Tag Archive for: Emblem bedehusforsamling

TAKKNEMLIG: – Vi er utrolig takknemlig for resultatet. Jeg har vanskelig for å finne ord, sier en overveldet Arild Ove Halås, pastor i Emblem bedehusforsamling. FOTO: RANDI FAGERHOL LAUVÅS

Fikk mer enn de drømte om

Emblem bedehusforsamling har hatt en aksjon for å øke fast givertjeneste. Resultatet overskred pastorens forventninger.

– Vi er utrolig takknemlig for resultatet. Jeg har vanskelig for å finne ord, sier en overveldet Arild Ove Halås, pastor i Emblem bedehusforsamling, til sambåndet.no.

– Jeg drømte om 400 000 kr, men var usikker på om vi ville klare det, og så har vi fått inn 450 000 kr, fortsetter han.

Aksjon
Den 8. januar startet forsamlingen en aksjon for å øke fast givertjeneste (frivillige gaver med skattefradrag, FGS). Etter tre uker viser resultatet at forsamlingen har klart å øke årlig FGS med 450 000 kr. Halås forteller at bakgrunnen for aksjonen er at de ønsker å øke barne- og familiepastorstillingen fra 25 % til 50 % og øke satsingen på forsamlingens barnearbeid.

– Vi har et stort barnearbeid og mange barnefamilier som går i forsamlingen, forteller Halås.

Fantastisk
– Hva gjorde dere konkret?

– Styret laget en liten film om fast givertjeneste. Vi fokuserte på fast givertjeneste på fire gudstjenester, og vi tok også opp dette med tiende. Flere ganger har vi også brukt det som Anne Lene Otterøen har sagt, at hvis barn og unge skal stå opp for Jesus om 15 år, så må vi stå opp for dem i dag.

– Hva synes du om resultatet med tanke på at folks utgifter har økt på flere områder de siste månedene?

– Det er fantastisk. Med tanke på det er det ikke det taktisk rette tidspunkt å ha en slik aksjon. Det som også er fint, er at vi har fått faste givere både blant unge og eldre.

PASTOR: – Det er veldig kjekt at forsamlingen samstemt har reist seg for den neste generasjonen, sier Arild Ove Halås. FOTO: RANDI FAGERHOL LAUVÅS

Velsignelse
Halås tror også det spilte en rolle at de hadde en god plan for hva den økte faste givertjenesten skal gå til.

– Det er lettere å få folk til å gi til konkrete formål. Forsamlingen har respondert sterkt på behovet for å øke inntektene og særlig på det at det skal gå til satsing på barn og unge i forsamlingen, og mange gjør dette for barna. Det er veldig kjekt at forsamlingen samstemt har reist seg for den neste generasjonen, sier Halås og legger til:
– Vi opplever det som en velsignelse fra Gud. Det skjer mange fine ting i forsamlingen og flere nye kommer til.

Bedehuskirken
De siste månedene av fjoråret jobbet også Bedehuskirken på Bryne for å øke den faste givertjenesten. I en mail til alle faste givere datert 3. november 2022 opplyste Håvard Braut og Håkon Oma i styret at de i planleggingen av 2023 så at de trengte trenger en økning i fast givertjeneste på 40 000–45000 kr pr måned.

I en medlemsmail datert 19. desember kom det fram at 25 personer hadde respondert med å øke sin givertjeneste, og 20 personer har blitt med som nye givere til kirken. Det betyr en månedlig økning i faste gaver på 34 500 kr. Menigheten har i tillegg mottatt fire større enkeltgaver på til sammen 105 000 kr.

GODT BUDSKAP: Adventssamling rundt julekrybba på garasjeveggen til Arild Ove Halås og Randi Fagerhol Lauvås. FOTO: Privat

Inviterer til adventssamling

17 grupper fra skoler og barnehager har takket ja til Emblem bedehusforsamlings førjulskos som setter julefortellingen i sentrum.

I fjor laget Arild Ove Halås og kona Randi Fagerhol Lauvås en stor julekrybbe som henger på garasjeveggen deres.

– Vi gjorde det for å minnes hvorfor vi feirer jul. Mange stoppet opp og ga uttrykk for takknemlighet for denne enkle måten å løfte frem julebudskapet på, forteller Halås til sambåndet.no.

Invitasjon
Tilbakemeldingene ga Halås og Lauvås ideen til å invitere barnehagene og 1.-4. klasse på Flisnes og Emblem til en enkel samlingsstund med utgangspunkt i denne julekrybba, og de fikk Emblem bedehusforsamling med på å stå som arrangør. To barnehager og tre barneskoler har takket ja til invitasjonen. De vil ha til sammen 17 samlinger for totalt 370 barn.

Ålesund
Mange av skolene i Ålesund tilbyr også lignende opplegg, som julegudstjeneste. I en e-post til sambåndet.no skriver seksjonssjef skule i Ålesund kommune, Hilde Sørdal, at det i Ålesund kommune er opp til skolene å vurdere om de vil tilby skolegudstjenester til sine elever.

«Kommunen har ingen offentlig politikk i så måte, bortsett fra at slike arrangementer skal vere i tråd med Utdanningsdirektoratet sine retningslinjer», skriver Sørdal.

Spørsmålet fra sambåndet.no om hva hun synes om initiativet fra Emblem bedehusforsamling, har hun ikke svart på.

Kjekt
Når sambåndet.no ringer til Halås torsdag 8. desember, har ektefellene hatt fem samlinger med 120 barn som deltakere. De første samlingene var dagen før.

– Vi hadde laget benker barna kunne sitte på og begynte med et julevers, før Randi leste julefortellingen. Så var det kakao og boller rundt bålpanna og et julevers til avslutning. Vi delte også ut et lite kort med bilde av julekrybba til barna med en liten hilsen fra oss, forteller Halås.

– Hvordan opplevde du de første samlingene?

– Det var veldig kjekt både for barna, de voksne og oss, og det var veldig julestemning med snø. Folk fra Emblem bedehusforsamling var med og bakte 440 boller og 130 liter kakao. Ungene var veldig lydhøre. Ei jente sa: «Nå forstår jeg mer hva julefortellinga er for noe», sier Arild Ove Halås.

BUSS: Kai-Even Bjørdal har sluttet som pastor i Emblem bedehusforsamling. Nå kjører han buss og i tillegg til å jobbe deltid i Ålesund frikrike. FOTO: ImF Media arkiv

Bedehuspastor tar bussen til Frikirken

Etter ti år som pastor i Emblem bedehusforsamling slutter Kai-Even Bjørdal for å kjøre buss og gå inn i en deltidsstilling med pastoralt ansvar i Ålesund frikirke.

Kai-Even Bjørdal har sagt opp stillingen som pastor i Emblem bedehusforsamling.

Jeg valgte å slutte som pastor ut fra en helhetsvurdering. Jeg har vært pastor i Emblem Bedehusforsamling i over ti år. Fordi jeg hadde kjent meg sliten i tiden etter året med permisjon, ble dette konklusjonen, sier Bjørdal til sambåndet.no og legger til:

Om noen lurer på om jeg slutter i lys av de siste tiders turbulens rundt kvinner i eldsteråd, så har det ikke noe med det å gjøre. Oddrun og jeg har fremsnakket eldsteråd, med kvinne og mann, helt siden vi kom til Emblem. Det er en stor glede at det nå er på plass. På Emblem kan vi leve veldig godt slik vi nå har ordnet oss.

Han innrømmer at han hadde ambisjoner om å ta forsamlingen enda noen steg videre.

Men jeg tenker at det er lagt enda et grunnlag som forsamlingen kan bygge videre på. Å bygge menighet er å bygge fellesskap sammen med de som gikk foran oss og de som skal fortsette i nåtid og inn i en fremtid.

Buss
‒ Hva skal du gjøre nå?

Nå kjører jeg buss og trives godt med det. Jeg ble utfordret av Sula frikirke om jeg kunne tenke meg å bli en del av staben der, da med ansvar for Ålesund Frikirke. Så nå har jeg en 20% stilling i Ålesund med pastoralt ansvar. Ingen administrasjon. Forkynnelse og bønn for og med dem som er med der, og sjelesorg ved behov.

Fortsatt er Bjørdal en del av Emblem Bedehusforsamling. Kona Oddrun har nå 100% stilling i Begravelsesbyrået Sunnmøre, eid av ImF Sunnmøre. Han har i dag ikke noe tjeneste i forsamlingen annet enn at han forkynner en eller to søndager i semesteret.

Etterfølger
‒ Med tanke på din etterfølger, hva tenker du er viktig for forsamlingen når de skal finne ny pastor?

Jeg håper at en ny fremtidig hovedpastor i Emblem Bedehusforsamling vil bygge videre på det som Oddrun og jeg, som pastorpar, fikk være med på å bygge inn i menigheten. Vi bygget videre på de visjoner som andre før oss hadde for forsamlingen, svarer Bjørdal.

Nå tror han forsamlingen trenger en inspirert pastor som våger å ta nye steg i lag med fellesskapet.

En pastor som er nøktern og som er villig til å ta på seg den lidelse som følger med en pastors tjeneste. En pastor som er ydmyk og som med visdom kan møte helheten i forsamlingen, med alle de personlighetstypene dette innebærer. Videre en pastor med erfaring fra å lede en menighet og utruste med pastorale gaver, en som er opptatt av å tjene Gud mer enn å tekkes mennesker. En pastor som tror og lever et liv, ikke bare i ord, men i den kraft som Guds rike består av, og som er seg bevisst å fremelske alle nådegaver, også de ekstraordinære.

Karismatikk
Her fremholder Bjørdal at etter hans mening skal en bibelsk menighet være karismatisk.

Ordet «karismatisk» har ofte, kanskje spesielt i ImF-sammenhenger, vært noe negativt og truende. Ordet «karismatisk» er bibelsk motivert. Det handler om å ta i bruk og fremelske de nådegavene Gud utruster menigheten med, fra vanlige omsorgstjenester til ekstraordinære tjenester som ulike slag av tungetale, helbredelse av syke og profetisk gave.

En drøm
‒ Hvordan har det vært å være pastor i Emblem bedehusforsamling?

For meg var det en drøm som gikk i oppfyllelse da Oddrun og jeg ble spurt, og jeg sa ja, til å bli pastor i Emblem Bedehusforsamling. Vi var da iferd med å tenke oss hjemover etter ti år som menighetsplantere for Normisjon i Mali. Jeg opplevde det spennende å komme hjem, bedehuset har alltid levd med meg. De mer enn ti år Oddrun og jeg har fått være pastorpar, har vært en glede. En reise sammen med gode medarbeidere, flotte mennesker i ulike tjenester.

VIDEO: Erik Furnes (t.v.) og Andreas Evensen (t.h.) har nå fullført undervisningsserien om menn og kvinners tjeneste i ImF. Vilhelm Viksøy var moderator. FOTO: PETTER OLSEN

Rom for to syn i ImF på kvinners tjeneste

Det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

– I sin art er ikke dette spørsmålet kirkesplittende, og vi har uttrykt respekt for at bibeltro kristne kan komme fram til en annen oppfatning. Det sier generalsekretær Erik Furnes i den niende og siste episoden i videoserien om menn og kvinners tjeneste i ImF.

Onsdag 22. september ble de åtte første episodene av serien publisert på nettstedet imf.no. Her forklarer og begrunner ImF-ledelsen sitt syn ut fra Bibelen.

Funksjon

– Både menn og kvinner har gave til å lede, men det finnes en funksjon i den kristne forsamling som er forbeholdt egnede menn, og det handler om å tjene forsamlingen i et åndelig lederskap, oppsummerte Erik Furnes i episode 8. Med åndelig lederskap tenker Furnes på det å være eldste eller tilsynsmann, som blant annet har til oppgave å vurdere forkynnelsen i forsamlingen.

ImF-ledelsen valgte å vente en uke med å offentliggjøre den niende episoden, som handler om de praktiske konsekvensene for dem som måtte komme fram til et annet syn på de samme bibeltekstene. Poenget var å legge til rette for egenrefleksjon før den konkluderende episoden.

Uttalelse

Samtidig med den siste episoden offentliggjøres også en uttalelse fra ImFs lære- og tilsynsråd (samme lenke som til videoene), som er oppdragsgiveren for undervisningsserien. Behovet oppsto etter at det i januar 2020 ble kjent at Emblem bedehusforsamling i Ålesund hadde åpnet for kvinnelige eldste.

Lære- og tilsynsrådet tror ikke at 1. Tim 2 eller 1. Kor 14 utelukker kvinner som underviser menn ut fra Bibelen, eller taler offentlig. «Alle troende har et læreansvar, det vi si å formidle hva Guds ord sier. Det utelukker ikke at noen gis myndighet til å utøve et særskilt læreansvar på vegne av forsamlingen», presiserer rådet.

Grundig

Dette særskilte læreansvaret ligger i tjenesten som eldste og tilsynsmenn, og det er denne funksjonen rådet mener at Det nye testamentet lærer oss at det skal kalles egnede menn til.

– Om en forsamling bruker tid til å jobbe seg gjennom dette temaet ved grundig undervisning, medlemsmøter og samtaler, og likevel ender opp med en annen overbevisning og praksis enn det vi her anbefaler, vil en fortsatt kunne regne seg som en del av ImF, heter det i uttalelsen.

Avstand

Lære- og tilsynsrådet påpeker likevel at «ulik praksis i ordningsspørsmål kan skape en viss avstand, selv om Åndens enhet er til stede». Konkret nevner rådet at menn som deler ImFs syn, og som har karakter og tillit til å kunne være eldste, i de aller fleste tilfeller vil definere seg ut av en lokal eldstetjeneste som er åpen for begge kjønn.

«Vi må derfor påpeke at saken vil ha splittende konsekvenser, og vi mener derfor at vårt råd er den mest samlende løsning», uttaler lære- og tilsysrådet.

– Det å innta en annen posisjon i dette spørsmålet, vil altså slite på relasjonene, konstaterer Erik Furnes i den siste episoden.

Håper

– Dersom andre, med samme prosess, lander på en annen nyanse, kan man altså bli værende i ImF, men det blir krevende, oppsummerer moderator og Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy i episode 9.

– Dersom vi ikke kan overbevise kristne om det teologiske fundamentet ved å legge fram en forståelse av bibeltekster, er det håpløst i vår tid å holde fast på en kurs og en linje dersom en lokalt er helt uenig i det. Det er derfor vi legger opp til en refleksjon gjennom disse episodene, og vi håper at folk følger oss også i de praktiske konsekvensene, svarer Furnes.

Samme bibelsyn

– Men hva hvis noen bruker argumentet om at «vi lever i 2021», eller et eller annet årstall senere, spør Viksøy.

– Som vi også sier i uttalelsen fra rådet, forholder vi oss primært til folk som har tilnærmet samme bibelsyn og -forståelse, og som vi kan diskutere med på samme basis, svarer assisterende generalsekretær Andreas Evensen.

Tillit

Hva innebærer det så, forsetter Viksøy, å jobbe skikkelig eller grundig med bibeltekstene?

– Alt er basert på tillit og henger sammen i relasjoner på ulike nivåer i organisasjonen. Dersom man har en slett prosess når det gjelder dette, vil en miste tillit, og relasjonene vil bli svekket. Motsatt – dersom en jobber grundig med det – øker respekten og tilliten til at dette er gjort på en måte som er til beste for forsamlingen og veien videre, framholder Furnes.

– «Skikkelig» handler ikke nødvendigvis om at man lander på samme konklusjon som oss, men at en bruker tid på det i samtale, refleksjon og bønn, legger Andreas Evensen til i episode ni.

INTRO: Generalsekretær Erik Furnes (t.v.) er en av to som underviser i serien, mens Norunn Byrknes, Marit Røykenes Dahle og Gabriel Pollestad fra ImF-styret er bidragsytere. FOTO: SKJERMBILDE

Stillinger

I veiledningsdokumentet fra 2014 er lære- og tilsynsansvaret plassert på bestemte stillinger. Det sies det ikke noe om i episode ni.

– I undervisningen nå legger vi det fram som en utøvende funksjon lokalt og en tilsynstjeneste, sier Andreas Evensen.

– Av respekt for den pågående strukturprosessen i ImF går vi ikke detaljert inn i stillinger, men det dokumentet fra 2014 sier om dette, gjelder fortsatt, legger Erik Furnes til.

Likestilling

Lære- og tilsynsrådet mener den høye graden av likestilling som preger det norske samfunnet, «er grunnleggende positivt».

– Vi ønsker både menn og kvinner i ledelse. Ved at en forsamling har både eldsteråd og styre, kan dette komme til uttrykk. Eldsteråd og styre kan også komme sammen i et forsamlingsråd, sier Erik Furnes.

Eldsteråd

Når det gjelder hvilke oppgaver et eldsteråd skal ha, trekker Furnes og Evensen fram det å føre tilsyn med forsamlingen som gode forstandere. Én konkret oppgave vil være å ha ansvaret for å ansette forsamlingsleder. Eldste skal speide etter behov i forsamlingen og selv leve som tilstedeværende kristne i forsamlingen og modellere noe der.

– Medlemmene av eldsterådet må ha «gras på føtene», som Erik Furnes uttrykker det.

Medieomtale

Etter at de første åtte episodene ble publisert 22. september, har det vært en del omtale av saken i Dagen og Vårt Land. Erik Furnes takket også ja til en invitasjon fra NRK om å diskutere saken på Dagsnytt 18 i samtale med Edmund Rossland fra Fredheim Arena. Rossland er blant dem som har arbeidet for å åpne eldsterådet for begge kjønn. Medieomtalen har til dels vært tilspisset.

– Konklusjonen som nå blir kjent, er trolig langt mindre dramatisk enn det noen har tenkt. Kan ventetiden ha ført til mer polarisering enn nødvendig?

– Etter mange år i denne stolen konstaterer jeg at det ofte er liten respons når vi har jobbet med en sak. Tematikken om menn og kvinners tjeneste er viktig i seg selv og særlig viktig der disse spørsmålene konkret er oppe. Da tenker jeg at det er verdt litt diskusjon i mediene, sier Erik Furnes til sambåndet.no.

Prosess

Furnes peker imidlertid på at det er noe som er enda viktigere:

– Når enkeltmennesker jobber med lærespørsmål ut fra Ordet og gode tolkningsnøkler, og på basis av det kommer til en konklusjon, er prosessen viktigere enn konklusjonen. At konfliktnivået er blitt litt økt i en tid nå viser at det er engasjement og tenkning knyttet til dette. Det er bra, for det er en reell fare for at folk ikke bryr seg, resonnerer Furnes.

Splittelse?

– Er det en reell fare for splittelse i indremisjonsfamilien grunnet denne saken?

– Jeg håper ikke det. Men noen kan bli passivisert og andre aktivert. Uansett hva en velger i dette spørsmålet, vil det ha konsekvenser, påpeker generalsekretær Erik Furnes.

Sambåndet vil komme tilbake til mer om dette temaet i nr. 10/21.

 

JULEKORT: Ole Andreas Høyberg med "Joy to the World" blir julekortet fra Emblem bedehusforsamling. FOTO: Privat

Julekort fra Emblem til hele Norge

Sang- og musikkleder Ole Andreas Høyberg på Emblem bedehusforsamling skal delta i Norges Kristne Råds juledugnad og synge «Joy to the World».

Norges Kristne Råd har tatt initiativ til «dugnad for hele landet» i sosiale medier, en sending som heter «Julekort fra hele Norge». Menigheter, bedehus og andre kristne aktører fra hele landet stiller opp til et stort førjulsarrangement. Det hele blir en stor livestream som krysspubliseres på ulike Facebook-sider fredag 18. desember fra kl. 19:00 til 21:00.

Ifølge Norges Kristne Råds hjemmeside er bakgrunnen for initiativet at mange julekonserter og andre arrangementer i førjulstiden ikke kan arrangeres på grunn av koronapandemien, og at man derfor ønsker å komme med et alternativ.

Kontaktet
Sang- og musikkleder Ole Andreas Høyberg i Emblem bedehusforsamling i Ålesund er en av de som skal delta i «Julekort fra hele Norge».

– Jeg ble kontaktet av Thea Haavet som er ansvarlig for programmet. Hun hadde blitt tipset om at Emblem Bedehus sendte gudstjenester via Facebook, forteller Høyberg.

Han er sanger og sanglærer utdannet fra musikkonservatoriet i Kristiansand, oppvokst på Emblem. På Emblem bedehus startet han å synge i ungdomskoret Respons. Han har jobbet i Oslo misjonskirke Betlehem hvor han blant annet samarbeidet med Filadelfiakirken og Storsalen om tverrkirkelig lovsangssarbeid, og nå er han flyttet tilbake til Sunnmøre og jobber i Emblem bedehusforsamling.

 Tverrkirkelig
– Hvorfor sa dere ja til å bli med?

– Jeg sa ja til å bli med fordi tverrkirkelig arbeid er noe som står mitt hjerte nært. I flere år har jeg vært med i lovsangsarbeidet for Bønn for Oslo og Pinse for alle. Det er to arrangementer hvor flere menigheter i hovedstaden er sammen om å be og inspirere hverandre til å følge Jesus.

Program
Til nå har «Julekort fra hele Norge» fått inn rundt 30 video-innslag, og det er innslag fra de fleste organisasjonene – fra ortodokse menigheter, via katolikker og til Pinsevennene, og det er innslag fra Svalbard, gjennom hele Nord-Norge, Trøndelag, langs kysten ned til Kristiansand og innover i landet. Innslagene er varierte, med barn som har sin egen tolkning av juleevangeliet, politimestre som leser juleevangeliet, ordførere som hilser, biskoper og mange innspillinger av både gamle og nye julesanger.

Sendingen blir bundet sammen ved hjelp av to programledere i et studio i Oslo der det kommer statsråder med familie, et par kjendis-pastorer og noen av de som har jobbet på spreng på helsesiden i korona-perioden . Folk blir også bedt om å sende inn bilder av julekrybber, for å kåre årets fineste julekrybbe.

Håp
Høyberg har valgt å synge «Joy to the World» som sitt bidrag. Styreleder Arild Ove Halås i Emblem bedehusforsamling vil introdusere innslaget.

– Sangen «Joy to the world» håper jeg kan være med og spre håp og juleglede. Da vi ble kontaktet, fikk jeg høre at de har hørt meg synge den før, og de likte versjonen min og hvordan jeg formidler teksten. Jeg spiller den blant annet litt mer dempet og akustisk med gitar og sang, forteller Høyberg.

– Hva tror du dette kan bety for Emblem bedehusforsamling?

– Vi synes det er stas at Emblem Bedehusforsamling får lov til å være med og representere det rike kristenlivet som finnes i regionen vår. Det er også fint for oss som fellesskap å være med og spre håp sammen med andre menigheter i en krevende tid, sier Ole Andreas Høyberg. 

PÅ NETT: Frikstad bedehus har lagt ut taleopptak. Bildet er fra innvielsen i 2018 av det utbygde bedehuset i Kristiansand FOTO: PETTER OLSEN

Vurderer samling på nett

(Korona) Når alle møter og gudstjenester blir avlyst, er det flere menigheter og forsamlinger som ser på om det er mulig å møtes digitalt og i smågrupper.

– Vi har ikke snakket om å legge gudstjenesten på nett, men vi forsøker å se hva vi skal gjøre fremover. Vi ser at andre menigheter har strømming av gudstjenesten. Det er noe vi må finne ut av hvis det blir langvarig, sier styreleder Atle Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Utfordringer
Forsamlingen har avlyst all aktivitet inntil 26. mars i tråd med myndighetenes bestemmelser.

– Jeg er mest lei meg for at vi må utsette årsmøtet i dag, søndag 15. mars. Det gir oss utfordringer vi ikke har tenkt på. Vi må vurdere det hele fra dag til dag. Så er jeg spent på hvor lenge butikkene vil holde åpent.

Våge kan også opplyse at tolv personer i forsamlingen nå er i karantene etter at de kom fra konfirmanttur i Kenya. Karantenen blir opphevet på mandag 16.mars.

– De har vært heldige, sier Våge.

Dialog
I Emblem bedehusforsamling er styreleder, pastor og teknikere i dialog om muligheten til å strømme gudstjenester.

– Men vi har ikke landet på noe konkret ennå. Vi prøver å se på løsninger, sier ungdomspastor Nikolai Sundklakk.

– Hva med smågrupper, kan de samles som vanlig?

Vi har heller ikke landet på noe når det gjelder smågrupper. Vi oppfordrer folk til å se situasjonen an.

I ImF Straume har de heller ikke sagt noe om smågrupper.

Når det gjelder smågrupper, må folk vise hensyn. Hver bibelgruppe vurdere når det gjelder helsesituasjon og risikogruppe, sier Atle Våge.

På nett
Forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus forteller til sambåndet.no at hennes bibelgruppe ikke vil samles.

Hver enkelt bibelgruppe må vurdere selv om de skal samles. Jeg går ut fra at de fleste kutter bibelgruppen. Kanskje vil bønnemøtene gå som planlagt, sier Holm.

På Frikstad bedehus har de en stund holdt på å ta opp møter på nett, og nå har de lagt ut taleopptak for søndag og noen familieaktiviteter som forslag for hjemmene, samt henvisninger til andre steder det er taler å lytte til.

I Molde Indremisjon har de ikke planer om å ha møter på nett, men det er mulig de vil legge til rette for å lytte til taler på podcast eller se på ande tiltak.

Vi skal ha styremøte tirsdag 17. mars, og der skal vi snakke om hva vi kan gjøre og om behov for diakonalt tilbud til medlemmene. Vi er i dialog med omsorgskomiteen, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Når det gjelder smågrupper, sier han:

Det er opp til den enkelte smågruppe å avgjøre om de skal samles eller ikke. Det er slikt man må vurdere fortløpende.

Huskirker

Bedehuskirken på Saron, Bryne gikk 12. mars ut med at samlinger med færre enn 50 personer kunne avholdes som normalt, blant annet huskirkene. Men allerede dagen etter ble dette oppdatert: «Bedehuskirken er opptatt av at huskirker er vår måte å være nær hverandre og ta del i hverandres liv på. I dagens situasjon der vi opplever tydelig generelle signal rundt smittefaren ved å komme sammen, kjenner vi behov for si at det er tid for å tenke kreativt rundt hvordan vi kan være nær hverandre også i denne tiden. (…) Vi kommer til å ha en kontinuerlig dialog med huspastorene i Bedehuskirken omkring hvordan det kan se ut, og vi vil bistå så langt det lar seg gjøre med å finne ansvarlige måter å ta del i hverandres liv på, også i denne tiden.»

Fredheim Arena i Sandnes har nå avlyst alle offentlige arrangementer i deres egen regi fram til over påske. Med virkning fra lørdag kveld 14. mars gjelder det også bønnemøter, og huskirker er bedt om å ta pause, opplyser daglig leder Andreas Bjørntvedt til sambåndet.no. 

Se også: ImF «stenges ned».

 

RÅD: Fastlege Runar Mulelid råder smågrupper til å finne andre løsninger enn å samles som vanlig. FOTO: Brit Rønningen

Ekstraordinært
Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fromreide legesenter på Askøy, Runar Mulelid, svarer i en e-post følgende om samling i smågrupper:

«Vi er i en ekstraordinær situasjon, der vi også som kristne fellesskap bør bidra til å hindre videre smittespredning.

I smågrupper samles man tett og på tvers av familier, i noen tilfeller også på tvers av geografiske områder og generasjoner, noe som gir risiko for smitte. Uten at jeg kan si at all samling av smågrupper er uforsvarlig, vil jeg tenke at det i nåværende situasjon er bedre å tenke alternative løsninger. Det er mange måter man kan holde kontakten på, og bruk av digitale plattformer gir andre muligheter enn det vi hadde tidligere. Dette vil også gjøre at mennesker som sitter i karantene, eller som av andre grunner bør være ekstra nøye på å ikke bli smittet, også kan få delta.

Jeg tenker at vi som kristne bør gå foran og vise lojalitet og solidaritet. Det er mange som ikke kan delta på vanlige samlinger for tiden. Dette gjelder blant annet mennesker i risikogrupper, men også helsepersonell som må være ekstra nøye på å holde seg friske.  For min del har jeg fått beskjed om at alle typer av nyoppståtte luftveissymptomer vil medføre krav om isolasjon og fravær fra arbeid inntil symptomene er borte, noe som gjør at jeg selv vil være veldig restriktiv i forhold til hva jeg er med på i tiden fremover.

Et annet moment er at de offentlige anbefalingene endres så raskt at det kan være fornuftig å innta et føre-var-prinsipp når det gjelder samlinger som for eksempel smågrupper.»

Også publisert søndag 15. mars: USA-året slutt for Danielsen-elevene.

DIALOG: ImFs lære- og tilsynsråd ønsker å møte representanter for Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken om kvinnelige eldste. Bildet viser Emblem bedehus i Ålesund: FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Fastholder veiledningen om eldstetjenesten

SAKEN ER OPPDATERT Lære- og tilsynsrådet i ImF står fast på den gjeldende veiledningen om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

Slik lyder konklusjonen fra ImFs lære- og tilsynsråd i saken om eldsteråd for begge kjønn i Emblem bedehusforsamling i Ålesund.

Som kjent har Emblem bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF Sunnmøre og ImF, åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd. Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om forsamlingens vedtak. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

18. januar skrev sambåndet.no at ImFs fungerende generalsekretær Andreas Evensen, sammen med ImF-styreleder Gabriel Pollestad, hadde sendt ut et brev til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF. I brevet het det at utgangspunktet for behandlingen i lære- og tilsynsrådet ville være at «vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger.»

Lære- og tilsynsrådet

– Dette er en spennende tid for ImF, og vi gleder oss over at lokalforsamlinger dannes og bygges. Vi lever i en akselererende tid med raske endringer, noe som utfordrer oss på flere måter, innleder lære- og tilsynsrådet sin uttalelse fra møtet 7. februar. Rådet kommer også med en erkjennelse:

– Vi må erkjenne at vi ikke i stor nok grad har veiledet og undervist om forholdet mellom mann og kvinne i familie og forsamling. Bibelens gode ordninger om dette har ikke i tilstrekkelig grad blitt formidlet i en tid det har vært sårt tiltrengt. Det samme kan sies om bibelens lære om eldste- og tilsynstjenesten og hvordan denne kan ha en positiv funksjon, med omsorg for både lære og liv på ulike nivåer innen ImF. Vi innser at vi har vært for sent ute med å legge til rette for at våre lokale fellesskap kan ha gode prosesser som ivaretar både teologiske og praktiske aspekter ved tjenestedeling og ved eldste- og tilsynstjenesten. ImF vil i tiden fremover prioritere å tilby hjelp til slike prosesser i kretser og forsamlinger som jobber med dette.

Lære- og tilsynsrådet ønsker å møte representanter fra Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken.

Ikke ny innsikt

Rådets konklusjon lyder i sin helhet slik:

– Lære- og tilsynsrådet har gjennom denne prosessen ikke kommet til ny innsikt i det spørsmålet, vi står derfor fast på gjeldende veiledning om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

De som møtte i lære- og tilsynsrådet 7. februar, var Andreas Evensen (fungerende generalsekretær), Gabriel Pollestad (leder for ImF-styret) , Jarle Mong, Gunnar Ferstad og Runar Landro. Sistnevnte er ikke med i rådet, men ble kalt inn for anledningen.

Ønsker dialog

Arild Ove Halås er styreleder i Emblem bedehusforsamling.

– Jeg synes vedtaket fra lære- og tilsynsrådet er konstruktivt og greit, og jeg ser fram til at vi skal sette oss ned sammen, sier Halås til sambåndet.no.

– Kommer dere til å endre på deres vedtak som følge av dette?

– Vi har opprettet eldsterådet etter enstemmig vedtak og behandling på tre årsmøter, så endring er ikke tema. Men vi er åpne for en god og konstruktiv dialog med ImF om å finne en god vei videre, sier Arild Ove Halås. 

SUNNMØRE: Emblem bedehusforsamling har om lag 200 medlemmer og samles i Emblem bedehus i Ålesund. FOTO: PETTER OLSEN

ImF med tydelig signal om eldsteråd

ImF-ledelsen står fast på synet om at det bare er "egnede menn" som kan kalles til å sitte i en forsamlings eldsteråd.

Det kommer klart fram av et brev som ble sendt ut fra hovedkontoret på Straume fredag. Bakgrunnen er at Emblem bedehusforsamling i Ålesund, som er tilnyttet ImF Sunnmøre og ImF, har åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd.

Nyhet

Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om vedtaket i Emblem bedehusforsamling. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

Sambåndet gikk i trykken to dager etter oppslaget i Dagen, og fungerende generalsekretær Andreas Evensen og leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, ønsket å vente med å kommentere realitetene i saken. I fredagens brev skriver de at de «ser at det er behov for å sende ut noe informasjon om hvordan vi vil behandle saken videre».

Tydelig

Brevet som fredag gikk ut til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF, bekrefter at saken skal behandles på neste møte i lære- og tilsynsrådet, som er 7. februar. Evensen og Pollestad, som har undertegnet brevet, er også tydelig på retningen:

– Vårt utgangspunkt for behandlingen er at vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger. Vi mener fremdeles å ha god bibelsk begrunnelse for dette standpunktet og vil ikke anbefale noen å innføre ordninger som er i strid med dette, skriver Evensen og Pollestad.

Blir fulgt opp

7. januar skrev Dagen at de hadde tatt en ringerunde til kretslederne i ImF-familien, og at kretslederne ønsket at sentralledelsen i ImF skulle «ta tak i» spørsmålet om hvilke roller kvinner kan ha. Det vil altså nå skje 7. februar. Brevet som gikk ut fredag, signaliserer også at det vil komme en oppfølging etter møtet i lære- og tilsynsrådet:

– Etter møtet vil det komme mer informasjon om hvordan vi vil følge opp saken videre, skriver fungerende generalsekretær Andreas Evensen og ImF-styreleder Gabriel Pollestad, som også er medlemmer av lære- og tilsynsrådet.