderte tekstrekkene ligg tilgjengeleg for alle som ønsker å bruka dei.

– Vil formidla Guds nåde og kjærleik

NÅDE OG KJÆRLEIK: Avdelingsdirektør i avdeling for kyrkjefag og økumenikk i Kyrkjerådet, Jan Christian Kielland, meiner utveljinga av bibeltekstar er gjort for å formidla Guds nåde og kjærleik til den store breidda av menneske i folkekyrkja. FOTO: Heidi Olsen/Kyrkjerådet

Avdelingsdirektør i avdeling for kyrkjefag og økumenikk i Kyrkjerådet, Jan Christian Kielland, kjenner seg ikkje igjen i at Den norske kyrkjas tekstlesing er snever.

– Vi har ei enorm breidde med tre ulike tekstrekker med tekstar både frå evangelia, breva og Det gamle testamentet. Historisk sett, inntil 1886, hadde kyrkja berre éi tekstrekke, og det vart berre lese frå det gamle testamentet ein gong i året, fortel han.

Han påpeikar at dei i Den norske kyrkja les Bibelen for 4 millionar menneske kvart år.

– Vi vil invitera alle til tru og peika på Jesus Kristus. Vi ønsker sjølvsagt å formidla Guds nåde og kjærleik. Då må vi velja ut kva tekstar vi skal framheva i møte med folkekyrkja, seier Kielland.

Han meiner alle vil oppleva at dei sjølv kjem til kort i møte med Guds kjærleik.

– Då får vi det lyset på vårt eige liv som også gjer at vi ser våre eigne mørke flekker, men vi byrjar jo ikkje der. Det er ikkje det som inviterer til ein relasjon.

Mykje likt

Kielland meiner at alle tema i Bibelen kan eigna seg frå talarstolen.

– Prinsipielt sett kan ein sjølvsagt forkynna over alle tekstar i Bibelen Det handlar om vektlegging. Når vi må velja ut kva ein stor del av Noregs befolkning skal møtast med i løpet av eit kyrkjeår, ønsker vi å vera evangeliske og forkynna den gode bodskapen, seier avdelingsdirektøren.

Han meiner det er heilt ukontroversielt at ulike kyrkjesamfunn vel ulike tekstrekker.

– Kyrkjemøtet vedtar tekstrekker for Den norske kyrkja. Leiinga i eit kvart anna kyrkjesamfunn få vurdera kva tekstar dei skal lesa. Eg ser at det er mykje som er likt i lista til Nelk og tekstrekkene våre og synest det er godt økumenisk å fokusera på det vi har felles. KPK

LAVERE TEMPO: På to samlinger på Saron tirsdag kveld redegjorde Thomas Rake for hvorfor han slutter som pastor i Bedehuskirken fra sommeren 2021. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Slutter som pastor i Bedehuskirken

Til sommeren slutter Thomas Rake som pastor i Bedehuskirken etter mer enn 20 år. Hovedgrunnen er at han ønsker seg et lavere tempo og en "langsom spiritualitet".

BRYNE: På to identiske samlinger på bedehuset Saron tirsdag kveld 1. desember gjorde Thomas Rake rede for sin beslutning. Kort tid i forveien samme dag oppdaterte også Rake sin Facebook-profil med denne nyheten.

Medlemmene av huskirkene – smågruppene i Bedehuskirken – var da allerede informert via e-post, og onsdag i forrige uke la også Bedehuskirken ut et innlegg på sin hjemmeside. Det vil også bli referert til i neste nyhetsbrev.

Thomas Rake, som har vært ansatt siden 1998, vedgikk at han både hadde gledet og gruet seg til de to samlingene.

– Jeg har lagt mye av meg selv ned i Bedehuskirken. Jeg er takknemlig til mange, og det er kjipt å fortelle at jeg vil slutte, innledet han.

Rake avklarte at han «ikke holder på å miste troen, ikke er utbrent, og at det ikke er noen konflikt eller varslingssak». 

– Jeg gleder meg over at jeg skal dele noe som jeg har lyst til å se om er mulig, sa Rake.

Ukomfortabel og befriende

Den mangeårige pastoren fortalte om en langvarig og voksende uro og en følelse av utilfredshet. – Det er tid for å stoppe opp og se hva Gud vil med livet mitt, sa han.

På samme tid opplever han beslutningen som både ukomfortabel og befriende. Ukomfortabelt fordi han mister en trygghet som det fast inntekt gir. Overfor samabåndet.no før den andre samlingen bekreftet han at han per i dag ikke har noen ny jobb å gå til fra høsten av.

– Befriende fordi jeg nesten har følt det slik at jeg ikke er meg selv. Det handler om mange sammensatte biter, og ting kan bli misforstått fordi det er noe her inne i meg, understreket han.

Med alle bitene billedlig talt på bordet foran seg hadde en erkjennelse kommet hos ham om at det å forsøke å endre på ting ikke var noen løsning. 

– Jeg har ikke sett skriften på veggen, men jeg har en klar opplevelse av at Gud leder, og at han leder inn i noe nytt. Tiden er kommet, sa Rake.

Med smil om munnen innrømmet han at han på et tidspunkt kanskje hadde sett for seg å være i Bedehuskirken til han ble pensjonist, og at han mange ganger har forsikret at «jeg blir her». 

– Men det har ligget under hos meg at det gjelder til Gud leder til noe annet, sa Rake.

Rake la fram beslutningen som som en historie sett fra tre perspektiver. – Det har ikke oppstått i et vakuum. Noe av det går 15 år tilbake, forklarte pastoren.

Lavere tempo

Det første perspektivet handler om at trebarnsfaren ønsker seg et lavere tempo. I løpet av koronavåren 2020 hadde han flere opplevelser av kairos – et gresk ord som betyr «det rette tidspunkt» og som handler om å gripe øyeblikket. 

– Den største av disse opplevelsene handlet om tempo. Samtidig som det var hektisk, blant annet med to av tre barn på hjemmeskole, gikk tempoet ned. Jeg merket at jeg var mer til stede i mitt eget liv. Færre ting i hodet gjorde at tempoet opplevdes annerledes, sa Rake.

Som pastor opplever han det er vanskelig å oppnå det å ha færre ting i hodet. 

– Jeg er alltid påskrudd. Jeg prøver å ikke jobbe alltid, men jeg klarer ikke å få færre ting i hodet.

Eksempelvis er halvparten av helgene gjennom året lagt opp etter jobb. At dette kompenseres med fritid oppleves ikke tilstrekkelig til å oppnå et lavere tempo helhetlig sett.

– Jeg har en voksende lengsel etter et langsommere liv. Jeg ønsker å føle og kjenne at jeg er mer til stede i eget liv. Selv om jeg på mange måter liker oppmerksomhet, kjenner jeg nå på et ønske om anonymitet, om å slippe oppmerksomhet. Jeg tror det er uttrykk for et dypere behov som jeg må ta på alvor.

Langsom spiritualitet

HISTORIE: Thomas Rake har holdt mange taler i Bedehuskirken på Bryne, men innlegget tirsdag kveld var annerledes.

Det ledet Rakes fortelling naturlig over i det andre perspektivet, som handler om et ønske om en «langsom spiritualitet» eller åndelighet. 

– De siste to årene har jeg opplevd en fornyelse i mitt liv med Gud, sa Rake.

Pastoren trakk fram at han har fulgt en kronologisk bibelleseplan for daglig bibellesning som blant andre Sambåndet Forlag og nå også Lunde Forlag har utgitt. Også engelskspråklige The Bible Project har en slik plan. I år, fortalte pastoren humoristisk, har han aldri ligget mer enn to dager etter, mens han i 2019 på det meste var 17 dager på etterskudd og måtte ta skippertak i sommerferien.  

– Jeg er overveldet over dybden i denne boken – Bibelen. Fortellingen om Gud er både grandios – stor – og nær samtidig. Fortellingen er uimotståelig, og den handler om meg.

Denne Guds fortelling opplever Rake som langsom, ikke minst når man tenker på Guds historie med jødefolket. 

– Livet med Gud er ment å være langsomt, og jeg kjenner på lyst til å utvikle en langsom spiritualitet.

Dette synes han er vanskelig å få til pastorrrollen, der han sammen med resten av pastorteamet har vært opptatt å finne ut hva Gud tenker om Bedehuskirken akkurat nå. 

– Når Gud gjør noe i mitt liv, ender det ofte i et produkt, som i en tale eller et virke- eller hjelpemiddel. Dette er usunt for min relasjon til Gud, «produksjonslinjen» står i veien. Jeg har lyst til å kjenne Gud. Det er noe som har skjedd her, sa Rake.

Ut av kristendommen

Pastoren la til et tredje perspektiv. Det formulerte han som å «følge Jesus ut av kristendommen og se om jeg finner ecclesia (kirken)  der». Han forklarte at de to første henger tett sammen, og at han selv legger mest vekt på lengselen etter en langsom spiritualitet, men at også dette tredje – mer praktiske – perspektivet er del av den samme historien om hvorfor han slutter som pastor.

– Det er forskjell på kristendom og kristen tro, påpekte Rake. 

Som kristne, fortsatte Rake, har vi laget oss noen rammer for hvordan vi forstår den virkeligheten vi erfarer. Kristendomsrammeverket eller paradigmet er det vanskelig å gjøre noe med eller å komme seg ut av, akkurat som man ikke kan gjøre noe med tyngdekraften. 

– Jeg begynner likevel å lure på om det er mulig å følge Jesus ut av dette kristendomsparadigmet. Og dersom jeg skal prøve på det, må jeg flytte meg fysisk. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg har veldig lyst til å prøve, sa Rake.

Følge Jesus

PASTORER: Kjersti Landro og Magnar Helland fortsetter som pastorer i Bedehuskirken og kunne fortelle at de hadde fått være med på Thomas Rakes tankeprosess.

Noe av bakgrunnen for dette tredje perspektivet er at pastoren i det siste har tilbrakt mer tid enn før med venner som kanskje har et litt annet forhold til kristendommen enn de som går i organisert menighetsliv som for eksempel Bedehuskirken. 

– Andelen mennesker i verden som følger Jesus, blir mindre og mindre. Det er ikke noe enkelt svar på dette, men dersom vi bare fortsetter innenfor kristendomsparadigmet, blir vi vare enda mer fremmedgjort overfor dem som er enda lengre borte fra kristendommen enn vi er, sa Rake og fortsatte:

– Jeg er fullstendig klar over at ordet om korset er et anstøt. Samtidig kan jeg ikke fatte og begripe at fortellingen om Gud i Bibelen ikke skulle være attraktiv for folk flest – et sted å finne frihet og mening.

Kanskje er det da slik, reflekterte Rake, at det våre naboer har lagt merke til, er det som vi kaller kristendommen.

– Jeg vil prøve å fortelle den egentlige fortellingen, sa Rake.

Trekker huskirken ut

Rent praktisk er Thomas Rake ansatt i Bedehuskirken fram til sommeren 2021. Fra neste høst er han ferdig som pastor, og han vil heller ikke fortsette å være en del av Bedehuskirken. Han er leder for en av huskirkene, og opplysningen om at den kommer til å fortsette utenfor rammen av Bedehuskirken, vakte en viss oppmerksomhet blant de frammøtte.

– Når jeg sier at jeg vil følge Jesus ut av kristendommen, er den praktiske konsekvensen av det at jeg går ut av Bedehuskirken, sa Rake i spørsmålsrunden.

Selve innlegget avsluttet han med å understreke at han har hatt det veldig godt i Bedehuskirken. Livet hans framover vet han ikke helt hvordan kommer til å bli.

– Men jeg tror det er mulig å leve det livet som jeg har beskrevet i de tre perspektivene, og jeg trenger ikke svar på alle spørsmålene helt ennå, avsluttet Thomas Rake.

I spørsmålsrunden handlet det mest om perspektiv tre, mens Rake altså understreket den langsomme spiritualiteten. 

– Jeg har lyst til å bli gammel og kjenne Gud litt skikkelig – for min egen del. Jeg fornemmer en Gud som er så annerledes, og jeg har lyst til å kjenne ham. Jeg vil gjøre de ting jeg kan, for å bli kjent med ham.

Takknemlig

TAKKNEMLIG: Styreleder Håkon Oma og pastor og daglig leder Kjersti Landro fortalte om en god leder som ikke nødvendigvis vil bli erstattet i form av en ny pastorstilling.

Thomas Rakes medpastorer, Kjersti Landro, som også er daglig leder, og Magnar Helland, fortalte at de hadde fått være en del av den prosessen som Thomas Rake har vært gjennom. 

– Allerede før sommeren så vi at det kunne komme til å gå den veien at Thomas slutter. Vi har kjent på en gudgitt fred og opplever at Gud leder. Vårt største ønske er å følge Gud der han leder.

Landro understreket at Bedehuskirken har vært heldig som har hatt Rake som leder i mer enn to tiår. 

– Takknemlighet er først og fremst det som det er naturlig å kjenne på, sa Kjersti Landro.

Magnar Helland beskrev Thomas som en god leder som byr på seg selv og som på utrettelig vis har lyst til å finne sannhet og komme helt inn til kjernen. 

Styreleder Håkon Oma påpekte at Rake hadde gitt dem tid ved at han blir værende et halvt år til.

– Det er ikke nødvendigvis slik at vi kommer til å erstatte Thomas ved å ansette en ny pastor, sa Oma.

SPARKS: Jorunn S. Djupvik og Awana Norge har gjort mer enn å oversette og tilrettelegge når det gjelder det nye undervisningsopplegget for 1. til 4. klasse. Bildet er fra en tidligere boklansering. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Jesusboka fra Awana

Nå er den tredje Awana-boka for 1.–4. klasse kommet ut, og undervisningsboka og håndboka er blitt samkjørt og tar opp de samme bibeltekstene og temaene.

Den nyeste boka fra Awana Norge er en undervisningsbok for Sparks, 1.–4. klasse.

‒ Vi anbefaler at de som skal starte barneklubb, begynner med denne boka, sier Jorunn S. Djupvik fra Awana Norge.

Hun har sammen med Elise Rønning og Marte Andersen Sæthren skrevet undervisningsboka Hvem trenger jeg å kjenne i Bibelen? Bok 3 og håndboka Himmelstormer. Den inneholder 32 undervisningsemner og handler om Jesu liv og død.

‒ Vi kaller det Jesusboka, fortsetter Djupvik.

Samkjører

Det amerikanske materialet for denne aldersgruppa dekker 3. klassetrinn, mens det norske dekker 4. klassetrinn.

‒ Det er litt amerikansk stoff her, men det er ikke nok til å dekke en hel bok. I den amerikanske håndboka for hjemmene er det andre tema og bibeltekster enn det som blir behandlet i undervisningsboka. Det var mange foreldre som reagerte på det og syntes at det virket forvirrende. Vi har laget en håndbok som er skrevet fra grunnen av for å samkjøre den med undervisningsboka, forklarer Djupvik.

Lovisk

En grunn til at hun foreslår å begynne med denne siste boka, er at de to første bøkene for Sparks tar for seg tekster i Det gamle testamente (GT).

‒ Det er fare når en går gjennom tekster fra GT, at Jesus blir borte. Vi har fornyet innholdet i en bok mange har opplevd som litt lovisk. Målet vårt er at formidlingen av de bibelske tekstene skal være slik at de er livsnære og Jesus-sentrert selv om de tar for seg tekster fra Det gamle testamente.

Til våren kommer ifølge Jorunn S. Djupvik bok nummer fire for Sparks. Den vil ta for seg Apostlenes gjerninger og det kristne livet.

Relasjon

‒ Hva vil dere med Himmelstormer?

 ‒ Vi er opptatt av at ungene skal få en relasjon til Jesus og en tro som er nært knyttet til livet deres. Vårt ønske er at kunnskapen de får om de bibelske tekstene, kan nære Jesulivet. Det handler ikke bare om kunnskap om Jesus, men at man kan ta med Jesus i alle livets forhold. Slik kan barna få en tro som angår livet og varer hele livet, sier Jorunn S. Djupvik.