Innlegg

Bostipend-kutt vil ramme «folk flest»

– Regjeringens forslag om å stramme kraftig inn på borteboerstipendet for skoleelever, vil ramme «folk flest», mener generalsekretær Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund (KFF).

– Riktignok kaller de innsparingen behovsprøving, for å sikre de elevene som har foreldre med lave inntekter. Men de vil spare 85,7 millioner kroner på dette. Så det er dramatisk, særlig for alle KFFs internatskoler og skoler som har hybelelever, sier Torgeir Flateby.

Han hadde forventet mer av den nåværende regjeringen på friskole-området.

– Regjeringen foreslår ikke noe mer til kapitaltilskudd til friskolene, det vil si tilskudd til skolebygninger og husleie. I tillegg vil et kutt i bostipendet ramme mange friskoler, sier han.

– Mer fra foreldre
Ifølge forslaget vil elever som har foreldre som tjener mer enn 400 000 kroner i året til sammen, ikke få bostipend.

Regjeringen påpeker at alle som bor i en viss avstand fra foreldrehjemmet, i dag får borteboerstipend, og regjeringen mener at foreldre med god økonomi i større grad bør kunne dekke kostnadene en elev har ved å bo borte.

Flateby sier at KFF har fått reaksjoner fra rektorer ved flere av sine medlemsskoler. De påpeker at innstrammingen vil ramme folk med lave og normale familieinntekter, og at det vil redusere elevenes reelle mulighet til å velge et annet alternativ enn offentlig skole på videregående-nivå.

– Trussel
Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) mener forslaget fra regjeringen er en trussel mot lik rett til skole og utdanning. Han påpeker at i noen kommuner er det slik at elevene er nødt til å flytte for å gå på videregående skole, selv om de velger offentlig skole.

– Derfor er forslaget dårlig distriktspolitikk, mener Tyvand.

Han er også opptatt av at det vil ramme mange elever ved kristne internatskoler. I tillegg påpeker han at den foreslåtte behovsprøvingen skal ta hensyn ikke bare til foreldrenes inntekt, men også til lærlinglønn for lærlinger.

Tyvand tror ikke dette vil være noen god strategi for å få flere unge til å velge yrkesfag, og sier at hans parti vil ta saken opp i budsjettdrøftingene i Stortinget.

KFF har også kontaktet skoler utenfor KFF som blir rammet av kuttet. Det gjelder for eksempel toppidrettsgymnasene, der elevene kommer fra hele landet, og en stor del av elevene er henvist til å bo på hybel. KPK

KrF advarer regjeringen

– Ikke liberaliser privatskoleloven for mye, sier KrF. Partiet frykter framtidige ideologiske omkamper som kan skade friskolene.

Det var stortingsrepresentant Anders Tyvand, som er KrFs medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ga uttrykk for dette da han sammen med representanter for regjeringspartiene, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) og rådgiver Hårek Hansen (FrP) stilte til debatt på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund på Gardermoen tirsdag.

Tyvand sa at han frykter store endringer i gjeldende lov vil kunne provosere krefter på venstresiden i politikken som i utgangspunktet er negative til friskoler. Han viste til det privatskoleforliket KrF inngikk med de rødgrønne i 2007, og at det er viktig for friskolene å ha forutsigbare rammer som ikke påvirkes dramatisk av regjeringsskifter.

Mens KrF er komfortabel med at loven åpner for friskoler som representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, vil regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gi en større åpning for å etablere nye friskoler, hvor man ikke stiller krav til at de må representere et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ.

– Naturlig del av skole-Norge
På andre områder i friskolepolitikken avdekket debatten imidlertid bred enighet mellom regjeringspartiene og støttepartner KrF. Når det gjelder synet på friskolenes berettigelse, er tonene annerledes fra det nåværende stortingsflertallet enn fra det forrige.

– Utdanningssystemet skal ta utgangspunkt i at foreldrene bør ha fritt skolevalg. Friskolene er en naturlig del av denne friheten. Friskolene er derfor en naturlig del av skole-Norge, sa Hårek Hansen.

Henrik Asheim sa at den nye regjeringen ser på friskolene som en del av den norske skolen, og ikke bare som et supplement. Han gjorde samtidig klart at det nye stortingsflertallet ikke vil tillate skoleeiere å ta ut utbytte av skoledriften.

Fra velvilje til handling?
Representanter for friskole-Norge er spent på hva den verbale velviljen vil resultere i når det kommer til konkrete tiltak, noe som kom fram under spørrerunden etter politikernes innlegg. Det ble fra flere skoleledere sagt at regjeringen bør komme med større bevilgninger allerede på budsjettet for 2014.

Regjeringspartienes representanter kunne naturlig nok ikke love noe på det nåværende tidspunkt, men gikk langt i å antyde at om det ikke kommer noe på 2014-budsjettet, vil det komme noe på statsbudsjettet for 2015.

– Når det i regjeringsplattformen står at vi vil utrede kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse, så er det en grunn til det. Om det kommer i dette budsjettet, vet jeg ikke. Men vi må jobbe for at det kommer enten nå eller på budsjettet for 2015, sa Henrik Asheim.

Anders Tyvand mente det var viktig å bevilge noe midler til kapitaltilskudd til skolene allerede på 2014-budsjettet, for å gi et signal som man kan bygge videre på.

KFFs årlige skolelederkonferanse varte fra mandag til onsdag denne uken. Under årets konferanse ble det også markert at KFF er 25 år, og i tillegg til deltakerne på selve konferansen, var det innbudt en del gjester til selve jubileumsmarkeringen og jubileumsmiddagen tirsdag kveld. KFF organiserer i dag drøyt 120 kristne friskoler, fra grunnskole- til høyskolenivå. Cirka halvparten av medlemsskolene er grunnskoler. KPK

Reagerer på krav om samtykke

Kristne Friskolers Forbund reagerer kraftig på Stålsett-utvalgets forslag om at barn må gi skriftlig samtykke til å gå på privatskole.

Kristne Friskolers Forbund (KFF) mener Stålsett-utvalgets forslag om at barn fra 12 år må gi skriftlig samtykke dersom foreldrene vil at de skal gå i en privatskole, både innebærer forskjellsbehandling av barn og mistenkeliggjøring av foreldre som velger andre skoler enn de kommunale.

I en høringsuttalelse til Kulturdepartementet om Stålsett-utvalgets utredning «Det livssynsåpne samfunn» framholder KFF at utvalget synes å mene at den offentlige skolen er nøytral og ikke gir livssynspåvirkning.

– Alle har rett på religionsfrihet, inkludert frihet til å ha et ikke-religiøst livssyn. Men barn er ikke voksne, og deres frihet vil derfor måtte arte seg annerledes. Den viktigste forutsetningen for religionsfrihet er innsikt i hva religion er og hvilke valg de har, derfor er barns religionsfrihet i stor grad ensbetydende med å gi dem erfaringer og innsikt som kan legge grunnlag for valg etter som de vokser til. Forslaget om skriftlig samtykke tydeliggjør den største utfordringen på dette området, som etter KFFs mening er religionsfriheten til det store flertallet av barn som ikke engang vet at de har noe valg, skriver KFF i høringsuttalelsen.

Utgangspunkt for selvstendige valg
KFF mener at de fleste i den offentlige skolen ikke vet at skolen påvirker dem både når det gjelder tro, menneskesyn og etikk.

– De vet ikke at det finnes skoler som kan gi dem et grunnleggende annet syn på livet. De vet ikke nok om kristen tro eller andre religioner til å ta et informert valg. Mange møter samme kultur og samme sekulære livssynspåvirkning både hjemme, på skolen og i samfunnet generelt. De barna som vokser opp i et bevisst religiøst hjem og kanskje i tillegg går på en religiøs friskole, kan i vårt samfunn ikke unngå å vite at det finnes alternativer. De har derfor et helt annet utgangspunkt for selvstendige valg på livssynsområdet, og dermed også et bedre grunnlag for å vise toleranse, argumenterer KFF.

Forbundet, som representerer cirka 120 private skoler og høyskoler, mener at i den grad barn skal høres og bestemme hvilken skole de skal gå på, må reglene være like for alle, uansett om barna skal gå i privat eller offentlig skole.

– Dersom det er en innskrenking i barns og unges selvstendige tros- og livssynsfrihet at foreldrene bestemmer at de skal gå på en privatskole, er det en like stor innskrenking at foreldre bestemmer at de skal gå på offentlig skole, sier KFF som presiserer at de mener at barn skal høres når det gjelder skolevalg, men går mot forslaget som gjør at skoler tvinges til å kreve skriftlig samtykke.

Livssynet må kunne prege all undervisning
KFF imøtegår også utvalgets forslag om at en religiøs skole bare får lov til å være religiøs i religionsundervisningen, pluss i samlinger utenom undervisningen.

– Utvalgets forslag vil føre til at religiøse skoler formidler kunnskap basert på et spesifikt religiøst livssyn i ett fag og kunnskap basert på et sekulært livssyn i alle andre fag, mener KFF som sterkt hevder at det må være skolens eiere, det vil si skolens styre, som avgjør i hvilke fag og på hvilken måte skolens grunnlag skal vise igjen.

At utvalget vil ha større kontroll med religiøse skolers læreplaner, ser KFF som et annet utslag av forskjellsbehandling mellom private og offentlige skoler.

Generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby sier til KPK at man lever godt med den godkjenningsordningen som er i dag, men ikke med en innstramming av ordningen.

Han sier at utvalget synes å være opptatt av at det er de religiøse privatskolers lovlydighet som må kontrolleres, og at det er fremtiden til de religiøse privatskolenes elever man er bekymret for.

– Det må være like viktig at de offentlige skolene faktisk underviser det de skal, også om religion, sier Flateby.

Åpne for alle
KFF argumenterer også mot Stålsett-utvalgets utsagn om at religiøst baserte skoler i stor grad er innrettet mot trossamfunnets egne medlemmer, eller barn av trossamfunnets medlemmer, og at støtten til disse skolene derfor kan beskrives som en støtteordning og ikke som tilskudd til skolegang. KFF presiserer at kristne privatskoler er åpne for alle. Dessuten at det er økonomisk vanntette skott mellom skole og menighet eller trossamfunn, og at statstilskuddet til skolene derfor ikke kan betegnes som støtte til trossamfunnet.

– Behold formålsparagrafen
Et flertall i Stålsett-utvalget ønsker en endring i skolens formålsparagraf slik at den legger vekt på grunnleggende verdier uten å knytte dem til bestemte tradisjoner. Om dette forslaget sier KFF at en skole som ikke synliggjør hvor den har verdiene sine fra, ikke er nøytral, men utydelig og derfor ikke noen god oppdrager. KFF ville gjerne hatt en formålsparagraf i opplæringsloven som hadde en tydeligere forankring i kristen tro. Samtidig innser man at de nåværende formuleringer er slik det politiske kompromisset ga grunnlag for. På den bakgrunn anbefaler KFF at man ikke endrer dagens formålsparagraf. KPK

Folkehøgskole fornyer seg

Splitter ny idrettshall, restaurert festsal og nyoppusset amfi har satt sitt preg på Borgund fhs: – Folkehøgskolen har nå et konferansesenter som er oppe og går, og et stevnested som ligger klar til bruk, sier rektor.

Borghallen, skolens kanskje største attraksjon, er et helt nytt, 544 kvadratmeter stort idrettsanlegg som sto ferdig vinteren 2012. Hallen inkluderer et eget styrketreningsrom, samt et galleri med kafeteria og tilhørende kjøkken. Rektor Sven Sæther tror nybygget vil være til nytte for lokalsamfunnet, bl.a. som stevnelokale for ImF-organisasjonene og treningsanlegg for Møre Ungdomsskole, bedriftslag og andre organisasjoner.

– Vi har fått et veldig fleksibelt anlegg, som areal til konferanser, idretts- og kulturaktiviteter, fest og den slags. Det gir oss mulighet til å satse på idrett og utvikling av linjetilbudene på skolen, og tilgjengeligheten gjør det enkelt for oss å leie ut lokalene, sier han.

Et tjenlig konferansesenter.
Skolen kan også skilte med en nyrenovert festsal på 305 kvadratmeter (inkl. scene), samt et nytt amfi – et galleri vegg-i-vegg med festsalen. Amfiet kan åpnes slik at salen blir utvidet med en tribune med 154 komfortable sitteplasser.

– Det er et veldig tjenlig konferansesenter, med muligheter for større arrangementer. Om vi ikke akkurat klarer å arrangere generalforsamling for de største organisasjonene i landet, så er vi nok klar til å arrangere de mellomstore landssamlingene, mener Sæther.

Med sine fine fasiliteter og et utmerket lydanlegg er salen velegnet for alt fra konserter og teaterforestillinger til treningsaktiviteter og konferanser, m.m. Fra høsten av vil Hatlehol menighet holde gudstjenester her, og ImF sin egen Sunnmørskirke har alt kommet i gang med å bruke anlegget.

Et nødvendig tiltak.
Prosjektet har en prislapp på 31 millioner. Dette beløpet dekkes av bl.a. egenkapital og leieavtale med Møre ungdomsskole. Oppgraderingen var, ifølge rektor, verdt hver krone:

– Det gamle gymsalbygget sto jo til nedfall. Det var veldig nedslitt, etter 40 år uten vesentlig oppgradering, og i så dårlig stand at noe måtte gjøres. Og så har vi samlet fått sett på behovet for både eier og Møre ungdomsskole framover for en idrettshall, og fått løst dette i det samme prosjektet.

I 2010 var de i gang med gjennomføringsfasen. Da hadde det blitt arbeidet med prosjektering og utredninger av planer flere år før Sven Sæther ble tilsatt som rektor på skolen.

Relanserer Molde Friskole

– Vi måtte enten legge ned eller satse friskt. For oss er det naturlig å gjøre det siste, sier Aril Ove Halås, kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Tirsdag kveld gikk startskuddet: nytt navn, nye valgfag, nye nettsider, ny rektor, ny profil. Ja, det meste er nytt når Romsdal Ungdomsskole nå fremstår som Molde Friskole.

– I praksis har vi nok lansert en ny skole, ja, sier Halås til Sambåndet.

For lite elever.
Valget var tvingende nødvendig

– I de 10 årene vi har drevet skolen har elevtallet svingt fra 7 til 30 elever. I år er tallet 14. Det er for lavt dersom vi skal greie dette økonomisk, sier Halås, som også er nestleder i skolestyret.

I tillegg til relansering av ungdomsskolen, planlegges også utvidelse med barneskole. Denne er ikke formelt godkjent, men signalene fra direktoratet er så gode, og de håper å være i gang til høsten.

Være best.
Den nye skolen er ikke tenkte som en skole bare for kristne familier. Den skal være et alternativ for alle. Skolen satser derfor også friskt på ny markedsføring, blant annet med egen reklamefilm som skal gå på kinoen i Molde. (se filmen i videovinduet)

– Vi ønsker å framstå som et spennende og bra alternativ der elevene får et positivt møte med den kristne troen, men også at vi fremstår som en skole med høy kvalitet. Vi har faktisk satt oss selv det målet at vi ønsker å være best på alt, sier en optimistisk kretsleder.

Ny rektor.
Den som får jobben med å føre de store visjonene fram til resultat, er Jeanette Vesetvik. Hun er i dag inspektør ved skolen og har hatt store deler av ansvar for fornyingsprosessen. Fra 1. august overtar hun som rektor. «Et trosprosjekt», og «vi håper å få gå i ferdiglagte gjerninger», er noen av ordene hun bruker for å beskrive det de nå har kastet seg inn i.

– Vi opplever veldig mye positiv respons. Foreldre tar kontakt om elever som ønsker å gå her. Lærere som ønsker å jobbe her, ringer også. Det er spennende, sier hun.

Pensjonister.
Hun erkjenner at forventningene og presset om en ny spennende skole også merkes for henne som kommende rektor. Da er det godt å vite at det er mange som ber for både henne og skolen, og så er hun trygg på at skolen de har jobbet fram, faktisk er god.

Nytt og bedre SFO, der aktive pensjonister skal bidra med sin kunnskap i tillegg til assistentene. Leirskole for 7. trinn. Nye valgfag: kortreiste opplevelser, kreativ gjenbruk, oppdrag Øst-Europa . Dette er noe av det konkrete som er gjort for å skape et løft for skolen.

Tur til øst.
Og kanskje det mest eksotiske, skoletur til Øst-Europa.

– Vi ønsker å arrangere en tur til Øst-Europa der vi arrangerer vår egen hjelpesending. Der vil vi blant annet besøke barnehjem eller dagsenter og dele ut hjelp til disse. Vi tror en slik tur vil si oss noe om verdier og så håper vi at dette vil bidra til disippelgjøring for de av elevene våre som er kristne, sier Vesetvik, som oppsummerer arbeidet med den nye skolen på denne måten:

– Vi har hatt en god skole hvor vi har opplevd at mange elver har fått blomstret og hatt det godt, men økonomisk har det har vært for få. Nå blir det litt som da disiplene hadde vært ute hele natta og ikke fått fisk, da fikk de beskjed om å kaste garnet på andre siden av båten. Der er vi litt nå, sier JeanetteVesetvik.

Carsten Hjort Pedersen

– Kristne skoler utbrer åndsfriheten

– Kristne friskoler nyter ikke bare godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

Det sa daglig leder av Kristent Pædagogisk Institut i Danmark, Carsten Hjorth Pedersen, tirsdag på den årlige konferansen som arrangeres av Kristne Friskolers Forbund for skoleledere ved kristne friskoler. Konferansen arrangeres på Gardermoen denne uken. Hjorth Pedersen hadde fått i oppdrag å snakke om kristne skolers betydning for – og bidrag til – det norske samfunn.

LES MER: Lover bedre kår

Han sa innledningsvis at friskolene ikke er årsak til pluralismen i samfunnet, men et resultat av den.

– Noen påstår at friskolene er med på å oppheve enhetskulturen. Jeg mener pluralismen kom først, sa Hjorth Pedersen.

Viktig for dannelsen
Han understreket at den religiøse eller kristelige dimensjon er en viktig del av dannelsen. – Når vi vil danne det hele mennesket, må vi også trekke inn den religiøse dimensjonen. Dermed tjener de kristne friskolene elevene i høyere grad enn de skoler som nedtoner det religiøse, sa han.

Utbrer åndsfrihet
Et av Hjort Pedersens poenger var at friskolene ikke bare nyter godt av åndsfriheten, de utbrer den også.

– At vi verdsetter våre mindretall, er et viktig demokratisk prinsipp. Fordi en friskole står for en minoritetskultur kan den bedre enn en majoritetsskole gi elevene et godt grunnlag for informerte, selvstendige valg. Ingen av oss utvikler oss sunt – heller ikke et samfunn, og slett ikke et demokrati – hvis ikke vi blir motsagt.

Sunn utfordring
Han framholdt også at offentlige skoler har godt av konkurranse fra friskoler – og omvendt.

– Monopoldannelse er ikke sunt, særlig ikke på skolesektoren. Også holdningsmessig, etisk og religiøst skal kristne friskoler danne motkultur til den offentlige skole. De tjener det norske samfunn nettopp ved å gå motstrøms, blant annet ved å sette åndelige verdier over materielle verdier, sa Hjorth Pedersen.

– De kristne friskolene skal ikke være ”mainstream”, og heller ikke stå med lua i hånda, men med frimodighet være de kristne skolene de er, sa han. KPK

Lover bedre kår for friskolene

Men de rødgrønne partiene glimret med sitt fravær på den tradisjonelle politikersamtalen på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund.

For mens regjeringskameratene uteble, lovet representanter for Høyre, Frp og KrF friskolene bedre rammevilkår om det blir regjeringsskifte neste høst.

– Vår førsteprioritet er at friskolene skal få investeringstilskudd til bygninger, sa KrFs Dagrun Eriksen.

Både Høyres Svein Harberg og Frps Bente Thorsen var enige i dette. De tre var også enige om å imøtekomme det de oppfatter som godt begrunnede ønsker fra friskolenes side.

Lite løfter
Men opposisjonens representanter var tilbakeholdne med å love tidspunkt for når endringer kommer, om det blir tidlig eller sent i kommende stortingsperioden. Harberg påpekte at om det blir regjeringsskifte neste høst, vil den nye regjeringen overta et ferdig utarbeidet forslag fra de rødgrønne, og den nye regjeringen vil da ha begrensede muligheter til å sette sitt preg på 2014-budsjettet.

LES MER: – Utbrer åndsfrihet

Opposisjonspartiene var også kritisk til Utdanningsdirektoratets rolle i forhold til friskolene. Dagrun Eriksen mente det er behov for en ”grundig vask og gjennomgang” av direktoratet, en dugnad Svein Harberg gjerne ville være med på. Bente Thorsen var langt på vei enig, men mente at man kanskje la for mye skyld på direktoratet, at departementet også burde få kritikk for uklare politiske signaler.

Nyanser
Selv om de tre partiene som deltok i debatten var enige i mye, kom det også fram visse nyanser mellom dem. Mens Dagrun Eriksen ville prioritere friskoler som representerer et pedagogisk eller religiøst alternativ, var de andre partiene mer åpne også for friskoler av ”eliteskole”-typen.

Ellers ble Bente Thorsen konfrontert med at Frp, i motsetning til H og KrF, har sagt nei til muslimske friskoler. Hun svarte at begrunnelsen var hensyn til integreringen, men hun sa at det ikke er opplest og vedtatt at Frp også i framtiden sier nei til slike skoler.

– En forutsetning for eventuelt å si ja, er at slike skoler er åpne for alle, også ikke-muslimske elever, og at skolene følger norsk lov, sa Thorsen. KPK