Innlegg

– Viser at kristendommen taper terreng

/1 Comment/i /av

At et tidligere bedehus tas i bruk som moske, er ifølge bedehushistoriker et signal om at kristendommen er på vikende front i Norge.

BERGEN: – Jeg har ikke full oversikt, men så vidt jeg vet, er det første gang et tidligere bedehus blir brukt som moske, sier tidligere Sambåndet- og Dagen-redaktør Johannes Kleppa til Sambåndet.

Han snakker om gamle Hop bedehus på Hop i Bergen (se kart). Det er igjen blitt et bønnens hus, men det bes til Allah i stedet for til Gud.

Hop bedehus stod ferdig i 1914, et gult trehus i Nesttunvegen. Da var det ganske sentralt lokalisert ettersom jernbanen stoppet her. I 1973 ble det bygd et stort bedehus, snaue tre kilometer lenger sør på Nesttun. Bedehuset på Hop ble avviklet og solgt to år senere.

Moske
– På 1970-tallet var det svært få bedehus som ble lagt ned. De som ble det, ble det på grunn av at man bygde nye bedehus og aktiviteten ble flyttet dit. Etter 2000 har vi opplevd at mange bedehus blir lagt ned eller solgt av ulike grunner, blant annet fordi folk flytter og det er få igjen i bygda, og det er få kristne, forteller Kleppa.

I flere tiår har bedehuset på Hop vært brukt som næringslokale. Nå har Bergen muslimske forening kjøpt huset for 4,2 millioner kroner, skriver bt.no. Foreningen har 400 medlemmer, og majoriteten er tyrkisk. Det er også imamen Adem Gûven. Han og noen andre menn er i sving med å pusse opp huset på dugnad. De har begynt å bruke andre etasje som moské, men Gûven regner med at den formelle åpningen blir neste år en gang.

– Det er et gammelt bygg og mye å gjøre, sier Gûven.

– Det er bra at det igjen blir et gudshus. Men det blir ikke bare et bønnens hus, men også et kultur- og aktivitetshus, fortsetter han.

Knyter seg i magen
En ringerunde Sambåndet hadde til Indremisjonens (ImF) kretsledere i fjor, viste at cirka 70 bedehus er blitt solgt eller avviklet rundt om i organisasjonens kretser de siste 15 årene. Kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon forklarte utviklingen med sentralisering, fraflytting, nye kommunikasjonsformer og at bedehusbevegelsen ikke står like sterkt. Vårt Land viser til at man på finn.no kan finne bedehus eller ombygde bedehus til salgs flere steder i landet.

Generalsekretær Erik Furnes i ImF ønsker å ta følelsene rundt det som skjer, på alvor.

– Følelsesmessig er det en rar opplevelse. Jeg må innrømme at det knyter seg i magen å høre at et tidligere bedehus blir bygd om til et gudshus for en annen religion. Jeg ser ikke noen glede i at noe annet enn troen på Jesus skal fylle et gudshus. Men vi har et bedehus på Nesttun og er glad for det, sier han.

Liten forsamling
Hans Mikalsen har vært kretssekretær i ImF Midthordland og formann i Nesttun bedehus i mange år og er ansvarlig redaktør i Fana Radio. Han har ikke vært aktiv på Hop bedehus, men han husker da det var et bedehus.

– Jeg var med i Nesttun musikklag, og i løpet av 1960-tallet sang vi to ganger på Hop bedehus. Det var en liten forsamling og en liten flokk som gikk der, og det var ikke mye aktivitet, men det hadde vært søndagsskole der tidligere, forteller Mikalsen.

– Hva tenker du om at et tidligere bedehus igjen blir brukt til bønn, men nå av muslimer?

– Det synes jeg ikke noe om, er Mikalsens korte svar.

Ikke den samme Gud
Kleppa er klar på at det ikke er den samme Gud kristne og muslimer ber til.

– En moské er et anti-kristelig bedehus. Vi har religionsfrihet, og muslimer kan like godt samles i tidligere Hop bedehus som i et annet hus. Det er ikke huset som er poenget, men gudstroen, sier Kleppa.

Han tror det forteller om situasjonen i Norge i dag.

– Det at aktiviteten går ned og folk ikke kommer på bedehuset, og at det blir flere moskeer og folk samles i moskeene, forteller noe om den åndelige situasjonen i landet. Det forteller at kristendommen taper terreng, og at andre religioner er på vei inn. Det taler veldig sterkt når islam, den mest antikristelige religionen, overtar bedehus, utdyper Kleppa.

Utfordring til kristne
Erik Furnes ser på det som en utfordring til kristne:

– Vi kristne må innse at andre religioner overtar våre gudshus. Nå skal vi ha respekt for andres tro og samtidig lære å ta andres og vår egen tro på alvor. Når det gjelder bedehus som blir avviklet, må vi se på det som et hus og ikke noe mer. Så får vi fokusere på bedehusene vi har, sier han.

− Medvirker til avkristning

/0 Kommentarer/i /av

Påskemøtet på Bildøy Bibelskole ble avlyst, i Nordmøre- og Romsdal Indremisjon har de lagt påskesamlingen til palmehelgen. Forkynner Johannes Kleppa ber kristne om å gjenerobre påsken.

− Det er nokså typisk for tiden vi lever i. Det uttrykker en stor svakhet i kristenfolket, sier forkynner Johannes Kleppa til Sambåndet som en kommentar til at planlagte markeringer av påsken som kristen høytid må avlyses eller må legges til et annet tidspunkt.

− På NRK har muslimer gått ut og sagt at nordmenn bør gå i kirken i påsken siden de har en kristen tradisjon. Det er tankevekkende at det er muslimske innvandrere som sier det. De er vant til å vektlegge religiøse høytider. Og det er tankevekkende at kristne ikke prioriterer å feire den mest sentrale kristne høytiden. Med det, medvirker kristne til å avkristne landet, mener Kleppa.

Vil være med familien
Arild Ove HalåsI Nordmøre- og Romsdal Indremisjon har man de siste årene hatt påskesamling i palmehelgen. Ifølge kretsleder Arild Ove Halås er utfordringen å finne folk som kan ta ansvar for et påskearrangement i selve påskedagene.

− Jeg tar det til etterretning at det er vanskelig å samle folk til påskefeiring i selve påskedagene. Det er med tanke på talere, møteledere, dugnadsfolk, kjøkkenfolk. Når det gjelder våre ansatte, så er vår erfaring at i påsken vil de være sammen med familien. Du kan like det eller ikke, men slik er det. Derfor har vi en påskesamling i palmehelgen. Det fungerer veldig godt. Da kan folk ta fri i påskedagene med god samvittighet, sier Halås.

Internatmøte avlyst
p-roald-evensen-fotoEJDTidligere har det vært arrangert påskekurs hvert år på Bildøy Bibelskole frem til 2009. Påskekurset ble tatt opp igjen av Indremisjonsforbundet i 2013 og i 2014. Også i år ble det invitert til påskefeiring på Bibelskolen fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Denne gangen ble internatmøtet avlyst. Det måtte være minst 20 stykker, for at det skulle gå økonomisk for Bibelskolen. I stedet ble det holdt tre åpne møter på Bibelskolen, et på langfredag og et møte om morgenen og et om kvelden 1. påskedag.

− Spesielt møtet på langfredag var godt besøkt. Det kom folk fra Sotra, Øygarden, Askøy og Bergen på møtene. Det var kjempefint. Det viser at det er et behov. Veldig få bedehus hadde møte i påsken. Når man planlegger møtene, baserer man seg på de som ikke er hjemme i påsken. Men det er ikke alle som drar på fjellet i påsken, sier forkynner Roald Evensen.

Dårlig utvikling
− Hva tenker du om at internatmøtet måtte avlyses og at det er vanskelig å få folk til å komme sammen for å feire påsken?

− Det er forferdelig trist at vi ikke klarer å samle over 20 mennesker på internatmøte. Det som skjer, er at kristne velger vekk påskefeiringen og gjør andre ting i stedet. Det er en dårlig utvikling, synes Evensen. For å snu utviklingen forslår han regionale påskesamlinger og regional påskefest.

− Vi må ta tilbake påsken og markere den. De fleste tar seg fri i påsken. Vi må i hvert fall ikke slutte å arrangere møter og samlinger, råder han.

Prioriteringer
Halås liker heller ikke utviklingen.

− Prinsipielt sett skulle vi hatt samling selve påskedagene. Veldig få av foreningene har møter i påsken. Det er en utvikling jeg ikke liker. Men det er bedre å markere påskebudskapet i palmehelgen. Det er en veldig fin innledning til påsken. Det handler om å være tilpasningsdyktig og innrette seg etter den tiden vi lever i. Vi håper at det kan bidra til at flere lokale foreninger vil ha samlinger på sine lokale bedehus i påsken, sier han.

Kleppa ønsker å utfordre kristne til å tenke gjennom sine prioriteringer.

− Vi må folk til å tenke over hvordan de bruker sin fritid og ferie opp mot å prioritere forsamlingen. Ferie og fritidskulturen trekker folk vekk fra den kristne forsamlingen. Derfor bør det være en viktig del av kristen strategi å gjenerobre søndagen og de kristne høytidene og at kristne prioriterer den kristne forsamlingen og forkynnelsen, sier Johannes Kleppa.