Innlegg

SAMTALE: Misjonsrådet delte seg i grupper og jobbet med blant annet struktur. Her presenterer Anja Ulveseth Heggen. FOTO: PETTER OLSEN

Slik kan ImF bli

Som i dag, uendret eller nettverk. Det er tre aktuelle strukturer for indremisjonsfamilien i framtiden.

ØYGARDEN: Da krets- og forsamlingsledere møttes til Misjonsråd før sommerferien, var en av oppgavene å diskutere ulike måter å organisere ImF på. Bakgrunnen er vedtaket på generalforsamlingen (GF) i 2019. Her henstilte GF til «alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt». Hensikten er å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur, og målet er klart – «å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag».

Lederne som møtte i Misjonsrådet, ble delt i grupper og fikk i oppdrag å drøfte tre bestemte organisasjonsmodeller:

  • Som i dag – med selvstendige forsamlinger/foreninger og kretser.
  • Regioner, kanskje tre–fire, i motsetning til dagens ti kretser.
  • Nettverk, der enhetene fortsatt er selvstendige, men sterkere knyttet sammen enn i dag, og der man hjelper hverandre.

Assisterende generalsekretær i ImF, Andreas Evensen, leder denne prosessen fram mot en ekstraordinær GF i 2023. I Misjonsrådet ba han gruppene reflektere over hvilke krefter som kan tenkes å påvirke de tre ovenfornevnte modellene. At akkurat disse tre var utvalgt til å jobbe med, gir også en pekepinn på hvilke modeller de kretsvise gruppene som er satt ned i den formelle GF-prosessen, har på sitt bord.

Sambåndet var til stede i Misjonsrådet, men gjengir ikke enkeltuttalelser fra deltakerne.

Som i dag.

De to gruppene som så på nåværende struktur, mente at følgende krefter kunne tale for å fortsette med denne organiseringen: At den oppfattes å være tett på misjonsfolket, at det er den modellen folk kjenner best, og at den har stor grad av selvstendighet. Eierskapet til leirplassene ble også trukket fram. At noen kretser har bedre økonomi enn andre ble også nevnt som en kraft som kan motvirke endring.

Når det gjelder krefter som kan tale for endring, ble det påpekt at kretsmodellen er kostbar. Dette fordi alle kretser «må være gode på alt», noe som også kan hindre utvikling av fellesskapsløsninger. At det har skjedd endringer i eksempelvis befolkningssammensetning siden kretsene ble etablert, og at behovene blant misjonsfolket er endret, ble også nevnt.

Region.

Den første av de to modellene som innebærer endring, er organisering i regioner. Gruppene mente at grundige utredninger som kunne skape forståelse for et endringsbehov – etterfulgt av en god endringsprosess, ville være positive krefter her. Det samme kan erfaring med tidligere sammenslåinger og vissheten om at også andre misjonsorganisasjoner er i endring, være. At det ville bli flere til å ta ansvar for leirplasser, og at regioner ville løse opp i gamle grenser, ble også nevnt. Et mer pragmatisk punkt var at denne modellen innebærer mindre endring enn nettverksmodellen, og at den kanskje dermed ville være lettere å få gjennomslag for.

Krefter som kan motvirke endring til regioner, kan være lokalt eierskap og trofasthet til dagens modell og frykt for lavere grad av selvstendighet. Ulikheter i teologi, former og tradisjoner mellom dagens kretser mente man også kunne motvirke endring, samt ulik kretsøkonomi. Videre ble det trukket fram at sterke forsamlinger og mange unge vil kunne ønske å gå lengre i endring enn regionmodellen byr på. Ansatte og årsmøteutsendinger kan på sin side oppleve at dagens modell er tryggere og dermed ikke ønske endring til regioner. Sterkt lokalt eierskap til leirsteder kan også være en konserverende kraft.

Nettverk.

Modellen som innebærer størst endring, er organisering i nettverk. Her kan det være aktuelt å danne kompetansesentre utfra hvor man i dag er best på hva. Dette vil føre til nye måter å organisere fellestiltak på, som leirer, arrangement og virksomheter som eksempelvis skoler og barnehager.

De mest ressurssterke forsamlingene ble trukket fram som en kraft som vil ønske en slik endring. Man mente også at det ville gi en mer effektiv økonomi og skape begeistring og tro på ImF. Tiltak som Lederkonferansen, Futurum og allerede eksisterende forsamlingsnettverk kan også peke i retning av en slik modell. Det samme vil en erkjennelse av hva dagens situasjon krever, og et blikk på hvordan samfunnet rundt oss blir organisert.

Gruppene nevnte historie og tradisjoner som mulige motkrefter. Kretser kan oppleve at ting «forsvinner» fra deres ansvarsområde, så som leirsteder, noe som igjen kan føre til større avstand til det lokale misjonsfolket. De ansatte kan tenkes å føle på usikkerhet med en slik løsning, og ulik økonomi mellom dagens kretser mener man også kan være en motkraft her.

Dette arbeidet fortsetter nå i de kretsvise GF-gruppene.

FRAMTIDEN: Andreas Evensen leder arbeidet med GF-året del 2 som blant annet inkluderer lokale kretsgrupper som igjen deltar i sentrale læringsfellesskap. FOTO: VILHELM VIKSØY

GF-året er korona-revidert

Gruppearbeidet og læringsfellesskap skal finne formen for framtidens ImF. Starten skjer digitalt i løpet av høsten.

«Generalforsamlinga bed alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt, der ein dei neste tre åra kan arbeide saman for å finne fram til ein mest mogleg tenleg organisasjon og struktur for å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag.»

Slik lød første punkt da GF-året var på sakskartet under vinterens generalforsamling i ImF. Et års arbeid på krets og lokalplan der målet var å finne retning og modell for framtidens ImF, fikk nå sin del 2: et videre arbeidsfellskap i mer konkret form. Dette arbeidet skal lede fram til GF i 2022 og tegne bildet av hvordan ImF skal se ut blant annet med tanke på struktur, ressursbruk og økonomi i framtiden.

SAMMENSATT
Etter en forberedende runde i kretsstyrene og ImF-styret skal kretsårsmøtene peke ut hver sin arbeidsgruppe på 4-8 personer med «mandat og mynde» til å representere kretsårsmøte og kretsstyret. Her blir det anbefalt representanter både fra kretsledelse og frivillige, at begge kjønn er representert, og at alderssammensetning er god.

Disse kretsgruppene skal i tillegg til å ha egne samlinger og jobbe lokalt, delta på vegne av kretsen i regelmessige læringsfellesskap med de andre kretsgruppene.

DIGITAL START
Læringsfellesskapene skulle etter opprinnelig plan hatt fire samlinger, nå er det redusert til tre. Det første blir i mars 2021, deretter september, og siste samling blir våren 2022.

– Vi hadde egentlig planlagt første samling i september, men den blir nå på grunn av koronatiltak en videokonferanse i løpet av høsten for å gi en god innføring i prosessen og sørge for at alle gruppene kommer godt i gang, sier Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF. Han skal lede arbeidet sammen med ekstern veileder Øivind Augland.

FORMES UNDERVEIS
Læringsfellesskapene består av øvelser, samtaler, bønn, undervisning, mat og sosialt fellesskap – samt hjemmelekser og forberedende oppgaver mellom samlingene.

– Samlingene vil ha en fast struktur, men innholdet blir litt ulikt fra gang til gang og bestemmes dels av det vi kartlegger og finner ut underveis i arbeidet, sier Evensen.

Flere av kretsene har utsatt sine årsmøter til høsten, noen avviklet dem i redusert form i løpet av juni. Årsmøtene skal da gi sin tilslutning til prosessarbeidet som er skissert, samt velge representanter fra sin krets, alternativt gi fullmakt til styret om å finne folkene.

BLE GODT TATT IMOT: Pastor Nils Jøssang fra Sogndal indremisjonsforsamling fikk stor applaus for sine tanker om hvordan indremisjonsfamilien bør organiseres. Fra venstre ser vi ordstyrerne Johan Halsne og Torgeir Lauvås, sistnevnte i samtale med generalsekretær Erik Furnes. FOTO: PETTER OLSEN

Hjertefølt start for endring

GF Å legge ned kretsene i sin nåværende form og erstatte dem med noen få nettverksbyggende sentra. Det var et av forslagene da generalforsamlingen i ImF diskuterte den store saken om framtidig organisasjonsstruktur.

BILDØY: Det mye omtalte GF-året i Indremisjonsforbundet (ImF) kulminerte lørdag ettermiddag med behandlingen av sak 4, “Organisering og struktur i ImF”. Etter både presentasjoner, debatt og gruppearbeid vedtok generalforsamlingen (GF) enstemmig å be “alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt”. De neste tre årene skal en arbeide sammen for å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur. Målet er klart – “å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag”. 

– Det er et oppriktig hjertesukk fra ansatte og tillitsmenn om at vi når for kort ut med evangeliet i forhold til de ressursene vi har til disposisjon. ImF-styret ber om et startskudd for en prosess, om at GF skal gi et signal om at vi er nødt til å ta dette på alvor, sa generalsekretær Erik Furnes i sin innledning.

Læring og tilsyn

Et enstemmig GF anbefaler årsmøtene i kretsene å peke ut hver sin arbeidsgruppe med mandat og myndighet til å gå sammen i et felles læringsnettverk som skal samles minst to ganger i hvert av de neste tre årene. Representanter fra forsamlinger i kretsene skal inviteres med. Hensikten er å skape mest mulig felles forståelse av nåsituasjonen, kartlegge behov og ressurser og “arbeide fram konkrete tiltak for å styrke samhandling og betre utnytting av dei ressursane vi har i fellesskapet”.

I tillegg ber GF ImF-styret om å arbeide aktivt for å “styrke det åndelege leiarskapet” i de tilsluttede enhetene. Det kan blant annet gjøres ved å bygge kompetanse og tjenlige ordninger for tilsynstjeneste inn mot forsamlinger. 

Fra det viktige til hva vi er til for

KRETSlederne Sondre Orrestad, t.v., og Ole-Jørgen Storsæter presenterte scenarioer for endring ut fra sitt ståsted. FOTO: PETTER OLSEN

I sakspapirene var det varslet “moglege scenario” fra både forsamlings- og kretsståsted. Kretssekretær Sondre Orrestad i Sogn og Fjordane Indremisjon og hans kollega Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon listet opp de mange oppgavene som kretsene har i dag, så som eiendomsforvaltning, administrasjon, strategi og økonomi.

– Men hvorfor er vi egentlig til, spurte Storsæter – og viste til misjonsbefalingen. – Det er folket vi er kalt til å nå, poengterte han.

Om kretsene skal kunne bevege seg fra alle de viktige oppgave til hvorfor de egentlig er til, må organisasjonen rasjonaliseres, konstaterte Orrestad og Storsæter. Det innebærer mer samkjøring av eksempelvis konfirmantarbeid og spesialisering innen eiendomsforvaltning, administrasjon og strategiarbeid.

– Vi må ikke drive med dette på hver vår haug, ikke gjøre dobbeltarbeid. Og et stor ja krever mange nei. Om vi vil prioritere noe, må vi prioritere noe annet vekk, sa Storsæter.

– Hva skal til, spurte Orrestad – og svarte selv: – Vi må vende oss til Gud. Vi må stå sammen i oppdrag og tjeneste, ha en felles forståelse av hva vi skal.

Fra krets til område- og kompetansesentre

Scenariet fra forsamlingsståstedet var det pastor i Sogndal indremisjonsforsamling (Sim), Nils Jøssang, som sto for. Hans innlegg falt i stor grad sammen med de to førstes. 

– Vi er en bevegelse, og det er livet som må styre organisasjon og struktur, mente Jøssang.

Pastoren foreslo å legge ned kretsene i sin nåværende form og samle oppgaver i noen få sentra.

– Disse skal ha en områdefunksjon ut fra et fellesskap, sa Jøssang – og viste til at kretskontoret til Sogn og Fjordane Indremisjon nå er i ferd med å flytte nærmere forsamlingen i Sogndal. 

Oppgavene til disse nye enhetene bør være å bygge nettverk, kartlegge og koble ressurser og stå for veiledning og visjon. En tanke fra Jøssang var også å bygge kompetansesentre rundt om i indremisjonsland basert på hva man i dag har spisskompetanse på. 

Nils Jøssang forlot podiet akkompagnert av kraftig applaus, og deretter ble det åpnet for debatt.

Støtte til endring

DEBATT: Randi Klingsheim Bø var eneste kvinne som tok ordet i debatten. FOTO: PETTER OLSEN

– Dere er min flokk! Men vi er ikke bundet sammen på grunn av struktur men på grunn av et åndelig syn og en lengsel etter å møte folke med evangeliet. ImF begynte lokalt med knoppskyting som senere samlet seg fordi de trengte hjelp til å vokse videre. Det meste skjer lokalt. Nå bygges det lokale forsamlinger mellom ImF og NLM til tross for at NLM sa at de ikke ønsket det, påpekte en følelsesladet Runar Landro fra Fredheim Arena og fortsatte:

Organisasjonsformer, påpekte Landro, er kun tjenlige i den grad de hjelper misjonen til å nå ut med evangeliet.

– Vi tror på en sanering av kretsledd, styrking av sentralledd og kompetanseområder som vokser fram lokalt. Åtte av ti nettverk på Lederkonferansen er ledet av lokale forsamlinger. La oss nå gi et tilslag til de som ønsker å gjøre endringer, endringer som ofte er knyttet til struktur, understreket Landro.

Risikovilje

Nyvalgt ImF-formann Gabriel Pollestad vedgikk at en del av det som var sagt, utfordret ham personlig, “fordi jeg sitter litt fast i tradisjoner”, som han uttrykte det.

– Jeg er villig til å ta nokså stor økonomisk risiko for at vi om tre år skal se at det har funnet sted en forandring, erklærte Pollestad.

Han viste til at han på første dag av generalforsamlingen hadde orientert om utfordringer med økonomien.

– Men jeg skal være med på å overbevise ImF-styret om at det minustallet fra 2018 kan tillates å være enda større om tre år om vi klarer å få til forandring, styrke arbeidet og stoppe avskalling. Vi har egenkapitalandel på 80-90 prosent og må ikke møte Jesus med lommene fulle av penger og kontoene fulle. Økonomi er underordnet, og sak er overordnet, understreket Pollestad, som til daglig er næringslivsleder.

I ImF-podkasten Lydbåndet kan du høre Gabriel Pollestad snakke mer om blant annet hvilke næringslivserfaringer han tar med seg inn i formannsvervet.

Forkynnelsen

Tidligere styreleder i ImF Rogaland, Randi Klingsheim Bø fra Klepp Stasjon, var den eneste kvinnelige delegaten som tok ordet:

– I en tid der mange har høy utdanning trenger vi folk med teologisk tyngde og kunnskap innen trosforsvar. Og vi trenger tilsynsordninger, påpekte Bø.

Også Njål Skrunes og Ståle Tønnessen var opptatt av forkynnelsen.

– Det er viktig at vi har nok forkynnere til å kunne reise rundt i landet. Det gjelder ikke bare små bygder, men også store byer. Ikke enten eller, men begge deler, sa han.

– Vi må løfte opp forkynnelsen, og den må være radikal med tanke på etterfølgelse av Jesus, sa Kai-Even Bjørdal, pastor i Emblem bedehusforsamling.

Tidligere kretsleder Karl Arne Austnes i ImF Sunnmøre minnet om at kultur spiser strategi til frokost.

 – Vi må adressere kulturen og åpne oss for å endre – sammen med de unge. Sentralleddet må utruste forkynnere, sa Austnes.

Usikkerhet

GRUPPEARBEID avsluttet generalforsamlingen 2019. FOTO: PETTER OLSEN

Nyvalgt styremedlem Kjell Hauan påpekte at det ble jobbet med endring av struktur også da han var ansatt på forbundskontoret.

– Det vil fortsette også etter neste generalforsamling. Det må hele tiden være en bevegelse. Noe må binde oss i hop, og det er at vi skal nå folket vårt, sa Hauan.

Håkon Garvo fra Finnmark Indremisjon var sistemann på talerstolen i debatten.

– Jeg kjenner på usikkerhet. Trenger hjelp til å forstå mer av hva vi går inn i, hvordan det vil gå ut over Finnmark. Dersom arbeidet skal være selvfinansierende, blir det svart fra Nordmøre og oppover, mente han.

– Det handler om mindre administrasjon og mer misjon, beroliget generalsekretær Erik Furnes.

Generalforsamlingen ble avsluttet med et gruppearbeid om framtidig struktur. Referatene fra gruppene skal tas med videre i arbeidet.

VIDEO: Generalsekretær Erik Furnes har spilt inn en informasjonsvideo i forbindelse med GF-året. FOTO: Skjermbilde fra imf.no/gf2019/

GF-året er i rute

Kretsene tar ansvar for å finne svar om framtiden.

En film der Erik Furnes blant annet gir oss ImFs historie, status for arbeidet i dag og utfordringene som venter, er noe av infopakken som er sendt kretsene i forbindelse med GF-året 2019. Denne pakken, sammen med spørreskjema, har nå kretsene fått i oppdrag å bringe videre til lags.

Les også: Dette vil ImF ha din mening om.

Kretsene melder at de er i rute.

– Vi er selv i oppstarten med å lage ny strategiplan for ImF Sunnmøre og kobler det delvis sammen med saken for GF 2019, sier kretsleder Johan Halsne og fortsetter:

– Vi har lagt til litt tekst i brevet som Erik sendte med filmen, der vi gjør vårt misjonsfolk oppmerksomme på sammenhengen mellom lokale foreninger, forsamlinger, krets og sentralledd. Brevet er underskrevet av meg i tillegg til Erik. Alt materiell er sendt til alle lag, foreninger, forsamlinger og kontaktpersoner der vi ber dem involverer alle aldersgrupper i dette arbeidet, og at de gjør en grundig jobb med dette, sier Halsne.

– Og så har vi laget en stor sak på Radio Sunnmøre.

I postkassen

Utsendelse av materiell er også prioritert av de andre kretsene Sambåndet har vært i kontakt med.

– ImF Midthordland har sendt ut, både via kretsbladet Vegen Fram som kom i romjulen (nr. 6 2018), og til alle kontaktpersoner via e-post. I tillegg ble GF-året presentert og filmen med Erik ble vist på samlingsfesten som kretsen arrangerte på Askøy 12. januar, sier Ole Andras Wastvedt, kretsleder i ImF Midthordland.

Også Nordhordland Indremisjon, ImF Rogaland, Sogn og Fjordane indremisjon og Nordmøre og Romsdal indremisjon melder at infoen er havnet i postkassen med klar melding om å ta arbeidet på alvor. 

Egne samlinger.

Men noen tar jobben lenger enn bare å sende ut brev og info. ImF Rogaland arrangerte blant annet fire regionale samlinger i løpet av februar. Egne samlinger blir det også i Sogn, den første var på Bygstad bedehus 24. februar.

– Vi møtes også mandag 25. mars kl. 1930 i Sogndal Indremisjonsforsamling sitt lokale. Her vil det være mulig å samtale og komme med innspill til saken i forkant av kretsen sitt årsmøte lørdag 1. juni, sier kretsleder Sondre Johannes Orrestad.

Han, og de andre kretslederne, understreker at de vil følge opp forsamlingene, lagene og foreningene og minne dem om arbeidet de nå har i en viktig prosess for ImF sin framtid.

Alle kretsene har også satt av god tid til å samtale om GF-året under sine årsmøter.

– Store deler av vårt årsmøte under familiehelgen som skal være på Høgtun folkehøgskole første helgen i juni, vil dreie seg om GF-året 2019, sier Ole Christian Martinsen, kretsleder i Nordmøre og Romsdal indremisjon.

SAMTALE: ImF sentralt og kretsene håper på gode diskusjoner lokalt i første halvår 2019 på hvilke behov man har fra forbund og krets i dag, 150 år etter at organisasjonsleddene begynte å ta form. Bildet er fra en gruppesamtale på Lederkonferansen 2017. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF Media arkiv

Dette vil ImF ha din mening om

I stedet for at ImF sentralt sender ut lista over samtaleemner i GF-året, kommer den nå ut via kretsene.

Som Sambåndet meldte i nr. 10/18, blir generalforsamlingen (GF) i 2019 annerledes ved at mye av diskusjonen skal tas i forkant av selve arrangementet. I møte 24. november i fjor ble ImF-styret enige om en liste over momenter de ønsker innspill på. Denne lista er nå på vei ut til lokale forsamlinger og foreninger tilsluttet Indremisjonsforbundet (ImF).

– Da jeg la momentlista fram for kretslederne under en samling før jul, kom det innspill om at de ønsket å sende den ut i stedet for – som opprinnelig tenkt – at vi i sentralleddet skulle gjøre det, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Lokalt arbeid

I en innledning fra generalsekretæren og ImF-styret, vises det blant annet til at indremisjonsfamilien må ta ansvar for at «våre sammenkomster, våre strukturer, det lokale lederskapet osv. er av en slik art at Guds tanke og vilje kan få gjennomslag i hans folk.»

– Denne organisasjonen ble til for å hjelpe det lokale arbeidet til å nå ut med Guds ord til folket. Det er dere vi er til for, ikke omvendt. Og situasjonen er jo den at dersom det ikke er evne eller vilje lokalt til å ta ansvar for de fellestiltakene vi har, er det snart ikke bærekraft nedenfra til å opprettholde det vi har. Derfor henvender vi oss til dere – faktisk med en forventning om at dere i lokalt årsmøte eller medlemsmøte kan gi oss noen konkrete tilbakemeldinger, framholder ImF-styret.

Fire punkter

Styret understreker at «alle med ansvar» får være med i den lokale samtalen. Man inviteres til å svare som lokalt fellesskap, ikke som enkeltpersoner som stilles personlig ansvarlig.

ImF-styret og kretsene henvender seg til forsamlinger og foreninger med spørsmål gruppert i fire punkter:

Det grunnleggende: Hva trengs ImF sentralt til i dag – tenkt ut fra en ønsket ressurssituasjon.

Organisasjon: Oppleves krets og forbund som en medhjelp/katalysator for at det kan skje «et fornyende, utviklende og framtidsrettet forsamlings- eller fellesskapsarbeid» lokalt, «eller er vi blitt en bremsekloss? Er organisasjonsleddet blitt en byrde som suger ressurser og energi ut av det lokale arbeidet, eller er det en positiv medspiller? I et utvidet perspektiv: Er bedehusorganisasjonene som helhet en slik hjelp, eller er det blitt en byrde? Bør vi organisere oss smartere?

Økonomi: Dersom man fortsatt mener at det trengs et organisasjonsledd i indremisjonen, hvordan skal det finansieres i fremtiden? Skal det fortsatt være avhengig av enkeltpersoner som har syn for det, eller vil dere som lokale fellesskap ta ansvar for det? Det er lansert eksempler på fordeling (se Sambåndet nr. 11/18, red.anm.) mellom eget behov, organisasjonsleddene i ImF og ytremisjon. Er dette noe som er aktuelt for dere?

Strategi: Er det tilslutning eller motforestillinger til vår strategi og profil?

Hver enkelt krets setter svarfrist – avhengig av når de har kretsårsmøtene. For noen innebærer det en siste frist i midten av mars, mens andre har noe bedre tid.

imf.no/gf2019/ ligger det lenke til et spørreskjema som man kan fylle ut. Deretter legger kretsene innspillene fram til drøfting i sine kretsårsmøter på våren/forsommeren. Planen er så at det bredt sammensatte Rådsmøtet som skal samles 21. september, kommer fram til et forslag til vedtak som så legges fram på GF under Lederkonferansen 9.–11. november.