Christian Tobias Duwe (43) – til daglig bare Chris – er en internasjonal tysker og ikke en du forventer å treffe på et småbruk på Hedmarken. Men her inne i skogen, i det norskeste av det norske, bor og jobber mannen som har dukken Øystein som sin venstre hånd.

Nylig fikk han stipend fra Tro & Medier for å fremme «kristen tro og gode verdier». 50.000 kroner rikere satser han nå enda mer på sine kreative prosesser mellom brekende sauer og elg på havreslang. I låvekjelleren tar alt form og blir til fengende programmer for barn og ungdom på videokanalen Youtube med sanger og leker, humor og alvor.

– Stipendet var et veldig klapp på skuldra. Det betyr mye at de heier på meg som en norsk youtuber. Det er kjekt å få muligheter til å få tak i en bedre datamaskin som gjør programmene bedre. Da kan jeg konsentrere meg mer om innholdet, sier Duwe til Kristelig Pressekontor.

Han hadde gjerne sett at det ble delt ut flere stipender til unge kristne youtubere. – For vi trenger flere kristne influensere (påvirkere, red.anm.), sier han.

Chris & Øystein

Chris er mest kjent for scene- og videoopptredener med Øystein. Øystein ble født som en sokk med to øyne, inspirert av en kristen buktaler Chris traff i Nord-Irland. Førsteutgaven av dukken så dagens lys i Høland der Chris bodde en stund.

– Han er som en slags Emil på ni år, går i 4. klasse, er veldig nysgjerrig og gjør av og til noen dumme feil. Og når Øystein begynner å dumme seg ut, skjønner barna at de er flinkere enn han er, og da åpner de seg og det blir dialog, forklarer Chris.

Innbrudd og rus

Chris ble født i Tyskland, som luthersk prestesønn, og hadde barndommen der. Det meste av tenårene tilbragte han i Sør-Afrika der faren fikk en prestestilling. Men å være prestebarn garanterte ikke for en knirkefri oppvekst og en uforstyrret barnetro.

– Da jeg var 12-13 år, var jeg med i en gjeng som drev med innbrudd og butikktyverier. Vi stjal alkohol som vi drakk og ble ruset av. En gang var vi inne i huset til en hundeklubb, og jeg stjal et våpen som hang der, forteller Chris åpenhjertig.

 Han greide å skjule dette for foreldrene og fikk noen til å levere tilbake våpenet. Først noen år senere, da han var blitt kristen, snakket han med foreldrene om alt dette.

 – Vi drev med det for spenningens skyld. Konsekvenstenkningen var svak, sier eks-rabagasten som hjelper barn og unge med det eksistensielle.

Hans egen trosvei var kronglete.

 – Det var ingen lysbryteropplevelse for meg å bli kjent med Jesus, sier han og forteller om en gutt på skolen som kom tilbake fra et utvekslingsopphold i Tyskland. Han var blitt kristen.

 – Jeg var interessert i Jesus, og det kameraten min fortalte, påvirket meg. Jeg var 16-17 år og ble med på å starte en gutteklubb. Vi visste ikke helt hva vi dreiv med, men holdt andakter og ba. Vi prøvde å finne ut hva det var å være kristen. Mange gutter samlet seg, og jeg ble kristen der. Det var spesielt, sier Chris og beskriver det som «en liten vekkelse».

Anastasis

Etter at han ble kristen tok han bibelskole på Anastasis, Mercy Ships’ flaggskip. Dette ble også inngangen til Ungdom i Oppdrag som han fortsatt er tilknyttet.

Skipet seilte fra Sør-Afrika til Plymouth i England. Etterpå ble han med en norsk UIO-venn til Høland i Norge, fikk tilbud om jobb på et snekkerverksted og ble møbelsnekker. Samtidig lærte han seg norsk. Det tok ham seks uker.

– Jeg skrev ned alle nye ord jeg hørte og gikk over lista på kvelden, forklarer han.

Chris snakker tysk, engelsk, afrikaans og norsk samt noe fransk. For å kunne lese Det nye testamente på grunnteksten, har han studert gresk. Han har tatt kommunikasjon og livssyn på NLA Høgskolen i Kristiansand og lest seg opp på filosofi, erkjennelsesteori og historie. Alt dette kan det bli en grad av, men nå bruker han kreftene på å spre budskapet om Jesus.

– Det jeg kan, er vanskelig å måle i studiepoeng, sier han og lever etter noe Einstein skal ha sagt: «Kan du ikke forklare det du vet til en 7-åring, har du ikke forstått det godt nok».

– Tynt grunnlag

Chris Duwe er også en ivrig trosforsvarer.

– Alle tror på noe, og mange tror på Jesus. Men når det gjelder grunnlaget for troen, er det ofte tynt. Jeg ønsker at folk skal tenke at Bibelen er sann og at Jesus er Guds sønn, men også at de skal få en dypere erkjennelse av hvorfor. Alle trenger ikke å bli eksperter på evolusjon og skapelse, eller historisk filosofi, men alle trenger objektive holdepunkter for at Bibelen holder mål, sier Chris og snakker om hvordan Albert Einstein, Edwin Hubble og Georges Lemaître fant ut at universet har en begynnelse siden det utvider seg.

Han vil gjerne formidle en virkelighetsnær gudstro.

– Hvis troen avhenger helt av bønnesvar, hva da når du ikke får svar? Bønnesvar er ikke det eneste som underbygger Guds eksistens. Det finnes tusenvis av andre grunner til å hevde at han finnes. Det fortjener folk å høre. Troen på at Gud finnes, er virkelighetsbasert, ikke blind ønsketenkning. Jeg er nok egentlig filosof, men jeg prøver å pakke ting ut slik at folk kan bruke det. Jeg er også kunstner, og jeg må alltid lage noe, enten jeg bygger atelier til kona, dyrker havre på åkeren eller lager sanger og videoer. Og så elsker jeg å skrive barnebøker.

Fire barn

Han har flakket litt omkring, men nå har han bodd lenger i Norge enn i Tyskland og Sør-Afrika. Norsken er flytende, og du kan knapt avsløre ham på tonefallet. I 2010 traff Chris norske Aslaug. De giftet seg i 2011 – i det gamle eldhuset på småbruket de kjøpte året før på Støhøgda i Stange.

På småbruket blomstrer livet. Aslaug og Chris har én datter og tre sønner i aldersspennet 7, 5, 3, 1 år. Hvor norsk han enn er, så er Chris fortsatt tysk statsborger, og hjemme snakker han konsekvent tysk med barna, også med ettåringen.

Her tasser hønene fritt, fire temmelig sosiale sauer flyr over jordene, haren ser de til stadighet, og når høsten kommer, slenger elgen innom for å tygge havren Chris har sådd. Motmiddelet hans er et musikkanlegg med store høyttalere og Folsom Prison Blues og andre sanger av Johnny Cash. Det liker skogens konge dårlig, og dermed får havren stå i fred. Det Chris legger mest vekt på, er likevel at det gror i Guds rike:

– Det viktigste er at jeg og min familie kan leve for og med Jesus og få med oss flere på veien. Jeg skal juble om det kan stå på gravsteinen min, sier småbruker, youtuber og buktaler Duwe. KPK