Innlegg

Flytter 27 timer bort

«Litt kjekt og litt skummelt». Slik oppsummerer Ruben Lie Monsen det som nå skal skje.

Til høsten flytter ImF-forkynneren og hans blivende kone, Solveig Stenerud fra Godøy, til Alta i Finnmark.

– Det er bare 27 timer å kjøre fra der jeg bor i dag, på Sotra, konstaterer han med et smil.

KALL
Strategiplanen for ImF fram mot 2020 har et punkt om å sende mennesker til områder der det er lite kristen virksomhet. Lie Monsen sier at deres ferske flyttebestemmelse ikke er direkte koblet til planen.

– Jeg tror Gud kaller. Og så hadde vi snakket en stund om at vi hadde lyst til å bosette oss i en del av landet der det ikke er så mye forkynnelse. I Bergensområdet, for eksempel, der det er mye virksomhet, er det lett å bare skli inn i mengden og vanskeligere å utgjøre en forskjell. Så var jeg i Alta i fjor sammen med finnmarkskonsulent Roald Evensen i ImF, og kanskje ble det sådd noe om det stedet i meg da, utdyper han overfor Sambåndet.

SKAL STUDERE
Det blivende ekteparet vil ta et år om gangen i Alta. Men en viss pekepinn ligger det i at Solveig skal studere til barnevernspedagog ved UiT Norges arktiske universitet i Alta. Det tar tre år.

– Jeg beholder dagens ansettelsesforhold i ImF og skal arbeide som forkynner i Finnmark etter en reiserute. Så hadde det vært kjekt å prøve å nå inn til studentene på universitetet. Da er vi avhengig av at Gud åpner en dør. Det er flott å delta i det etablerte arbeidet, men det er også viktig å bryte nytt land, framholder Ruben Lie Monsen.

For å få reiseruta i ImF sentralt til å gå i hop, skal forkynneren også sørover noen uker i løpet av høsten.

NY START
Sambåndet meldte i forrige nummer at to av dagens T2-studenter på Bildøy bibelskole, Maria Hauge og Grete Foss, også har besvart et kall om å dra nordover.

– Det er litt rart at fire stykker har kjent på det samme kallet, men jeg opplever det som veldig bekreftende, sier Ruben Lie Monsen.

Han ser på flyttingen som en ny start og er glad for at han får gjøre det sammen med kjæresten Solveig. De to gifter seg 14. juni i Ålesund kirke. Det har likevel ikke vært bare enkelt å ta bestemmelsen. De to vet ikke helt hva de går til, det blir uvant med mørketid, og det er langt fra familien.

– Vi har på en måte prøvd å finne andre steder å flytte til, men Alta er blitt stående igjen. Vi tror det er der vi skal være, sier Ruben Lie Monsen.

RESPEKT OG GLEDE
Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier det er ledelsens oppgave å formidle de behov som finnes.

– Når Ruben sier at de kjenner på dragning og kall, er det vår oppgave som misjonsledelse å legge til rette for det, framholder han.

Med tanke på strategiplanen påpeker Furnes at ImF ikke kan sende, i betydningen kommandere, slik for eksempel Frelsesarmeen kan.

– Men vi er opptatt av å ta folks kall på alvor. Jeg har stor respekt for det Solveig og Ruben nå har bestemt seg for, og som misjonsleder gleder jeg meg veldig over at unge tenker at de kan bryte opp og forsake det de må forsake, sier Erik Furnes.

Klar for Finnmark

I vinter oppfordret jentene lekfolk til teltmakerarbeid i Finnmark. Nå har de selv fått tilbud av ImF om å dra – noe de har takket ja til.

– Vi skal jobbe som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, sier Maria Hauge og Grete Foss til sambåndet.no.

Jentene, som skal bo i Vadsø, skal få bil med seg til det høye nord. Indremisjonsforbundet (ImF) ansetter dem på fulltid fra 15. august i år til ut juni måned i 2015, og selv om de er spente, er de klar til dyst.

– Vi gleder oss, men det er skummelt. Vi skal flytte langt vekk fra alle vi kjenner. Familie. Venner. Det er ikke et lett valg, men det hadde vært vanskeligere å takke nei til tilbudet, sier jentene.

FRIMODIGHET
Men spørsmålene underveis i tankeprosessen har vært mange, så som hva Bibelen sier om kvinnelige misjonærer

– Vi hører ofte at kvinner skal tie i forsamlingen. Dette er vers som er tatt ut av sammenheng, men det har tært på frimodigheten, sier Foss.

– Vi har kommet fram til at vi med frimodighet kan dele det vi har sett og hørt, konkluderer Hauge.

KALL
– Vi føler et kall til å dra. Det er på lag med Gud vi skal gjøre denne jobben, ikke for vår egen del. Vi har egentlig ingenting å frykte, sier jentene samstemt.

Kallet til å dra til Finnmark kom først i oktober i fjor, da de var med disippelklassen på Bildøy bibelskole til Finnmark på studietur. I vinter var jentene på en egen tur nordover, sendt av ImF, for å undersøke om dette var riktig. Da reiste de rundt på møter og var ledere på en ungdomsleir.

– Vi har drømmer og visjoner om Finnmark. Nå må vi prioritere hva som er viktig, og hva vi bør gjøre. Det viktigste er at mennesker skal få høre om Jesus, sier Hauge energisk.

GAVEGLEDE
Indremisjonsforbundet hadde egentlig ikke penger på budsjettet til å kunne sende de to jentene til Finnmark, men ville gjøre det likevel. Og så kom det melding om en arv:

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sa generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no i januar.