Innlegg

ØKNING: Over 17 prosent flere enn i fjor har satt NLA Høgskolen opp på førsteplass. Rektor Erik Waaler er fornøyd. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Studenter strømmer til kristne læresteder

På tre år har søkningen til misjonseide NLA Høgskolen i Samordna opptak økt med 100 prosent.

Stadig flere vil studere ved universiteter og høgskoler, og kristne institusjoner ligger langt framme på statistikken. Ingen har større økning enn NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH).

Registreringen av nye søknader under Samordna Opptak ble avsluttet 15. april, og FIH har aldri hatt så mange søkere som denne våren. Søkertallene er doblet, en vekst ingen andre i utdannings-Norge prosentvis kan skilte med.

Fleksible studier

Sammenlignet med fjoråret ser FIH en dobling både i det samlede antallet søkere og når det gjelder søkere med FIH som førstevalg. FIH har denne våren 641 søkere, og av disse har 135 satt opp studiestedet som sitt førstevalg, ifølge en pressemelding fra høgskolen. Dette inkluderer også en bachelorutdanning i teologi.

– Vi gleder oss over rekordgode søkertall og ser en klar sammenheng mellom søkertall og fleksibiliteten FIH har fått gjennom institusjonsakkrediteringen som vi fikk i januar. Det har gitt oss større mulighet til å tilpasse studietilbudet vårt etter studentenes behov. Spesielt de nye nettstudiene ser ut til å være et populært alternativ, sier FIH-rektor Frank-Ole Thoresen.

NLA øker

 Også NLA Høgskolen melder om positive søkertall. Over 17 prosent flere enn i fjor har satt skolen opp på førsteplass.

– På tre år har NLA Høgskolen økt søkningen i Samordna opptak med 100 prosent, sier rektor Erik Waaler som er svært fornøyd med utviklingen.

Det totale antallet søknader gikk opp fra 8505 i fjor til 11.047 i år. NLA Høgskolen tilbyr bachelor- og masterstudium i teologi. Også til disse studiene har det vært en økning i søkertallet. Totalt søkte 497 på disse studietilbudene i fjor, mens tallet i år er 555. 86 søkere hadde dette som førsteprioritet i fjor, mens tallet i år er 97, opplyser prorektor for utdanning, Svenning Bjørke.

Fortsatt prestekrise

Det er også en markert økning i tallet på dem som vil studere teologi. Prestemangelen i Den norske kirke førte for noen år siden til varskorop og et bredt rekrutteringssamarbeid. Dette ser nå ut til å gi resultater – men uten at krisen på noen måte er avblåst.

På Menighetsfakultetet (MF) har antallet søkere til profesjonsstudiet i teologi gått opp fra 29 i fjor til 36 i år. Antallet søkere til lektorstudiet i teologi gikk opp fra 31 til 39 denne våren.

– Utviklingen ser ut til å gå i riktig retning, konstaterer Hilde Arnesen som er kommunikasjonsrådgiver og ansvarlig for studierekruttering ved MF.

Hun gir honnør til studenter og lærere som har vært ute på rekrutteringsoppdrag, og hun tror at gode anbefalinger fra studenter er en stor årsak til de gode tallene.

Rekordøkning

Tilsvarende signaler kommer fra andre institusjoner som utdanner prester i Norge. Til teologistudiet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) har de gått opp fra 19 søkere i fjor til 33 søkere som har satt opp dette studiet som sin førsteprioritet i år. Prosentvis er dette en rekordøkning, og det er første gang tallet overstiger 30.

Likevel finner kommunikasjonsansvarlig Mathias H. Eidberg all grunn til å dempe enhver feiring:

– De siste årene har vi i snitt hatt 23 søkere til prestestudiet, så 2018 er et toppår. Vi har økt, men det er likevel fortsatt sårbart, og vi kan på ingen måte avblåse prestekrisen, understreker Eidberg.

Han minner om at ikke alle som starter på et teologisk studium, nødvendigvis fullfører det.

– Det mest interessante tallet er derfor hvor mange som utdannes hvert år, ikke så mye hvor mange som søker, sier Eidberg til Kristelig Pressekontor.

– Vi har i flere år jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen til profesjonsstudiet, og vi har stabilisert oss på et høyere nivå enn tidligere. Men vi har fremdeles behov for en mer robust søkning til programmet. Prestemangelen som vil tilta i årene fremover, gjør at kirken er avhengig av at flere tar presteutdanning, sier studiedekan Oddbjørn Leirvik og fortsetter:

– Vi trenger at alle institusjonene som utdanner prester, styrker sin rekruttering, både for å få nok prester, men også for å bidra til mangfoldet i kirka, sier han.

Studiedekanen er tilbakeholdende med å tolke årets søkertall som en ny trend.

– Men akkurat nå bør vi glede oss over det som kan se ut til å være en generell økning i interessen for teologistudier, mener Leirvik.

­– Ikke tilfredsstillende

Ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger kan de melde om en liten stigning i tallet på søkere til prestestudiet. Mens 20 stykker søkte på det teologiske studiet i fjor, er det 22 søkere i år. Av disse 22 har ti gitt til kjenne at de planlegger et studieløp som inkluderer praktikumsstudiet. Dette er en dobling fra året før. Likevel er optimismen betinget.

– Situasjonen er ikke tilfredsstillende, sier dekan Tomas Sundnes Drønen ved fakultetet for teologi, diakoni og ledelsesfag og fortsetter:

– Hvis vi er ærlige, så er det kritisk fortsatt. Hvis vi skulle komme dit at vi utdanner 40 prester i året ved MF, TF og hos oss, så er det likevel nærmere 100 prester som går av hvert år i Den norske kirke. Vi er glad for de studentene vi har, men jeg vil ikke pynte på situasjonen. Kirka står overfor en stor utfordring når vi ikke har flere prestestudenter enn dette.

Dekanen minner også om at flere av dem som utdannes, ikke går inn i prestetjeneste i Den norske kirke, men går til andre kirkesamfunn.

– Vi er på ingen måte på trygg grunn, og dette er en kjempeutfordring for utdanningsinstitusjonene og for kirka, sier Sundnes Drønen.

De teologistudentene ved NLA Høgskolen og FIH som eventuelt ønsker å bli prest, må ta den avsluttende praktikumsdelen av utdannelsen ved en annen institusjon. KPK

Det er flest av oss

Nyateister kalles de, de som blant annet hevder at det er uvitenskapelig å tro på Gud. Christopher Hitchens, Daniel Dennett, Richard Dawkins og Sam Harris får det til å virke som om et gudløst verdensbilde er på frammarsj i verden, men det er faktisk det motsatte som er tilfelle.

På konferansen Vær frimodig og sterk (se mer side 9-15), med undertittel verdensvid bibeltillit,  foreleste førsteamanuensis Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug internasjonale høgskole om bibeltillit i internasjonal misjon. Han påviste at mens antall ateister i verden eksploderte fra ca. 1900 til rundt 1970, har antallet som definerer seg som ateister, stupt i verdenssammenheng de siste 40 årene.

Siste halvdel av 1900-tallet og det første tiåret av 2000-tallet har ifølge Thoresen vært en periode uten sidestykke i misjonshistorien. Mens antall personer som anså Bibelen som ultimat autoritet, falt fra år 1900 til ca. 1950, har andelen bibelsentrerte kristne vært i kraftig vekst etter 1950. Rundt 1950 var det under 5 prosent av verdens befolkning som anså Bibelen som overordnet norm, mens andelen i dag er omkring 10 prosent, altså en fordobling på ca. 60 år.

Og i samme tidsrom har misjonsengasjementet vokst kraftig. I 1910 var det 35 protestantiske misjonærer per millioner kristne, mens tallet i 2010 var 58. Hvilke kirker er det så som er involvert i misjon i dag og også vokser gjennom misjon? De som vokser, er teologisk og etisk konservative, og de er bibelsentrerte, karismatiske og uavhengige av staten. De evangelikale gruppene står langt sterkere i de baptistiske og pinsepregede kirkene enn i de lutherske, noe Thoresen mente vi kunne ha godt av å legge oss på minne.

Kirker med mindre misjonsarbeid og lavere vekst er institusjonaliserte, sentraliserte og teologisk liberale. Ser man framover mot 2015, er det de uavhengige og protestantiske kirkene som antas å ville være i fortsatt vekst.

-Det er en tydelig sammenheng mellom bibeltillit og misjonsmotivasjon. Kirker som har vektlagt Bibelens autoritet, har vært tungt inne i misjon i 300 år, oppsummerte Frank-Ole Thoresen.

Dette er altså bildet som kan foreholdes nyateistene i vesten. De er de som er i tilbakegang globalt sett.

-At mange i Norge kanskje oppfatter det annerledes, er grunnlagt på at vi tenker at det er i Vesten folk bor, sa Thoresen med et smil da undertegnede viste til den høyrøstede debatten om nyateismen i Norge.

Uten sammenligning for øvrig går tankene mine til 2. Kongebok 6 der vi leser om at profeten Elisa ble forfulgt av kongen i Syria mens han var i Dotan. Da Elisas tjener tidlig om morgen fikk se hæren med hester og vogner som hadde omringet byen i løpet av natten, ble han redd. Men Elisa svarte, vers 16: «Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem». «Og Herren åpent guttens øyne», leser vi i neste vers. Noe lignende skjedde i Storsalen i Staffeldts gate i Oslo 29. oktober.

Få førstevalgssøkere til kristne høyskoler

Ni av 46 høyskoler og universiteter har færre enn én førstevalgssøker per planlagte studieplass. Fem av disse er kristne privatskoler.

Det går fram av tall fra Samordna opptak, presentert i avisen Dagens Næringsliv (DN) 11. mai (se faktaboks).

– Når det gjelder førstevalgssøkere, skal man være oppmerksom på at skolene selv velger antall plasser. Ofte setter vi antall planlagte studieplasser litt høyt, for å ha god margin. Forholdstallet mellom søkere og studieplasser sier derfor ikke alt om populariteten, men det sier noe, anfører rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen overfor DN.

Flere på Bachelor

Rektor Bård Mæland ved Misjonshøgskolen, som ligger lavest i landet hva angår førstevalgssøkere per planlagte studieplass, viser til at skolen har gode søkertall til doktorgrads- og masterprogrammene. Dette synes ikke på Samordna opptaks oversikt, som kun gjelder års- eller bachelorgradsstudier.

– Men det er veldig krevende og dyrt å være liten og god, og disse tallene representerer en utfordring for oss. Vi skulle hatt flere bachelorstudenter. De kan man ha flere av, og få inntekter av, uten å ha den samme graden av høy kompetanse som vi har på master- og doktorgradsnivå, sier Mæland til avisen.

De kristne, private høyskolene som er nevnt i faktaboksen, mottar totalt over 250 millioner kroner i støtte fra Kunnskapsdepartementet i år.

Sammenslåing?

På spørsmål fra DN om hvorfor skolene skal bestå og få statsstøtte, svarer Mæland:

– Mange av disse skolene er små og kunne gjort lurt i å slå seg sammen med andre. Samtidig har de ofte lange tradisjoner og sterk forankring i et bestemt verdigrunnlag eller kirkesamfunn.

Rektoren mener, ifølge avisen, at det er helt nødvendig at flere av de mindre, kristne privatskolene begynner å tenke på sammenslåing, blant annet på grunn av økende kvalitetskrav.

– Er man liten og svak, er det ingen god høyskole. Påfallende mange av de små, kristne skolene har måttet ta seg en «strafferunde» før de har fått godkjent i kvalitetssikringsrundene til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), påpeker Bård Mæland.  

Viktig supplement

I år mottok 25 private høyskoler statstilskudd – og tilfredsstilte dermed kvalitetsskravene.

– De private høyskolene bidrar til et mangfold i sektoren og er et viktig supplement til de statlige institusjonene, uttaler statssekretær Ragnhild Setsaas i Kunnskapsdepartementet til DN.