Tag Archive for: fakkeltog

OSLO: 130 personer gikk i fakkeltoget fra Domkirken til Stortinget i 2023. Foto: Kjersti McElwee, KPK

Går i tog til støtte for forfulgte kristne i Afrika

/0 Kommentarer/i , /av

I Afrika sør for Sahara blir kristne kidnappet, voldtatt, drept og drevet på flukt i et omfang som er vanskelig å ta innover seg. Dette er tema for årets fakkeltog for forfulgte kristne.

«Militante ekstremister omringet oss. Jeg mistet alt. Hjemmet mitt ble brent ned. Nå kan jeg ikke ta vare på familien min. Jeg kan ikke gi dem mat. Barna mine går ikke lenger på skole.»  Dette forteller pastor Barnabas fra Nigeria. Han måtte flykte sammen med familien etter et terrorangrep.

Terror

Onsdag 3. oktober startet årets fakkeltog til støtte for forfulgte kristne (se alle datoer og steder nederst). Tema for 2024 er «Stopp voldelig forfølgelse av kristne i Afrika». Organisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen står for planleggingen nasjonalt.

– Terroren og usikkerheten har lagt landsbyer og hele områder øde. 92 prosent av alle drap på kristne i 2023 skjedde i Afrika sør for Sahara. Dette er et forsiktig anslag. I høst retter vi vår oppmerksomhet mot den voldelige situasjonen for kristne i Afrika, sier arrangørene.

Bergen

Mandag kveld 21. oktober er det fakkeltog i Bergen. Toget går fra Torgalmenningen, hvor man får utdelt fakler. Den lokale komiteen utgjøres av Svein Ludvigsen, Signe Johanne Birkeli og Linda Askeland. I en e-post til ImF forteller de at Ishaku Dawa fra Nord-Nigeria skal være med i toget. Dawa er oppvokst i Boko Harams kjerneområde i Nigeria.

– Landsbyen han kommer fra, er nedbrent av ekstremistene. Flere av Dawas venner og bekjente er drept på grunn av sin tro på Jesus. Nå tar han en doktorgrad i teologi i Amsterdam, men planlegger å flytte tilbake til Nord-Nigeria sammen med sin kone og to barn. Han vil være med på å spre evangeliets lys og bygge samfunnet. Han har inngående kjennskap til forholdene i Afrika sør for Sahara og er talsmann for forfulgte kristne blant annet i Europaparlamentet.

Bønn

Toget går til forsamlingshuset Betlehem i Bergens Indremisjon.

– Her får man møte trosvitner, og sammen med alt Guds folk i byen skal vi be for den forfulgte kirken, forteller komiteen.

Les mer om kristne i Nigeria: Bergens Indremisjon har inngått avtale med menighet i Nigeria (08.11.23), Samlet inn 20.000 til menighet i Nigeria (29.02.24)

Fakkeltog 2024

  • Porsgrunn 3.10.
  • Bergen 21.10.
  • Molde 22.10.
  • Ålesund 23.10.
  • Fosnavåg og Oslo 24.10.
  • Lyngdal 29.10
  • Arendal 4.11.
  • Kristiansand, Tromsø og Stokmarknes 9.11.
  • Tønsberg, Florø og Mandal 10.11.
  • Råde 16.11.
  • Flekkefjord 17.11.
  • Sandefjord og Fister 20.11.
  • Egersund 26.11.
  • Jørpeland 27.11.
  • Levanger og Nærbø 28.11.

STØTTER FORFULGTE: Gjennom hele november hvert år arrangeres fakkeltog og "Søndag for forfulgte" over hele landet for å gi støtte til dem som forfølges for sin tro. Her fra markeringen i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kvinner blir forfølgde på skitnaste måte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne over heile verda markerer i november si støtte til kyrkjer og menneske som blir forfølgd for trua si. I Norge vert søkelyset i år sett særleg på kvinner.

Kvart år blir «søndag for forfølgde» markert i kyrkjer og kristne forsamlingar over heile verda. I USA vart den markert den 3. november og i England den 17. november.

Ifølgje nyheitsmediet Christian Today slår ein rapport frå utanriksdepartementet i Storbritannia tidlegare i år fast at 80 prosent av menneske som lid for trua si over heile verda, er kristne.

Her til lands er det vanlegast å markera denne dagen den andre søndagen i november, altså 10. november i år, men kyrkjer blir stilt fri til å velja ein annan dag som passar.

I tillegg til den nemnde søndagen blir det i mange byar markert støtte til forfølgde gjennom fakkeltog i slutten av oktober og i november. Denne markeringa gjeld ikkje berre kristne, men alle som blir forfølgde for trua si, uavhengig av religion.

Det er organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører som står for organiseringa av fakkeltoga saman med lokale eldsjeler.

Fakkeltog

I år er det gjennomført eller planlagt fakkeltog for forfølgde i 11 byar eller tettstader i Norge (sjå faktaboks). Temaet for årets fakkeltog er «Kvinner som blir forfølgt for trua si».

– Kvinner opplever ofte ei dobbel form for forfølging. I mange land der kristne blir forfølgde, blir òg mange andre menneskerettar brotne og kvinner har ofte ei svak stilling i samfunnet. Dette gjer dei ekstra sårbare, fortel informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho beskriv det kvinner ofte blir utsett for, som den skitnaste forma for forfølging.

– Unge jenter blir kidnappa, valdtekne, tvangsgifta og tvangskonvertert på grunn av trua si. Skamma dette førar med seg, gjer det òg vanskeleg for dei som klarer å rømma frå fangenskap å komma heim igjen. Slik rammar forfølginga heile samfunn og framtida deira, seier Askeland.

Lenkja fast i eigen heim

FANGET: 16 år gamle Leah Sharibu fra Nigeria har vært i fangenskap hos Boko Haram i over 1,5 år fordi hun ikke vil fornekte Jesus. FOTO: Åpne Dører/Open Doors

Kvinner som vel å konvertera til ei anna tru kan òg oppleva forfølging frå sin eigen familie.

– Dette gjeld både kvinner og menn, men kvinner er ekstra sårbare. Vi høyrer historier der dei har vorte lenkja fast med kjettingar og blir haldne som fangar i sin eigen heim. Dei blir behandla som namnlause tenarar, fortel Askeland.

Ho seier mange av desse lagnadane er usynlege og ikkje kjem tydeleg fram i rapportar.

– Dette er ein av grunnene til at vi har valt dette som tema i år, for å setja eit sterkare søkelys på det.

Oppfordrar til brev og bønn

Når det gjeld «Søndag for forfølgde», set Stefanusalliansen i år søkelyset på Irak. Dei har inngått avtale med den kyrkjelege hjelpeorganisasjonen Capni om å bidra til oppbygging av ein landsby for kristne i Irak etter IS-angrep. Dei ønsker å bidra med støtte til å skapa arbeidsplassar, traumehjelp til jesidijenter etter slaveri hos IS, og arbeid for nytt skulepensum.

Åpne Dører har valt same tema som for fakkeltoga for ressursmateriellet sitt til «Søndag for forfølgde». Dei oppfordrar mellom anna folk til å be og senda brev til kvinner som er utsette for trosforfølging.

– Eit døme er 16 år gamle Leah Sharibu frå Nigeria. Ho vart tatt til fange av Boko Haram for halvanna år sidan. Andre jenter som vart kidnappa samtidig, er sett fri, men Leah vil ikkje fornekta Jesus, og derfor er ho framleis fanga, fortel Askeland.

Reiser frå Irak

Sjukepleiaren og jordmora frå Nederland, som vi har valt å kalla «Hannah», har budd og jobba i Sørvest-Asia mesteparten av det vaksne livet sitt. Frå 2003 til i fjor har ho vore aktiv i kurdiske område av Irak, der mannen har vore på oppdrag for organisasjonen Åpne Dører.

Ho var i Norge for å delta på fakkeltog-markeringar for forfølgde i regi av Stefanusalliansen og Åpne Dører.

– På grunn av trua si opplever kristne i desse områda at det er veldig vanskeleg å få jobb. Sjølv om ein har god utdanning, blir muslimske jobbsøkarar med lågare kompetanse prioritert, fortel Hannah til Kristeleg Pressekontor.

Òg i helsevesenet opplever kristne og fattige å bli diskriminert.

– Mange av legane der er berre interessert i å behandla deg dersom du har pengar, og dei er lite opptatt av å tileigna seg oppdatert kunnskap, seier Hannah.

Vil emigrera

For å illustrera kor lita framtid det er for kristne i dette området fortel sjukepleiaren om ei kristen kvinne ho møtte for åtte år sidan.

– Ho var ei fantastisk kvinne som kvar dag gjekk ut, såg opp mot himmelen og sa til Gud: «Kjære Gud, vêr så snill å la oss få bli i dette landet, og la oss vera lys og salt for folket her».

Men då Hannah møtte kvinna igjen i fjor, hadde situasjonen endra seg.

– Ho var vonbroten. To av sønene hennar hadde flytta til vesten, og no sa ho til meg at ho ønskte å følgja dei, og ho bad ikkje lenger bønna si om å bli i Irak, fortel Hannah.

Ho trur dei kristne vil følgja same skjebne som jødane på 50-talet som flytta ut av Irak då dei vart truga.

– Eg føler at dette vil skje med dei fleste kristne. Nokre få vil bli igjen, dei som er ekstremt dedikert til å vera lys og salt, men dei fleste og særleg dei med små barn, vil flykta for å komma i sikkerheit, seier Hannah.

Frå oska til elden

Den nederlandske kvinna har fått mange irakiske venner gjennom alle åra ho har jobba i Erbil-området, men mange av dei har valt å emigrera. Det set ikkje nødvendigvis ein stoppar for forfølginga og diskrimineringa.

– Først må dei dra til Jordan, Libanon eller Tyrkia, der mange familiar blir verande i fleire år. Å dra til desse landa blir ofte som å gå frå oska til elden, seier Hannah.

Same morgon som Kristeleg Pressekontor snakkar med Hannah, har ho mottatt melding frå ein god irakisk venn som er flyktning i Tyrkia på femte året.

– Han sende meg bilde av to av dei yngste barna hans som hadde vorte banka opp på skulen av afghanske og irakiske muslimske barn fordi dei var kristne, seier ho og viser fram bilde av eit barn med blått auge og eit anna med armen i fatle.

15 ÅR I IRAK: Nederlandske «Hannah» har jobbet over 15 år i Irak og er i Norge i forbindelse med Fakkeltog for forfulgte. Her forteller hun om hvordan kristne irakere forfølges og diskrimineres. Av hensyn til hennes og dem hun jobber med sin sikkerhet er hun anonymisert. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kvinner ekstra utsett

Hannah stadfestar at det Linda Askeland seier om at kvinner er ekstra sårbare, òg er tilfellet i Irak, men at det er store skilnader i landet.

– Viss du kjem frå ein middelklasse-familie, har du som kvinne større fridommar til å jobba og kan seia nei til eit ekteskap du ikkje ønsker. Det kjem òg an på om familien er sekulær eller ortodoks og om du bur i byen eller på landsbygda.

Ho fortel at ho har møtt mange jenter på landsbygda som har vorte gifta bort som 13-åringar og som aldri får lov å gå ut av huset åleine.

– I landsbyane er det nokon gonger som å dra tilbake til eit mellomaldersk samfunn. Her blir svært unge jenter gifta bort, gjerne til søskenbarn, for å behalda verdiane i slekta. Arrangerte ekteskap skjer òg i kristne familiar, men her er det vanlegvis større moglegheit for at dei har eit val enn for dei muslimske jentene.

Mister alt, men finn Gud

Samtidig som kristne kvar veke forlèt Irak, fortel Hannah at dei likevel bygger nye kyrkjer.

– Det er å håpa mot håp. Både pastorane og Åpne Dører ønsker at folk skal bli, og dei prøver å hjelpa ved å gi lån, utvikla skular og byggja opp att hus i landsbyane. Men eit stort problem er å finna jobbar, seier Hannah.

Ho fortel at styresmaktene aktivt arbeider mot den kristne minoriteten, sjølv om dei offentleg seier noko anna.

– Presidenten seier han bryr seg om dei kristne, men gir ikkje offiserane sine instruksar om å gi dei dei same rettane som til kurdarane, og kurdarar utnyttar dette mellom anna med å ta land frå dei kristne.

Mange av dei kristne irakarane har òg opplevd å mista alle eigedelane sine, enten gjennom IS-plyndring av husa deira, eller ved at verdisaker er tatt frå dei ved grenseovergangar under flukta. Hannah fortel at trass i mange vanskar står trua sterkt blant dei kristne.

– Mange fortel at fordi dei mista alle eigedelane sine, fann dei Gud. Dei følte at dei fann den verkelege verdien ved livet – å kjenne Gud og leva for han.

Lappeteppe

Åpne Dører ønsker òg å løfta opp dei forfølgde hos norske styresmakter, men har valt ein litt annan veg enn ein tradisjonell underskriftskampanje.

– Vi oppfordrar folk til å sy eller måla på tøystykke som vi skal sy saman til eit stort lappeteppe. Dette skal overrekkast norske styresmakter på kvinnedagen i 2020, fortel Askeland.

På lappane blir oppfordra folk til å visa omsorg for kristne søstrer ved å skriva ting som «I see you» (Eg ser deg). KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

SOLIDARITET: Fakkeltoga for forfølgde engasjerar mange menneske. Her er frå markeringa i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

– Millionar av barn lid under trosforfølging

/0 Kommentarer/i , /av

Det får store konsekvensar for barn når kristne vert forfølgt. Dette kjem i søkelyset når det blir arrangert fakkeltog for den lidande kyrkja i haust.

Ifølgje organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører lever 83 prosent av folkesetnaden i verda i land der tru- og livssynsfridomen er sterkt eller særs sterkt avgrensa.

– Ein stor del av desse – mange millionar – er barn og unge. Dei forstår ikkje alltid kvifor dei vert utestengt, mobba og forfølgt, seier informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho har sjølv vore i Egypt og har sett korleis kristne minoritetsbarn vert handsama der og korleis dei får eit avgrensa tilgjenge til ressursar.

– I eit klasserom med 60 elevar vart kristne barn plassert heilt bakarst og vert mobba både av lærarar og medelever. Mange går ut av femte klasse utan å kunna lesa eller skriva, fortel Askeland.

Barn frå livssynsminoriteter rundt om i verda risikerer òg at foreldre vert fengsla eller drepe for trua si, og mange av dei vert tvinga på flukt.

Auka oppslutning om fakkeltog

Kvart år i november arrangerer Åpne Dører og Stefanusalliansen fakkeltog i fleire norske byar for forfølgde. Askeland fortel at oppslutninga rundt fakkeltoga aukar jamt for kvart år.

– I Bergen var det over 600 med i toget i 2017, mengda har auka for kvart år. Òg i mindre byar som Ålesund møter folk opp. Det har vore meir enn 450 i fakkeltog der, seier ho.

I år er to nye byar med på å arrangera fakkeltog for forfølgde: Lakselv i nord og Arendal i sør. Til saman vert det arrangert fakkeltog 11 stadar over heile landet frå 29. oktober til 9. desember.

Fakkeltoga set særleg søkelys på kristne, som er den største gruppa av livssynsminoriteter som vert forfølgt, men løftar òg fram menneskerettar og trusfridom generelt.

– Bibelen utfordrar oss tydeleg på å reisa oss mot all urett: for dei som vert undertrykt og halde nede. Det er absolutt bibelsk belegg for å gå i fakkeltog for alle barn og unge som vert forfølgt for trua si, seier Askeland.

Politisk påverknad

POLITISK: Stefanusalliansen og Åpne Dører ynskjer óg å påvirka politikarar gjennom fakkeltoga. Her er utanriksministar Ine Marie Eriksen Søreide saman med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide under fjorårets fakkeltog i Oslo. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Kvart år i samband med fakkeltoget i Oslo vert det levert eit opprop til sentrale politikarar i Utanriksdepartementet. Åpne Dører trur engasjementet påverkar.

– Vi trur jo at det har ein påverknad. I fjor vart det til dømes løyvd fleire millionar meir til arbeid for trusfridom, seier Askeland.

Ho viser til då regjeringa i 2017 dobla bistanden til religiøse minoritetar frå 20 til 40 millionar kroner.

– Få grupper er meir sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoritetar. Dei vert utsett for grove overgrep i fleire land. Lista er lang: Isils overgrep mot yazidiane i Irak, presset mot kristne minoritetar i Midtausten, angreip mot kristne og shiaer i Pakistan, uttalte dåverande utanriksminister Børge Brende i ei pressemelding den gongen.

I offentlege rom

Askeland trur det gjer noko med folk å fysisk gå i fakkeltog framfor å berre sitja på eit møte.

– Det handlar om å vera til stades i det offentlege rom og gå i solidaritet med dei forfølgde barna. Å setja beina sine midt i byen og løfta ein fakkel i mørket, gjer noko med oss, seier ho.

Det er lokale komitear som arrangerer fakkeltoga i dei ulike byane.

Stefanusalliansen og Åpne Dører oppfordrar òg kyrkjelydar til å markera sundag for forfølgde på ein av gudstenestene i november.

– Vi tilbyr ressursar til markeringane inkludert opplegg for barn i sundagsskulen. Nytt av året er ein liten teiknefilm som forklarer kva forfølging er for dei minste, seier Linda Askeland. KPK

ingunn@kpk.no

– For lite om forfølgde kristne

/0 Kommentarer/i /av

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle er delvis samd i at forfølgde kristne har fått for lite merksemd i norsk presse.

OSLO: I månadsskiftet oktober-november, var det fakkeltog i fleire norske byar for å setja søkelys på situasjonen til forfølgde kristne rundt om i verda. 22. august tok òg Nordisk indremisjonsråd opp denne problemstillinga i ein appell som vart offentleggjort mellom anna på sambåndet.no, Dagen og Vårt Land. Her vende ti generalsekretærar seg til regjering og massemedier i sine respektive heimland og uttalte mellom anna dette:

«Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.»

Sambåndet la dette fram for redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten:

– Eg er litt delt når eg skal beskriva det, for eg er einig i at kristne minoritetar i til dømes Midtausten, og forfølginga av dei, har stått for lågt på agendaen i norske medier, og for så vidt også i norsk politikk. Og eg trur at ein av grunnane til det er at vi har sett på det som så sjølvsagt at vi er imot dette. Det er så sjølvsagt at vi har vore meir opptatt av andre minoritetar.

Les òg: Utanriksministeren svarar sambåndet.no

Mange som lir.
På den andre sida viser Stanghelle til at dette er ei skjebne som også andre minoritetar deler.

– I store delar av verda er det forfølging av religiøse minoritetar. Ein ser forfølging av kristne minoritetar i muslimske land og av muslimske minoritetar i til dømes Kina og Burma. Ein ser konfliktforhold utfrå tilhøvet mellom majoritet og minoritet og religiøst grunnlag, eller der det religiøse grunnlaget er meir eit uttrykk for eit anna, altså kulturelle eller politiske. Ein ser det i forfølgelse av shiamuslimar i land der du har sunnimuslimsk majoritet, og ein ser det ikkje minst i forfølginga av ahmadiyyamuslimane i land som Pakistan og Iran. No har vi også fått tydeleggjort ei religiøs gruppe som eg er heilt sikker på at nesten ingen i Norge hadde høyrt om, nemleg yazidiane i Irak. Så det at forfølging av religiølse minoritetar blir underspelt og undervurdert, det er eit faktum. Det er ikkje spesielt for kristne minoritetar, men det forsvarar ikkje at også dei blir det, slår Stanghelle fast.

Irak og Syria.
Redaktøren meiner det har skjedd noko dei siste åra, og han ser to ting som har bidratt til det.

– Det eine er jo forfølginga av dei kristne i Irak, der du praktisk talt har fått drive ut dei kristne minoritetane. Og det er jo ein skjebnens ironi og samstundes ein katastrofe at det skjedde som følgje av president Bush sin Irak-invasjon i 2003. For du kunne seia mykje om Saddam Hussein, og ikkje mykje godt, men Irak var eit land der du kunne eksistera som minoritet, seier Stanghelle.

Han var sjølv i Irak tidleg på 90-talet og meiner at minoritetane då var under ein form for beskyttelse.

– Men etter at den store lovløysa kom inn, og du fikk shiadominans, så er dei kristne ei av gruppene det nesten er blitt tomt for. Og det same kan du seia som følgje av borgarkrigen i Syria, sjølv om der må det seiast at det er mange minoritetar som lir. Der er ikkje kristne i noko særstilling, der lir muslimske minoritetar og den vesle jødiske minoriteten. Og så kan du seia at det er ekstra tragisk i Midtausten, fordi der er jo nokon av dei eldste kyrkjesamfunna som vi kjenner, og det er nokon av dei kyrkjesamfunna som har nesten ei ubroten linje til dei første kyrkjesamfunna som oppsto det første hundreåret og dei par første hundreåra etter at kristendommen vart ein realitet, seier Harald Stanghelle.

Den profilerte redaktøren oppsummerer slik:

– Ja, dei som kritiserer oss for å ha forfølging av kristne minoritetar for lågt på dagsordenen, har i alle fall periodevis og delvis rett, og ja, dei kristne minoritetane deler her skjebne med mange minoritetar.