Tag Archive for: flyktninger

– Kristne organisasjonar viktig for integrering

Organisasjonane som er tilslutta Kristelig studieforbund (K-stud), spelar ei viktig rolle i integreringa av flyktningar, meiner komitéleiar på Stortinget.

– K-stud sine organisasjonar representerer jo det viktigaste felles kulturgrunnlaget som Noreg har hatt i tusen år, nemleg den kristne tradisjonen, seier Trond Giske (Ap), som er leiar av Kyrkje- utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget. Indremisjonsforbundet (ImF) er ein av medlemsorganisasjonane.

På årsmøtet til K-stud i mai la Giske vekt på det å kjenne til den kristne kulturarven i ei verd som blir meir og meir multikulturell og fleirreligiøs:

– I ei slik framtid er det kanskje viktigare enn nokon sinne å kjenne sin eigen identitet, kultur, tradisjon og tilhøyrsel. Ein blir tryggare i møte med andre dersom ein sjølv har tryggleiken, kjennskapen og trua på at det ein sjølv står for, er verdifullt og viktig, seier han og legg til:

– De er kulturberarar. Det kulturelle i ulike utrykk og den tradisjonelle historia vår, litteraturen og kunnskapen går hand i hand i studieforbunda.

Les òg: Integrering på bedehuset

– Raskare til å snu seg

På årsmøtet framheva han kor viktig han meiner det er å nytte seg av studieforbunda sin kompetanse og nærvær i integreringsarbeidet.

– Då vi så kor mange flyktningar som kom til Noreg i fjor, og dei store kompetanse- og integreringsutfordringane det ville føre med seg, foreslo Arbeiderpartiet i Stortinget at studieforbunda var ein av dei ressursane vi burde ta i bruk for å lukkast med god integrering, fortel han.

Stortingsrepresentanten innrømmer at organisasjonar og frivillige ofte kan kome raskare i gong med tiltak enn det offentlege.

– Vi veit at studieforbunda av og til kan vere raskare til å snu seg rundt enn offentlege etatar og offentlege utdanningstilbod, seier han.

– Vi kan få til integrering, samfunnsbygging, kulturell og religiøs forståing dersom vi tek i bruk alle dei som er villige til å gjere ein jobb, frivillig eller lønna, gjennom studieforbund og dei offentlege tilboda.

Auke i integreringsrelaterte kurs

Innanfor kurs K-stud støttar, har norskkurs for flyktningar og innvandrarar auka svært mykje dei siste åra. Frå 2014 til 2015 registrerte K-stud 21,5 prosent fleire norskkurs, ifølgje årsmeldinga for 2015.

– Det er flott å sjå at det er integrering, språk og den typen kurs vi har mest auke på. Det har vore eit mål i styret å setje fokus på at vi skal vere til stades der. Vi ønskjer at K-stud og medlemsorganisasjonane våre skal vere viktige bidragsytarar i integreringsarbeidet, seier styreleiar i K-stud Harald Skarsaune, som sit som representant for Kirkelig undervisingsforbund.

Meir enn berre norskopplæring

Ein av dei ti organisasjonane som bruker K-stud mest aktivt, er Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Dei opplevde i vår at byråden i Oslo fyrst ville kutte stønaden til norskopplæringa og- barnehagetilboda deira for kvinner før ho ombestemde seg og lova vidare stønad.

KIA argumenterte då for at tilbodet deira handla om meir enn berre norskopplæring.

– Kontrakten mellom KIA som frivillig organisasjon og Utdanningsetaten utløyser ikkje berre arbeidsplassar – men også arbeidstrening/praksisplassar, gratis fritidstilbod for barn og unge, fleirspråkleg leksehjelp, kvinnetrening og familieførebyggjande arbeid, helseskule og hytteturar, skreiv KIA sin avdelingsleiar Maria Greenberg Bergheim i eit opprop før byråden ombestemde seg.

Fekk ikkje fleirtal

Giske framheva at god integrering krev meir enn berre offentlege tiltak.

– Det offentlege apparatet kan berre sørgje for god integrering og inkludering ein viss grad på vegen fordi det handlar jo om å bli ein del av sivilsamfunnet. Eg trur det er mykje dyrare å mislukkast med integreringsarbeidet enn å bruke nokre kroner på at det store sivilsamfunnet kan leggje til rette for godt integreringsarbeid, seier han.

Han fortel at Arbeiderpartiet foreslo 10 millionar ekstra til tiltak som språktrening og integreringsformål, men fekk ikkje fleirtal for det.

– Vi kjem til å fortsetje å jobbe for at studieforbunda får meir armslag i å hjelpe til god inkludering. Dessverre er desse høva førebels altfor lite utnytta, seier han.

Ønskjer ikkje målstyring

I forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslo regjeringa at 10 prosent av opplæringstilskotet til studieforbund skulle øyremerkjast kurs som hjelper til inkludering og hindrar utanforskap. Dette er noko korkje K-stud eller paraplyorganisasjonen Voksenopplæringsforbundet (Vofo) ønskjer.

– Regjeringa vil gjerne styre nokre av desse pengane, og det kan ein forstå ut i frå dei utfordringane Noreg står overfor, men eg trur tapet er mykje større enn gevinsten om ein skulle gå inn på den vegen, seier generalsekretær i Vofo, Gro Holstad.

I behandlinga i Stortinget blei forslaget om målstyring stoppa.

– Vi gjekk saman med fleirtalet i Stortinget imot ei auka detaljstyring av tilskotet.  Dei frivillige må vere både fri og villig og det er viktig at fridomen tas vare på, seier Trond Giske.

– Eg trur denne fleksibiliteten og høvet til å styre sin eigen aktivitet er drivkrafta til at mange engasjerer seg. Den frivillige sektoren blir driven i stor grad på idealisme og entusiasme og då er det viktig at ein får utvikle tilboda på eigne premissar.

– Ingen friske pengar

 Vofo arbeider aktivt opp mot politikarar for å oppretthalde og auke tilskot til studieforbunda.

– I integreringsmelding er språkopplæring eit av elementa i styrking av basiskompetanse i den frivillige sektoren. Dette er ei godkjenning av studieforbunda sine bidrag innanfor dette området, seier Holstad.

Generalsekretæren i Vofo etterlyser likevel meir konkrete tiltak.

– Det blir sagt mykje fint om det som skjer i regi av studieforbunda sine organisasjonar men det blir ikkje gitt nokre tiltak og ingen friske midlar. Det er ei utfordring. Mykje bra skjer, men å jobbe med integrering krev ekstra ressursar, seier ho. KPK

Vil opna folks auge om kristne minoritetar

Eit møte med ei heilt spesiell kvinne i Damaskus skulle forandre forfattaren og redaktøren for alltid.

– Sjølv etter årelang research forstod ikkje eingong forfattaren at boka skulle bli så aktuell som den er blitt no, sa Morten Dahle Stærk til dei frammøtte på frukostmøtet då Lunde Forlag denne veka lanserte boka «Flukten fra Syria og Irak», skriven av Dagen-redaktør Kari Fure.

Ei dramatisk utvikling i Midtausten og hundretusenvis på flukt gjennom Europa gjer lanseringa av boka «Flukten fra Syria og Irak» langt meir aktuell enn venta.

– Vi treng denne boka fordi vi treng å lytte og forstå meir enn det nettavisene viser oss, sa Stærk.

I boka, som har undertittelen «Bli med inn i eit av vår tids store drama», trekkjer Fure dei lange linjene og går djupare inn på korleis dei religiøse motsetningane i Syria og Irak har blitt så store.

Augeopnar

– Då eg begynte på denne boka, hadde eg inga aning om at det skulle bli så aktuelt og nært, seier Kari Fure til KPK.

Fure går heilt tilbake til folkemordet i Tyrkia for hundre år sidan og fram til i dag, kor tyngdepunktet har flytta seg, og IS er den største trusselen.

– Eg håper boka kan vere ein augeopnar for folk, slik at dei forstår kva både kristne og andre minoritetar i Syria og Irak opplever. Korleis liva blir snudde opp ned, familiar blir splitta og menneske blir drivne på flukt. I augo mine er desse menneska heltar, seier ho.

Spesielt møte

Fure har møtt mange menneske som står midt i dramaet. Eit møte med ei heilt spesiell kvinne i Damaskus skulle forandre forfattaren for alltid.

– Eg gjesta områda som journalist for Dagen i 2007, og i Damaskus møtte eg blant anna ei kvinne som eg i boka kallar «Sara». Eg innsåg at vi var ganske like. Vi var på same alder, hadde begge fire barn, og ho hadde på seg ein bluse som likna på ein av mine, fortel ho.

Men trass i mange likskapar var «Saras» lagnad ein heilt annan.

– Mannen hennar var blitt kidnappa, og ho hadde selt absolutt alt ho åtte for å betale løysepengar. Likevel blei han drepen. Sjølv fekk ho det same valet som mange andre: «Konverter eller døy!» Det gjorde hardt inntrykk på meg, for der eg hadde eit raudt pass i baklomma og kunne dra tilbake til både mann og tryggleik, stod ho igjen på bar bakke.

– Trusstyrkjande

Eit bokprosjekt var aldri i tankane. Den tanken dukka opp fyrst i fjor. I ettertid trur ho det blei ein styrke at prosjektet voks seg til undervegs.

– Det blir noko anna når eg har følgt det over såpass lang tid. Eg drog tilbake i 2009 for å lære meir og skrive meir.  Sidan har dei blitt mange turar. Hadde eg hatt mål om å skrive ei bok, hadde eg neppe hatt like god tid, seier Fure.

Ho fortel at å skrive boka har vore til stor inspirasjon for henne personleg. Særleg trekkjer ho fram svaret ho fekk då ho spurte folk i kyrkjene kva som dreiv dei og gav dei mot til å bli igjen i områda. Det var den kristne nestekjærleiken.

– Det var veldig trusstyrkjande for meg å sjå korleis trua deira gav dei inspirasjon til å gå inn i det. Menneskeleg sett vil det vere naturleg å pakke saman og dra så fort råd er, seier ho.

– Viktig bok

Bibelmisjonsleiar i Bibelselskapet, Bernt Greger Olsen, deltok på frukostmøtet.

– Eg er ikkje sikker på at vennene mine i Syria hadde likt denne boka. Dei liker ikkje at vi snakkar om dei kristne. «Vi er alle syrarar», seier dei. Men eg har bladd i boka, og den er både viktig og aktuell, sa han.

– Eg stod i Domkyrkja for tre år sidan og stilte spørsmålet: Kva skjer med flyktningane i desse landa? Kven har plass til millionar av forfølgde flyktningar? Eg hadde aldri trutt at situasjonen skulle bli verre. Det er den. Derfor treng vi boka, sa han.

Også leier av Tankesmien Skaperkraft, Filip Rygg, deltok.

– Eg las den i natt, men blei likevel ikkje trøytt. Dette er ei viktig bok, som eg håper får merksemd og gjennomslag, sa han. KPK

Ikke asylmottak på KVS-Bygland

Det er ikke lenger aktuelt med asylmottak i et av internatbyggene på KVS-Bygland.

Avisen Dagen skrev tirsdag denne uka at den ImF-eide kristne videregående skolen KVS-Bygland i Setesdal står på en liste hos Utlendingsdirektoratet (UDI) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som mulig asylmottak.

p-tor-inge-askeland-foto-mentorpartner as– Det er riktig at det var en slik kontakt i sommer, men det er ikke lenger aktuelt, sier rektor Tor Inge Askeland (bildet) til sambåndet.no.

Internat

Den kristne vidergående skolen har tre internatbygg med 20 rom i hvert. I juni var det bare 38 elever som hadde tatt imot plass for skoleåret 2015/16, og et helt internat kunne ha blitt stående tomt.

– I samråd med styret for skolen tok jeg da kontakt med kommunen for å sondere mulighetene og få informasjon om hva som eventuelt måtte til for å kunne bruke et internat som asylmottak. Men vi gikk ikke videre med det, sier Askeland.

Ifølge Dagen er den nevnte listen hos UDI og DSB basert på «innspill fra kommunene» til myndighetene i Oslo.

Flere elever

– Fram mot skolestart økte elevtallet vårt til 47, og dermed er alle internatbyggene i bruk. Det vil si vi bruker to og et halv internat. De siste ti rommene er imidlertid under oppussing som del av undervisningen på Byggfag, så vi har ikke lenger noen ledige rom, understreker Askeland.

Som kjent inngår nå UDI en rekke avtaler om midlertidig overnatting for asylsøkere i forbindelse med den store tilstrømningen av flyktninger og migranter. Rektoren opplyser at KVS-Bygland aldri har vært inne i diskusjonen om slike akuttplasser.

Leier i hallen

– Bygland mottak er allerede etablert som ordinært asylmottak i Bygland, og de leier plass i hallen vår. Så lenge det er kapasitet i hallen, er de selvsagt hjerteligt velkommen til å fortsette med det, sier rektor Tor Inge Askeland.

Masseinnvandring til Europa

Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når Europa nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen.

Fram til juli i år var det ifølge Aftenposten kommet 340.000 migranter til Europa, 60.000 flere enn i hele 2014. Av de som per 14. august hadde kommet over Middelhavet, utgjorde flyktninger fra Syria 38,7 prosent, ifølge Dagbladet. I første halvår søkte 4300 personer om asyl i Norge, men tallet har økt kraftig de siste månedene. UDI anslår nå at 14.000-16.000 personer vil søke asyl i Norge i år.

Ingen av oss kan unngå å bli berørt når vi ser bilder som det av tre år gamle Aylan, som sammen med 2600 andre har druknet i forsøket på å nå vår verdensdel. Uavhengig av våre ulike politiske oppfatninger, mener vi det er en kristenplikt å vise nestekjærlighet og hjelp til de som lider, ikke minst de våre myndigheter har sluppet inn i landet. «Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt», sa Gud til Moses i 3. Mos 19,34. Bibelen er altså klar på at innvandrere som har fått opphold i et land, skal behandles som landets eksisterende innbyggere. Så er da også bibelhistorien full av eksempler på mennesker som måtte legge på flukt på grunn av forfølgelse, krig, sult, osv.

Bibelen sier likevel også noe mer. Da Paulus holdt en tale for hedningene i Aten, sa han om Gud: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.» (Apg 17,26). Alle mennesker er altså likeverdig skapt av Gud med opprinnelse i ett menneske, men Gud forholder seg også til folkeslag, og her gis det uttrykk for at grenser mellom folkeslagene faktisk er av det gode. Det er reelle ulikheter i kultur, nasjonalfølelse, språk, styresett, mentalitet, osv. Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det derfor ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når en nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen. Tross alt bor bare knapt 11 prosent av verdens befolkning i Europa.

Statsviter Rania Maktabi ved Universitetet i Oslo sier til NRK at hun tror syrerne ville ha reist til nabolandene om de fikk muligheten. Hun viser blant annet til at de har den samme religiøse tilhørigheten, hovedsakelig sunniislam. Da er det underlig å konstatere at rike gulfstater ikke har tilbudt seg å ta imot en eneste syrisk flyktning, men overlater problemet til andre naboland og til Europa. Vår mulighet ligger i å velge politikere som tar ansvar for de som kommer til oss, samtidig som det øves påtrykk overfor dem som ikke tar sitt ansvar.

Viktigst av alt er likevel at den enkelte av oss er ansvarlig og beredt til å strekke oss ut til de vi selv har mulighet til å hjelpe. Misjonsmarka er like utenfor utgangsdøra.

Vurderer om leirsteder kan huse asylsøkere

Generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet har spurt de til tilknyttede kretsene om leirstedene har kapasitet til å la asylsøkere overnatte.

Furnes har sendt mail til kretsene for å høre om de kan stille leirsteder til disposisjon for overnatting for asylsøkere.

− Da jeg så at UDI hadde tatt kontakt med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), tenkte jeg at det kunne være greit å ha tenkt gjennom problemstillingen dersom spørsmålet også skulle komme til ImF. ImF sentralt har ingen leirsteder, så en slik epost er den måten vi må arbeide på, forklarer Furnes.

Også ledelsen i Normisjon har gått ut med en slik oppfordring: – Vi bestemte oss i forrige uke for å gå ut med en anmodning til alle våre regioner om å se på muligheten for å stille leirsteder og eventuelle egnede bedehus til disposisjon, forteller medie- og markedsleder Ole Martin Rudstaden til Kristelig Pressekontor (KPK).

NLM driver allerede et asylmottak på Ormseter utenfor Hamar, som har fått et spørsmål fra UDI om det kan tilby flere plasser, noe som NLM ifølge generalsekretær Øyvind Åsland vil svare positivt på, les mer her.

Sak på neste styremøte
− Vi vurderer saken og har ikke mer informasjon akkurat nå, sier daglig leder i Indremisjonssamskipnaden, Marit Ådnanes til sambåndet.no.

Både ImF Sør og Sunnmøre Indremisjon vil ta opp saken på neste styremøte.

− Hvis det er ønskelig at vi skal leie ut, vil vi vurdere det. Vi er positiv til å hjelpe, sier kretsleder Ommund Tveit i ImF Sør.

− Jeg synes det er rett av generalsekretæren å sende oss et slikt brev. Det får oss alle til å tenke i forkant av det som kan komme, lyder kommentaren fra kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon.

Han understreker at bosetting av flyktninger er et ansvar som norske myndigheter har.

− Skulle spørsmålet komme fra dem om hjelp, må vi «alle» vurdere hva vi kan gjøre, sier Halsne.

Usikker på kapasiteten
Også kretsleder Hans Kåre Algrøy i Midthordland Indremisjon er positiv til å stille kretsens leirsteder til disposisjon for flyktninger, men han er usikker på kapasiteten.

− Høstens program er lagt og fullbooket, og det gjelder også de aller fleste helger frem til sommeren 2016. Det kan være dager innimellom som er ledige, men det vil sikkert være til liten nytte. Så hvis vi skal få til innkvartering av flyktninger, må noe av programmet avlyses. Dette er en sak som styret må ta stilling til, sier Algrøy.

Ikke aktuelt
For Nordmøre og Romsdal Indremisjon og Nordhordland Indremisjon er det ikke aktuelt å tilby innkvartering til flyktninger.

− Jeg vurderer det slik, uten at det er drøftet med kretsstyret, at Visthus ikke er aktuell, da det vinterstenges i slutten av oktober, og driften av Frænabu er fullbooket til langt ut på neste høst. Så for oss er dette ikke aktuelt pr dags dato, forteller kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Kretsleder Asle Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon gir samme begrunnelse for hvorfor det ikke er aktuelt å tilby innkvartering for flyktninger.

− Raknestunet er stort sett fullt hver eneste helg pluss en del i ukene, både av egne leirer og utleie til andre. Så for oss er det av den grunn ikke aktuelt å leie ut til dette formålet, sier Hetlebakke.

– Stor aktivitet
Erik Furnes kommenterer den foreløpige tilbakemeldingen fra kretsene slik:

− Jeg tror våre kretsledere ville svare positivt på å bruke også leirsteder til å hjelpe mennesker i nød dersom det var praktisk mulig. Svarene gir uttrykk for at det er gledelig stor aktivitet på leirstedene våre av den art som de er bygget for, nemlig kristent arbeid for barn og unge.

UDI ser mot Østlandet

UDI har tidligere gitt uttrykk for at de av praktiske årsaker primært ønsker overnattingssteder som ligger innenfor tre timers kjøring fra Oslo, og som kan ta imot større grupper på 40-50 overnattende.

– Asylsøkerne skal gå igjennom en helsesjekk, de skal registreres hos politiet, på asylintervju og få viktig informasjon fra myndighetene. I tillegg skal de få pengestøtte og det skal organiseres transport for å administrere dette arbeidet. Det blir vanskelig å få organisert dette arbeidet hvis vi har små grupper spredt på mange steder, sier Vibeke Schjem, presserådgiver i UDI, til KPK.