Svensken kan misunne norsk kristenhet enkelte utviklingstrekk, men på ett område er Sverige helt på høyden: Apologetikk er et eget akademisk fag i utdanningen av fremtidens menighetsledere på i alle fall én institusjon, Johannelunds teologiska högskola i Uppsala.

NLA Høgskolen tilbyr bachelor i praktisk teologi og ledelse med kristen apologetikk som et valgfritt element på andreåret ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, hvor Stefan Gustavsson underviser. Ellers er det tynt ved norske teologiske læresteder.

– Apologetikken bør komme som en del av den teologiske utdannelsen av neste generasjons prester og pastorer, sier Gustavsson, som med det sender en utfordring til teologiske læresteder som Fjellhaug, Ansgarskolen, NLA Høgskolen og MF.

Advarsel

Gustavsson var en av talerne på Veritaskonferansen 18.–20. oktober. Konferansen er et apologetisk møtested for kristne, tvilende troende, skeptikere og folk med ulike livssyn. I samtale med Kristelig Pressekontor peker Gustavsson på noen effekter av at sekulariseringen er kommet kortere i Norge enn i nabolandet.

– Forskjellen er at dere har hatt Menighetsfakultetet hvor dere har utdannet bibeltro prester. Vi har ikke hatt det samme i Sverige, og derfor er vi mer preget av liberalteologi. Derfor er også kristenheten sterkere og mer livskraftig i Norge enn i Sverige. Ungdomsarbeidet er større her, og det er en fordel. Men dermed er det også lettere å lure seg selv til å tro at situasjonen er OK, sier Gustavsson advarende. 

– For det mener du at den ikke er?

– I Sverige er situasjonen nå så desperat at menighetene mister sine ungdommer. I Norge har flere menigheter et levende ungdomsarbeid, men da tror man også lettere at man kan hvile i det. Man tror at det står ganske bra til. Men norske menigheter bør se til Sverige og se hva som har hendt. Dere bør ikke gjøre våre feil om igjen, sier han og maner til bruk av apologetikk som motmiddel mot at ungdom mister troen.

Manglende kriseforståelse

Han ser en slik manglede kriseforståelse som et problem og advarer særlig mot å overse hva som skjer i de yngste aldersgruppene.

– Hvordan fanger du selv opp denne utviklingen i ditt arbeid?

– Det er viktig å følge med på statistikk, men vi må også lytte til enkeltpersoner. Mange som har vært med i kristent ungdomsarbeid, flytter hjemmefra og begynner på et universitet eller en høgskole, og så mister de troen etter et halvår. De synes ikke troen er holdbar i møte med vitenskapen. Deres tilknytning til menigheten var bare rent sosiologisk. De var en del av et tett fellesskap, men fant ingen grunn til fortsatt å tro på det kristne budskapet. Dette har vi ikke vært tilstrekkelig oppmerksomme på.

Han mener ikke apologetikk er det eneste redskapet i arbeidet for demme opp for en slik utvikling, men kanskje blant de viktigste.

– Jeg gleder meg over at dørene i Sverige har åpnet seg for apologetikken de senere årene. I Norge kom den inn på et mye tidligere stadium i sekulariseringsprosessen. Det kan bidra til at man delvis vil kunne hindre den samme utviklingen i Norge, sier Gustavsson.

Teologistudent og Veritas-veteran Jon Romuld Håversen er enig:

– Jeg har vært på 70–80 Grill en kristen-seminarer og utallige apologetiske seminarer. Majoriteten av dem som kommer, er ikke kristne. Selv om noen er der bare for å showe, er det mange som viser respekt for kristen tro og synes det er bra at kristne stiller som skyteskiver. Det blir noen ganger aggressivt, men går stort sett saklig og respektfullt for seg, sier han.

Håversen ser mange gå gjennom kronglete trosperioder.

– Men apologetikken er bred nok til å favne både troen og tvilen, og da kommer folk fram til en sterkere og mer motstandsdyktig tro. Jeg ser mange som går den veien. Etter at de har slitt med troen og stilt de vanskelige spørsmålene, har de fått en mer robust tro, sier Håversen.

Veritas oppmuntrende

Stefan Gustavsson synes det er et oppmuntrende trekk at så mange setter av en helg for å konsentrere seg om Veritaskonferansen. I Sverige har man ikke noe tilsvarende ennå.

– Det har tatt lang tid å slå opp den apologetiske døren hos oss. Lenge har det vært teologiske hindre for at det skulle skje. Man har misforstått bibelord og sagt at «Vi skal stole på Ånden, og ikke drive med trosforsvar» eller «Vi skal forkynne evangeliet, ikke argumentere». Og selvsagt skal vi stole på Den hellige ånd og evangelisere, men det utelukker ikke at vi også driver med apologetikk. Disse tingene står ikke i kontrast til hverandre, sier Gustavsson.

Han konstaterer at motstanden er blitt borte, og at svenske menigheter nå sier et helhjertet ja til det han brenner så sterkt for. Derfor er han stadig på reise rundt i hjemlandet til menigheter både i Svenska kyrkan og blant frikirkemenigheter.

Gustavssen reiser også en del på kontinentet. Han ser mye av den samme sekulariseringsprosessen i vest-europeiske land som i Sverige. Trenden finnes også i øst, men er langsommere der. Dog ser han lyspunkter fra et apologetisk synspunkt.

– Det er et trykk mot kirkene, men det spirer fram en interesse for apologetikken. Dette ser man ved kristne institusjoner, og noen enkeltapologeter gjør også et stort arbeid, sier han.

– Bør vokse

Veritaskonferansen har etter hans mening et uutnyttet potensial.

– Konferansen kan ekspandere, og det må komme nedenfra. Det tar tid å få apologetikken inn i kirkestrukturene. Menigheter og kirkesamfunn må begynne å sende sine ledere hit, og de som arbeider med ungdomsledere, må dra dem inn i dette. Det er alt en bevegelse blant ungdom som kjenner behovet. De er vitebegjærlige og tenkende, og de jeg møter her, er en fantastisk gruppe mennesker. Hvilken rikdom for forsamlingen, sier en begeistret Gustavsson som gjerne ser at det kommer noe tilsvarende i Sverige.

Gustavsson er direktør for Apologia, søsterorganisasjon til Veritas Norge som står bak Veritaskonferansen. Han bruker 80 prosent av sin arbeidstid der og 20 prosent som lærer ved NLA Høgskolen i Kristiansand.

– Vi er ikke så store foreløpig, men vi driver med undervisning, distansekurs og forlagsvirksomhet. Noen ungdomskonferanse har vi ikke ennå.

Veritaskonferansen har han stor sans for, og en mulig videreutvikling kan være at det holdes konferanser regionalt så flere får anledning til å delta, mener han.

– For få

FOR FÅ: Jon Romuld Håversen savner et mye større oppmøte av ungdomsledere på den apologetiske Veritaskonferansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Konferansen har vært arrangert siden 2012 og hadde i år 430 påmeldte. En god del flere kommer på stormøtene på kveldene. Flertallet er skoleungdom og studenter, men en god del også ungdomsledere i kristne sammenhenger. Tidligere har man vært oppe i 750 deltakere.

For Jon Romuld Håversen i Laget er Veritaskonferansen blitt svært viktig. Alt det andre året han var der, i 2014, var han selv seminarholder, som 18-åring. Og han fulgte opp de fire neste årene med nye seminarer. Sørlendingen trekker også fram det kristne apologetiske miljøet ellers, både globalt og hjemme i Kristiansand.

Veritas-veteranen er ikke imponert over deltakertallet 450:

– Jeg mener det er uforståelig at ikke flere ungdomsledere drar på Veritaskonferansen. Deltakerantallet burde vært mye høyere, sier 22-åringen til Kristelig Pressekontor.

Sørlendingen har bred kontakt med ungdomsledere, og mange av dem sliter med å besvare utfordrende spørsmål om tro fra tenåringer i modning.

– Jeg hadde et apologetisk seminar på en konferanse i Pinsebevegelsen forrige helg (11.–13. oktober, red.anm.) hvor jeg snakket om hvorfor ungdom forlater menighetene. Noen av disse grunnene er apologetiske, og man kunne ha punktert noen troskriser hos ungdom ved å snakke mer om trosforsvar i menighetene. På Veritaskonferansen er det masse ressurser og folk som kan hjelpe disse ungdomslederne. Her kan de bli en del av det apologetiske miljøet og møte de fremste folkene i kristen-Norge og fra utlandet som tenker reflektert om tro og ungdommers liv, sier Jon Romuld Håversen.

Vanskelige spørsmål

Håversen vet hva dette handler om. Han vokste selv opp uten å gå mye i kirken.

– Kristen tro var veldig fremmed før jeg var 15. Da begynte jeg i en pinsemenighet, ble aktiv i miljøet og kom til tro det første året. Men jeg hadde mange spørsmål på innsida og fikk spørsmål utenfra, fra andre, som det var vanskelig å hanskes med, forteller han.

Flere av spørsmålene hadde han med seg i sekken da han begynte på videregående på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG). Der ble han leder i Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) og med på å arrangere Grill en kristen-samlinger. Men fortsatt var det ting han syntes det var vanskelig å svare på.

Omtrent samtidig fikk han kontakt med høgskolelektor Bjørn Hinderaker ved NLA Mediehøgskolen på Gimlekollen og ble trukket inn i en krets som var opptatt av trosforsvar.

– Det var inspirerende og moro. Jeg hadde behov for å forsvare og forklare troen og ble kjent med apologetisk stoff på nett og i bøker. Jeg oppdaget at det finnes et gigantisk nettverk som driver med dette. Det jeg trengte, var ikke at himmelen skulle åpne seg, men noe som kunne gjøre meg mer frimodig når jeg fikk spørsmål. Veritaskonferansen er en del av denne konteksten og bidro til å kick-starte min interesse for apologetikk, sier Håversen.

Sparrer

Jon Romuld Håversen jobber nå fast med apologetikk i Laget, sammen med folk som Bjørn Are Davidsen, Daniel Joakim Kleven og Karl-Johan Kjøde. I Kristiansand har han også folk som Hinderaker, Morten Marius Larsen, Leif Egil Reve og Lars Dahle med flere, alle knyttet til NLA Mediehøgskolen og Damaris.

– Dette er folk jeg kan sparre med, teste ting på og bli korrigert av. Vi diskuterer ukentlig, forteller Jon Romuld Håversen. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.