Tag Archive for: NLM

ENDRINGSLEDELSE: Øyvind Åsland var en av innlederne på nettverket for organisasjonsledere under European Leadership Forum i Polen i 2018. FOTO: SKJERMBILDE

Når et foredrag for de få, lyttes til av de mange

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Noen mener at Ole Hallesby ville ha snakket annerledes om fortapelsen dersom han hadde vært seg mer bevisst at talen ble radiosendt. Kanskje det også er relevant i en av varslingssakene i NLM.

I Dagen 17. september kan vi lese en kronikk som gir oss utenforstående mer innsikt i varslingssakene i Misjonssambandet (NLM). Som redaktør for Sambåndet og ansatt i en annen misjonsorganisasjon, har jeg unnlatt å mene noe offentlig om dette sakskomplekset, men artikkelen fra to tidligere NLM-misjonærer inviterer til det.

Kronikkforfatterne skriver at varslingen «fokuserer på generalsekretær Øyvind Åslands selvforståelse som leder, og hvordan den (selvforståelsen, min anm.) møter virkeligheten i organisasjonen». De opplyser at utgangspunktet for varslingen er et foredrag som Åsland holdt på European Leadership Forum i Polen i mai 2018. Forfatterne av leserbrevet siterer fra foredraget, men de oppfordrer også «alle til å se originalen på Youtube og gjøre seg opp sin egen mening». Det er viktig, og det er denne oppfordringen som inviterer meg inn i saken.

Rammene

Dersom dette foredraget er en bærende del av varslingen, mener jeg det er avgjørende å forstå hva som var rammen for det Åsland bar fram. Det omtales ikke i leserbrevet. European Leadership Forum (ELF) samler 600–700 evangelikale ledere fra hele Europa til en årlig konferanse, normalt arrangert i Wisla, Polen. Arrangør er Forum of Christian Leaders. Jeg har selv vært deltaker en håndfull ganger – med stort utbytte.

Det er avgjørende å forstå hva som var rammen for foredraget

Så vidt jeg kan se, var jeg ikke til stede i 2018, men jeg ville uansett ikke ha hørt dette foredraget da. Årsaken er at ELF er oppdelt i ulike nettverk. Som man vil se om man spiller av foredraget på arrangørens nettsted (foclonline.org), som Youtube-versjonen henviser til, var dette en del av programmet på nettverket for Ledere av kristne organisasjoner. Foredraget har overskriften «Old Habits or New Vision? Leading Change in a Traditional Organisation» («Gamle vaner eller ny visjon? Om å lede endring i en tradisjonell organisasjon», min oversettelse).

Målgruppen

Målgruppen her er altså avgrenset og smal, nemlig Åslands topplederkolleger i andre evangelikale misjonsorganisasjoner. Så vidt jeg kan se, snakker han også uten manus, bare støttet av hans egen disposisjon, som også er publisert på foclonline.org. Jeg finner det naturlig at dette også preger ordvalget hans. Han snakker til dels innforstått. Jeg mener det er grunn til å tro at dersom foredraget var beregnet for en bredere målgruppe, ville han på noen steder ha valgt andre ord. Eksempelvis snakker han nokså «ubeskyttet» om hvordan han gjennomførte raske endringer da han fikk lederansvar fra 2005.

Det kan for øvrig være grunn til å spørre i hvor stor grad ELF-arrangøren er oppmerksom på dette aspektet når de i etterkant publiserer innleggene på internett.

Ufullstendig

Jeg har ikke noe personlig behov eller motiv for å ta Øyvind Åsland i forsvar, men jeg har forståelse for Åslands kommentar til Dagen om at han synes «kronikkforfatterne gjør altfor mye ut av noen enkeltstående formuleringer». Én av disse er etter mitt syn når kronikkforfatterne ufullstendig siterer Åsland på at han som leder «alltid vil være foran resten av folket i organisasjonen, så de tingene som er opplagt for meg eller deg som leder, er ikke det for andre». Alle som tar seg bryet med høre foredraget, vil legge merke til at kronikkforfatterne her utelater en svært viktig forutsetning.

Kronikkforfatterne utelater en svært viktig forutsetning

Åsland snakker (ca. 27 minutter ut i foredraget) om en situasjon der ledelsen har fått utført analyser i forbindelse med en påtenkt endring, og at man derfor har mer kunnskap enn andre i organisasjonen. Det tør være selvsagt at en leder skaffer seg kunnskap når han eller hun vurderer endring. Og Åsland snakker også om viktigheten av kommunisere dette på en god måte, og om å involvere andre for nettopp å unngå at ledelsen er for langt foran (her bruker han smågruppene på NLMs generalforsamling i 2019 som et framtidig eksempel).

Dette er etter mitt syn ikke en god måte å argumentere på fra kronikkforfatternes side

I stedet utlegger kronikkforfatterne det som at generalsekretæren anser seg selv for å være «NLMs ‘changemaker’ og visjonære kraft». Fra ca. 30 minutter snakker Åsland om det motsatte – om at en moden leder er helt avhengig av andre. Dette er etter mitt syn ikke en god måte å argumentere på fra kronikkforfatternes side.

Historie

De to tidligere misjonærene legger stor vekt på historiebeskrivelse. Dette er Åsland inne på i sitt foredrag, og her er det tydeligvis nyanser mellom kronikkforfattere og Øyvind Åsland. Jeg har ikke kunnskap til å skille mellom rett og galt her, men opplever det heller ikke som avgjørende. For jeg er enig med Åsland i at «dette ikke var et foredrag om misjonsstrategi». Svært få i målgruppen hadde forutsetninger for å vurdere det Åsland sa om historien. Det var eksempler fra hans side, og det kan godt hende de var farget av hans syn, men de ble brukt i et foredrag om endringsledelse. Jeg tror vi alle ville slite, og ikke minst sprenge både tids- og spalterammer, om vi i alle sammenhenger skulle forventes å uttrykke oss like utfyllende og presist om alt.

Selvkritikk

Åsland påpeker også at når en organisasjon er i endring, vil det være behov for å motivere ansatte og frivillige. Han advarer sterkt mot å la motivasjon gli over i manipulasjon («Gud har fortalt meg …»). Han erkjenner også at hans raske måte å gjennomføre endringer på i 2005, kan ha grenset til å være manipulerende. Han anbefaler ledere å ha en mentor, en gruppe rundt seg, noen til å være ansvarlig ovenfor.

Denne delen av foredraget er ikke omtalt av kronikkforfatterne, men er høyst relevant. Jeg verken kan eller skal uttale meg om hvor godt Øyvind Åsland har lykkes med å være en god og moden leder etter det idealet han trekker opp i foredraget. Jeg har også respekt for at noen mener de er blitt behandlet i strid med idealet. Men det viser i alle fall at generalsekretæren er oppmerksom på ting som NLM-ledelsen senere er blitt kritisert for.

Ifølge kronikkforfatterne er dette varselet ett av dem som varslingsutvalget ikke har behandlet.  Dersom generalsekretær Øyvind Åslands foredrag fra 2018 var en bærende del av varselet, kan jeg – med all respekt for varslerne – forstå det.

Brukte jubileumshilsen til å ta opp krenkelser

/0 Kommentarer/i /av

NLM 125 ÅR – Vi må erkjenne at vår historie inneholder smerte og fortvilelse, sa NLMs generalsekretær Øyvind Åsland i sin jubileumshilsen.

Under den storslåtte feiringen av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sitt 125-årsjubileum brukte generalsekretær Øyvind Åsland deler av sin hilsen på å ta et oppgjør med smerten og fortvilelsen en del har opplevd i organisasjonen.

– Det er godt at vi kan takke og glede oss på en sånn dag som dette. Samtidig må vi erkjenne at vår historie inneholder smerte og fortvilelse, sa han.

Åsland forteller at han tenkte lenge på om det var riktig å ta opp dette i talen sin, og generalsekretæren sier han fikk positiv respons fra andre i organisasjonen da han tok det opp i forkant av jubileumsfeiringen.

– Det er fristende å ikke nevne de tingene her på en dag som i dag, og en kjenner at aller helst kunne jeg tenkt meg å glatte over det og pynte på sannheten, sa generalsekretæren i sin hilsen foran en nesten fullsatt sal i Oslo Konserthus.

Men vi bestemte oss for at vi ønsker å være ærlige når vi i dag snakker om de 125 årene som vi har drevet misjon. Smerten og fortvilelsen som noen bærer på, er vår smerte, det er vår fortvilelse.

Krenkelser, smerter og dype spor

Åsland trakk fram flere eksempler på krenkelser som har skjedd i NLM-sammenhenger.

– Vi vet at det har skjedd krenkelser på våre bedehus, og at noen barn på noen av våre internat i utlandet har opplevd det samme. Også i NLM er det noen som er fortvilet og bærer på en stor smerte fordi det som ikke skulle skje, skjedde. Vi vet også at en del misjonærbarn har blitt adskilt fra foreldrene, og det de opplevde, har satt dype spor, fortalte Åsland.

Han ønsket å være tydelig på at NLM jobber for at slike ting skal unngås i fremtiden.

– I dag tenker jeg på smerten til de som har blitt utsatt for krenkelser i våre sammenhenger. Samtidig ønsker vi i dag og i fremtiden å gjøre alt vi kan for at dette ikke skal kunne skje igjen hos oss.

– Med tillit og respekt

Generalsekretæren ga tydelig uttrykk for at han ønsket en åpenhet og raushet i organisasjonen for de som har vonde opplevelser.

– Vi ønsker å møte dem som bærer på smerten og fortvilelsen med tillit og respekt. Det er det ikke alltid vi har klart, men ønsker å si klart og tydelig at det er vårt ønske. Vi vil jobbe for at flere skal oppleve at det er mulig å komme til oss som er ledere i NLM og snakke om disse tingene på en ærlig og åpen måte, sa Åsland i sin hilsen.

Les også: Vil vera opne om overgrep

Jesus-fokusert

125-årsfeiringen i Oslo konserthus var ellers preget av mye musikk og et sterkt søkelys på Jesus og visjonen «Verden for Kristus». Søkelyset på Jesus var noe flere av appellholderne trakk frem.

– Vi har lyst å takke dere for det sterke Jesus-fokuset som dere har, og arbeidet med å nå de minst nådde med evangeliet, sa Anne-Lise Søvde som er daglig leder i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (Norme) og kom med en hilsen på vegne av alle misjonsorganisasjonene.

Kongshaug-elever imponerte

Også de musikalske innslagene og videoene som ble vist mellom innslagene, la stor vekt på vitnesbyrdet om Jesus. I tillegg til artister som Garness, Trygve Skaug og Gunstein Draugedalen, var et stort kor og musikere fra Kongshaug Musikkgymnas, en videregående skole som drives av NLM, med og preget jubileumsfeiringen.

Elevgjengen fra Kongshaug imponerte forsamlingen og fikk den største applausen av alle på scenen denne kvelden.

– Det er veldig kjekt å være her og høre på Kongshaug. Jeg stortrives, fortalte Magnar Olsen som til vanlig er misjonær for NLM i Hong Kong.

Stolt bestemor

Noen andre som hadde tatt turen til NLMs jubileumsfeiring, var Inger Barreth Stevik og datteren Borghild Barreth Wegge.

– Vi er her for å få med oss festen og høre på Kongshaug-elevene. De er vi stolt av, og de har mye å vise fram, sier Barreth Wegge.

Barreth Stevik kom helt fra Hitra i Sør-Trøndelag for å få med seg feiringen i Oslo.

– Jeg har reist langt for å være her. Dette er en stor dag å få være med på, sier hun.

Barreth Stevik forteller at hun vokste opp med historier fra Utsyn om misjonærene i NLM.

– NLM er hjertemisjonen for meg. Jeg gikk på NLM barneforening og hørte om misjonen der. Nå er jeg snart 80 år og har barnebarn som går på Kongshaug og er ivrig med i misjon. Det er stort for en bestemor, sier hun.

Unge kvinner i Bergen

NLM ble startet den 18. mai, 1891 under navnet Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund etter initiativ fra en gruppe unge kvinner i Bergen. De var blitt inspirert til å nå kinesere med det kristne budskapet gjennom den engelske misjonæren James Hudson Taylor.

De første misjonærene dro til Kina allerede i september samme år. Da kommunistene overtok makten i Kina i 1949, måtte alle misjonærene forlate landet. Dette førte til at organisasjonen begynte å sende misjonærer til andre land enn Kina og endret etter hvert navn til Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Det er veldig gøy å være med på feiringen og se hele historien til NLM, sier Aslak Ådnestad ved kakebordet i pausen.

Han jobber som administrasjonskonsulent i NLMUng.

– Til daglig ser vi gjerne bare det som skjer nå, men her får vi se at NLM hele tiden har holdt fast på visjonen sin om å vinne verden for Kristus. Det er jo det mest sentrale i det vi driver med, sier han.

En middels norsk kommune

En nesten fullsatt sal i Oslo Konserthus feiret NLMs 125-årsjubileum. Foto: Markus Plementas, KPK

En nesten fullsatt sal i Oslo Konserthus feiret NLMs 125-årsjubileum. Foto: Markus Plementas, KPK

NLM er en stor organisasjon, og Anne-Lise Søvde fra Norme sammenlignet den med en middels norsk kommune

– Vi i Norme er glad i statistikk og tall, og totalomsetningen i NLM er på størrelse med en kommune på 20 000, altså en mellomstor norsk kommune, fortalte hun.

Hun kunne også fortelle at NLM i 2015 samlet inn over 200 millioner kroner, som er mer enn TV-aksjonen får til:

NLM er store, med rundt 1300 årsverk og cirka 2000 mennesker som har sitt arbeid i NLM-tjeneste. Det er over 100 millioner i skatteinntekter fra arbeidstakere i NLM. I offentlige midler får NLM 580 millioner, omtrent like mye i tilskudd som min lille hjemkommune.

Tjenerskap og evangeliske stridsmenn

Astrid Rydland Aasen holdt feiringens åndelige appell og trakk frem tjenerskapet og sinnelaget som beskrives i Filipperne 2, 1-11.

– I en verden som ofte handler om å få, består NLM av folk som ønsker å gi, sa hun.

Pastor Purevdorj Jamsran fra Bayariin Medee-menighetene i Ulaanbatar i Mongolia representerte de internasjonale samarbeidskirkene.

– Vi mongoler har stor respekt for stridsmenn og soldater. De siste 125 årene har NLM kjempet den gode striden for Jesu Kristi evangelium, sa han i sin appell.

125 Jesus-vitnesbyrd

Jubileumsfeiringen til NLM fortsetter gjennom hele året, men konserten i Oslo konserthus er den største enkeltmarkeringen av 125 år som misjonsorganisasjon.

– Følelsen jeg kjenner på, er dyp takknemlighet til alle som har vært med og dele denne kvelden med oss, til alle som kommer med gode ord og positiv innstilling og blir med og feirer NLMs 125 år, sa generalsekretær Åsland.

Han fremhevet spesielt Jesus-vitnesbyrdene som noe av det han satte mest pris på med jubileumsfeiringen.

– På verdenforkristus.no kan du se 125 vitnesbyrd der mennesker fra ulike tider og ulike steder forteller om hva Jesus betyr for nettopp dem.

Arrangementet i Oslo konserthus ble avsluttet med allsang av salmene «Navnet Jesus» og «Deg å få skoda» før det ble servert kinesisk mat i Misjonssalen. KPK

Førjulsvelsignelse på Torgalmenningen

/0 Kommentarer/i /av

Juleevangeliet, pepperkaker, gløgg og Gulliver er ingredienser når Bergens befolkning skal velsignes i en travel adventstid.

BERGEN: – Jeg er her fordi Jannicke fra Søndagsskolen Bergen krets tok kontakt om samarbeid. Vi ønsker å ta julen tilbake, og vi har valgt å ha stand den første søndagen handelsstanden valgte å ha åpent, sier barne- og familieleder Ingebjørg Tellnes Brekke i ImF-forsamlingen Betlehem – og utdyper hva hun mener med å ta julen tilbake:

Den store gaven
– Vi vil at folk skal stoppe opp og reflektere over hva jul handler om. Det handler om å ta imot den store gaven.

Barne- og familieleder Jorunn Bergo Aarvik i Norsk Luthersk Misjonssambands forsamling Salem i Bergen sier noe av det samme.

– I Salem har vi lyst til å være til stede, for å få folk til å stoppe opp litt i en travel førjulstid. Og vi har lyst til å spre velsignelse til folk som er her på gaten. Søndagsskolen er hovedarrangør, og vi har jo søndagsskole både i Salem og Betlehem, sier hun.

IMG_1634

Ander Brathen varmer seg på en kopp gløgg. Foto. Brit Rønningen

Det er søndag 6. desember, 2. søndag i advent, og de to står på stand på Torgalmenningen i Bergen sammen med søndagsskolekonsulent Jannicke Ludvigsen i Søndagsskolen Bergen krets. Sammen med noen andre frivillige har de rigget seg til med pepperkaker, kanner med gløgg, krus og barnebladene Barnas og Barnehelg. Standen er Ludvigsens idé for å få oppmerksomhet om Søndagsskolen i adventstiden.

Førjulsvelsignelse
– Det er en førjulsvelsignelse. Vi vil være til velsignelse for folk og gi dem juleevangeliet. Samtidig synliggjør vi søndagsskolen, forteller Ludvigsen som har stått på stand i menighetssammenheng, men det er første gang Søndagsskolen Bergen krets har en slik stand.

Aarvik vil gjerne være med på å støtte Søndagsskolen.

– Vi har lyst til å skape blest om Søndagsskolen. Mange voksne har gått på søndagsskole og har gode minner fra den. Vi vil vise at søndagsskolen er levende og virksom. Det er fint hvis noen blir nysgjerrige på Søndagsskolen, sier hun.

IMG_1648

Gulliver vil ha klem, men noen er litt skeptisk. Foto: Brit Rønningen

Spent på været
Det er meldt regn og dårlig vær denne 2. søndag i advent. Surt er det, men mens det er stand, er det opphold.

– Jeg var spent på været. Det er heldigvis ikke så dårlig som de meldte, sier Aarvik.

Datteren Nina er med og deler ut pepperkaker. Hun har på seg en blå kappe og er for anledningen en liten Maria. Julekrybben med Jesus-barnet er også på standen.

– Det er fint å være med på stand, synes Nina.

Pepperkaker og gløgg går unna. Folk tar imot. Det er surt ute, så en varm kopp gløgg gjør godt. Anders Brathen er en av dem som tar imot.

– At det finnes opplegg som aktiviserer barn, er veldig bra. Jeg kjenner ikke Søndagsskolen, men dette er fin reklame for dem, sier han.

Selv har han jobbet med barn som barne- og ungdomsarbeider i SFO.

IMG_1638

Iwona Belaja med døtrene fra v. Natalia, Anastasia og Lilia. Foto: Brit Rønningen

Bra med tradisjoner
– Jeg liker at man tar vare på tradisjoner, som pepperkaker og gløgg i adventstiden. Fra Polen, som jeg kommer fra, og Irland hvor jeg har bodd, er jeg ikke vant til at man på samme måte er opptatt av tradisjoner, sier Iwona Belaja, som er på bytur med sine tre døtre.

– Hva tenker du om at de vil at folk skal stoppe opp og tenke over hvorfor vi feirer jul?

– Jeg tror dette er en veldig god måte å få dem til å gjøre det.

Gulliver, en kjent skikkelse i Søndagsskolen, er også på stand. Han går rundt og hilser på folk og gir klem til de som vil ha det, noe flere vil. Noen barn er litt usikre eller skeptiske, men når de oppdager at Gulliver ikke er farlig, blir det en klem på Gulliver.

Viktig Søndagsskole
– For barn er det veldig koselig. Det er god julestemning, sier Elisabeth Sjåstad og forsyner seg med gløgg.

IMG_1643

Ingeborg Moldstad og sønnen Esten og hans kamerat Viktor Rissevik. Foto: Brit Rønningen

Ingeborg Moldstad og sønnen Esten Moldstad og hans kamerat Viktor Rissevik stopper også ved standen og tar en kopp gløgg og pepperkake.

– Det er hyggelig at de har stand i adventstiden. Vi tente lys i dag da vi spiste frokost. Jeg har vært søndagsskolelærer. Det er  hyggelig at det skjer noe, og at folk tar initiativ. Søndagsskolen er kjempeviktig, synes Moldstad.

Brekke er fornøyd med mottakelsen av standen.

– Jeg synes det er veldig bra. Folk stopper opp, og de tar imot Barnas og Barnehelg. Søndagsskolen er lett å selge. Ingen er negative til den, sier Brekke.

Million-overskudd for NLMs generalforsamling

/0 Kommentarer/i /av

Kollekter under Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sin generalforsamling i sommer sørget for et overskudd etter arrangementet på 2,6 millioner kroner.

Det er utsyn.no som melder dette. De totale inntektene under årets generalforsamling (GF) var på 9,2 millioner kroner. Kostnadene var på 6,6 millioner kroner. Dermed ble resultatet et overskudd på 2,6 millioner kroner.

Misjonsløp og kaffekrus for en million

Økonomileder Øystein Frøysa, sier at dette er foreløpige tall. – Det vil nok komme ytterligere noen fakturaer. Vi tror likevel dette skal være i nærheten av det endelige.
Det ble gitt gaver under GF på til sammen 4,7 millioner kroner, melder utsyn. no. Av disse er 3,7 millioner kroner kollekt. Misjonsløpet og salg av kaffekrus til inntekt for Peru, sørget for omtrent 1 million kroner. Sponsorer bidro med rundt 0,9 millioner kroner. Inntekter fra dagpass, ukespass, konserter og parkering ble til sammen 2,9 millioner kroner. Overskuddet fra matsalget kom på rundt 700 000 kroner.

1000 frivillige

Generalforsamlingen strakk seg over fem dager, og inntektene er hentet fra selve arrangementet. Frøysa sier NLM er takknemlige for resultatet.

– Det er jo ønskelig at mest mulig av kollekten skal kunne gå til misjon, fremfor å dekke kostnader med selve arrangementet. Dette oppnår vi delvis. Så er det jo en ting man ofte kan glemme i en slik oversikt, og det er innsatsen til nesten 1000 frivillige. Uten disse ville det vært umulig å gjennomføre et slikt arrangement.

Les også: Si-Reiser med oppdrag for NLM 

Åpner for fusjon med NLM

/0 Kommentarer/i /av

– Spørsmålet er om vi skal tenke proaktivt om framtiden, altså forberede oss, eller om vi skal gå den i møte med ryggen først og håpe det går bra, sier ImF-forkynner Torgeir Skrunes.

Den tidligere kretslederen i ImF Sør overrasket kanskje mange da han i et Dagen-intervju 22. oktober åpnet for en fusjon mellom Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Dagen tok opp saken med bakgrunn i utspillet fra kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon i Sambåndets oktoberutgave om kretssammenslåing i ImF.

Løfte blikket.
Overfor Sambåndet ønsker Skrunes å løfte perspektivet fra å dreie seg om to organisasjoner som begge jobber i bedehusland, til bedehusbevegelsen som sådan.

– Selv om bildet varierer noe, så er det likevel tydelig at bedehusbevegelsen står overfor store utfordringer med tanke på rekruttering. Det vi trenger mest av alt er åndelig vekkelse og at nye mennesker kommer til tro og blir dratt inn i arbeidet. Det må vi be og arbeide for.

– Perspektivet må være å styrke bedehusbevegelsen og hvordan vi skal greie det. Noe av det som er med på å svekke oss, og skaper problemer, er oppdelingen i mange ulike organisasjoner, sier han.

Økonomi.
Vi spoler litt tilbake. Utgangspunktet for at Sambåndet har satt søkelys på organisasjonsstrukturen, er de store økonomiske problemene i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Kretsleder og -styre har lansert fusjon med nabokretsen som én mulig løsning, men fikk ikke gjennomslag for det på det ekstraordinære årsmøtet 18. oktober (se lenker i faktaboksen).

– Når slike tanker tvinger seg fram på grunn av økonomi, vitner det vel bare om at hvordan det egentlig står til med arbeidet vårt, konstaterer Skrunes.

Selv om kretser har slått seg sammen før i ImF, har ikke Skrunes tro på en løsning som den Trond Johansen tenkte høyt om – å kutte ut hele kretsleddet og gjøre ImF mer sentralstyrt.

– Av to alternativer som ikke er ideelle, mener jeg da at sammenslåing med NLM ville vært bedre, sier Skrunes.

Konkurranse.
Noe av grunnen til at han mener fusjon med NLM er bedre, er at NLM i det siste har satt stort trykk på arbeid i Norge og forsamlingsbygging. Nå går det også i retning av opprettelse av eget trossamfunn.

– Da kommer de altså inn på «vårt» område, og i bygder der NLM starter forsamlinger, blir egentlig indremisjonen overflødig. De forskjellige organisasjonenes vektlegging av forsamlingsbygging skaper nesten en konkurranse om bygdene. Jeg har selv kjent «knivingen» mellom ImF, NLM og andre organisasjoner på kroppen i noen bygder. Skal vi fortsette med det, spør den tidligere kretslederen på Sørlandet.
Skrunes påpeker at en sammenslåing av ImF og NLM ville ha ført til at man unngikk denne «knivingen», og at det går an å gjøre det før en må, som han uttrykker det.

– Å samle store deler av bedehusbevegelsen i én stor organisasjon ville ha gjort at vi kunne ha jobbet enhetlig. Jeg tror det ville ha vært framtidsrettet og en stor fordel for oss alle, sier Skrunes.

Ressurser.
Samtidig som Skrunes altså kan se for seg en mulig fusjon mellom ImF og NLM, er han ikke for en fullskala kretsavvikling og sammenslåing internt i ImF.

– Skal vi først gjøre en stor strukturell omlegging, så er jo mitt poeng at vi like godt kan dra det et skritt lenger og tenke sammenslåing av organisasjoner. Med det i tanke må vi bare erkjenne at NLM er mye større enn ImF, og de har også flere ressurser i sentralenheten enn vi har.

Å skulle tenke at NLM fusjonerer med ImF og lar seg styre fra Bildøy, tror han er urealistisk.

Samme bevegelse.
– Men NLM sliter jo også. Det opererer jo i samme bedehusbevegelse. De har et sterkt sentralledd, men reduserer i regionene. Agder og Telemark er eksempelvis slått sammen, men det virker som de sliter med å få folk til Telemark. Så de merker hva som skjer når avstanden fra kretskontor til lokalt arbeid blir for stor, de også.

– Så utfordringen med stor avstand vil en få uansett. Jeg mener at om avstanden eksempelvis blir fra Kristiansund til Bergen, begynner avstanden å bli så stor at det ikke så stor forskjell om administrasjonen ligger i Oslo enn på Bildøy, sier Skrunes.

Kultur.
Han tror imidlertid egentlig ikke at noen av delene er realistisk. I ImF mener han strukturen med selvstyrt lokalplan står så sterkt at det ikke vil være mulig å få gjennomslag for sentralstyring eller sammenslåing – ettersom alle lokalforeninger og kretser måtte ha vært enige om det.

– Jeg tror faktisk vi er låst i den strukturen vi har. Jeg ser ikke for meg at Bergens Indremisjon, Fredheim forsamling i Sandnes, Nordhordland Indremisjon og andre som driver et sterkt indremisjonsarbeid, uten videre ville lagt ned arbeidet og fusjonert, sier Skrunes og fortsetter:

– Det blir vel heller slik at de kretsene som eventuelt ikke klarer å finansiere driften forsvarlig, styres fra Bildøy med noen områdearbeidere lokalt. Men jeg tror ikke det går an å få alle kretsene med på en slik løsning som et strategisk grep.

Frykten hans er at ImF skal ende opp som andre organisasjoner man kan lese om, som finansierer driften via eiendomssalg.

– Jeg håper ikke vi er så låst i vår egen struktur og kultur at vi holder på i samme spor til siste eiendom er solgt.

Bygge lokalt.
Skrunes ser heller ikke for seg at han kommer til å aktivt jobbe for en fusjon med NLM.

– Sammenslåing er ikke min drøm, og jeg ser ikke på NLM som det store, men vi må uansett tenke fornuftig. Etter Dagen-intervjuet fikk jeg meldinger fra NLM-ere som mente at en fusjon ville ha bidratt til å viske bort uheldige skillelinjer og styrke arbeidet, forteller han.

Det er imidlertid bygging av det lokale arbeidet Torgeir Skrunes brenner for, ikke å bygge opp sentralenheten.

– Det er lokalt vi må fokusere og ha ressurser, og det er der vi må vinne folk for Kristus, ellers stopper det opp. Men kanskje blir det slik at vi må tilbake til det å arbeide ut fra enkelt sentra, slik som det var før, sier Torgeir Skrunes.

– Ikkje på agendaen no

/0 Kommentarer/i /av

Leiaren for NLM Norge ser at det er utfordringar når både ImF og NLM driv forsamlingsbygging.

Sambåndet har bede Øystein Engås om ein kommentar til det som Torgeir Skrunes tek opp.

– Samanslåing mellom Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er ikkje eit tema som er mykje oppe hos oss, sjølv om fleire har vore inne på dei same tankane. Men me trur det er viktig at bedehusfellesskapa rundt omkring held saman, og NLM og ImF står jo svært nær kvarandre, både teologisk og i arbeidsform, seier Engås.

Forsamlingsbygging.
Når det gjeld arbeid innanlands, viser leiaren for NLM Norge til at dette har vore viktig for NLM heilt frå starten, og at organisasjonen er avhengig av det for å driva arbeidet ute.

– Så er det riktig at me har satsa på forsamlingsbygging i Norge, og det er fordi me trur dette er riktig vei å gå. Eg er oppteken av at vi skal greia å nytta effekten av dette, seier han.

Når dette skjer på bedehus der både ImF og NLM – og ofte endå fleire organisasjonar – er aktive, understrekar han at det er viktig med gode samtalar og avklaringar på det enkelte bedehus.

– Men det finst jo òg fleire plassar der dette ikkje er noko «problem», påpeikar han.

Forsamlingsavtale.
Øystein Engås trekkjer nettopp strukturen fram som ei utfordring på stader der det er snakk om ei felles forsamling av ImF og NLM:

– Styringsstrukturen har ulikt tyngdepunkt. Den kongregasjonalistiske (sjølvstyrte, red.merknad) forsamlingstanken i ImF er det som utfordrar NLMs struktur mest, men ingen struktur er fullkomen, seier han.

Når NLM og ImF går inn i felles forsamlingsarbeid på ein stad, rår NLM til at denne fellesforsamlinga ikkje knyter seg til to ulikt oppbygde styringsstrukturar.

– Men det kan likevel vera ei fellesforsamling, som kan regulerast gjennom ein forsamlingsavtale. Då legg ein ikkje opp til unødvendig konfliktstoff, seier han og held fram:

– Dette gjeld òg med tanke på kva ein forventar av oppfylgjing frå sentralt hald. Tre viktige punkt er tilsyn, økonomiforvalting og tilsetjingsordningar. Dette er noko ulikt i NLM og ImF og går ikkje umiddelbart i hop. Dei forsamlingane som har ein avklart identitet, har det enklare peikar Øystein Engås på.

NLM debatterte bibelsyn

/0 Kommentarer/i /av

Rådsmøtet i NLM har formulert en grundig uttalelse om bibelsynet i NLM: – Oppfordrer til ydmykhet i møte med Guds ord.

I helgen 10.–12. oktober har NLMs rådsmøte gått av stabelen på Fjellhaug skoler i Oslo. 64 stemmeberettigede representanter fra hele landet kom sammen for å diskutere NLMs bibelsyn. Rådsmøtet har sammen formulert en uttalelse på vegne av organisasjonen.

I uttalelsen finner vi et eget punkt som oppfordrer til ydmykhet:

«Vi fastholder at Bibelen er Guds tale til oss. Det er ikke det samme som å mene at vår tolkning og forståelse av Bibelens ulike tekster alltid er korrekt. Her vil vi oppfordre til ydmykhet, står det i punkt nummer to. Punkt én er at Bibelen er og blir Guds avsluttede åpenbaring.»

Selvkritisk refleksjon
– I første rekke handler dette om vår egen organisasjon, og det er viktig at vi har en trygghet i bibelsynet. Det er ikke det at vi umiddelbart tenker at det er noe feil i forkynnelsen i NLM nå som gjør at vi tar det opp, sier Øystein Engås, leder for NLM Norge.

Engås peker også på at noe av grunnen til å ta opp bibelsynet er å reflektere og være selvkritisk og ydmyk med tanke på NLMs egen måte å formulere seg på. Det er han ikke alene om.

– Gjennom innsikt i andres argumenter vil vi kunne hente positive ting fra andre og se hva det er vi kanskje mangler noe av i vårt syn. I tillegg kan vi stå sikrere i vårt eget syn, sier Sør-Vestlandsrepresentant Egil Svela i en av kaffepausene utenfor auditoriet.

Nyansene
– En nyanse er eksempelvis om man tenker at Bibelen er ufeilbarlig til minste detalj, eller om det finnes feil som er av den art at det ikke angår hovedbudskapet, sier NLM Norge-lederen.

Internt i NLM tenker han at ytterpunktene ikke er så fryktelig langt fra hverandre. Gjennom uttalelsen fremgår det klart at NLM mener Bibelen er Guds inspirerte ord, at den samtidig er både Guds og menneskers ord, og at den er øverste autoritet.

Enkelte temaer som Bibelen tar opp, vil uansett være åpne for tolkning også med dette bibelsynet. Om den er ufeilbarlig eller om det finnes mulighet for å forkaste en tolkning til fordel for hovedbudskapet er fremdeles litt uklart.

Sikre på samlivsetikk
I et intervju med Dagen sa Espen Ottosen at mange er usikre på hvordan man skal møte utviklingen i Den norske kirke, og at det er noe av grunnen til at bibelsynsdebatten blir tatt opp på rådsmøtet.

Nå kan de mange kanskje være litt sikrere. I uttalelsen står det nemlig at å hevde at kristne kan tenke annerledes enn Bibelen om frelse, misjonens nødvendighet, fortapelsens realitet og samlivsetiske spørsmål er uforenlig med bibeltroskap.

Rådsmøtet presiserer at man i tolkningen må se Bibelen som enhetlig og ta hensyn til de forskjellige sjangrene som Bibelen presenterer i både GT og NT. KPK

Her kan du lese uttalelsen i sin helhet (nlm.no/utsyn)

Anbefaler eget trossamfunn i NLM

/0 Kommentarer/i /av

Rådsmøtet i NLM anbefaler generalforsamlingen (GF) å opprette et eget trossamfunn.

Rådsmøtet stiller seg bak hovedstyrets forslag om opprettelsen av et trossamfunn og en «minimumsløsning». Leder for NLM Norge, Øystein Engås, bekrefter overfor KPK at det var overveiende positiv innstilling til dette på rådsmøtet.

– Vil ikke ødelegge
Også tidligere sterke stemmer mot opprettelsen av eget trossamfunn har snudd og stiller seg bak anbefalingen. Et av argumentene mot opprettelsen har vært at det kan ta bort fokuset fra den opprinnelige målsetningen for NLM, nemlig ytremisjon.

– Det er jo noe man tenker på, men nei, jeg tror ikke opprettelsen av et trossamfunn vil gå ut over ytremisjonen mer enn det foreningssatsningen i Norge allerede gjør, sier feltleder i Mongolia, Bertil Andresson, og legger til at det er viktig å alltid diskutere og snakke om hvor vekten ligger.

På spørsmål om positive og negative konsekvenser er NLM Norge-leder Engås mest ivrig på å legge frem det positive.

– Vi har mange forsamlinger hvor medlemmene får alt: dåp, nattverd, barnearbeid, ungdomsarbeid. Det å skulle være medlem av et annet trossamfunn blir rart, og de skulle ønske de også kunne ha trossamfunnstilhørighet i NLM. En mer reaktiv begrunnelse er utviklingen i Den norske kirke, sier han.

Masseutmeldelse
Han presiserer at NLM ikke ønsker en masseutmeldelse fra Den norske kirke.

– Vi ønsker at det ikke skal være en reaksjon på noe annet som er feil, men naturlig vokse frem fra organisasjonen, sier han.

Den endelige avgjørelsen om opprettelsen av eget trossamfunn i NLM tas på Misjonssambandets generalforsamling i juli 2015. KPK

150 år for byen

/0 Kommentarer/i /av

Bergens Indremisjon topper jubileumsåret med stor jubileumshelg.

16. desember 1863 er dagen da Bergens Indremisjon ble grunnlagt. Når den datoen kommer, da har feiringen allerede pågått i mange måneder.

– Feiringen begynte allerede i hovedprosesjonen på 17. mai i Bergen, forteller Lisbeth Hjortland, leder i jubileumskomiteen.

Underveis i toget ble det delt ut 5000 kjærlighet på pinne. På merkelappen som hang ved kunne bergenserne lese: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet sitt for vennene sine». Festen fortsatte denne høsten med godhetsdager for naboene på Nøstet i Bergen.

– Vi ønsket å komme tilbake til røttene våre hvor diakonien og kjærlighet til menneskene i byen vår er sentralt, forteller Lisbeth Hjortland.

Rundt 30 personer fra forsamlingen var i sving med besøk på sykehjem, vindusvask og søppelplukking.

Biskop og Staalesen
Nå står selve hovedfeiringen for døren.  Det starter med jubileumsfest fredag i Bibelskolehallen på Bildøy. Festtaler er informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen.

– NLM ble i sin tid stiftet her i Betlehem, så dette var et naturlig valg, sier Hjortland.

I tillegg til Ottosen deltar også bergensordfører Trude Drevland, forfatter Gunnar Staalesen, biskop Halvor Nordhaug og generalsekretær Erik Furnes. Bergen Soul Children, Bibalo og divisi, er noen av de som står for sang og musikk.  Under festen blir det også avgjort hvem som mottar diakonale midler på 150.000 kroner. Følg med på sambåndet.no de neste dagene for mer om utdelingen og for å få vite hvem som vinner.

Bibelteater
Festen fortsetter lørdag med bibelteater når Sigurd Idland fremfører «Bibelen på en time».

– Idland levendegjør og dramatiserer hovedlinjene i Bibelen på en flott måte og han har høstet mange gode kritikker for dette stykket. Dette passer jo veldig bra inn i et jubileumsår hvor vi har vandret gjennom Bibelen sammen i løpet av året, heter det i reklamen for arrangementet. Helgen avsluttes med jubileumsmøte søndag formiddag og storslått konsert søndag kveld.

– Vi har kalt dette en musikalsk reise gjennom 150 år. Dette blir en konsert hvor vi får lytte til og ta del i sang og musikk fremført av Marianne Juvik Sæbø, divisi, Arne Pareli Pedersen og Manna. Dette blir et musikalsk høydepunkt i Betlehem, reklamerer jubileumssjefen.

Bok og cd
Bergens indremisjon har også gitt ut jubileumsbok. Dette er ikke et vanlig historieskrift, men en bok som tar mål av seg å presentere et tverrsnitt av den mangfoldige virksomheten som har vært drevet, og fortsatt drives, i Betlehem. Det er også produsert egen cd med musikkproduksjoner tilknyttet Betlehem.

Selve stiftelsesdagen 16. desember er viet fest for alle ansatte i Bergens indremisjon og dens institusjoner.