Innlegg

Flere kvinner kan bli valgt

SNART GF Forbundsstyret ber generalforsamlingen fjerne lovkravet om minst fire menn i styret.

I dagens lov for Indremisjonsforbundet (ImF), nærmere bestemt paragraf i 8b, står det at minst fire av de sju medlemmene av forbundsstyret skal være menn. I forslaget til ny lov for ImF har forbundsstyret blant annet gjort følgende endring:

Setningen som slår fast at minst fire av sju representanter skal være menn, er tatt ut. Nå står det ganske enkelt at «I styret sitter sju representanter».

Lære og tilsynsråd
Kravet om minst fire menn i styret er begrunnet i sammensetningen av det som i dagens lov kalles «hyrderåd». I dagens paragraf 10 står det følgende: «generalsekretær, formann, nestformann og et valgt styremedlem er hyrderåd for Indremisjonsforbundet. Disse har
et særskilt hyrde- og læreansvar og skal derfor være menn». Det er i tråd med ImFs veiledningsdokument om menns og kvinners tjeneste.

I paragraf 10 i forslaget til ny lov er både betegnelse og sammensetning endret: «Generalsekretær, formann, rektor ved Bibelskolen, samt to personer som styret selv
oppnevner, er lære- og tilsynsråd for Indremisjonsforbundet. Disse har etsærskilt tilsyns- og læreansvar og skal derfor være menn.» (Rektor ved Bibelskolen møter allerede i
hyrderådet, men dette er altså ikke lovfestet per i dag.)

Minst én fra styret
Her ligger nøkkelen til at kravet om minst fire menn i styret foreslås tatt bort. «Definering av lære- og tilsynsansvaret ligger i paragraf 10», påpeker forbundsstyret i sine kommentarer til den foreslåtte endringen av paragraf 8.

I forslaget til ny sammensetning av det som altså nå kalles «lære- og tilsynsråd», behøver det bare å være én person fra «ImF-styret» (formannen), i motsetning til dagens tre
(formann, nestformann og et valg styremedlem). De to personene som styret får fullmakt til å oppnevne, behøver ikke å være folk som er innvalgt i styret. Noe av begrunnelsen
for dette går også på funksjonalitet. Dersom de to som styret kan oppnevne selv, bor i bergensområdet, blir det lettere å avholde møter i rådet.

Endret
Forbundsstyret hadde opprinnelig lagt opp til en annen ordlyd i sitt forslag til endring av paragraf 10. I forslaget som ble lagt fram for Rådsmøtet i februar, het det at «generalsekretær, formann, nestformann, et valgt styremedlem og rektor ved Bibelskolen
er lære- og tilsynsråd for Indremisjonsforbundet. Disse har et særskilt tilsyns- og læreansvar og skal derfor være menn.» Forbundsstyret la et stort ansvar på GF for å få dette til: «Generalforsamlingen må sørge for å velge inn minst tre menn i styret, slik at Lære- og
tilsynsrådet kan få denne sammensetningen», het det i kommentaren i sakspapirene til Rådsmøtet.

På Rådsmøtet ble det imidlertid påpekt at det ville kunne være vanskelig for en generalforsamling å sikre at det ble valgt inn «nok» menn i styret. Samtidig kom det også signal fra Rådsmøtet om at det ikke var nødvendig å ha en lovformulering som – slik det er i dag – foreskriver flertall av menn i styret. I marsmøtet endret forbundsstyret sitt forslag til det som nå legges fram for GF, og som altså flytter makt fra GF til styret når det gjelder sammensetningen av Lære- og tilsynsrådet.

Kvinner i flertall?

Dersom forslaget til endring av paragraf 8 og 10 blir vedtatt, kan Indremisjonsforbundets
høyeste myndighet mellom generalforsamlingene i teorien bestå av seks kvinner og én mann
fra og med GF i 2019, mot maksimalt tre kvinner etter dagens lov. Dagens lov vil gjelde for avstemningen i år.

Loven til debatt

SNART GF Et «bør» blir til «skal», nye valgdistrikt innføres, styret endrer navn, og mannsandelen i styret endres. I tillegg kan Forbundsstyret miste fotfeste i valgkomiteen når lovformuleringer skal på dagsorden under GF.

Hvordan skal man forstå ordet «bør» når ImF-lovene sier at «ved valg av faste styremedlemmer (inkl. formann) bør geografisk fordeling ivaretas.»? Er det en vennlig oppfordring, eller er det et juridisk «bør» som må leses som et «skal»? (jmf grunnlovens paragraf 100 om at «pressefrihet bør finne sted»).

Den problemstillingen vakte stort engasjement under GF i Lyngdal i 2013. Nå skal saken opp på nytt.

– Denne saken må landes en gang for alle. Vi kan ikke diskutere dette hvert år. Derfor foreslår vi at det nå skal stå skal for å fjerne all usikkerhet, sier ImF-formann Sverre Dag
Ljønes.

Færre distrikt.
Et av argumentene på GF-13 mot å endre til «skal», var at ordet vil låse delegatene for mye, og at det blir geografi, ikke kompetanse, som blir det viktigste kriteriet for å få sete i hovedstyret. Dette er nå forsøkt løst ved at antall valgdistrikt er endret fra sju til tre. Det gir større områder for valgkomiteen å rekruttere kandidater fra.

– Med denne endringen håper vi å sikre både geografisk bredde og høyest mulig kvalitet i styret, sier dagens formann, Sverre Dag Ljønes.

Nytt navn.
En annen endring som er foreslått i lovene, er at Hyrde- og lærerådet endrer navn til Lære- og tilsynsråd, og at dette i mindre grad velges av Generalforsamlingen (se også egen sak i morgen).
Formannen er spent på om dette vil skape debatt.

– Hver gang man endrer setninger som inneholder ord som «skal være mann», blir det ofte diskusjon. Men jeg håper og tror at vi skal enes greit, sier han.

Den tredje lovendringen er først og fremst kosmetisk ved at betegnelsen «Forbundsstyret» foreslås endret til «ImF-styret».

– Dette er en naturlig konsekvens av at ImF-navnet får større og større fotfeste, og at flere kretser og forsamlinger tar dette opp i seg som en del av sine navn. Da vil ImF-styret
kommunisere bedre.

Valgkomite.
Den siste lovendringen som skal behandles, er paragraf 11 – sammensetning av valgkomiteen. Også denne ble problematisert ved forrige GF. Spørsmålet som ble reist, er om et medlem fra Forbundsstyret skal være en del av komiteen, eller om valgkomiteen skal være helt uavhengig av sittende styre.

– Dette er ingen kjepphest eller viktig sak for oss, og vi har valgt å legge fram to forslag. Så blir det opp til generalforsamlingen å avgjøre hvilket prinsipp de ønsker å følge. Da får vi også avgjort dette spørsmålet, og vi skal leve greit med begge utfallene, sier Sverre Dag Ljønes.

I tillegg til lovendring og obligatoriske GF-saker, skal det også samtales om dokumentene «Råd fra ImF i kirkesituasjonen» og «Forsamlingsarbeid på bedehuset». Ny tiltaksplan basert på strategiplanen som ble vedtatt sist, skal også vedtas.

24-åring valgt inn i forbundsstyret

SAKEN ER UTVIDET: Slik gikk det til at Vegard Soltveit ble valgt inn i forbundsstyret til ImF.

På forhandlingsmøtet torsdag henviste flere delegater til kommentarer om at styrekandidatene var for gamle. På andre benk satt det flere unge delegater under 30 år.

– Vi kommenterte oss imellom at ingen hadde spurt oss, forteller Vegard Soltveit til sambåndet.no.

Benkeforslag

Dette overhørte blant andre delegat Gunnar Ferstad fra Bergens Indremisjon, og dermed var prosessen, som endte med at Glenn Nord-Varhaug fremmet Vegard Soltveit som kandidat for Nordhordland Indremisjon, i gang. Ferstad anbefalte delegatene å stemme på Soltveit.

– Jeg vet ikke helt hvorfor det ble meg, for vi kunne egentlig ha stilt alle, sier Vegard Soltveit.

På spørsmål om han er motivert for arbeidet i forbundsstyret, svarer han slik:

– Jeg er motivert for å være med i ImF. Jeg vet ikke helt hva styret gjør, så jeg må først lære. Det blir spennende, sier Soltveit.

24-åringen starter i høst på sitt tredje år i ImF, nå som fulltidsansatt forkynner i ImF Sør. Han har imidlertid ikke meldt flytting og var derfor valgbar for Nordhordland.

Valgdistrikt

Før valget fredag formiddag oppstod det en diskusjon om hvordan ImFs lovverk er til å forstå. Her heter det at hvert valgdistrikt «bør» være representert i styret. Delegat Runar Landro fra Fredheim forsamling påpekte at «bør» ikke betyr «skal». Resultatet av valget ble at ImF Sør, som skal ha en kandidat sammen med ImF Rogaland, ikke fikk fast representant i forbundsstyret.

Disse fire ble valgt inn i forbundsstyret: Reidar Røyland (45) fra Sandnes med 164 stemmer. Han er fra valgkrets ImF Sør og ImF Rogaland, der den andre kandidaten var Anne Margaret Timenes fra Kristansand. Røyland er nestformann i det sittende styret.

Odd Asbjørn Nybø (61) med 144 stemmer. Han er fra valgkrets Sunnmøre Indremisjon, der den andre kandidaten var Hallvard Emblemsvåg.

Vegard Soltveit fra Radøy med 135 stemmer. Han kom altså inn i styret som resultat av et benkeforslag fra Nordhordland Indremisjon.

Marit Hauge (50) fra Sotra med 104 stemmer. Hun er fra valgkretsen Midthordland Indremisjon og Bergens Indremisjon, der den andre kandidaten var Marit Mulelid fra Bergen. Mulelid fikk 60 stemmer ved valget.

Arne Lindekleiv og Anne Bente K. Svendsvik var ikke på valg og fortsetter i styret. Ut av styret gikk Knut Sørheim og Atle Våge, som begge hadde nådd maksimalt antall år i forbundsstyret.

De som var foreslått av valgkomiteen som ikke kom inn på fast plass, var – foruten Mulelid – Gudmund Furnes fra Bygstad og valgkrets Nordhordland Indremisjon og Sogn og Fjordane Indremisjon. Han fikk 72 stemmer.

Varamenn

Gudmund Furnes ble imidlertid valgt inn som varamann med 160 stemmer. Han får følge av Anne Margaret Timenes fra Kristiansand, med 115 stemmer, og Helga Ingebrigtsen fra Finnmark med 101 stemmer.

– Jeg er veldig tilfreds med valget, sier nyvalgt formann i forbundsstyret, Sverre Dag Ljønes, til sambåndet.no.

Ikke alle delegatene var begeistret for at det ble fremmet benkeforslag, men Ljønes er ikke enig:

– Prinsipielt tenker jeg at der er sunt – og i tråd med det jeg har sagt om at forbundsstyret vil lytte til generalforsamlingen, påpeker Ljønes.

Fornyelse

To måtte ut av forbundsstyret fordi de hadde nådd maksimaltiden (Knut Sørheim og Atle Våge), og to nye kom inn (Vidar Soltveit og Marit Hauge).

– Dermed ble det ikke større fornyelse enn det som følger av lovverket, men alderen på de nye representerer likevel en fornyelse, sier Sverre Dag Ljønes.