Innlegg

Unge menn bruker Bibelen meir enn unge kvinner

– Dette er oppsiktsvekkjande og noko vi må forske meir på, seier forskar.

I ein ny rapport, utarbeida av Institutt for kyrkje-, religions- og livssynsforsking (Kifo) i samarbeid med Det Norske Bibelselskap, har forskar Tore Witsø Rafoss analyserte bibelbruken til nordmenn basert på føreliggjande, kvantitative data.

Rapporten viser blant anna at dei eldre les meir i Bibelen enn dei yngre, men at også unge menn skil seg ut som ei gruppe som les mykje.

– Tradisjonelt sett har det vore slik at dei eldre les meir enn dei yngre og kvinner les meir enn menn. Men når vi går ned i alder, ser vi at det endrar seg. Menn under 25 år les meir i Bibelen enn unge kvinner. Dette må vi finne ut meir om, seier generalsekretær i Bibelselskapet, Ingeborg Mongstad-Kvammen.

Witsø Rafoss meiner også at dette må forskast meir på.

– Det er eit oppsiktsvekkjande funn, og det er uklart kvifor. For rundt 30 år sidan las kvinner unekteleg meir i Bibelen enn menn. Det gjer dei ikkje lenger. Over det heile er det no ganske likt mellom kjønna, seier forskaren ved Kifo.

Mongstad-Kvammen fortel at det vil bli viktig for Bibelselskapet å gjere kvalitative undersøkingar blant ungdom som høyrer til kristne trussamfunn.

– Vi må sjå på kva dei tenkjer om Bibelen og bibelbruk og kva som gjer det lett eller vanskeleg for dei. Det er strategisk viktig å finne ut av, seier ho.

Meir bibellesing blant frikyrkjelege

– Det er opplagt at bibellesing speler ei mykje meir sentral rolle i frikyrkjene enn i Den norske kyrkje og Den katolske kyrkje, seier Witsø Rafoss.

Sjølv om Pinsebevegelsen og andre frikyrkjelege trussamfunn berre utgjer 4,7 prosent av befolkninga i Norge, utgjer dei ifølgje rapporten 27,9 prosent av dei som les Bibelen kvar veke.

– Mens 10 prosent av medlemene i Den norske kyrkje seier dei les i Bibelen kvar veke, seier 86 prosent av pinsevennene det same. Det er eit veldig tydeleg og interessant funn, seier Witsø Rafoss.

Blant dei som høyrer til andre frikyrkjelege trussamfunn, seier 60 prosent at dei les i Bibelen kvar veke.

– Det kan vere grunn for oss andre å sjå på kva Pinsebevegelsen og frikyrkjene gjer, seier Mongstad-Kvammen.

Sidan tre av fire nordmenn er medlem av Den norske kyrkje (Dnk), utgjer dei 10 prosentane likevel ei relativt stor gruppe av befolkninga. Blant nordmenn som les jamleg i Bibelen, er 65 prosent medlemer av Dnk.

– Ønskjer å motivere

Rapporten er starten på eit større forskingsprosjekt Bibelselskapet ønskjer å gjere i samarbeid med Kifo om bibelbruk i Noreg.

– Det har vore viktig for oss å finne ut kva vi har av kunnskap om nordmenn sin bibelbruk, fordi vi saman med alle kyrkjer og kristne organisasjonar ønskjer å finne strategiar og motivere folk til å bruke Bibelen, seier Mongstad-Kvammen.

Rapporten blei lansert under Bibelselskapet sitt representantskapsmøte måndag ettermiddag.

Mongstad-Kvammen meiner at etter å ha fått denne oversikta over alt som har vore av kvantitative undersøkingar, blir det framover viktig å finne ut meir om kvifor og korleis folk bruker Bibelen.

– Vi må finne ut kva som er motiverande og demotiverande. Kvifor les folk i Bibelen, og kva meiner folk om Bibelen? Det seier ikkje denne rapporten noko om, peikar ho på.

Bibelselskapet ønskjer i samarbeid med Kifo å gjennomføre fleire kvalitative studium rundt bibelbruk.

– Vi treng meir forsking på brei bibelbruk og ikkje berre på lesing og kor mykje ein les. Planen er å gjennomføre både kvalitative undersøkingar og på sikt nye kvantitative undersøkingar med meir statistikk, seier Witsø Rafoss i Kifo.

Høgt utdanna les mest

LA FREM RAPPORTEN: Kifo-forsker Tore Witsø Rafoss presenterte den ferske rapporten om bibelbruk under Bibelselskapets representantskapsmøte mandag. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Rapporten viser at delen som les i Bibelen, aukar med utdanningsnivå, og dei som les mest, er dei med høgast utdanning.

– Dette er overraskande, eg trudde kanskje det ikkje var sånn, seier Mongstad-Kvammen.

Også Witsø Rafoss synest dette med utdanning er spesielt.

– Det er ei forventing om at folk med høgare utdanning er mindre religiøse, men dersom ein ser på bibellesing, aukar det med utdanning. Det er eit interessant funn som går imot ein del forventingar og tidlegare forsking, seier han.

Forskaren trur ei årsak til dette kan vere at delen som kallar seg «vedkjennande kristne», òg aukar i takt med høgare utdanningsnivå.

– Det er spesielt dei som reknar seg som vedkjennande kristne som les mykje i Bibelen. Delen vedkjennande kristne aukar med utdanning. Dei som har høgast utdanning, som doktorgrad, er dei som les mest. Der er det også ein stor del vedkjennande kristne, seier Witsø Rafoss.

Han meiner ein må skilje mellom dei som kan kallast aktive og passive kristne dersom ein skal undersøkje samanhengen mellom religiøs tru og utdanning.

– Blant dei med høgast utdanning finn vi både den største delen vedkjennande kristne, men også den største delen ateistar. Det blir ei polarisering når det gjeld tru.

Lite forskjell på bygd og by

Witsø Rafoss fortel at det ifølgje analysen ikkje speler så stor rolle om ein bur i tettstad eller by når det gjeld bibelbruk.

– Ein tenkjer ofte at det er meir religiøsitet på små stader, men det ser vi i liten grad her, seier han.

Unntaket er hovudstaden der det er få som les i Bibelen. Mongstad-Kvammen meiner det er viktig å setje søkjelyset på bibelbruk i Oslo.

– Oslo blir veldig viktig for kyrkjene. Det er byen i Norge med flest folk. Det er også ein global trend med urbanisering. Mestedelen av befolkninga i verda bur etter kvart i dei store byane. For kyrkjene og oss som driv med bibel, blir dei store byane viktigare og viktigare, seier ho.

Sjølv om rapporten viser lite forskjell mellom bygd og by, er det framleis store regionale forskjellar på bibelbruk.

– Det tradisjonelle religiøse kartet i Norge står seg sterkt. Eitt tydeleg funn er at Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland verkeleg framleis fortener namnet bibelbeltet. Det er heilt klart i desse fylka Bibelen blir mest lest, seier Tore Witsø Rafoss. KPK

Har tru på kristendomen si positive kraft

Kristne kjenner seg misforstått og marginalisert, men meiner framleis at trua er ein viktig positiv kraft i samfunnet, ifølgje amerikansk undersøking.

I ei fersk undersøking gjennomførd av The Barna Group i USA kjem det fram at dei fleste kristne ser på trua og kristendomen som ein avgjerande viktig og positiv kraft. Likevel kjenner mange seg marginalisert og forfølgt i eit stadig meir sekularisert og anti-kristelig samfunn.

Ifølgje CBN News blei undersøkinga gjennomførd som ein del av forarbeidet til David Kinnaman si nye bok «Good Faith», som utforskar korleis truande menneske ser på seg sjølv og trua si i dagens kultur.

Undersøkinga viser at

  • 54% av dei spurte kjenner seg misforstått når dei lever ut trua si i dagens verda
  • 52 % svarte at dei kjenner seg forfølgt
  • 44% kjenner seg marginalisert
  • 38% kjenner seg fortagde
  • 31% er redde for å seie meininga si
  • 23% er redde for å dumme seg ut.

Konfliktar knytte til religion i Noreg

Ifølgje forskar Pål Ketil Botvar i Kifo, Institutt for kyrkje-, religions- og livssynsforsking, er det ikkje gjennomførd tilsvarande undersøking i Noreg.

– Men i 2014 gjennomførde Kifo ei undersøking blant 1000 vidaregåande elevar i Oslo-området som viste at 10 % opplever at dei ofte blir diskriminerte på grunn av tru/livssyn, og 22 % svarte ofte/nokre gonger. Det er særleg medlemer av kristne og muslimske minoritetsreligionar som opplever dette. Konfliktar knytte til religion er meir vanlege enn konfliktar knytt til kjønn og sosial status, seier Botvar til KPK.

Undersøkinga frå 2014 viser at

  • nesten halvparten (49%) av ungdomane opplever at det ofte oppstår konfliktar mellom ulike livssyn i det norske samfunn.
  • Det er færre som opplever konfliktar knytte til kjønn (26 %) eller mellom fattige og rike (27 %).

 Ser positivt på eiga rolle

Goerge Barna, som er grunnleggjar av Barna Group. var hausten 2013 hovudtalar på ImF-konferansen Lev livet i Fredheim Arena i Sandnes. Foto: ImF Media

Goerge Barna, som er grunnleggjar av Barna Group. var hausten 2013 hovudtalar på ImF-konferansen Lev livet i Fredheim Arena i Sandnes. Foto: ImF Media

Trass i kjenslene av å vere misforstått og marginalisert viser den amerikanske undersøkinga at mesteparten av dei truande framleis ser på kristendomen og trua som ein forkjempar for det gode og primært eit positivt bidrag til samfunnet.

  • Heile 98% av dei evangelikalske kristne i undersøkinga tyder trua som ein forkjempar for det gode.
  • 93% meiner dei som truande er essensielle for samfunnet.

– Sjølv den hos den minste prosenten av kvart trussegment som er representert her, meiner nesten 9 av 10 (88%) at trua er ein forkjempar for det gode, skriv Barna Group på nettsidene sine.

 Under press

David Kinnaman, som er president for The Barna Group og hovuddesignar og analytiker for undersøkinga, tolkar undersøkinga til at truande er under stort press.

– Det er ei felles oppfatning om at kulturen i samfunnet er i ferd med å vende seg mot religiøs overtyding. Truande menneske begynner å kjenne effekten av denne veksande opposisjonen på konkrete måtar, seier han på Barna Group sine nettsider.

Trua si positive rolle

Kinnaman synest likevel ikkje situasjonen er heilt svartmåla:

– Det er oppmuntrande å sjå kor mange kristne som framleis kjenner optimisme om den positive rolla trua kan spele i samfunnet i dag. Så det er naturleg at kristne kjenner seg frustrert når dei tenkjer dei har noko som er så bra for verda som endar opp med å bli marginalisert.

Krympar trua

Kinnaman ser ein tendens blant kristne til anten å svare på denne situasjonen ved å tvinge trua si inn i sekulære rammer eller krympe trua til noko privat.

Les òg: Deler trua på Facebook

– Men å leve med god tru er den sanne vegen vidare inn i ei usikker framtid. Dette betyr å vere Guds folk, som gjennom krafta i den Hellige Ånd som verkar i oss, hjelper verda og menneska i den til å blomstre, avsluttar Kinnaman. KPK