Innlegg

SENTRALT: Danielsen videregående skole held til i Bergen sentrum. Foto: ImF Media arkiv

Rektor blir «åndeleg leiar»

Rektorane ved Danielsen-skulane får det no svart på kvitt i instruksen sin at dei ikkje berre er administrativ leiar for skulen.

– Dei kristne friskulane har eit dobbelt mandat – det skulefaglege og det som har med det kristne livet å gjera. Det er naudsynt å plassera ansvaret for at det er kvalitet over begge disse felta, seier formann for Rådet for Egill Danielsen Stiftelse (EDS), Erik Furnes, til Sambåndet.

Kristus kjent
Ny og felles rektorinstruks blei vedteken i alle skulestyra 16. januar i år. Her står det først generelt at rektor er «daglig leder» for skulen med tilvising til friskulelova. I paragraf to er det utdjupa med at rektor er åndeleg og pedagogisk leiar og har ansvar for dagleg økonomisk, juridisk og administrativ leiing.

At rektor er åndeleg leiar for skulen er i paragraf to forklart slik: «Det betyr at rektor har ansvar for at hele skolens virksomhet preges av den evangelisk-lutherske kristendomsforståelsen som er beskrevet i skolens basisdokumenter, slik at skolens verdigrunnlag blir formidlet med troverdighet, relevans og respekt for eleven. Rektor skal være en drivkraft for at Kristus skal bli gjort kjent for elevene så han (Kristus, red.anm.) kan bli trodd og etterfulgt, og for at bibel, bønn og andakt skal ha en sentral plass i skolehverdagen.»

Tolking
Sambåndet kjenner til at det har vore stilt spørsmål ved formuleringa «åndeleg leiar» med tanke på om skulane fortsatt kan ha kvinneleg rektor.

– I Rådet har vi aldri meint at denne formuleringa skal vera eit hinder for kvinneleg rektor. Det er meint som ei positiv framheving av det kristne arbeidet ved skulene – at det ikkje skal overlatast til nokon i staben som måtte ha spesiell interesse for det, svarar Erik Furnes.

– Nokon vil også kunne tolka «åndeleg leiar» som det å ha eit lære- og tilsynsansvar, som etter eigarorganisasjonene sitt syn utelukkar kvinner. Kva seier du til det?

– Det har aldri vore snakk om eit slikt ansvar for rektor. I den grad slike spørsmål kjem opp, tar skuleleiinga kontakt med eigarorganisasjonene. Ein friskule er inga forsamling, understrekar Furnes.

Unntak
I saksframlegget til skulestyra viser dagleg leiar i EDS blant anna til saka for eit år sidan ved Normisjon-eigde Gjennestad videregående skole i Sandefjord. Her sa rektor opp stillinga fordi han ville gifta seg med ein mann og dermed vurderte at han kom i strid med verdidokumentet til eigaren. Dette blei tatt opp i Stortinget. I svaret karakteriserte kunnskapsministeren rektorstillinga som «reint administrativ» og sa at det då ikkje kunne gjerast unntak frå likestillings- og diskrimineringslova.

No blir det altså gjort klart at i Danielsen-skulane er rektorstillinga langt meir enn «reint administrativ».

– I Rådet har vi ikkje snakka konkret om Gjennestad-saka i samband med instruksen. Men på generelt grunnlag kan eg seia at mellom anna Gjennestad-saka gir aukt medvit om at det som tidlegare har vore sjølvsagt, også eksplisitt må understrekast i instruksen. Vi ser at vi er nøydt til å vera tydelegare, og det er rom for dette i likestillings- og diskrimineringslova, seier Erik Furnes.

Redaksjonen gjer for ordens skuld merksam på at Petter Olsen er 1. varamann til styret for to av Danielsen-skulane.

Danielsen Sotra feirer bursdag

Ønsket seg sportsutstyr og penger til flyktningene i 15-årsgave.

− Da vi begynte i 2000, hadde vi 60 elever. I dag har vi cirka 400 elever og 67 ansatte. Vi er den nest største kristne grunnskolen i hele Norge. Det er en historisk begivenhet for friskolene, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen Sotra.

Gymsalen på skolen er pyntet til fest med langbord og ballonger. På menyen står det pølser i brød og kaker. For å sette perspektiv på skolens 15 års historie, får en elev som ble født samme år, men en dag før skolen startet, en symbolsk liten hilsen.

− Du er en dag eldre enn denne skolen, sier Monsen.

To andre får blomster, det er assisterende rektor på Danielsen Sotra Barneskole, Ingvill Blom, og kontaktlærer Gørill Hillesland som begge har vært på skolen siden «tidenes morgen».

BURSAGSGAVER TIL ANDRE
Men dette er en fest hvor jubilanten ikke bare feirer seg selv med å se tilbake og fremover.

− Vi ønsker også å ha en markering av nestekjærlighet og det å bry seg om andre, fortsetter rektor.

Assisterende rektor Ingvill K. Blom var en av dem som hadde ideen om å gjøre bursdagsfesten om til nestekjærlighetsfest.

Assisterende rektor Ingvill K. Blom var en av dem som hadde ideen om å gjøre bursdagsfesten om til nestekjærlighetsfest.

Derfor var fredagens feiring også en nestekjærlighetsfest der det ble samlet inn sportsustyr og penger til flyktiningene som skal bosettes i kommunen. En av idemakerne til dette, var assisterende rektor på Sotra Danielsen Barneskole, Ingvill Blom.

− Vi er opptatt av å gi noe til andre, ikke bare å få. Fjell kommune skal ta imot 60 nye flyktninger i høst. Nå kunne vi kombinere en feiring av at vi er 15 år med å være med å hjelpe kommunen. Vi har samarbeidet med NAV, forteller Blom.

IDRETT SOM INTEGRERING
Kommunen ser på idretten som en god inngang for integrering og har derfor kommet med ønske om fotballsko, joggesko, håndballsko, leggbeskyttere, fotballsokker, sykkelhjelmer, refleksvester og treningstøy i ulike størrelser, for å kunne etablere et depot med idrettsutstyr. I tillegg vil kommunen arrangere sykkelkurs, og fine og brukbare sykler i ulike størrelser står også på ønskelisten.

− Vi har fått inn flere sekker med sportsutstyr, opplyser Blom.

Og utenfor hovedinngangen til skolen står det cirka 20 sykler, de fleste i små størrelser.

– FLOTT TILTAK
Mariann Nordvik er en av foreldrene som har tatt seg tid til å komme på bursdagsfeiringen.

− Jeg synes det er kjekt at de gjør stas på elevene og at foreldrene blir invitert. Og det er veldig bra at de samler inn sportsutstyr. Sportsutstyr er dyrt, og det er bra at det er mulig med gjenbruk. Dette er en fin måte å ønske flyktningene velkommen på og å hjelpe dem til å bli inkludert, sier Nordvik.

Det er ikke bare sportsutstyr og sykler som er blitt samlet inn. Skolen har også samlet inn penger. Rektor Monsen forteller at noen elever har fått utdelt 50 kroner og blitt utfordret til å disponere dem på best mulig måte. En elev har økt 50 kroner til 200 kroner, en annen til 450 kroner og en tredje til 500 kroner. I tillegg har alle elevene blitt oppfordret til å gi både penger og sportsutstyr.

− Alle elever har gjort en flott innsats for flyktningene, forteller Monsen.

Elevrådslederne Kjell Markhus i 10. klasse og Nils Hisdal i 7. klasse overrakte pengesjekken på 23.000 kroner til ordfører i Fjell kommune, Eli Berland

Elevrådslederne Kjell Markhus i 10. klasse og Nils Hisdal i 7. klasse overrakte pengesjekken på 23.000 kroner til ordfører i Fjell kommune, Eli Berland

ORDFØRER PÅ BESØK
Pengene som er samlet inn blir overrakt til ordfører Eli Berland av elevrådets to ledere, Nils Hisdal i 7. klasse og Kjell Markhus i 10. klasse.

− Vi har samlet inn til sammen 23 000 kroner, forteller elevrådslederne.

− Det er helt fantastisk! Vi skal bruke pengene på arrangementer, for at vi kan bli kjent med flyktningene. Integrering rett og slett, sier Berland og synes det er flott at skolen markerer 15 årsjubileet med et slikt arrangement.

Overfor sambåndet.no legger hun ikke skjul på at skolen betyr mye for kommunen.

− Den gir våre innbyggere en mulighet til å velge, og kommunen ønsker å tilrettelegge for at skolen skal få utvikle seg. Vi ønsker å gi våre innbyggere et variert tilbud, og har et veldig godt samarbeid med Danielsen Sotra, sier hun.

– BLI VENNER
De to elevrådslederne er fornøyd med bursdagsfeiringen.

− Vi får god mat og det er gøy å feire bursdag på skolen og samle inn penger, synes Nils Hisdal.

− Det er veldig bra at vi har samlet inn sportsutstyr og masse penger til flyktningene, slik at de kan komme inn i fellesskapet, sier Kjell Markhus som godt kan tenke seg å bli venn med de nye flyktningene som kommer.

Det med venner er noe som både rektor og ordfører er opptatt av.

− Noe av det vanskeligste for flyktninger i Norge er å få venner, sier Monsen og oppfordrer alle til å få venner blant flyktningene.

− En ting er utrolig viktig – ta kontakt med unge flyktninger, for å bli kjent med dem. Spør om de kan sykle eller sparke fotball eller noe annet, sier Berland.

Her følger flere bilder fra festen. Klikk bildet for neste visning, eller vent:

Tok ferie med Hjertero

– Vi ville lage et pusterom og gi noe tilbake til foreldrene, sier Ingvill Kvalsnes Blom om konserten som reflekterte et nytt «fag» på timeplanen ved Danielsen barneskole på Sotra – karakterbygging i elevene.

Det startet for to år siden da inspektør Ingvill K. Blom selv satt på skolebenken og lyttet til et seminar fra den svenske friskoleutvikleren Hans Gabre. Han har blant annet hatt ansvar for å bygge opp Livets ord sine skoler i Sverige og han delte fra erfaringene deres med å bygge elevenes karakter, ikke bare kunnskap.

– Det han underviste om, tente meg, sier en entusiastisk Ingvill K. Blom.

– De har laget et program som strekker seg fra barnehage til videregående skole, som handler om å gi barn og unge gode karaktertrekk. Jeg kjente at dette har jeg også lyst til å få til hos oss.

«Gangs mennesker».
På Danielsen sin internkonferansen i fjor høst, fikk flere lærere ved skolen møte Gabre, og hun fikk god respons fra personalet. Hver måned i skoleåret som ligger bak, har inneholdt et fast karaktertrekk, eller verdi, som skulle gjennomsyre og ligge i bunn av alt som skjedde på skolen. Godhet, kreativitet, respekt og hjelpsomhet, er noen av verdiordene som har stått på timeplanen

– Egentlig er ikke dette noe nytt for det heter jo i Kunnskapsløftet at vi skal gjøre elevene til «gangs mennesker». Vår utfordring er derfor å gjøre dette i en kristen ramme og spørre hva dette betyr for oss, sier Blom.

­­– Som mennesker har vi en grunnmur, vi har våre røtter, som hjelper oss i møte med livet. Allerede nå kan vi utruste barna for det livet som kommer. For livet og utfordringer vil komme, på godt og vondt, og da kan vi som kristen skolen være med å gi  dem en ballast med gode karaktertrekk. Skolen blir da en aktør i dette, hjemmet er likevel den viktigste arena. Som skole er vi avhengig av et godt samarbeid med hjemmet.

n-danielsen-hjertero-verdiord-fotoVVStore ord.
Måten dette kan integreres i hverdagen, er flere.

– Si at noen får et litt dårlig resultat på en prøve. Da kan vi sammen snakke med elevene om hva som gir dem verdi, at de er verdifulle i kraft av seg selv, uavhengig av prøveresultat, sier Ingvill K. Blom.

– Vi brukte også karakterordet aktivt i andaktene og bevisstgjør rundt det i samlingene. Vi har også ukens sang som skal gjenspeile dette, sier hun.

– Og nå i mai, da vi hadde kreativitet på planen, arbeidet vi bevisst med å bruke dette i tilbakemeldingene til elevene; prøve å se nye sider og løfte fram kreativitet, sier Danielsen-inspektøren, som poengterer at dette ikke bare handler om hva skolen skal si til elevene.

– Noe av målet med dette er også at elevene våre skal bli ansvarliggjort for det de gjør. De skal forstå at de har ansvar for sine handlinger og at det de sier og gjør får konsekvenser.

Undervegs
Ingvill Kvalsnes Blom erkjenner at denne vegen fra planer på papir til praktisk hverdag og liv, er krevende å få til, men den er helt nødvendig og viktig.

– Ellers blir det bare store, fine ord, sier hun.

– Men hva når det oppstår vanskelige situasjoner, en mobbesak for eksempel. Bruker dere dette da også?

– Målet er at vi skal greie å integrere karakter-tenkingen i hele skolehverdagen, men her er vi fortsatt undervegs. I et slikt tilfelle kan vi for eksempel ta fram verdien om «hensyn» og spørre – «hva lærte vi om dette i november? Greide vi å gjøre det nå?». Eller «ærlighet», og snakke sammen om hva det vil si å være ærlig og «skal man alltid si alt man tenker om andre».

­– Vi er altså på ingen måte i mål. Vi er i startgropen. Men nå i år har de fleste lærerne vært med på dette og fra høsten starter vi en 3-årig syklus med karakterord. Da blir også SFO en del av opplegget og vi vil informere foreldrene om opplegget, sier Ingvill K Blom.

Konsertgave
Og mot slutten av skoleåret fikk altså foreldrene oppsummert det elevene har arbeidet med hele året. Karaktertrekkene elevene har hatt både på lekseplan og i undervisning, ble reflektert tilbake gjennom dans, drama og ikke minst sang.

– Foreldrene gir oss ungene sine, det kjæreste de har. Derfor ønsket vi på denne måten å gi noe tilbake både til dem og samfunnet, sier Ingvill K. Blom.

(Til orientering: Journalisten i denne saken har selv elever ved skolen. Saken er produsert i samråde med redaktør etter redaksjonelle kriterier.)

n-danielsen-hjertero-publlikum

 

Friskolepris til Lars Johan Danielsen

– Han er et forbilde og inspirator for friskolene, sier priskomiteen.

– Han har satt markante spor etter seg i friskolelandskapet og vært en inspirator og et forbilde for mange i de norske friskolene, uttaler priskomiteen. Prisen ble utdelt under Kristne Friskolers Forbunds skolelederkonferanse på Gardermoen mandag kveld, og det var tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som stod for utdelingen.

Priskomiteen framholder at Danielsen i en årrekke har framhevet friskolenes kristne og menneskerettslige begrunnelse, og vært en forsvarer for friskolenes ansettelsesfrihet. I tillegg har han også vært en pådriver for skoleutviklingsarbeid for å synliggjøre kristen tro i fagene og i skolevirksomheten for øvrig.

Danielsen-skolene
Lokalt ledet prisvinneren an i omformingen og på mange måter nyetableringen av Danielsen skole i Bergen til et tydelig livssynsbasert alternativ til den offentlige skolen. Lars Johan Danielsen ble inspektør ved skolen i 1972 og overtok som rektor i 1977.

Han stod også bak opprettelsen av Danielsen Ungdomsskole i Bergen i 1986.

Han var leder i stiftelsens øverste organ – rådet – og arkitekten og pådriveren da stiftelsen med sine skoler ble overdradd til Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband.

Flere nye Danielsen-skoler er opprettet de senere år: Danielsen Ungdomsskule Osterøy (høsten 2011), Danielsen Ungdomsskole Frekhaug (høsten 2012) og Danielsen Ungdomsskole Haugesund (høsten

Internasjonalt engasjement
Prisvinneren ble tidlig en nordisk friskolepersonlighet gjennom sitt engasjement i Nordisk Privatskoleunion. Han engasjerte seg også i de europeiske friskolefellesskapene. Gjennom Danielsen skoles utvekslingsprogram med kristne skoler i USA og deltagelse i ACSI (Association of Christian Schools International) tok han del i et internasjonalt skolesamarbeid som har tilført impulser og ideer til kristne friskoler på begge sider av Atlanterhavet.

Friskolebevegelsen i Norge
Lars Johan Danielsen engasjerte seg tidlig i Norske Privatskolers Landsforbund og han var styreformann i dette forbundet i tiden frem mot oppstarten av Kristne Friskolers Forbund.

– Han har vært en god rådgiver for mange yngre rektorer, både i lutherske og ikke-lutherske skoler, dette med sin personlige integritet, utholdenhet og kompromissløshet for friskolerettens grunnprinsipper. Dette kombinerte han med evnen til å se den enkelte og møte dem med respekt, varme og inspirasjon.

– Gjennom forbundsarbeid, styreverv, mediedebatt, artikler i diverse bøker, kurs og foredrag på skoler, i forsamlinger, i menigheter og på konferanser har Danielsen vært en tydelig forkjemper for friskolesaken i skrift og tale, uttaler priskomiteen.

– Ta vare på egenarten
Lars Johan Danielsen var yrkesaktiv i friskolesammenheng i 39 år. I et foredrag etter å ha mottatt prisen, konkluderte han slik når det gjaldt friskolenes framtid: – Vær tydelig på skolenes egenart. Skolene må ha medarbeidere som er bevisste på dette.

Det er Kristne Friskolers Forbund som deler ut prisen, som i år ble delt ut for tredje gang. Prisbeløpet er i år på 20 000 kroner. KPK

Strever med økonomien

Flere av skolene ImF eier, har nedgang i elevtallet, som igjen vil si mindre i statstilskudd og strammere økonomi.

Friskolenes økonomi er avhengig av elevtallet, siden de får statstilskudd per elev. En ringerunde til skolene som ImF eier, viser at flere av skolene sliter med å gå i balanse. Situasjonen er kritisk for KVS Bygland. Det var 100 søkere til skolen, og 51 av disse har tatt imot skoleplass. Skolen har plass til 80 elever. I fjor var det 120 søkere og 69 som tok imot skoleplass.

En skole som sliter.
− Elevantallet betyr veldig mye for økonomien, for vi får jo mer i statstilskudd med flere elever. Økonomisk er det svært vanskelig. På sikt kan vi ikke drive så lenge med så få elever. Vi må få opp elevtallet for å drive godt, forteller rektor Tor Inge Askeland.

Foreløpig er ikke nedleggelse noe tema.

− Vi som jobber her, er innstilt på å drive videre fremover. Elevene vi har, fungerer godt. Det er et godt skolemiljø, og vi hadde en kjempegod skolestart. Vi mener vi har et bra tilbud, sier Askeland.

− Hvor mange elever må dere ha for å gå i balanse?

− Vi har budsjettert med at vi må ha 60 elever for å gå i balanse.

For KVS Lyngdal ser det bedre ut. Rektor Ståle Andersen har tatt imot 305 elever dette skoleåret, som vil si at det er omtrent fullt. Det var til sammen 600 søkere til skolen, og av disse hadde 415 KVS Lyngdal som førstevalg.

− Økonomisk ser det greit ut. Vi har tatt inn flere elever enn i fjor, og det betyr mer i tilskudd. Men vi holder på med utbygging. Der er det usikkert om vi klarer å holde budsjettene. Så er jeg spent på om regjeringen vil komme med kapitaltilskudd, sier Andersen.

Nedgang.
Både Møre barne- og ungdomsskole og Danielsen ungdomsskole Haugesund har opplevd nedgang i elevtallet i år. Møre barne- og ungdomsskole har i år 86 elever mens den har plass til 100. Tidligere har det vært 100 som har takket ja. Ifølge rektor Knut Einar Tokheim har klassene på ungdomstrinnet færre elever enn normalt. I høst er det 15-20 elever på ungdomstrinnet, mens det har vært opp imot 25 elever.

− Vi går i balanse, men vi har budsjettert med 100 elever. Nå har vi færre elever og færre tilsatte, sier Tokheim.

Danielsen Ungdomsskole Haugesund hadde 79 elever i fjor. I år er det 75 elever som har tatt imot skoleplass der. Erfaringsmessig tror inspektør Gunnstein Koch at det fremdeles kan bli noen flereelever.

− Færre elever betyr at det blir mindre inntekter også. Samtidig har vi lavere kostnader nå som vi er kommet over startfasen. Derfor vil det økonomiske resultatet bli bedre i år, sier Koch.

I oppstartsfasen.
Molde Friskole utvidet i fjor til også å ha barnetrinnet. Den har i år 54 elever, som også var søkertallet, fordelt på 1.-10. klasse. Skolen har plass til 60 elever.

− Vi får penger fra tilskuddsordningen og skolepengebetalingen. Økonomisk er det ikke kritisk, sier vikarierende rektor Synnøve Risan. Hun kan ikke oppgi noe tall for hvor mange elever skolen må ha for å gå i balanse, men det har vært budsjettert med at skolen klarer å drive med 60 elever.

Laila Eidsheim er rektor ved en skole som fortsatt er i oppstartsfasen, Danielsen Ungdomsskole Frekhaug. Skolen går inn i sitt tredje år. Dette skoleåret begynte det 132 elever, og det er 18 ledige plasser.

− Vi får mindre i tilskudd siden vi ikke har full skole, men vi klarer å fortsette. Stadig får vi telefon fra folk som ringer for å høre om vi har ledig plass. Så det kan hende vi får inn flere elever utover høsten.

Mange investeringer.
Danielsen Ungdomsskole Osterøy viser motsatt tendens. Der er det ventelister for 8. og 9. klasse, mens det er noen ledige plasser i 10. klasse. Økonomien er veldig bra.

− Vi har hatt fullt hvert år. Vi har bare eksistert i tre år. Det var dyrt å komme i gang, men nå er vi i balanse, sier rektor Jostein Fossmark.

Skolen har totalt 84 elever og plass til 90. I år er det flere elver i 10. klasse enn i fjor.

− Vi har planer om utbygging, men ikke utvidelse av elevtallet. Den store utgiften vår er drift og bygg, sier Fossmark.

Danielsen Ungdomsskole Karmøy startet opp i fjor med to 8. klasser med til sammen 54 elever. I år har skolen utvidet med to nye klasser. Det er 62 elever i 8. klasse og 50 elever i 9. klasse. I 8. klasse er det venteliste, mens det i 9. klasse er ledig kapasitet. Der kan man ta opp 60 elever.

− Det har vært en kjempestart. Vi er takknemlige for den gode responsen og elevtilgangen som vi har fått. Å starte opp en ungdomsskole medfører mange investeringer, og fulle klasser vil være viktig fremover for økonomien, forteller rektor Jostein Skartveit.

Mater fisk for Bolivia

Danielsen skole Sotra håper å samle inn ca. 100.000 kroner i løpet av dagen.

– Det er viktig at vi vet at det finnes folk utenom oss selv, og at de har det dårligere enn oss. Vi ønsker å lære elevene å bry seg om andre og vise empati. Derfor har vi hatt misjonsprosjekt siden skolen ble startet, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen Barne- og Ungdomsskole Sotra (DUS).

Prosjektene går over 2 år, og det er skolen som velger ut prosjektet. Årets innsamling går til barn og unge i Bolivia (se faktaboks).

Varierte oppgaver
Pengene samles inn gjennom misjonskveld i oktober, misjonsløp til våren og aksjonsdagen i dag. Da har alle elvene fra 6.–10. klasse skaffet seg en jobb for dagen.

– Jeg er kanskje den som har minst oversikt på hvor elevene er, sier rektor Monsen med et smil.

– Det eneste jeg vet, er at to jobber her hos oss på SFO.

De andre elevene har fått seg jobb i butikker, hos venner, familie og bekjente – og en god del har husarbeid og rengjøring til jobb.

En som tidligere har tørket sin dose støv og i år valgte noe annet, er Marie. Dette året har hun valgt Blom fiskeoppdrett AS.

– Jeg har ryddet, kjørt båt og matet fisk, sier hun.

Bolivia har gjort inntrykk
Marie var også 1 av 4 som fikk reise til Bolivia i fjor.

– Jeg lærte my om fattigdom, og at det er folk som sliter med troen. De bor dårlig, og barna bor ofte alene hjemme hele dagen. Moren er ute og jobber fra 06.00-22.00 for å tjene penger. Faren er ofte vekke og drikker.

– Jeg lærte også at det er folk der ute som trenger penger mer enn det vi gjør, og at vi har alt vi trenger, sier Marie og fortsetter: Jeg tenker på Bolivia når jeg for eksempel ikke spiser opp maten min, men går og kaster den. Det vi kaster av mat, kunne vært et festmåltid for dem.

– Hva synest du om dette prosjektet?

– Jeg syntes det er kjekt at Bolivia får penger, og at vi kan hjelpe dem.

– Hvor mye tror du dere klarer å samle inn i år?

I fjor samlet vi inn ca. 300.000. Jeg håper vi klarer 400.000 i år, sier Marie.

— — — —

Denne saken er produsert av Alida I. Viksøy som hadde sin aksjonsdag i Sambåndets redaksjon.

p-marie-ruud

Marie holder stø kurs for Bolivia