Innlegg

Nytt fjes i Bergens Indremisjon

Bergens Indremisjon har fått ny barne- og familieleder. Hun heter Marta Lomheim.

− Jeg fikk en telefon fra Bergens Indremisjon. De spurte om jeg ville jobbe der. Det var en prosess før jeg sa ja, men jeg kjente etter hvert at jeg kunne tenke meg arbeidsoppgavene. Jeg tror Gud vil ha meg her, sier Lomheim.

Når sambåndet.no snakker med henne, har hun vært en uke i den nye jobben som barne- og familieleder i Bergens Indremisjon. Hun er fra Stord og er utdannet lærer og har jobbet som lærer på Sygna videregående skole og Danielsen ungdomsskole Sotra og nå sist i et vikariat på Danielsen ungdomsskole Bergen.

Hun er ganske godt kjent med Indremisjonsforbundet. I to år jobbet hun som barne- og ungdomsarbeider i ImF Rogaland, og hun har gått på Bildøy Bibelskole og har også vært med på lørdagssamlingene for eldre ungdommer og studenter i Betlehem.

Allsidig jobb
 
Men det er en del år siden jeg gikk der. Jeg kjenner ikke forsamlingen i dag, sier Lomheim.

− Hva slags inntrykk har du av forsamlingen etter en uke i jobben?

− Jeg har et positivt inntrykk. Jeg treffer stadig på hyggelige mennesker.

− Hva vil arbeidet konkret bestå i?

− Jeg vil være hovedansvarlig for søndagsskolen og leirarbeidet og vil også være engasjert i familiearbeidet Jesus i hjemmet og Storsøndag, som er møte for hele familien. Så skal jeg følge opp, veilede og rekruttere ledere.

I tillegg skal Lomheim ha kontakt med Solgløtt barnehage, som Bergens Indremisjon eier.

− Det er en allsidig jobb hvor jeg får utfordret meg selv på blant annet leirarbeid og forkynnelse. Det er noe annet enn å være lærer, konstaterer Lomheim.

Visjon
Men hun ser at erfaringen som lærer er relevant i stillingen.

− Jeg har erfaring med barn og organisering og administrasjon, og jeg har vært kontaktlærer og har samarbeidet med foreldre hele tiden.

− Hva vil du som barne- og familieleder?

− Først vil jeg snakke med lederteamet og bli kjent med forsamlingen. Jeg ønsker bevissthet om hva vi formidler. Så har jeg en visjon om at barn og familier opplever Betlehem som en god plass å være og et sted hvor de kan vokse i tro og kjennskap til Jesus.

Interesser
− Hva gjør du når du ikke er på jobb?

− Jeg bruker mye tid sammen med familie og venner. Så er jeg veldig glad i å være fysisk aktiv, er glad i idrett og sport, går på treningsstudio og er glad i å gå på ski og i fjellet. Jeg liker godt å reise og se andre kulturer.

Forrige skoleår reiste hun rundt i syv måneder. Da jobbet hun blant annet tre måneder som frivillig på Youth With a Mission sin Discipleship Training School på Hawai og reiste til Mexico, Bolivia, Peru, New Zealand og Australia. Hun har også reist med den transibirske jernbanen.

− Så liker jeg å lese, legger Lomheim til.

Hennes onkel, Sylfest Lomheim, kjent fra radioprogrammet Språkteigen og TV-serien Typisk norsk og tidligere direktør i Språkrådet, har kanskje bidratt til at hun liker å lese.

− Som norsklærer er jeg er glad i språket, men jeg vet ikke om min onkel har noe med det å gjøre, sier Marta Lomheim.

Forbereder seg på julemarked

I kveld inviterer Ingvild Berg til strikkekafé i Betlehem i Bergen. Hun oppfordrer til å lage ting til årets julemarked.

– I fjor arrangerte vi julemarked i Betlehem. Vi ønsker å arrangere det i år også. I forbindelse med det har vi en strikkekafé hvor folk kan lage ting til julemarkedet, forklarer Ingvild Berg til sambåndet.no.

Hun er med i komiteen for julemarkedet, og det er den som i inviterer til strikkekafé i Betlehem. De har hatt strikkekafé en gang før i år. Da kom det ifølge Berg 25-30 stykker.

– Da var det ikke særlig snakk om julemarkedet, men i kveld vil vi ha enda mer fokus på det, Vi har en egen side for julemarkedet på Facebook. Men man må ikke bidra. Det er ikke nødvendig å lage noe til julemarkedet. Man kan lage noe for egen del, forteller Berg og opplyser om at det er planlagt strikkekafé to ganger i løpet av høsten.

– Hvem er strikkeafeen for?

Egentlig er det for alle som vil. Det fungerer litt sånn at man blir kjent med forskjellige generasjoner. Vi har både godt voksne og unge med. Man kan lage noe, strikke, hekle eller håndarbeid, samtidig som vi har det sosialt. Det er viktig med en arena hvor man kan bygge fellesskap.

– Er det noen menn med?

Nei, det er bare kvinner, men det hadde vært kjempegøy hvis menn kom sammen og laget noe til julemarkedet, svarer Berg.

 

Arne Pareli til Bergens Indremisjon

Arne Pareli Pedersen er ansatt som forsamlingsleder 2 i Bergens Indremisjon.

– Vi kan med glede melde om at styret for Bergens Indremisjon har kalt Arne Pareli Pedersen som ansatt i forsamlingen vår, og at han har takket ja til å gå inn som forsamlingsleder 2 i 50 % stilling, skriver forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i en medlemsmail i formiddag.

Arne Pareli Pedersen har sagt opp sin nåværende stilling som sangevangelist i Indremisjonsforbundet. Han begynner i den nye jobben 1. august. Forsamlingsleder 2 skal være diakonal leder, frivillighetskoordinator og følge opp smågrupper.

– Styret har hatt samtaler med ham, og vi tror at han vil fylle oppgavene på en god måte. Han er god på relasjoner, sier Arne Pareli Pedersens kommende sjef, forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug, til sambåndet.no.

Andre stillinger

Nord-Varhaug opplyser at Pareli Pedersen ikke selv søkte stillingen, men at han ble kontaktet.

Bergens Indremisjon jakter fortsatt ny administrasjonsleder, og sammen med forsamlingsleder 2 er det disse som vil jobbe nærmest forsamlingslederen.

– Jeg tror Arne og jeg vil utfylle hverandre godt, sier Nord-Varhaug.

Styret vil nå vurdere hvordan ansettelsen av Pareli Pedersen eventuelt påvirker de fire andre stillingene som har vært utlyst.

Kjenner forsamlingen

En av oppgavene til forsamlingsleder 2 vil altså være å kartlegge kompetansen som finnes blant medlemmene i forsamlingen.

– Arne kjenner en stor del av de som går i Betlehem, han har gått i forsamlingen i mange år. Likevel vil det selvsagt også bli noen nye bekjentskaper for ham, sier Glenn Nord-Varhaug.

Glad

Sambåndet.no har ikke fått tak i Arne Pareli Pedersen selv, men på sin Facebook-profil skriver den nyslåtte lederen blant annet at han er «glad, takknemlig og ydmyk» overfor det han skal inn i til høsten.

– Selv om det er vemodig å forlate stillingen som sangevangelist, gleder jeg meg stort til nye utfordringer i en fantastisk forsamling, skriver Arne Pareli Pedersen.

Han takker ImF for tiden som sangevangelist, og Bergens Indremisjon for den tilliten han nå vises.

Nordhordland jakter kretsleder

Prosessen har vært mer krevende enn ledelsen hadde tenkt.

Asle Hetlebakke ble høsten 2013 konstituert som kretsleder i Nordhordland indremisjon. I første omgang gjaldt dette perioden 1. januar 2014 og ut mai. Senere ble konstitueringen forlenget ut 2015. Ny kretsleder er fortsatt ikke på plass, men Hetlebakke har sagt seg villig til å sitte også denne våren.

Letingen etter ny leder har foreløpig ikke gitt resultater. Stillingen har vært utlyst i Dagen, og søknadsfristen var 15. april.

– Vi har fått en søker, og derfor har vi bestemt oss for å lyse ut stillingen på nytt. Vi er også åpne for forslag på navn på aktuelle kandidater vi kan ringe til, slik at vi kan få flere å velge mellom, sier kretsformann Jostein Dale i Nordhordland Indremisjon.

Ny søknadsfrist er 20. mai.

– Er prosessen med å få tak i ny kretsleder slik som du hadde tenkt det?

– Jeg trodde ikke at det skulle være så vanskelig. Vi håper at vi får det til. Vi er optimister og får tro at noen kjenner kallet, sier Dale.

Ungdomskonsulent

Kretsen står også uten ungdomskonsulent når  Sindre Kvalheim slutter 1. juli etter to år i stillingen.

– Det har vært en fin tid og givende, gode dager. Jeg takker for tiden som ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon, men nå har jeg har lyst til å gjøre noe annet, sier Kvalheim.

Sindre Kvalheim er utdannet lærer og ikke fremmed for å begynne å jobbe i skolen.

Dialog

Nordhordland ble stående uten kretsleder da daværende leder ble ny forsamlingsleder i Bergens Indremisjon. Nå er også de på ansattjakt.

Som Sambåndet tidligere har skrevet, har de i vinter lyst ut fem stillinger; leder for tenåringsarbeidet, leder for ungdomsarbeidet, administrasjonsleder, forsamlingsleder 2 og barne- og familieleder – alle med søknadsfrist 31. mars.

– Vi har fått flere henvendelser om stillingene, vi har kontaktet flere folk, og det er kommet en del søkere. Fremover vil vi ha videre dialog med folk, opplyser forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Betlehem.

Kuttet tre årsverk på seks år

Ny bemanning i Bergens Indremisjon vil bestå av 5,7 årsverk. Det er tre færre enn i 2010.

Som Sambåndet meldte i januarnummeret, har styret for Bergens Indremisjon (BI) vurdert sammensetning av staben som følge av oppsigelser og pensjonering. Nå er fem stillinger tilsvarende totalt 2,6 årsverk lyst ut. Mens det i budsjettet for i fjor var 6,5 årsverk, legges det nå opp til 5,7. Målt i antall årsverk vil altså nesten halvparten av staben bli ny. Et sentralt grep er at administrasjon er redusert med 0,8 årsverk, fra 2,4 årsverk i 2015 til 1,6 nå. Forsamlingsarbeidet har beholdt 3,1 årsverk.

– Tallet lyver

Det er styret i BI som har arbeidsgiveransvaret. Styreleder Runar Mulelid mener tallet på 0,8 årsverk lyver litt.

– Administrasjonsleder i full stilling utførte også noen forsamlingsrettede oppgaver. Når den stillingen nå blir 50 prosent, overfører vi noen administrative oppgaver til den nyopprettede stillingen som forsamlingsleder 2. Også forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug er inne på administrasjon, påpeker han.

– Forsvarlig

Styrelederen mener reduksjonen er forsvarlig både for å få utført de nødvendige oppgavene og med tanke på de administrativt ansatte.

– Det er også snakk om effektivisering. Til nå har både administrasjonsleder og forsamlingsleder deltatt i det styreforberedende arbeidet, men nå skal Glenn gjøre det alene, påpeker Mulelid.

Styret har også sett på om det er mulig å forenkle nødvendige arbeidsoppgaver. For eksempel legges det opp til at bladet Vårt Liv skal komme i et annet og billigere format og med et mer forsamlingsrettet innhold.

Frivillige

– Arbeidsoppgaver som kan utføres av frivillige, vil vi forsøke å få gjort på den måten. Der har de ansatte en viktig rolle, legger Mulelid til.

Etter at diakonimedarbeideren pensjonerte seg har besøkstjeneste og andakter på sykehjem eksempelvis blitt utført av frivillige.

– Som forsamling ønsker vi ikke å «kjøpe oss ut» av arbeidsoppgaver. Frivillighet er sunt for en forsamling. Samtidig vil det fortsatt være flere ansatte hos oss enn i andre forsamlinger, framholder Mulelid.

Reduksjon

For seks år siden var det 8,78 årsverk i Bergens Indremisjon.

– Sammenlignet med det vil staben nå bli redusert med tre årsverk. Har virksomheten blitt redusert tilsvarende?

– Det synes jeg det er vanskelig å svare konkret på. Dette handler om at vi må dimensjonere staben i forhold til størrelsen på forsamlingen og gaveinntektene. Da har det vært naturlig både for det sittende og tidligere styrer å jobbe i retning av en reduksjon av bemanningen. Vi må jobbe utfra nåtiden. Det er vanskelig å strekke seg lenger på antall ansatte, og så må aktiviteten være deretter.

Sykmeldinger

– De senere år har det vært flere langtidssykmeldinger blant ansatte i Bergens Indremisjon. Hva tenker du om forholdet mellom det og reduksjon av staben?

– Her må jeg svare for mitt eget syn som styrerepresentant. Jeg ser ikke at disse sykmeldingene er direkte relatert til reduksjonen i antall årsverk, sier Runar Mulelid, som til daglig er fastlege på Askøy.

– Hva vil dere gjøre for å unngå sykmeldinger som mulig følge av reduksjon i staben?

– Vi vil ha tett dialog med de ansatte og legge til rette for gode arbeidsforhold. Er det en oppgave som det verken er frivillige eller ansatte til å løse, er det bedre at den ikke utføres enn at noen sliter seg ut. Arbeidsoppgaver må stå i forhold til kapasitet, påpeker styreleder Runar Mulelid.

Viktige

Forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug er opptatt av at de administrativt ansatte ikke skal oppfatte det slik at de ikke er viktige.

– Uten dem ville arbeidet vårt ha falt sammen, men vi tenker at vi ikke skal bruke mer på administrasjon enn det vi trenger, sier Nord-Varhaug.

Bergens Indremisjon kutter på administrasjon

Bergens Indremisjon kutter i antall ansattårsverk og vil satse mer på frivillighet.

Sambåndet.no meldte fredag 4. mars at forsamlingen i Betlehem lyser ut fem stillinger (se faktaboks). Ifølge utlysningsteksten er det mulig å kombinere flere av stillingene.

– Vi håper at vi får noen i hele stillinger, bekrefter forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon (BI).

Kutter

Forsamlingslederen bekrefter at administrasjon og styret har benyttet anledningen som oppsigelser og pensjonering ga, til å gjennomgå strukturen i bemanningen.

– Hovedgrepet i det vi nå gjør, er å redusere innen administrasjon og rette ressurser inn mot forsamlingsarbeidet, sier Glenn Nord-Varhaug til sambåndet.no.

Totalt sett reduseres bemanningen fra 6,5 årsverk i fjorårets budsjett til 5,7 i den nye løsningen. Fordelingen av årsverk mellom administrasjon og forsamlingsarbeid var i 2015 henholdsvis 2,4 og 3,1 årsverk, mens den nå blir henholdsvis 1,6 og 3,1 årsverk (vaktmester i full stilling kommer i tillegg). I 2010 var det til sammenligning 8,78 årsverk i Bergens Indremisjon.

– Vi reduserer administrasjonslederstillingen fra 100 til 50 prosent og kontorfullmektig fra 80 til 50 prosent stilling, sier Nord-Varhaug.

Administrasjon og styre har gått gjennom alle oppgavene som utføres på kontoret, og gitt dem et visst antall arbeidstimer.

– Da har vi sett at noe av det administrasjonslederen har gjort, har vært forsamlingsrettet. De oppgavene har vi lagt inn i en nyopprettet stilling som forsamlingsleder 2, sier Nord-Varhaug.

Audun Myksvoll, som var ansatt som diakoniarbeider i BI, er blitt pensjonist. Diakonale oppgaver legges til forsamlingsleder 2.

– Diakoni ligger dypt i historien til forsamlingen og har vært viktig for arbeidet vårt. Vi tror også at dette vil være viktig for arbeidet vårt i den tiden som kommer, sier Nord-Varhaug.

Ledelsen i BI ønsker også økt vektlegging av frivillighet og legger også det inn som en del av oppgavene til forsamlingsleder 2.

– Den som ansettes i stillingen, skal blant annet kartlegge kompetansen som finnes i forsamlingen. Nå skal vi for eksempel bytte ut et nøkkelsystem i bygget, og arbeidet med blant annet å hente inn pristilbud, gjøres av frivillige som synes det er kjekt å gjøre slike ting, sier Glenn Nord-Varhaug.

En del av tenkningen bak nyorganiseringen er også at de ansatte skal «trå et skritt tilbake», som forsamlingslederen uttrykker det:

– Vi skal lede de frivillige lederne våre og skape frihet for frivillige til å utføre en jobb i forsamlingen. Vi ønsker å slippe folk til, sier Nord-Varhaug.

Søknadsfristen for de fem stillingene er 31. mars.

– Men vi vil bruke god tid på å finne de rette personene. Vi tror dette er en investering for vekst i arbeidet vårt, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon.

Tre lederstillinger i spill

Flere av de ansatte i Bergens Indremisjon slutter, og forsamlingen i Betlehem er inne i en endringsprosess.

Administrasjonsleder Kenneth Hjortland og barne- og familieleder Lisbeth Hjortland har sagt opp stillingene sine, mens diakoniarbeider Audun Myksvoll er gått av med pensjon, og ungdomsleder Torstein Fosse er ute i permisjon. Ifølge forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug er det uavklart om Fosse kommer tilbake i stillingen.

– Vi har som mål at den nye stillingskabalen skal være klar til høsten, sier Nord-Varhaug til Sambåndet.
På et medlemsmøte 17. januar og styremøte 19. januar ble bemanningssituasjonen tatt opp.

– Der vil vi redegjøre for hva vi tenker videre. Vi ønsker å gi skikkelig informasjon. Vi vil antagelig også ta en runde med lederne i arbeidet vårt, for å høre hva de tenker om situasjonen, sier Nord-Varhaug.

En mulighet
– Hva tenker du om situasjonen i Betlehem, og da særlig bemanningen?

– Det er en mulighet til å se på situasjonen og hva vi trenger. Vi vil bruke tid på den prosessen og ikke bare sette inn folk raskest mulig. Vi vil se på hele situasjonen og på eventuelle endringer vi ønsker å gjøre. Når det gjelder administrasjonsleder, vil vi en periode ha vikarer, og Ingebjørg Brekke som vikarierer for Lisbeth Hjortland, har fått forlenget vikariatet i 40 prosent stilling, sier Nord-Varhaug.

Men det er ikke bare bemanningen som er i støpeskjeen i Bergens Indremisjon.

– Vi har begynt en prosess der vi ser på hva vi vil videre fremover, og som vi vil bruke tid på. Jeg kan ikke nå si hvor lang tid vi vil bruke, forteller Glenn Nord-Varhaug.

Interne prosesser
I høst har Betlehem hatt flere kvelder hvor de har tatt opp visjoner og veien videre.

– Det snakk om interne prosesser, og det er for tidlig å si noe om hva som konkret har kommet ut av møtene i høst, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon.

Førjulsvelsignelse på Torgalmenningen

Juleevangeliet, pepperkaker, gløgg og Gulliver er ingredienser når Bergens befolkning skal velsignes i en travel adventstid.

BERGEN: – Jeg er her fordi Jannicke fra Søndagsskolen Bergen krets tok kontakt om samarbeid. Vi ønsker å ta julen tilbake, og vi har valgt å ha stand den første søndagen handelsstanden valgte å ha åpent, sier barne- og familieleder Ingebjørg Tellnes Brekke i ImF-forsamlingen Betlehem – og utdyper hva hun mener med å ta julen tilbake:

Den store gaven
– Vi vil at folk skal stoppe opp og reflektere over hva jul handler om. Det handler om å ta imot den store gaven.

Barne- og familieleder Jorunn Bergo Aarvik i Norsk Luthersk Misjonssambands forsamling Salem i Bergen sier noe av det samme.

– I Salem har vi lyst til å være til stede, for å få folk til å stoppe opp litt i en travel førjulstid. Og vi har lyst til å spre velsignelse til folk som er her på gaten. Søndagsskolen er hovedarrangør, og vi har jo søndagsskole både i Salem og Betlehem, sier hun.

IMG_1634

Ander Brathen varmer seg på en kopp gløgg. Foto. Brit Rønningen

Det er søndag 6. desember, 2. søndag i advent, og de to står på stand på Torgalmenningen i Bergen sammen med søndagsskolekonsulent Jannicke Ludvigsen i Søndagsskolen Bergen krets. Sammen med noen andre frivillige har de rigget seg til med pepperkaker, kanner med gløgg, krus og barnebladene Barnas og Barnehelg. Standen er Ludvigsens idé for å få oppmerksomhet om Søndagsskolen i adventstiden.

Førjulsvelsignelse
– Det er en førjulsvelsignelse. Vi vil være til velsignelse for folk og gi dem juleevangeliet. Samtidig synliggjør vi søndagsskolen, forteller Ludvigsen som har stått på stand i menighetssammenheng, men det er første gang Søndagsskolen Bergen krets har en slik stand.

Aarvik vil gjerne være med på å støtte Søndagsskolen.

– Vi har lyst til å skape blest om Søndagsskolen. Mange voksne har gått på søndagsskole og har gode minner fra den. Vi vil vise at søndagsskolen er levende og virksom. Det er fint hvis noen blir nysgjerrige på Søndagsskolen, sier hun.

IMG_1648

Gulliver vil ha klem, men noen er litt skeptisk. Foto: Brit Rønningen

Spent på været
Det er meldt regn og dårlig vær denne 2. søndag i advent. Surt er det, men mens det er stand, er det opphold.

– Jeg var spent på været. Det er heldigvis ikke så dårlig som de meldte, sier Aarvik.

Datteren Nina er med og deler ut pepperkaker. Hun har på seg en blå kappe og er for anledningen en liten Maria. Julekrybben med Jesus-barnet er også på standen.

– Det er fint å være med på stand, synes Nina.

Pepperkaker og gløgg går unna. Folk tar imot. Det er surt ute, så en varm kopp gløgg gjør godt. Anders Brathen er en av dem som tar imot.

– At det finnes opplegg som aktiviserer barn, er veldig bra. Jeg kjenner ikke Søndagsskolen, men dette er fin reklame for dem, sier han.

Selv har han jobbet med barn som barne- og ungdomsarbeider i SFO.

IMG_1638

Iwona Belaja med døtrene fra v. Natalia, Anastasia og Lilia. Foto: Brit Rønningen

Bra med tradisjoner
– Jeg liker at man tar vare på tradisjoner, som pepperkaker og gløgg i adventstiden. Fra Polen, som jeg kommer fra, og Irland hvor jeg har bodd, er jeg ikke vant til at man på samme måte er opptatt av tradisjoner, sier Iwona Belaja, som er på bytur med sine tre døtre.

– Hva tenker du om at de vil at folk skal stoppe opp og tenke over hvorfor vi feirer jul?

– Jeg tror dette er en veldig god måte å få dem til å gjøre det.

Gulliver, en kjent skikkelse i Søndagsskolen, er også på stand. Han går rundt og hilser på folk og gir klem til de som vil ha det, noe flere vil. Noen barn er litt usikre eller skeptiske, men når de oppdager at Gulliver ikke er farlig, blir det en klem på Gulliver.

Viktig Søndagsskole
– For barn er det veldig koselig. Det er god julestemning, sier Elisabeth Sjåstad og forsyner seg med gløgg.

IMG_1643

Ingeborg Moldstad og sønnen Esten og hans kamerat Viktor Rissevik. Foto: Brit Rønningen

Ingeborg Moldstad og sønnen Esten Moldstad og hans kamerat Viktor Rissevik stopper også ved standen og tar en kopp gløgg og pepperkake.

– Det er hyggelig at de har stand i adventstiden. Vi tente lys i dag da vi spiste frokost. Jeg har vært søndagsskolelærer. Det er  hyggelig at det skjer noe, og at folk tar initiativ. Søndagsskolen er kjempeviktig, synes Moldstad.

Brekke er fornøyd med mottakelsen av standen.

– Jeg synes det er veldig bra. Folk stopper opp, og de tar imot Barnas og Barnehelg. Søndagsskolen er lett å selge. Ingen er negative til den, sier Brekke.

Bergens Indremisjon rokerer i ungdomsarbeidet

Torstein Fosse har tatt et års permisjon fra stillingen som ungdomsleder i Bergens Indremisjon for å jobbe som misjonskonsulent i NMS Region Bjørgvin.

− Jeg har vært ungdomsleder i Bergens Indremisjon (BI) i seks år. Det har vært veldig kjekt, og jeg har trivdes, men nå hadde jeg behov for å prøve noe nytt. I jobben som ungdomsleder var det mye kvelds- og helgearbeid. Det er vanskelig å kombinere med familie, sier Torstein Fosse til sambåndet.no.

Misjonskonsulent
Han er nå begynt i en stilling som misjonskonsulent i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Region Bjørgvin.

− Det innebærer kontakt med menigheter i forbindelse med misjonsavtaler. Jeg skal også ha ansvar for aldersgruppen 18-40 år, et aldersspenn NMS prioriterer. Det er mange eldre som bærer organisasjon, som gir og som møter opp, og det er behov for å nå yngre mennesker. NMS U har en 18-30 gruppe i Bergen som jeg skal jobbe tett med. Den nye stillingen innebærer noe reising. Men det er ikke så mye arbeid hver helg og ikke så mye kveldsarbeid som det er i ungdomslederstillingen, forteller Fosse.

Delt stilling
Ungdomslederstillingen i Bergens Indremisjon er nå delt i to. Torgeir Skrunes har ansvar for studentarbeidet, og Kristoffer Nilssen har ansvar for ungdomsarbeidet.

Som husfar i studentkollektivet i Betania i Laksevåg, jobber Skrunes allerede i studentarbeidet, mens Nilssen er student og har vært med i ledergruppen i tenåringsarbeidet YA i Betlehem i tre-fire  år. I vår hadde han et kortvarig vikariat for Torstein Fosse. Så han er godt kjent i ungdomsarbeidet i Betlehem.

Brenner for ungdomsarbeidet
− Jeg er usikker på om jeg skal ta i bruk ordet «kall», men jeg kjenner på et brennende engasjement for YA, og det var derfor naturlig å takke ja til å vikariere som ungdomsleder da jeg ble spurt. Nå er det en spennende tid i ungdomsarbeidet, for vi står overfor et generasjonsskifte. Noen av de som går i siste på videregående, slutter eller flytter. Vi er velsignet med godt arbeid blant 5-7. klassegruppen, og disse rekrutteres godt inn i YA. Det er alltid like kjekt med mange nye ungdomsskoleelever! Vi jobber også med overgangen fra YA til studentarbeidet, sier Nilssen.

Grei arbeidsdeling
− Det virker som en grei arbeidsdeling. Vi samarbeider om konfirmasjonsarbeidet. Et mål vi har, er at vi også skal bli bedre kjent med hverandre, at de som er med i studentarbeidet, blir kjent med Kristoffer, og at de som er med i YA, blir kjent med meg. Vi prøver også å koble de som bor på Betania, mot studentarbeidet i Betlehem, forteller Skrunes.

− Det er ikke snakk om å koble studenter i Betlehem mot arbeidet i Betania?

− Vi har ikke planer om det slik det er nå, i hvert fall. I Betania bor det nye folk som er kommet til byen. Der er det felles middag hver torsdag med påfølgende fellesskap og bønnesamling klokken 22.00 tirsdag og søndag. Studentkollektivet er en del av studentarbeidet i Betlehem, svarer Skrunes.

Oppfordrer folk til å reise til Israel

Både Sotra Indremisjon og Bergens Indremisjons planlagte turer til Israel er blitt avlyst. Kurt Urhaug, som skulle på Sotra Indremisjonens tur, har nylig kommet tilbake fra en tur til Israel på egen hånd.

Kurt Urhaug, som er med i styret i Sotra Indremisjon, skulle egentlig reist til Israel med Sotra Indremisjon 29. mars – 8. april i år.

− Den turen ble det ikke noe av fordi det ikke var nok deltakere som meldte seg på. Vi skulle fly fra Bergen og det var i samarbeid med Fokus Reiser. Det var åpent for alle som ville være med, forteller Urhaug som har vært i Israel flere ganger.

Han vet ikke om noen av de påmeldte reiste til Israel med andre turoperatører. Turen skulle være en temareise, og Bergprekenen og følge i Jesu fotspor, skulle være tema.

Viktig å komme til Israel
− Arrangeres det for mange turer til Israel?

− Jeg tror ikke det er for mange turer. Det er viktig for folk at de kan komme til Israel og se begivenhetene og legge til rette for at folk skal kunne reise.

Urhaug har i stedet reist på egen hånd på en fjortendagers tur til Israel 16.-30. juli.

− Vi var to familier som reiste sammen, og vi hadde et opplegg som vi gjennomførte. Det var ingen som hindret oss. Vi var i Tel Aviv, Galilea, Genesaretsjøen og på Hermonfjellet som ligger 2800 meter over havet. Det var en stor stas. Turens høydepunkt, forteller Urhaug.

Jerusalem var også med i programmet.

− Vi fikk oppleve byen, folket og begivenhetene der, og var på Golgata, Oljeberget, Via Dolorosa, Davidsbyen.

− Merket dere noe til konflikten?

− Vi opplevde lite til konflikten, men vi opplevde at den var et samtaleemne. I Tel Aviv gikk alarmen. Da gjorde vi som israelerne gjør i slike tilfeller, gikk under taket. Den vanlige israeler er trygg for rakettene. Vi opplevde ikke noe ubehagelig.

Kenneth HjortlandAvlyst tur
Bergens Indremisjon planla også tur til Israel i år, den 4.-15. oktober. Påmeldingen til den turen var også så dårlig at den er blitt avlyst. I følge Kenneth Hjortland, administrasjonsleder i Bergens Indremisjon, var det syv påmeldte og fire som var interessert, elleve personer totalt, halvparten av de 20 menneskene som de minst måtte være.

− Har det noe å gjøre med den spente situasjonen som er der nede nå?

− Nei, jeg tror ikke det har noe med det å gjøre. Jeg har nok inntrykk av at det var andre grunner enn uro over situasjonen der nede til at folk ikke har meldt seg på. Det handler om prioriteringer. Noen av de som meldte seg på har blitt med på tur til Israel i regi av andre, svarer Hjortland.

Ikke for mange turer
Heller ikke han tror det arrangeres for mange turer til Israel.

− Jeg tror det er så mange turer til Israel som det er marked for. På enkelte turer er det venteliste. Det er markedet som gjelder. Turer med kjente reiseledere som for eksempel Harry Wiig Andersen, er mer populære enn turer med mer ukjente folk. Vi kunne kanskje fullt opp hvis vi hadde gått ut og promotert turen utenfor Betlehem, men vi ønsket at det skulle være en forsamlingstur, og da ville hensikten være borte.

Hjortland har ingen betenkeligheter med å reise til Israel i dagens situasjon.

− Jeg tror det hadde gått fint.

Ønsker ny tur
Urhaug vil gjerne forsøke igjen å få til en tur til Israel med Sotra Indremisjon som arrangør.

− Vi vil prøve senere. Jeg vil oppfordre folk til å besøke Israel, til å møte folk, se hvor de bibelske fortellingene skjedde og hva som skjer i dag.

Emblem bedehus på Sunnmøre har planlagt tur til Israel 4.-15. oktober i regi av Si-Reiser. Daglig leder i Si-Reiser, Aud Kindervåg Halsne, opplyser til sambåndet.no at 28 personer har meldt seg på den turen og at den vil gå som planlagt.

En bank fylt med godhet

Hjertebanken er ikke som andre banker. I stedet for å sette inn og ta ut penger, kan man gi og ta imot godhet og hjelp. Bankens utfordring er at det er lettere for folk å gi enn å ta imot.

Hjertebanken startet i ImF Sandnes på Fredheim i april 2012.

− Det ble startet ved at en ressursgruppe for den diakonale satsningen på Fredheim fant ut at Hjertebanken var et tjenlig verktøy til å administrere og formidle hjelpebehov og potensielle hjelpere til å utføre omsorg i Sandnes og i menigheten, og vi brukte trekvart år på å utarbeide konseptet, forteller pastor i Fredheim Arena, Andreas Bjørntvedt.

− Hvorfor startet dere med Hjertebanken?

− Fordi vi mener menigheter må ha Jesus som forbilde også gjennom å være der for de svake, utstøtte, fattige, de som kanskje ikke har noen andre rundt seg. Hvis vi overser behovene i samfunnet vi lever i, er jeg usikker på om Jesus selv ville ha trivdes i menighetene våre. Vi startet Hjertebanken fordi vi tror at veldig mange sitter inne med både lyst og iver etter å bidra inn i menneskers liv, vi tror dette er noe Gud skaper i oss når han forandrer oss på innsiden!

Utfordringer
− I strategiplanen til ImF står det at ImF ønsker å fornye hverdagsdiakonien ved blant annet å spre konseptet Hjertebanken videre i organisasjonen. Hvorfor tror du Hjertebanken blir nevnt som et eget punkt her?

− Jeg håper det er fordi vi som bevegelse tror at Jesus også blir gjort synlig gjennom det at vi faktisk er der for hverandre på et medmenneskelig plan også uten bruk av forkynnelse. Og at vi gjør dette ikke som en evangeliseringsstrategi, men fordi vi oppriktig bryr oss om mennesker! Så tror jeg de ønsker å bruke nettopp Hjertebanken fordi dette er en veldig enkel måte å få satt det diakonale hjerte som sannsynligvis lever i menigheten, ut i praksis, så det er veldig gjennomførbart, svarer Bjørntvedt.

Han legger til at der også er utfordringer med Hjertebanken.

− En av de største er nok at Hjertebanken virkelig skal få et rotfeste i majoriteten av forsamlingen, og ikke bare hos en liten del av den. Utfordringene hos hver enkelt forsamling i dette arbeidet vil nok gjenspeiles av utrustningen til de som primært arbeider med Hjertebanken, hvorvidt de brenner mest for å nå ut eller jobbe internt i menigheten, sier han.

En annen problemstilling er at selv om vi så gjerne vil, sliter de fleste av oss med å finne ut hvordan vi skal komme i kontakt med de behovene vi vet er der, så det blir ofte med tanken, sier han.

Godt verktøy
Foreløpig er det bare Bergens Indremisjon som har adoptert konseptet.

− Bergens Indremisjon har hatt det diakonale som en av grunnpilarene i 150 år. Det er et klart ønske om å hjelpe mennesker og ikke bare forkynne evangeliet. Det diakonale er viktig for Bergens Indremisjon. Vi har lært av Fredheim Arena. De tok initiativ til Hjertebanken, og vi har adoptert det. Vi begynte i august i fjor, forteller administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon.

− Hva slags erfaringer har dere gjort dere så langt?

− Hjertebanken er et godt verktøy for de som vil gi og ta imot hjelp. Det er et godt formidlings- og koblingsverktøy. Det er ikke så mye som skal til. Man må kontakte IT-avdelingen for å få opp en egen hjemmeside. Det ligger en ferdig mal, sier Hjortland.

Når Sambåndet snakker med ham, har Hjertebanken i Bergens Indremisjon løst cirka 25 enkeltoppdrag. Det er to uttak i Hjertebanken som ikke er løst. Samtidig er det 20 bidrag eller innskudd er meldt inn, men som ingen har vist noen interesse for å ta ut.

Vanskelig å ta imot hjelp
− Vi har to utfordringer: Den ene er at vi må ha mer ressurser til å promotere Hjertebanken. Den andre er å få folk til å melde sine behov. Det er mye lettere å gi hjelp enn å be om hjelp. Mange ser det som vanskelig ikke å gi noe igjen hvis de får hjelp. Derfor sliter vi med å finne oppdrag til alle som har lyst til å gjøre noe. Terskelen for å spørre om hjelp er for høy, sier Hjortland.

Det er også Bjørntvedts erfaring i arbeidet med Hjertebanken.

− Fortsatt er det slik at det største problemet ikke er å skaffe frivillige, men å få inn behovene. Det går nok på synet på selv. Vi vil klare oss selv og være sterke. Hvis vi gir uttrykk for at vi trenger hjelp, er vi blant de svake og hjelpetrengende. Vi har også erfart at det er lettere å gi hjelp en gang enn å følge og hjelpe folk over tid. I en travel hverdag kvir folk seg for å forplikte seg. Så krever arbeidet med Hjertebanken en innsats i nettopp det å komme i kontakt og relasjon med behovene og instansene i byen, sier han.

Derfor ønsker han å få frem at ingen behov er for små til å melde inn, og at folk ikke må være i en så og så vanskelig situasjon i livet for å be om hjelp fra Hjertebanken. I det store og hele synes han at Fredheim Arena har veldig bra erfaring med Hjertebanken gjennom å være til stede for mennesker som trenger hjelp på ulike områder.

− Noen av de tingene vi har formidlet, har vært helt fantastiske, som en blind gutt fra et annet land som ikke mestrer språket, som er uten noen sosial kontakt, som får en som ønsker å bruke tid med han, som tar han med på sosiale ting i hverdagen. Eller som det at vi hver tirsdag nå er til stede og lager lunsj på et hospitslignende sted for narkomane like i nabolaget vårt, eller som det at flere er med og gir hjelp og omsorg til narkomane, flyktninger og handikappede i byen. Så er det jo alle oppdragene som er av mindre størrelse som hekk- og gressklipping. Men for de som melder behovene, er dette sannsynligvis til større hjelp enn vi tror. Erfaringen er også at vi vet vi nå betyr mer for byen vår. Vi er i kontakt med både frivillighetssentral, flyktningeenhet, asylmottak og bo- og aktivitetssentre i byen vår, forteller Bjørntvedt.

Både Bjørntvedt og Hjortland synes det er en god ide å spre Hjertebanken videre.

− Jeg tror Hjertebanken har et langt større potensial enn det vi hittil har fått av gjennomslagskraft i Sandnes, og vi håper og tror andre vil ta dette enda lengre enn dit vi har tatt det til nå, sier Bjørntvedt.