INNE TIL JUL: Fra åpningen av ridehallen 17. desember. Ordfører i Bygland kommune, Sigmund Åge Fossdal, i midten. Rådmann Aasmund Lauvdal, nr. fire fra venstre, rektor Hallvard Nessa, til høyre, og tidligere rektor Steffen Røykenes, nummer tre fra høyre. FOTO: PRIVAT

KVS Bygland har fått ridehall

Det har tatt lang tid, men nå er ridehallen på KVS Bygland på plass. Rektor Hallvard Nessa håper at det vil gi skolen flere søkere.

‒ Vi hadde behov for å utvide tilbudet, og den nye ridehallen er viktig for elevene på hest- og hovslagerfaget. Det er flott å få den opp, sier Nessa til Sambåndet.

Høsten 2018 kunne sambåndet.no melde at KVS Bygland til sammen hadde fått 750 000 kroner i støtte fra ulike aktører, og av disse var 550 000 kroner en støtte fra Gjensidigestiftelsen til ridehall. Den 17. desember 2019 ble ridehallen offisielt åpnet.

Samarbeid

‒ Hallen kan brukes både sommer og vinter. Det blir mye enklere for både de som underviser på faget og elevene, fortsetter Nessa.

Rektor understreker at det har vært et godt samarbeid mellom kommunen, idrettslaget og Gjensidigestiftelsen. Det var idrettslaget som søkte Gjensidigestiftelsen om støtte.

Åpning

Ridehall KVS Bygland høyde

INNENDØRS: Med ridehallen blir undervisningen enklere særlig på vinterstid. FOTO: PRIVAT

‒ Hvordan var åpningen?

‒ Det var en fin åpning hvor de involverte parter var invitert, med rådmann, ordfører, representanter fra Gjensidigestiftelse og idrettslag og de fleste elevene på skolen.

‒ Hva slags kommentarer har dere fått på den nye ridehallen?

‒ Utelukkende positive.

‒ Og hva synes du selv?

‒ Det har blitt et veldig bra resultat. Vi er takknemlig for det flotte samarbeidet som har gjort dette mulig.

Betydning

‒ Hva betyr ridehallen for skolen?

‒ Den er et løft for skolen, både for lærere og elever, og for bygda. Bygdefolket kan også bruke den. Ridehallen er viktig for å utvikle skolen og få bedre skoletilbud, og den er viktig i markedsføringen av skolen. Vi ønsker et bedre tilbud for de som går her, slik at skolen kan bli mer attraktiv og få flere søkere, sier rektor Hallvard Nessa.

GODKJENNING: Bibelskolerektor Gunnar Ferstad gleder seg over at læreplaner for tre nye linjer på Bibelskolen nå er godkjent av Utdanningsdirektoratet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ja til nye bibelskole-linjer

Bildøy bibelskole har fått godkjent søknad om tre nye linjer og endringer i læreplaner for eksisterende linjer.

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) var helt uten merknader og ble mottatt med stor glede av Bibelskolen rett før jul.

– Vi hadde forventet at det kunne komme noen spørsmål om ting vi måtte justere, slik det skjedde i forrige runde for to år siden. Desto mer gledelig er det at det ikke kom noen merknader. Det tyder på at det er gjort en god jobb med søknaden fra vår side. Så har vi da også ganske fersk erfaring, sier rektor Gunnar Ferstad til Sambåndet.

Nye linjer

Dagens Disippellinje skal legges ned, og skolen oppretter de nye tilbudene Bibellinje, Vekstlinje og Internasjonal linje, hver med 15 elever. Bibelskolen har også fått godkjent endringer, hovedsakelig språklige, i læreplanene for Krik (Kristen idrettskontakt) og Musikk. Dagens Krik-linje skifter navn til Idrettslinje og er godkjent for 30 studenter. Musikklinjen skal ha inntil 20 studenter.

Skolen fortsetter ellers med Bibel og praktisk tjeneste (T2), som er et tilbud om år nummer to. Denne linjen er godkjent for inntil 25 studenter.

Krik

Rektor bekrefter at Krik-navnet altså forsvinner fra den nye læreplanen og erstattes av Idrettslinje.

– Det er bevisst, og det er ikke det eneste eksempelet. Vi har lagt vekt på å «vaske» de nye læreplanene fra ulike ting som binder oss, som for eksempel hvilke land vi skal reise til. Dermed slipper vi å søke ny godkjenning selv om vi endrer på det, sier Ferstad.

Ferstad påpeker at fjerningen av Krik-navnet ikke er direkte knyttet til spørsmålet om hvorvidt skolen skal bryte samarbeidet med Krik med bakgrunn i ekteskapsvedtaket til Krik. Beslutningen i den saken er ennå ikke tatt. 

– Navneendringen på idrettslinja ble likevel aktualisert av denne saken, sier Ferstad.

Bibellinje

Rektor bekrefter at det var knyttet størst spenning til den nye Bibellinjen. Bakgrunnen er at Normisjons bibelskole i Trondheim, Gå ut-senteret (GUS), først fikk avslag på søknad om godkjenning av en lignende linje – Bare bibel. Udir mente at linjen ikke var yrkesrettet nok. Også GUS fikk imidlertid gode nyheter før jul i form av at Kunnskapsdepartementet tok skolens klage til følge.

– Men det innledende avslaget til GUS påvirket egentlig ikke vår søknad, sier Ferstad.

Yrkesrettet

I brevet til Bildøy bibelskole viser Udir til at «skolens tilbud skal i tråd med voksenopplæringslovens formålsparagraf være yrkesrettet og egnet til å møte behovene i samfunns- og arbeidsliv». Udir trekker fram at Bibellinjen og Vekstlinjen har fellesfaget «Tro og tjeneste» (150 timer) med ti timers utplassering. I læreplanen heter det at «studentene fokuserer på forkynnelse, gjennomføring av kristne møter, samhandling i kristen tjeneste av ulike slag og deltakelse i diakonalt arbeid».

I tillegg har begge linjene et eget praksisrettet fag. Bibellinjen har faget «Bibelen og den kristne troen (55 timer inkludert 10 timer utplassering), der studentene skal lege gruppestudier og formidle bibeltekster. Vekstlinjen har faget «Kristen vekst» (130 timer inkludert ti timers utplassering). Også her skal studentene lede gruppestudier og holde andakt.

Internasjonal linje har hele 235 timer utplassering inkludert ti timer i fellesfaget «Tro og tjeneste». Utplasseringen er lagt til utlandet i en periode på 14 uker med diakonalt arbeid og trosformidling. Udir bekrefter at «det gir yrkesrettet kompetanse i tverrkulturell kristen tjeneste».

– Både de nye og de eksisterende linjene oppfyller kravene i lov og forskrift. Skolens verdigrunnlag kommer fram i læreplanene, og opplæringen fremmer den enkeltes utvikling og er tilstrekkelig yrkesrettet og egnet til å møte behovene i samfunns- og arbeidsliv, oppsummerer Udir.

Fra 2021

Rektor Gunnar Ferstad opplyser at Bildøy bibelskole nå har tre å på seg til å sette i gang de nye linjene.

– Det vil ikke skje før høsten 2021. 120 stk. har søkt til skoleåret 2020/21 med grunnlag i de eksisterende læreplanene, og vi må nå bruke tiden fram til august/september for å være klar med markedsføring av de nye linjene for søkere til skoleåret 2021/22, sier Gunnar Ferstad.

Les også (publisert 15.01.20): Norge og Vesten må legge press på Pakistan (om forfølgelse av kristne)

Forfølgelsen av kristne har økt siden i fjor. Å samles til bibelstudium er farlig i mange land, her fra Algerie, som ligger som nr 17 på World Watch List over de 50 landene hvor det er verst å være kristen. Foto: Åpne Dører.

Fortsatt øker forfølgelsen av kristne

På verdensbasis forfølges nå 1 av 8 kristne, viser tall fra World Watch List 2020 som Åpne Dører lanserer i dag.

‒ Dette er trist lesning. Vi konstaterer at forfølgelsen øker også i år, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding om World Watch List 2020.

Rapporten måler forfølgelse av kristne i verden og er basert på innhentede data fra rundt 100 land. Konklusjonen er at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

50 på topp
I rapporten lister man opp de 50 landene hvor det er verst å være kristen. I disse landene finnes det ifølge rapporten nå 260 millioner kristne som lever under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Det er en økning på 15 millioner sammenlignet med i fjor. Ytterligere 50 millioner kristne opplever en høy grad av forfølgelse i 23 land som ikke kom med blant de topp 50 landene på World Watch List.

Tall
Tallene viser også at:

  • Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er kristen.
  • Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem blir brent eller ødelagt, og ti kristne blir urettmessig fengslet.
  • Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet.

Rapporten er basert på innhentede data fra rundt 100 land, og den konkluderer med at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

Trender
Årets World Watch List påpeker fem trender som bidrar til at forfølgelsen av kristne øker.

Den første trenden er spredning av militant voldelig islamisme til svake stater i Afrika sør for Sahara. Det skyldes blant annet maktvakuumet etter Gaddafis fall, og utviklingen drives fram av tilgang på våpen, narkotika og organisert kriminalitet.

Den andre trenden er at militant islam også sprer seg til Sør- og Sørøst-Asia. Angrep på flere kirker og hoteller på Sri Lanka første påskedag bli nevnt som eksempel på dette.

Organiserte kriminelle i Sør-Amerika som gjør kristne til mål, og det at det blir stadig færre kristne i Syria og Irak som følge av konflikt og ustabilitet, er to andre trender. I Irak har den kristne befolkningen blitt redusert med 87 % i løpet av en generasjon. I tillegg ser en at forfølgelse digitaliseres i land som Kina og India.

Forfølgelse
I tilleggsdokumentet Drøfting av sentrale tema går Open Doors International inn på en rekke bakgrunnsspørsmål, begreper og metoder i World Watch List. Sentralt her er hvordan man definerer forfølgelse, noe som også vil få betydning når man forsøker å beregne hvor mange kristne som blir forfulgt og drept for sin tro og sammenligne det med hvordan situasjonen er for andre religioner.

Åpne Dører definerer i World Watch List forfølgelse som «Enhver fiendtlighet erfart som et resultat av ens identifisering med Kristus. Det kan inkludere fiendtlige holdninger, ord og handlinger mot kristne.» Dette er en videre definisjon enn den klassisk forståelse der forfølgelse er noe som skjer fra statens side, eller støttet av den.

I realiteten har ikke-statlige aktørers rolle i forfølgelsen økt: sosiale aktører fra sivilsamfunnet som militante grupper, ikke-kristne religiøse ledere, kirkeledere, ideologiske pressgrupper, mobber bestående av vanlige borgere, den utvidede familien, politiske partier, revolusjonære, organiserte kriminelle karteller, nettverk eller multilaterale organisasjoner.

Utvikling
Drøfting av sentrale tema beskriver også hvordan forfølgelse oppstår og utvikler seg. Det begynner gjerne med at en liten, men like fullt mektig gruppe som representerer en spesifikk religion eller ideologi, begynner å spre sine ideer på bekostning av en annen grupper / andre grupper. Utfra denne startgrupper vokser det ut fanatiske bevegelser som legger press på samfunnet og myndighetene gjennom en mediestrategi og/eller angrep fra grupper mot andre grupper.

Noen bevegelser bruker vold som strategi og hvis myndighetene, politi og det militære lar den fanatiske bevegelsen gå ustraffet og i stedet anklager andre grupper for å være årsaken til den sosiale uroen, skaper myndighetene et klima for straffefrihet for disse gruppene og deres allierte.

Dette bidrar til at fanatiske gruppers aksjoner får ny kraft og tiltrekker seg flere og flere vanlige borgere. Noe som igjen fører til at myndigheten til slutt vil presse medlemmer i andre grupper i den grad at de nesten kveles, og at hele kulturen blir tatt over av disse fanatiske gruppene.

Akselerasjon
For å forklare nærmere hvordan forfølgelsen starter, blir kristne delt inn i tre profiler; konvertitter til kristen tro, aktivt misjonerende kristne og de som er kristne ved identitet. Ofte begynner forfølgelsen i den private sfære når noen konverterer til kristendom, for da vil misjonsvirksomheten bli betraktet stadig mer som en trussel.

Aktivt misjonerende kristne bringer forfølgelsen til det offentlige rom, og misjonsvirksomheten kan føre til forfølgelse av både disse kristne og dem som ikke er direkte involvert i misjonsaktiviteten, men er kristne ved identitet. Dermed er misjonsaktiviteten med på å akselerere forfølgelsesdynamikken.

Forfølgelse-eklipse
Forfølgelse-eklipse er et begrep som blir introdusert i Drøfting av sentrale tema. Det betyr at forfølgelse og sivil konflikt overlapper hverandre slik at det første reelt eller tilsynelatende overskygges eller blir usynliggjort av den siste. Nigeria blir trukket frem som et eksempel på et land med alarmerende høy grad av religiøs vold. Samtidig pågår det en sivil konflikt som ikke bare handler om religiøs forfølgelse, men også om miljøødeleggelser og migrasjon. I denne konflikten blir forfølgelsen av kristne overskygget eller usynliggjort av den sivile konflikten, ifølge Open Doors.

Les også: Sett press på Pakistan (kommentar)

 

WWL – Metodologi from Open Doors Norway on Vimeo.


WWL 2020 – Nye på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

WWL 2020 – Steget på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

BLASFEMILOVER: En gruppe pakistanske kristne protesterer utenfor den pakistanske ambassaden i London mot Pakistans bruk av blasfemilovene til å forfølge minoriteter. Bildet er tatt 19.12.09. FOTO: helen.2006/flickr.com

DEBATT Norge og Vesten må sette press på Pakistan

KOMMENTAR Pakistan beholder den lite ærefulle femteplassen på forfølgelseslisten til Åpne Dører. Norge og andre vestlige land må nå forlange endring.

Mer enn 20 kristne sitter i dag i fengsel i Pakistan fordi de er anklaget eller funnet skyldig i blasfemi. Landets blasfemilovgivning er en uhyrlighet, og det er liten tvil om at det må settes spørsmålstegn ved sannhetsgehalten og substansen i anklagene. Saken mot Asia Bibi, som nå er kommet seg ut av regimets – eller snarere mobbens – klør, sier mye om det.

Arbeidsinnvandring

Fra tidlig på 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere til Norge fra Sørøst-Europa,  fra land som det daværende Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan. Ifølge Wikipedia var det per 1. januar 2019 38 000 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 20 674 var innvandrere og 17 326 var norskfødte etterkommere. Det skulle gi Norge et betydelig grunnlag for å øve innflytelse på pakistanske myndigheter. 

Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet

Norge og øvrige vestlige land kan ikke sitte stille og se på at kristnes fundamentale rettigheter i Pakistan krenkes. Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet.

Protest uten troverdighet

NRK Sørlandet kunne 22. november fortelle at det på sosiale medier i Pakistan var kommet fram trusler og boikottoppfordringer mot Norge og norske selskaper. Bakgrunnen var demonstrasjonen som Stopp islamiseringen av Norge (Sian) holdt i Kristiansand 16. november, der et eksemplar av Koranen ble kastet i en søppeldunk og påtent. 23. november kunne Dagen fortelle at den norske ambassadøren til Pakistan var innkalt på teppet til det pakistanske Utenriksdepartementet for å motta regimets protest. Her forsikret ambassadøren om at Norge tar avstand fra «koranbrenningen». 

Protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet

Jeg er enig i at bokbål ikke er en god måte å gi uttrykk for meninger på (fenomenet er for øvrig omtalt i Bibelen). Den norske ambassadøren skal ha understreket overfor de pakistanske myndighetene at demonstrasjonen ble stoppet av sikkerhetshensyn, og at ytringsfriheten fortsatt holdes i hevd i Norge. Men hovedpoenget er at protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet.

Når landet ytterligere befester sin posisjon blant forfølgelsesverstingene, blir det enda et hakk vanskeligere å ta Pakistan på alvor når det våger seg frampå med kritikk av andre. Det havner i tragikomisk klasse med FNs Menneskerettighetsråd, der vestlige land med respekt for menneskerettighetene, må stå skolerett for undertrykkende regimer som Saudi-Arabia og Kina.

Religionsfrihet

Forfølgelse av kristne handler i stor grad om brudd på retten til religions- og trosfrihet. Venstre-politiker Abid Q. Raja er født i Oslo av foreldre som er fra Pakistan. Raja er prisbelønnet for initiativet som ble til et nettverk av parlamentarikere nasjonalt og internasjonalt som arbeider for å fremme nettopp religionsfrihet. Det står det respekt av. Pakistan bør være et hovedsatsingsområde for dette nettverket.

Det er tid for å sette hardt mot hardt overfor Pakistan

Statsminister Erna Solberg har nok akkurat nå andre ting å tenke på. Men neste gang invitasjonen til å delta på feiring av Pakistans nasjonaldag 14. august kommer, bør hun tenke seg nøye om. Det er tid for å sette hardt mot hardt i Pakistan. De kristne og andre som er uriktig blasfemi-anklaget, må ut av fengslene, og myndighetene må få kontroll på og delegitimere de radikale islamistiske gruppene. Neste trinn må være å få blasfemilovene fjernet. Inntil dette skjer, må det gjøres klart overfor Pakistan at landet ikke er en del av det gode selskap. 

Les også: Fortsatt øker forfølgelsen av kristne (World Watch List 2020)

DEBATT: Kristin Clemet får årets Livsvernpris. Foto: Menneskeverd

Livsvernprisen til abort-debattant

Menneskeverd har mått forsvara at dei gir Livsvernprisen 2020 til Kristin Clemet.

Prisen vert delt ut måndag 3. februar på Hotel Continental i Oslo med mellom andre tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingsrepresentant Stefan Heggelund, VG-redaktør Hanne Skartveit og teologen Eivor Oftestad til stades saman med Menneskeverd sin generalsekretær Morten Dahle Stærk.

Langvarig engasjement

I grunngjevinga frå Menneskeverd står det at Clemet får prisen for det langvarige engasjementet sitt for menneskeverdet. Clemet er dagleg leiar i den liberale tankesmia Civita og har fartstid både som arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskingsminister for Høgre.

Ho var sentral i den såkalla «nye abortdebatten» på 1990-talet, ein debatt som var begrunna i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Sjølv om ho er for såkalla sjølvbestemd abort, beskriv ho dagens abortlov som «eit nødvendig onde». Samstundes har ho vore oppteken av samvitsaspektet ved abortsaka.

Motstridande?

Då det 8. januar var kjent at det var Clemet som skulle få prisen for i år, meinte avisa Vårt Land på leiarplass at Menneskeverd sende motstridande signal. Avisa peika på at Menneskeverd kritiserte biskopane for uttalen om at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten en slik adgang». Opp mot dette viser avisa nettopp til uttalen frå Clemet om abortlova som «et nødvendig onde».

I eit debattinnlegg i Vårt Land 13. januar svarar Mennskeverd på dette. Dei viser til at når organisasjonen deltek i offentleg debatt, som i høvet med uttalen frå biskopane, gjev dei uttrykk for primærstandpunktet sitt. Livsvernprisen har ein annan funksjon, nærare bestemt å støtta opp om krefter som «skaper håp for menneskeverdet over lengre tid».

«Knapt noen i det offentlige ordskiftet har problematisert abort på samme måten som Kristin Clemet», skriv generalsekretær Morten Dahle Stærk og informasjonsansvarleg Maria Selbekk i Menneskeverd mellom anna.

Kristin Clemet har mellom anna markert motstand mot paragraf 2c i abortlova som omhandlar sjukdom hjå fosteret som sjølvstendig abortkriterium. Vidare har ho tatt til orde for ein sakleg og respektfull tone i abortdebatten og poengtert at eit liberalt demokrati lyt framelske meiningsmangfald, verne samvitsfridomen og respektere mindretalet sitt syn.

– Ikkje eit ubetinga gode

I 2012 synte ho overrasking over at så mange ser på abortlova som «eit uproblematisk og ubetinga gode.»

– Sjølv ser eg på lova som eit nødvendig onde. Abort er og blir eit etisk dilemma, som ingen enno har «løyst». Det er ein konflikt mellom to partar, og uansett kva ein vel å kalla det – om det er eit embryo, ein «celleklump», eit foster eller ein person – så inneber abort at ein tek liv, eller i det minste eit spirande liv. Det er mogeleg at det er etisk uproblematisk for somme, men det kan umogeleg vere «feil» å vurdere det som eit etisk problem, vert Kristin Clemet sitert på. KPK

Kristnes samfunnsansvar

– Vi har sett en oppvåkning i store deler av kristen-Norge når det gjelder samfunnsansvar, og dette er veldig viktig dersom vi skal bevare og utfordre unge voksne kristne, sier Hermund Haaland i tenketanken Skaperkraft.

Lørdag leder han en panelsamtale under «Bønn for Oslo» der spørsmålet er hvordan kristne kan ta med seg troen inn i arbeids- og samfunnslivet. Hermund Haaland er utviklingsleder i Skaperkraft som også er medansvarlig for lørdagens panelsamtale.

Haaland mener kristne har både en intern og en ekstern utfordring.

– Den interne kristne utfordringen dreier seg om å hindre frafallet blant unge kristne, sier han.

Utviklingslederen viser til undersøkelser fra USA og Storbritannia. Der har tenketanken Pew Research Center og forskningsinstituttet Barna Group avdekket at så mange som 70 prosent av dem som vokser opp i kristne menigheter, ikke tar med seg troen inn i voksenlivet.

Haalands inntrykk er at dette tallet er overførbart til norske forhold.

– Jeg tror at noe av grunnen til frafallet er at vi ikke har greid å lage en tilstrekkelig sterk kobling mellom tro og arbeidsliv. Vi må gjøre en «indremedisinsk» jobb for å snu statistikken og skape en helhetlig forståelse av hva evangeliet betyr også for arbeidslivet, sier han.

Videre mener Haaland det er nødvendig med forsterket kristen oppmerksomhet overfor verden utenfor kirkens vegger.

– Hvis vi skal oppfylle vårt forvalteransvar og vårt kulturmandat fra 1. Mosebok om å forvalte jorden, må vi også bry oss om samfunnsutviklingen. Dette handler om å være lys og salt i verden. Dermed handler det også om å løfte fram arbeidets teologi og øke bevisstheten om hvordan menighetene kan bli mer effektive samfunnsaktører.

BYENS BEHOV
– Hva gjør Bønn for Oslo til en god arena å ta opp dette på?

– Bønn for Oslo har vel pågått i en tyve års tid nå, og byens menigheter har i økende grad vendt seg utover mot byen og dens behov. Dette har bidratt til å bevisstgjøre menighetene i Oslo på deres samfunnsansvar, og det er flott å kunne bidra til at Oslo-menigheter styrker sin vektlegging dette området, sier Haaland til Kristelig Pressekontor.

Til uka starter Studentforum i Trondheim i regi av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag. Der får forbindelsen mellom tro, studier og arbeidsliv oppmerksomhet.

– Står vi overfor en ny trend i kristen-Norge?

– Ja, vi har sett en oppvåkning i store deler av kristen-Norge når det gjelder dette, og Laget har vært en pådriver her. Studenforum har truffet en nerve, og dette er veldig viktig om vi skal bevare og utfordre unge voksne kristne, sier Haaland.

Han viser til den britiske professoren Mark Green ved The London Institute for Contemporary Christianity. Professoren har påpekt at det er oppstått et økende skille mellom troen og resten av livet ved at det sekulære og det åndelige er blitt adskilt i hver sin bås.

– Henger dette sammen med den lutherske toregimentslæren, eller er det andre årsaker?

– Toregimentslæren har kanskje bidratt til at kristne har skilt mellom troen og verden, men i Jesu kall om å være lys og salt i verden ligger det likevel mer enn nok krutt til at vi kan lage en forbindelse mellom det åndelige og arbeidslivet. Og skal vi redde neste generasjon av evangeliske kristne, må vi bygge en mye sterkere bro mellom troen og vårt hverdagslige arbeid, ikke minst fordi presset på kristne her bare vil øke, mener Haaland. 

ENHET: – Enhet trenger ikke innebære enighet, mener Erik Andreassen, leder for Bønn for Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

20 ÅR
Erik Andreassen er pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, leder for hovedstadens tverrkirkelige pastorgruppe og for komitéen bak Bønn for Oslo som i år holdes for 20. gang.  

Han bekrefter at bevisstheten om menighetenes samfunnsansvar er økende.  

– Tidligere ble det bedt mer for det man hadde lyst til. Det var mer spontant. Nå er det mer planmessig og koblet til kirkens oppdrag i verden, som Andreassen uttrykker det.

– Vi spør oss mer hva det er Gud vil at vi som kirke i byen skal være opptatt av, og da tenker jeg på hele bredden av byens liv, sier Andreassen til KPK.

En del av dette engasjementet kommer fram ved at det årvisst inviteres en politiker til arrangementet. Årets gjest var helseminister Bent Høie som stilte på morgenmøte og intervju på podiet torsdag.

Invitasjonen var ifølge Andreassen nokså spontan etter de siste ukers store oppmerksomhet omkring psykisk helse og selvmord. Høie, som takket ja på kort varsel, repliserte blant annet at bønn er viktig for folkehelsa.

KATOLIKKENE ER MED
Andreassen vektlegger at Bønn for Oslo skal favne en så stor bredde av den kristne kirkens uttrykk som mulig.

– Vi ønsker å samle alle i byen som kan be i Jesu navn. Derfor har vi tatt grep for å åpne for enda flere enn før. Etter 20 år med hovedsakelig frikirkelige aktører har vi i år for første gang med oss Den katolske kirke som medarrangør. Det er et frampek mot en videre økumenikk, sier Andreassen.

Pastoren legger vekt på at det tverrkirkelige fellesskapet i byen først og fremst er relasjonelt, ikke formelt.

– Får dere kritiske kommentarer til at katolikkene er blitt med?

– Noen er kritiske, men vi har ikke mottatt mye negativ respons. De mest kritiske er nok ikke her og ser ikke på Bønn for Oslo som et sted der de skal være, sier Andreassen.

Pastoren erkjenner at økumenikken er et krevende felt. Han viser til baptisten Bjørn Olav Hansens tale torsdag kveld. Hansen sa blant annet at kristen enhet handler om å kunne elske sin bror også når man ikke er enig.

– Enhet trenger ikke innebære enighet, mener Andreassen.

MANGE: Bønnerommet i Filadelfiakirken er stadig i bruk under Bønn for Oslo, selv om det ikke var smekkfullt torsdag ettermiddag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

TREFFSTED
Ifølge Andreassen er ikke Bønn for Oslo bare er et bønnefellesskap, men det har også blitt et møtested for kristne fra ulike kirkesamfunn. Filadelfiakirken i Oslo sentrum er etablert som det faste møtepunktet for Bønn for Oslo, og rundt seg i menighetskafeen ser Andreassen grupper av folk som møtes og snakker sammen over kaffekrusene.

Blant dem som spesielt er trukket inn i fellesskapet i år, er pastorer i hovedstadens mange innvandrermenigheter. Flere av dem var onsdag spesielt invitert til middag i regi av Bønn for Oslo, og ikke-vestlige deltakere er godt synlige på alle samlingene i løpet av arrangementet.

Andreassen er generelt godt fornøyd med deltakelsen. På kveldsmøtet onsdag var det helt fullt i Filadelfias storsal. Da var det 600-700 mennesker til stede. KPK

OPPFØRING: Tre bolighus og et felleshus er nå under oppføring og snart klar til bruk. Foto: Privat

Framnes- og KVS Lyngdal-Home åpner snart

I 2016 var det Framnes KVGS og i 2017 KVS Lyngdal som samlet inn penger til NSP Aid sitt prosjekt Malaika Childcare Villages i Kenya. Nå er resultatet snart klart.

Daglig leder Gunnar Hamnøy i NSP Aid er jevnlig på tur til Kenya med skoleelever. Når sambåndet.no ringer ham, har han nylig vært en ukes tur dit med elever fra syv offentlige videregående skoler fra Sunnmøre, med to elever og en lærer fra hver skole.

‒ Det var en fantastisk tur, og det er flott at offentlige skoler er så positive, både lærere og elever, sier en engasjert Hamnøy til sambåndet.no.

Barnelandsby
NSP Aid driver hjelpearbeid i Kenya og Etiopia i samarbeid med lokale organisasjoner. Dette arbeidet har også vært misjonsprosjekt for Framnes KVGS og KVS Lyngdal. Begge skolene har støttet prosjektet Malaika Childcare Villages sør for Mombasa i Kenya, der NSP Aid er med og bygger en barnelandsby for foreldreløse barn, og som sambåndet.no har skrevet om tidligere.

Nå kan Hamnøy opplyse om at tre bolighus og et felleshus er under oppføring og snart klar til bruk. To av husene, KVS-Lyngdal Home og Framnes Home, er finansiert ved hjelp av innsamlede penger fra henholdsvis KVS Lyngdal og Framnes vgs. Når barnelandsbyen utenfor Mombasa er ferdig, er planen å starte bygging av en barnelandsby utenfor Nairobi.

Åpning
‒ Vi begynte å grave den 6. juni i år, og nå er vi snart klar til å ta imot 24 barn. Før de kommer, er det forskjellige ting som må på plass, som møbler og inventar, og vi må male innvendig og utvendig og lage vei.

‒ Når blir dere klar?

‒ 29. februar vil vi ha en åpning hvor givere vil bli invitert, sier Hamnøy.

Ifølge nettstedet til NSP Aid skal en gruppe unge med ledere fra ImF Straume være til stede under åpningen. 

          

Utfordring
Når barna flytter inn, har Hamnøy en ny utfordring til folk.

‒ Vi trenger faddere før vi kan starte å grave og bygge på den andre landsbyen utenfor Nairobi. Hvis noen vil bli fadder, er det bare å ta kontakt, sier Gunnar Hamnøy.

For å gi en idé om hvor mye penger det er snakk om, forteller han at for 1000 kr i måneden kan et barn få dekt behovene som trengs for å få et bedre liv i barnelandsbyen.

PRESENTASJON: Jounn Singstad Djupvik intervjues av Torgeir Lauvås. FOTO: PETTER OLSEN

Første norske Awana-bok

Med sin nye bok «Hva ville du ha gjort?» legger Jorunn S. Djupvik opp til at barn og unge kan samtale om de vanskelige tingene, og hun vil gjerne ha med de voksne.

På avslutningsmøtet på ImFs Lederkonferanse 2019 ble boken «Hva ville du ha gjort?» presentert.

Noveller
‒ Den er siktet inn på tweensgruppa, fra 10 til 15 år, og tar utgangspunkt i små noveller som er hentet fra ungenes egen verden og egen hverdag og som tar opp problemstillinger som de står i. Eksempler er gruppepress, forholdet til egen kropp, spiseforstyrrelser, mobbing, sex, porno, abort, foreldre i konflikt, skilsmisse og tro og tvil, forteller Singstad Djupvik til sambåndet.no.

Til daglig jobber hun i Awana Norge, og hun ser på den nye boken som et supplement til det andre Awana-materiellet som er mer et rent trosopplæringsopplegg.

Dilemma
‒ Hva vil du med boken?

‒ Jeg prøver å gå inn i spørsmål som barn og ungdom er opptatt av. I novellene har jeg presentert et dilemma, og så stopper man opp og spør «Hva ville du ha gjort?» Når en har reflektert over det, er det lagt opp til undervisning om hva Jesus ville ha gjort, og om hva Bibelen sier om dette. Du kan si dagliglivet møter troen. Guds ord møter oss i alle livets situasjoner.

Interesse

Daglig leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, bekrefter overfor Sambåndet at «Hva ville du ha gjort?» er en Awana-bok og en del av Awana-materiellet.

– Har dere tenkt på å få den ut til andre land?

– Vi har hatt dialog med Awana i USA. De er interessert i det vi i Norge gjør med det oversatte materiellet, og de vet om boken. Det kan hende de vil ta den i bruk, men det er for tidlig å si, framholder Otterøen.

Kobling
Singstad Djupvik opplever at en del barn og unge er helt blanke når det gjelder bibelkunnskap, men også at mange barn og unge kan mye om Bibelen og kjenner til mange av bibelfortellingene, men at de ikke klarer å koble dette til eget liv.

‒ Hvis de er misfornøyd med egen kropp, opplever mobbing eller kjenner seg presset til å gjøre noe de ikke vil – hva har Bibelen å si i den situasjonen? For begge grupper, både de som kan mye om Bibelen og de som kan mindre, er det godt å få høre at Bibelen berører disse temaene, og at det er tekster som sier noe om akkurat dem.

Samtale
‒ Så samtale og etisk refleksjon er noe av det du ønsker å bidra til med denne boken?

Ja, og da jeg prøvde ut boken på barn i tweensalderen, viste det seg at de har veldig mange tanker om hva de ville gjort stilt overfor dilemmaene som blir presentert. Boken er også veldig fin å bruke hjemme som utgangspunkt til samtale i familien, svarer Singstad Djupvik.

Slutten på novellene er samlet i en bolk bak i boken hvor en kan lese hva hovedpersonen faktisk valgte å gjøre.

Det blir som en testing av barn som gjør gode valg og som våger å følge Jesus og det Bibelen sier, og som våger å gjøre det som er riktig. Men noen av novellene har en åpen slutt, og man må spørre hva som er et godt valg i denne situasjonen, sier Singstad Djupvik.

Voksne
Hun etterlyser de de voksnes deltakelse i samtalene som «Hva ville du ha gjort?» legger opp til.

Boken tar opp spørsmål som mange voksne vegrer seg for å snakke om. Vi hører ikke så mye forkynnelse om disse temaene, og det er ikke så mange som har fått undervisning om dem. Voksne bør være modige og snakke om det barn og unge er opptatt av og våge å si noe om det, framholder Jorunn Singstad Djupvik.

Årets Awana DNA-konferanse går for øvrig av stabelen i Fredheim Arena i Sandnes 1. februar. Påmeldingsfrist er 15. januar. 

SKISSE: Teikninga skisserer korleis hovudbygg og hybelhus kan sjå ut.

Sjøholt folkehøgskole godkjent

Onsdag kom meldinga om at ImFs nye folkehølgskule for 16-18-åringar er godkjent av Kunnskapsdepartementet.

‘- Ein merkedag, seier generalsekretær i skuleeigar ImF, og inntil nyleg styreleiar for Sjøholt folkehøgskole AS, Erik Furnes, til sambåndet.no.

Berre minutter etter at januarutgåva av Sambåndet var sendt til trykking med ei rekkje nyhende frå skulesektoren til ImF, kom det altså nok ei god melding fra skulestyresmaktene i Oslo.

«I medhold av folkehøyskoleloven paragraf 2 godkjenner departementet Sjøholt folkehøgskole. Godkjenningen gjelder fra høsten 2020 og er begrenset til 100 elevplasser», står  det i brevet frå Kunnskapsdepartementet (KD).

12 stillingar

For tida har skulen i nye Ålesund kommune på Sunnmøre utlyst 12 stillingar. Det gjeld assisterande rektor i full stilling og fem linjelærar i 100% på linjene «Multisport», «Jakt, fiske og friluftsliv», «Livsstil og helse», «Arbeidslivsfag» og «Musikk». Vidare internat- og sosiallærar (100%), kontor/økonomiansvarleg (100%), vaktmeister (100%), kjøkenleiar (100 %), kokk (80-100 %) og kjøken- og internatarbeidar (60-100 %).

«Skolen har store ambisjonar. Vi skal være et unikt tilbod for 16-18-åringar. Me ynskjer at elevane skal få utvikle seg sosialt, fagleg og personleg for å bli rusta for vidare liv, utdanning og yrke. Dei tilsette vil ha ein viktig og spennande rolle på skolen! Dei får vera med og arbeide tett på elevane både i skoletida, i internatlivet og på skoleturar», skriv skulen i utlysingsteksten.

Skulen er godkjent for 100 elevar, men har mål om 50 elevar ved skulestart hausten 2020. Rektor er Lars Johan Klokk. Sjøholt folkehøgskole er ført opp med 4,2 millionar kroner i statsbudsjettet for 2020..

KLAR, FERDIG, GÅ: Fra og med 6. januar kl. 08 kan det bestilles rom og leiligheter for 2020-sesongen på Lyngdal bibelcamp. Bildet er fra 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Bookingen starter mandag

6. januar kl. 08 starter bookingen av rom og leiligheter for 2020-sesongen på Lyngdal Bibelcamp.

Det er arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF som minner om dette. Sesongen varer i år fra mandag 29. juni til søndag 26. juli.

Bestilling av rom og leiligheter gjøres lettest på nettsiden med adresse bibelcampen.no, menyvalg Booking. Du kan booke rom på internatene B,C,D og G og leiligheter i byggene E og F. 

– Foreløpig program for 2020-sesongen finnes på samme nettsted, via lenke på fronten eller menyvalget Program, sier Kenneth Foss.

Her ligger både et oversiktsprogram som viser bidragsyterene de ulike ukene, og et detaljert ukesprogram med klokkeslett. I menylinjen kan du også velge ukesprogram for Ungdomscampen og Kidzcamp.

– Programmet oppdateres fortløpende på nettsiden, sier Foss.

Talere

Det er programmet for hovedcampen som foreløpig er mest oppdatert.

I uke 27, 29.06.-05.07, er det Solveig Hosøy som er leirsjef. Bibeltimeholder er bibellærer ved Bildøy bibelskole, Ole Magnus Breivold, Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes taler på kveldsmøtene, mens Randi og Sverre Dag Ljønes har ansvaret for Kveldsåpent.

I uke  28, 06.-12. juli er de tilsvarende funksjonene besatt av disse: Ragnar Ringvoll, John Roger Nesje og Aud Karin K. Ringvoll. Ansvar for Kveldsåpent er ikke avklart.

I uke 29, 13.-19. juli, er funksjonene bemannet slik, i samme rekkefølge: Kenneth Foss, Erik Furnes og Jan Rettedal. Kveldsåpent tar Jorunn og Olav Eikemo ansvar for.

I uke 30, 20.-26. juli, gjenstår det å finne leirsjef. Svein Granerud er på plass som bibeltimeholder, mens Torgeir Lauvås taler på kveldsmøtene. Kveldsåpent gjenstår det å avklare.

ENDT ÅREMÅL: Erik Waaler slutter som rektor ved NLA Høgskolen 1. februar og går tilbake til stillingen som førsteamanuensis. FOTO: NLA HØGSKOLEN

Rektor-skifte på NLA

Erik Waaler slutter som rektor ved misjonseide NLA Høgskolen 1. februar og går tilbake til stillingen som førsteamanuensis. Professor Egil Morland er konstituert som rektor fra samme dato.

‘- Mitt åremål på fem år er ferdig 31. januar, og det var fem år som var avtalen da jeg tiltrådte som rektor, sier Erik Waaler til sambåndet.no. 

21. mai 2014 ble de ansatte ved NLA, ifølge avisen Dagen, informert om at daværende prorektor for forskning, Erik Waaaler, var ansatt som Bjarne Kvams etterfølger. En enstemmig beslutning fra styret lå bak.

Waaler tok sin doktorgrad i Det nye testamentet ved Menighetsfakultetet i 2005. Han har tidligere vært misjonær for Norsk luthersk misjonssamband i Indonesia og Singapore.  Waaler startet sin karriere ved NLA i 1995, da han begynte som stipendiat. I 2010 ble han forskningsleder ved NLA Høgskolen.

Forskningspermisjon

– Jeg kunne ha søkt om forlenget åremål, men det har jeg ikke ønsket. I stedet ønsker jeg å gjøre noe mer rent faglig, sier Waaler til sambåndet.no.

Erik Waaler har blant annet jobbet med tolkningsteori, det vil si hva som skjer når en bestemt tekst leses i en ny kontekst eller sammenheng. Det som da kan skje, er at teksten får en annen mening enn den opprinnelig hadde. Dette finnes det ifølge Waaler mange eksempler på. 

I tillegg har Waaler jobbet med paulinsk teologi, noe han blant annet fikk skrevet en del om mens han var misjonær i Indonesia.

– Jeg ønsker å arbeide videre med dette og går inn i et år med forskningspermisjon før jeg går tilbake til stillingen som førsteamanuensis i Det nye testamente, sier Erik Waaler.

Konstituert

Professor ved NLA, Egil Morland, er konstituert som rektor fram til sommeren eller inntil det er ansatt en person fast i stillingen. Morland forteller til sambåndet.no at han egentlig skulle gått av med pensjon i mars ettersom han da blir 70 år. 

– Så dette blir en ekstrarunde. Når Erik Waalers åremål går ut 1. februar og det ikke er ansatt en ny, er jeg blitt oppfordret til å ta stafettpinnen videre en kort periode. Senest ved semesterstart høsten 2020 bør en ha en permanent løsning på plass, sier Morland.

Egil Morland var rektor ved NLA Høgskolen fra 2004 til 2010 og har dermed betydelig erfaring med å lede en høgskole.

– Jeg opplever det som en stor tillitseklæring å bli spurt, og jeg går inn i oppgavene med frimodighet. Vi har et godt lederteam på plass, og jeg vil få gode medarbeidere, sier Morland.

«Reelt stykke arbeid»

Den påtroppende rektoren er klar på at det er «et reelt stykke arbeid som skal gjøres» i den perioden han skal være konstituert.

– Det er en del utfordringer vi må ta tak i og lande. NLA har hatt en så sterk studentvekst at en av utfordringene er å få rekruttert nok lærerkrefter. Dersom vi ikke greier det, kan ikke veksten fortsette, poengterer Morland.

NLA Høgskolen har studiesteder i Bergen, Oslo og Kristiansand og har i dag over 2 700 studenter og 270 ansatte.

– Kan den uroen som har vært rundt NLA Høgskolen i høst, ha svekket skolens omdømme og dermed gjøre det vanskeligere å rekruttere?

– Det ser jeg ikke se bort fra, selv om jeg ikke kjenner til at noen har trukket søknadene sin som følge av det, sier Morland, som også understreker at det er nesten en måned til han skal tiltre.

Mens Erik Waaler nå ser fram til å gå inn i forskningsfaglige oppgaver igjen, ser Egil Morland tilbake på det han beskriver som en fantastisk periode etter at han sluttet som rektor, en periode der han også bevisst holdt seg borte fra en del interne diskusjoner.

– Først var det doktorgrad, så fikk jeg publisert mye, og så ble jeg professor, oppsummerer Morland.

Optimistisk styreleder

sambåndet.no har også vært i kontakt med styreleder Knut Espeland for å få hans syn på prosessen med å rekruttere ny rektor. Visindi skal bistå i dette arbeidet.

– Vi tror dette er en stilling som er motiverende og givende for den riktige kandidaten. Vi håper derfor prosessen skal lede frem til den beste kandidaten som kan fylle rollen som rektor på NLA Høgskolen. Det kan være krevende å rekruttere en toppleder, men vi er optimistiske til prosessen, sier Espeland.

– Hvilke personlige egenskaper ser dere etter?

– Vi ser etter en tydelig leder, som gir retning og som skaper entusiasme og samhold. Kandidaten må kjenne sektoren godt og identifisere seg med og motiveres av høgskolens verdigrunnlag.

– Hvordan tror dere at den siste tids uro rundt NLA vil påvirke prosessen med å rekruttere ny rektor?

– Det er selvsagt utfordrende med uroen som var i høst, men samtidig tror vi ikke dette har stor betydning for den rette kandidaten som er motivert til å drive NLA Høgskolen strategisk videre. Vi har god tro på at vi vil finne en kandidat som er motivert for dette oppdraget, sier styreleder Knut Espeland ved NLA Høgskolen.