I mer enn fire år har Bibelselskapet arbeidet med en revisjon av Bibel 2011. Arbeidet ble først offentlig kjent gjennom en artikkel i Vårt Land 25. oktober i år, og Bibelselskapets styre skal gjøre vedtak i desember. Denne gang er det særlig Det nye testamente som har vært under lupen. 

Endringen som er mest omtalt, er at «gå fortapt» i Joh 3,16, blir til «gå til grunne». Reaksjonene fra liberalt hold var forutsigbare: «Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt», uttalte Bjørn Eidsvåg til Vårt Land 31. oktober. Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart.  

Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart

I Dagen 7. november skrev tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein at utskiftningen av ordet «fortapt» «signaliserer en læremessig endring som ikke kan aksepteres». 9. november avviser generalsekretær i Bibelselskapet, Øyvind Haraldseid, dette. Han skriver at «gå til grunne» handler om en «evig ødeleggelse». Oversettelsen beholder betydningen at «uten Jesu frelse er mennesket redningsløst fortapt».  

Skal vi tro generalsekretæren, ønsker altså Bibelselskapet ikke å endre forståelsen av Den lille bibel, heller ikke det evige alvoret i verset. Det er vi selvsagt glad for, men setter da spørsmålstegn ved hvorfor de vil endre ordlyden og dermed åpne for den forståelsen som eksempelvis Bjørn Eidsvåg umiddelbart gjør seg til talsmann for. Bibelselskapet mener «gå til grunne» ligger nærmere det greske verbet som er brukt, men fraviker denne oversettertanken i andre endringer (såkalt kjønnsinkluderende språk). 

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 (bokmål) gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978. Denne utgaven banet vei for misjonseide Norsk Bibel AS og deres oversettelse av 1988 (revidert i 2007). En av oversetterne, Thoralf Gilbrant, framholdt i boken «Hva er skjedd med Bibelen» at Bibelselskapet i 1978 brøt med en 150-årig bibeltradisjon: «Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen.»  

Etter at Bibelselskapet nærmet seg 1930-oversettelsen i 2011, er det nå endringsiveren fra 1978 som styrer. Annenhver, altså. Det er ingen automatikk i at en ny bibeloversettelse blir tatt i bruk. Vi tror utgaven fra Norsk Bibel, som nå utgis av ImF-deleide Lunde Forlag, vil få et styrket marked framover.

Først publisert i Sambåndets novembernummer, som kom ut 17. november.

Les også: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?