Skole og helse for alle, demokrati, likestilling og trosfrihet er noen av verdiene fra reformasjonens tankegods, mener de tolv forfatterne som har bidratt til boka «Trådene i samfunnsveven». Boka, som ble lansert denne uken, ser på hva reformasjonen har betydd for det norske samfunnet.

– Jeg håper boka kan bidra til refleksjon og til å knuse noen myter om at religion er farlig, sier Knut Edvard Larsen.

Sammen med Nils Ivar Agøy og Christian Anton Smedshaug har han vært redaktør for boka som gis ut av Verbum forlag.

Larsen mener mange av de gode verdiene vi har i det norske samfunnet i dag, kan spores tilbake til reformasjonen og Luthers tanker.

– Man tenker gjerne at velferds-Norge er noe man har funnet på de siste årene, men det inneholder mye av ideene til Luther som har boblet opp og kommet fram i løpet av årene. Denne boken får oss til å reflektere omkring de verdiene vårt samfunn er bygget på, og boken trekker linjene helt tilbake til Luther. Det er ikke alltid så lett å se disse trådene, mener han.

Skole, helse og trosfrihet

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har skrevet forordet til boken.

– Viktige elementer i den moderne velferdsstaten som vi i dag tar for gitt, kan også spores tilbake til den lutherske reformasjonen. […] Det er vanskelig å se for seg hvordan dagens Norge, eller Europa, ville ha vært uten, skriver hun.

Både Hofstad Helleland og Larsen trekker fram lese- og skriveferdigheter, som førte til utvikling av både skole- og helsevesen, og trosfrihet gjennom enkeltmenneskets ansvar for egen tro som viktige verdier reformasjonen la mye av grunnlaget for.

Larsen tror ikke folk flest er bevisst den arven det norske samfunnet har fra Luther og reformasjonen.

– Noen er det, kanskje særlig innenfor vekkelsesbevegelser – de såkalte konservative i Norge. Arvingene til Hans Nielsen Hauge og misjonsbevegelsen tok disse ideene som for dem var frigjørende myndiggjøring, videre, sier han.

Larsen sier det selvsagt er ting i historien som ikke er like bra med reformasjonen og nevner 30-årskrigen som et eksempel.

– Men de gode ideene vi har klart å filtrere gjennom 500 år, er der fortsatt. Hvis vi blir klar over dem og tenker over dem, kan vi gi dem videre til neste generasjon.

Likestilling

Larsen tror det er få som er klar over hvor mye Luther, gjennom Hans Nielsen Hauge og misjonsforeningene, har betydd for likestillingen i Norge. Han bruker Det norske misjonsselskap (NMS) som et eksempel der kvinnene fikk stemmerett på generalforsamlingen lenge før kvinner fikk statlig stemmerett.

– Rundt 1890 fantes det rundt 4000 kvinnemisjonsforeninger i Norge. Det var faktisk de foreningene, som ofte omtales med myter om konservative folk og mørkemenn, som løftet fram kvinnene i Norge, lenge før staten gav kvinnene stemmerett. Foreningene lærte kvinnene om demokrati og organisering. Det gav dem en myndiggjøring til å ha en røst også i samfunnet. 4000 foreninger fikk ringvirkninger i Norge på den tiden, sier han.

Kristin Fjelde Tjelle har skrevet et kapittel i boka om misjon som kvinnesak.

Utover landegrenser

Flere av kapitlene i boken ser også på ringvirkninger utenfor Norges grenser. Larsen tror det fortsatt finnes mange myter om misjonærer som bare prakker sin tro på folk.

– Sosiologen Robert Woodberry har sett på hvorfor det i tidligere kolonier er slik at noen land har mer demokrati, helse, skole, pressefrihet og trosfrihet enn andre land. Det viste seg at det var veldig stort sammenfall mellom dette og hvor det var misjonsstasjoner, forteller Larsen.

Kapitelet «Misjonærene – bedre enn sitt rykte» av Knud Jørgensen tar utgangspunkt i Woodberrys funn.

– Hans konklusjon var at protestantiske misjonærer ofte var den direkte årsaken til demokratisering og utbygging av helse og samfunnsutvikling i de tidligere koloniene, mens der de ikke var, skjedde ikke dette, sier Larsen.

Generalsekretær i Digni, Jørn Lemvik, har skrevet et kapitel om luthersk kristendomsforståelse som positiv endringskraft i sør. Han bekrefter at de religiøse aktørene fortsatt er viktige for å endre samfunn i sør.

– I land som for eksempel Etiopia, har ikke staten, politiet eller domstolene tillit, men de religiøse lederne har tillit. Skal vi som bistandsytere endre samfunn, må vi våge å gå inn religionsdøra, sier han.

Sterkere stat

Medredaktør Christian Anton Smedshaug mener vi bør være mer stolte over vår religiøse tradisjon.

– Skal man forstå et samfunn, er det de verdiene samfunnet hviler på og hvordan staten fungerer, som avgjør det fellesskapet vi har. Luther har vært avgjørende for hvordan staten vår virker og hvilke verdier staten har hatt, sier han.

Smedshaug forteller at Luthers tanker om at mennesket er frelst ved tro alene myndiggjorde individet og koblet ut mellommannsfunksjonen til kirken.

– Pavekirken mister dermed makt. Når paven ikke lenger var overhode for kirken, måtte man av praktiske årsaker ha et annet overhode som da i første omgang ble fyrsten. Dette overførte makten fra paven til kongen som etter hvert førte til en styrket statsmakt, sier han.

Ved overtak av kirkegods og innføring av mer skatt som erstatning for paveskatten, blir staten også rikere, forteller Smedshaug.

– Det har masse ringvirkninger når dette «frelst ved tro alene» blir etablert, forstått og får vokse fram, sier forfatteren.

Han legger til at et kaotisk Europa sammen med den nye trykkekunsten gav grobunn og mulighet for at Luthers tanker kunne spre seg. KPK