Innlegg

ENDRINGSLEDELSE: Øyvind Åsland var en av innlederne på nettverket for organisasjonsledere under European Leadership Forum i Polen i 2018. FOTO: SKJERMBILDE

Når et foredrag for de få, lyttes til av de mange

KOMMENTAR Noen mener at Ole Hallesby ville ha snakket annerledes om fortapelsen dersom han hadde vært seg mer bevisst at talen ble radiosendt. Kanskje det også er relevant i en av varslingssakene i NLM.

I Dagen 17. september kan vi lese en kronikk som gir oss utenforstående mer innsikt i varslingssakene i Misjonssambandet (NLM). Som redaktør for Sambåndet og ansatt i en annen misjonsorganisasjon, har jeg unnlatt å mene noe offentlig om dette sakskomplekset, men artikkelen fra to tidligere NLM-misjonærer inviterer til det.

Kronikkforfatterne skriver at varslingen «fokuserer på generalsekretær Øyvind Åslands selvforståelse som leder, og hvordan den (selvforståelsen, min anm.) møter virkeligheten i organisasjonen». De opplyser at utgangspunktet for varslingen er et foredrag som Åsland holdt på European Leadership Forum i Polen i mai 2018. Forfatterne av leserbrevet siterer fra foredraget, men de oppfordrer også «alle til å se originalen på Youtube og gjøre seg opp sin egen mening». Det er viktig, og det er denne oppfordringen som inviterer meg inn i saken.

Rammene

Dersom dette foredraget er en bærende del av varslingen, mener jeg det er avgjørende å forstå hva som var rammen for det Åsland bar fram. Det omtales ikke i leserbrevet. European Leadership Forum (ELF) samler 600–700 evangelikale ledere fra hele Europa til en årlig konferanse, normalt arrangert i Wisla, Polen. Arrangør er Forum of Christian Leaders. Jeg har selv vært deltaker en håndfull ganger – med stort utbytte.

Det er avgjørende å forstå hva som var rammen for foredraget

Så vidt jeg kan se, var jeg ikke til stede i 2018, men jeg ville uansett ikke ha hørt dette foredraget da. Årsaken er at ELF er oppdelt i ulike nettverk. Som man vil se om man spiller av foredraget på arrangørens nettsted (foclonline.org), som Youtube-versjonen henviser til, var dette en del av programmet på nettverket for Ledere av kristne organisasjoner. Foredraget har overskriften «Old Habits or New Vision? Leading Change in a Traditional Organisation» («Gamle vaner eller ny visjon? Om å lede endring i en tradisjonell organisasjon», min oversettelse).

Målgruppen

Målgruppen her er altså avgrenset og smal, nemlig Åslands topplederkolleger i andre evangelikale misjonsorganisasjoner. Så vidt jeg kan se, snakker han også uten manus, bare støttet av hans egen disposisjon, som også er publisert på foclonline.org. Jeg finner det naturlig at dette også preger ordvalget hans. Han snakker til dels innforstått. Jeg mener det er grunn til å tro at dersom foredraget var beregnet for en bredere målgruppe, ville han på noen steder ha valgt andre ord. Eksempelvis snakker han nokså «ubeskyttet» om hvordan han gjennomførte raske endringer da han fikk lederansvar fra 2005.

Det kan for øvrig være grunn til å spørre i hvor stor grad ELF-arrangøren er oppmerksom på dette aspektet når de i etterkant publiserer innleggene på internett.

Ufullstendig

Jeg har ikke noe personlig behov eller motiv for å ta Øyvind Åsland i forsvar, men jeg har forståelse for Åslands kommentar til Dagen om at han synes «kronikkforfatterne gjør altfor mye ut av noen enkeltstående formuleringer». Én av disse er etter mitt syn når kronikkforfatterne ufullstendig siterer Åsland på at han som leder «alltid vil være foran resten av folket i organisasjonen, så de tingene som er opplagt for meg eller deg som leder, er ikke det for andre». Alle som tar seg bryet med høre foredraget, vil legge merke til at kronikkforfatterne her utelater en svært viktig forutsetning.

Kronikkforfatterne utelater en svært viktig forutsetning

Åsland snakker (ca. 27 minutter ut i foredraget) om en situasjon der ledelsen har fått utført analyser i forbindelse med en påtenkt endring, og at man derfor har mer kunnskap enn andre i organisasjonen. Det tør være selvsagt at en leder skaffer seg kunnskap når han eller hun vurderer endring. Og Åsland snakker også om viktigheten av kommunisere dette på en god måte, og om å involvere andre for nettopp å unngå at ledelsen er for langt foran (her bruker han smågruppene på NLMs generalforsamling i 2019 som et framtidig eksempel).

Dette er etter mitt syn ikke en god måte å argumentere på fra kronikkforfatternes side

I stedet utlegger kronikkforfatterne det som at generalsekretæren anser seg selv for å være «NLMs ‘changemaker’ og visjonære kraft». Fra ca. 30 minutter snakker Åsland om det motsatte – om at en moden leder er helt avhengig av andre. Dette er etter mitt syn ikke en god måte å argumentere på fra kronikkforfatternes side.

Historie

De to tidligere misjonærene legger stor vekt på historiebeskrivelse. Dette er Åsland inne på i sitt foredrag, og her er det tydeligvis nyanser mellom kronikkforfattere og Øyvind Åsland. Jeg har ikke kunnskap til å skille mellom rett og galt her, men opplever det heller ikke som avgjørende. For jeg er enig med Åsland i at «dette ikke var et foredrag om misjonsstrategi». Svært få i målgruppen hadde forutsetninger for å vurdere det Åsland sa om historien. Det var eksempler fra hans side, og det kan godt hende de var farget av hans syn, men de ble brukt i et foredrag om endringsledelse. Jeg tror vi alle ville slite, og ikke minst sprenge både tids- og spalterammer, om vi i alle sammenhenger skulle forventes å uttrykke oss like utfyllende og presist om alt.

Selvkritikk

Åsland påpeker også at når en organisasjon er i endring, vil det være behov for å motivere ansatte og frivillige. Han advarer sterkt mot å la motivasjon gli over i manipulasjon («Gud har fortalt meg …»). Han erkjenner også at hans raske måte å gjennomføre endringer på i 2005, kan ha grenset til å være manipulerende. Han anbefaler ledere å ha en mentor, en gruppe rundt seg, noen til å være ansvarlig ovenfor.

Denne delen av foredraget er ikke omtalt av kronikkforfatterne, men er høyst relevant. Jeg verken kan eller skal uttale meg om hvor godt Øyvind Åsland har lykkes med å være en god og moden leder etter det idealet han trekker opp i foredraget. Jeg har også respekt for at noen mener de er blitt behandlet i strid med idealet. Men det viser i alle fall at generalsekretæren er oppmerksom på ting som NLM-ledelsen senere er blitt kritisert for.

Ifølge kronikkforfatterne er dette varselet ett av dem som varslingsutvalget ikke har behandlet.  Dersom generalsekretær Øyvind Åslands foredrag fra 2018 var en bærende del av varselet, kan jeg – med all respekt for varslerne – forstå det.

Sendt og hva så?

Det er nesten et år siden Sendt konferansen i regi av DAWN Norge. Ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon ønsker en oppfølging av konferansen i ImF.

− Det jeg konkret ser for meg, er at vi tar i bruk et verktøy som DAWN nettverket har tilgjengelig. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har tatt i bruk M4-trening som er 4 moduler i menighetsplanting. Det er snakk om to bøker, videoer, pluss andre ressurser for å trene menighetsplantere og team. Det tar for seg tema som er viktig for menighetsplantere. Så er det også coaching for menighetsplantere, sier ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon.

Misjonsforbundet
I Misjonsforbundet er Jens Kåre Lindal ansatt som prosjektleder for menighetsplanting.

− Vi har menighetsplanting som en av tre viktige områder vi satser på i vår «vekst 2020 strategi«. Det innebærer at vi har ansatt folk sentralt som jobber med dette, og vi har hatt fokuset på dette temaet siden 2010 på alle våre lederkonferanser og generalforsamlinger, sier han.

Pr i dag har Misjonsforbundet fem pågående prosjekt i Kristiansand/Lillesand region og cirka det samme i Oslo-området.

− Potensielle menighetsplanter fanges opp gjennom samtaler og henvendelser. Planterne utfordres på å bygge et team, samt å bli en del av en opplæring. Der benytter vi oss av DAWNs M4. Når et team er på plass og sted og visjon er på plass, utfordres man på å definere en modermenighet samt støttemenigheter. Menighetsplantere får coaching en gang pr måned og noen felles samlinger og kurs, forteller Lindal.

Menighetsplanting i ImF
Generalsekretær Erik Furnes i ImF never tre eksempler på at verktøyet M4-trening er blitt tatt i bruk i ImF:

− Det er i satsingen på Finnmark, i Bergens Indremisjon og ImF Bryne, sier han.

Den 22.-23- januar skal han på DAWN Forum i Filedelfiakirken i Oslo sammen med 10 andre fra ImF.

− Forum er en oppfølging av konferansen i fjor, hvor vi vil diskutere hva vi skal gjøre videre, sier Furnes.

Ønsker samarbeid
På DAWN Norges Sendt konferanse for et år siden, var det 115 deltakere som kom fra ImF-sammenheng. På konferansen undertegnet deltakerne et opprop som oppfordrer til å plante 400 ny fellesskap og trene 4000 pionerer, de neste ti årene. Fosse ser gjerne at ImF samarbeider med andre organisasjoner for å realisere dette målet.

− Vi kunne for eksempel gå sammen med NLM om å utnytte dette verktøyet som opplæring i menighetsplanting på et sted. Vi er ikke nødt til å gjøre det samme hver for oss på samme sted. Det kan være aktuelt å plante menigheter sammen, foreslår Fosse.

Han ønsker også å få ut informasjon om M4-trening og få kartlagt hvem som er interessert i menighetsplanting.

− Da er det viktig å ha et konkret opplegg på gang. Det ligger der. Vi må bare ta det i bruk. Det er viktig å få det inn på Bildøy Bibelskole. Opplegget kan være en oppfølger av Sendt konferansen. På sikt bør vi få en ansatt i ImF som jobber med menighetsplanting, sier Fosse.