Hjertebanken startet i ImF Sandnes på Fredheim i april 2012.

− Det ble startet ved at en ressursgruppe for den diakonale satsningen på Fredheim fant ut at Hjertebanken var et tjenlig verktøy til å administrere og formidle hjelpebehov og potensielle hjelpere til å utføre omsorg i Sandnes og i menigheten, og vi brukte trekvart år på å utarbeide konseptet, forteller pastor i Fredheim Arena, Andreas Bjørntvedt.

− Hvorfor startet dere med Hjertebanken?

− Fordi vi mener menigheter må ha Jesus som forbilde også gjennom å være der for de svake, utstøtte, fattige, de som kanskje ikke har noen andre rundt seg. Hvis vi overser behovene i samfunnet vi lever i, er jeg usikker på om Jesus selv ville ha trivdes i menighetene våre. Vi startet Hjertebanken fordi vi tror at veldig mange sitter inne med både lyst og iver etter å bidra inn i menneskers liv, vi tror dette er noe Gud skaper i oss når han forandrer oss på innsiden!

Utfordringer
− I strategiplanen til ImF står det at ImF ønsker å fornye hverdagsdiakonien ved blant annet å spre konseptet Hjertebanken videre i organisasjonen. Hvorfor tror du Hjertebanken blir nevnt som et eget punkt her?

− Jeg håper det er fordi vi som bevegelse tror at Jesus også blir gjort synlig gjennom det at vi faktisk er der for hverandre på et medmenneskelig plan også uten bruk av forkynnelse. Og at vi gjør dette ikke som en evangeliseringsstrategi, men fordi vi oppriktig bryr oss om mennesker! Så tror jeg de ønsker å bruke nettopp Hjertebanken fordi dette er en veldig enkel måte å få satt det diakonale hjerte som sannsynligvis lever i menigheten, ut i praksis, så det er veldig gjennomførbart, svarer Bjørntvedt.

Han legger til at der også er utfordringer med Hjertebanken.

− En av de største er nok at Hjertebanken virkelig skal få et rotfeste i majoriteten av forsamlingen, og ikke bare hos en liten del av den. Utfordringene hos hver enkelt forsamling i dette arbeidet vil nok gjenspeiles av utrustningen til de som primært arbeider med Hjertebanken, hvorvidt de brenner mest for å nå ut eller jobbe internt i menigheten, sier han.

En annen problemstilling er at selv om vi så gjerne vil, sliter de fleste av oss med å finne ut hvordan vi skal komme i kontakt med de behovene vi vet er der, så det blir ofte med tanken, sier han.

Godt verktøy
Foreløpig er det bare Bergens Indremisjon som har adoptert konseptet.

− Bergens Indremisjon har hatt det diakonale som en av grunnpilarene i 150 år. Det er et klart ønske om å hjelpe mennesker og ikke bare forkynne evangeliet. Det diakonale er viktig for Bergens Indremisjon. Vi har lært av Fredheim Arena. De tok initiativ til Hjertebanken, og vi har adoptert det. Vi begynte i august i fjor, forteller administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon.

− Hva slags erfaringer har dere gjort dere så langt?

− Hjertebanken er et godt verktøy for de som vil gi og ta imot hjelp. Det er et godt formidlings- og koblingsverktøy. Det er ikke så mye som skal til. Man må kontakte IT-avdelingen for å få opp en egen hjemmeside. Det ligger en ferdig mal, sier Hjortland.

Når Sambåndet snakker med ham, har Hjertebanken i Bergens Indremisjon løst cirka 25 enkeltoppdrag. Det er to uttak i Hjertebanken som ikke er løst. Samtidig er det 20 bidrag eller innskudd er meldt inn, men som ingen har vist noen interesse for å ta ut.

Vanskelig å ta imot hjelp
− Vi har to utfordringer: Den ene er at vi må ha mer ressurser til å promotere Hjertebanken. Den andre er å få folk til å melde sine behov. Det er mye lettere å gi hjelp enn å be om hjelp. Mange ser det som vanskelig ikke å gi noe igjen hvis de får hjelp. Derfor sliter vi med å finne oppdrag til alle som har lyst til å gjøre noe. Terskelen for å spørre om hjelp er for høy, sier Hjortland.

Det er også Bjørntvedts erfaring i arbeidet med Hjertebanken.

− Fortsatt er det slik at det største problemet ikke er å skaffe frivillige, men å få inn behovene. Det går nok på synet på selv. Vi vil klare oss selv og være sterke. Hvis vi gir uttrykk for at vi trenger hjelp, er vi blant de svake og hjelpetrengende. Vi har også erfart at det er lettere å gi hjelp en gang enn å følge og hjelpe folk over tid. I en travel hverdag kvir folk seg for å forplikte seg. Så krever arbeidet med Hjertebanken en innsats i nettopp det å komme i kontakt og relasjon med behovene og instansene i byen, sier han.

Derfor ønsker han å få frem at ingen behov er for små til å melde inn, og at folk ikke må være i en så og så vanskelig situasjon i livet for å be om hjelp fra Hjertebanken. I det store og hele synes han at Fredheim Arena har veldig bra erfaring med Hjertebanken gjennom å være til stede for mennesker som trenger hjelp på ulike områder.

− Noen av de tingene vi har formidlet, har vært helt fantastiske, som en blind gutt fra et annet land som ikke mestrer språket, som er uten noen sosial kontakt, som får en som ønsker å bruke tid med han, som tar han med på sosiale ting i hverdagen. Eller som det at vi hver tirsdag nå er til stede og lager lunsj på et hospitslignende sted for narkomane like i nabolaget vårt, eller som det at flere er med og gir hjelp og omsorg til narkomane, flyktninger og handikappede i byen. Så er det jo alle oppdragene som er av mindre størrelse som hekk- og gressklipping. Men for de som melder behovene, er dette sannsynligvis til større hjelp enn vi tror. Erfaringen er også at vi vet vi nå betyr mer for byen vår. Vi er i kontakt med både frivillighetssentral, flyktningeenhet, asylmottak og bo- og aktivitetssentre i byen vår, forteller Bjørntvedt.

Både Bjørntvedt og Hjortland synes det er en god ide å spre Hjertebanken videre.

− Jeg tror Hjertebanken har et langt større potensial enn det vi hittil har fått av gjennomslagskraft i Sandnes, og vi håper og tror andre vil ta dette enda lengre enn dit vi har tatt det til nå, sier Bjørntvedt.