Tag Archive for: Pride

BLÅ KORS: Ivar Kristian Berland (t.v.) og Kenneth Hjortland har vært henholdsvis ansatt og styremedlem i Blå Kors Norge. FOTO: PRIVAT

– To kulturer i Blå Kors

/0 Kommentarer/i , /av

Tidligere styremedlem i Blå Kors Norge opplevde et sterkt press om å være med på et vedtak han senere har angret mye på.

Sambåndets artikkel i nr. 6/24 om Blå Kors Norges uforbeholdne støtte til Pride-budskapet, vakte umiddelbare reaksjoner.

– En lokal kontaktperson ringte meg og sa at hun ble veldig usikker på Blå Kors, forteller tidligere kretssekretær Ivar Kristian Berland.  

Blå Kors begynte som foreninger i 1906, og de ble organisert i kretser fra 1909. De første institusjonene – og «centralstyret» i Oslo – kom allerede i 1907. Berland var ansatt i Blå Kors fra 1988 og fram til kretsene ble nedlagt som administrative enheter fra 2001. Han reiser i dag som forkynner til lokale Blå Kors-foreninger. Nylig hadde han møter på Askøy, Bømlo og Åkrehamn.  

Ulike kulturer 

Berland ble selv rystet av uttalelsene om Pride fra Blå Kors Norge og tok kontakt med daglig leder Tore Vindenes i Blå Kors Bergen. Det viste seg at Vindenes hadde reagert kraftig overfor sentralledelsen allerede i fjor, uten at han følte at han nådde fram. 

– Da jeg begynte våren 1988, så jeg to ulike kulturer. Det var krets- og foreningsnivået på den ene siden og institusjonene og deler av sentraladministrasjonen på den andre.  Etter at Geir Gundersen sluttet som generalsekretær i 2010, har kirkefløyen fått vokse mer og mer, på bekostning av den lavkirkelige, mener Berland. 

Sammenslåing 

Fra 1. januar 2009 har Blå Kors vært paraplyorganisasjon på rusfeltet for kristne organisasjoner og trossamfunn. Det skjedde ved at organisasjonen Rusfri (tidligere Kristenfolkets edruskapsråd) fusjonerte med Blå Kors. 

Kenneth Foss i ImF var landsstyreleder for Rusfri på tidspunktet for fusjonen og ble valgt inn i landsstyret for Blå Kors Norge. Der satt han til 2011.

– Jeg opplevde en tautrekking mellom «det gamle» og «det nye» Blå Kors. Jeg var med på å ansette Jan Elverum som generalsekretær i 2011. Etter at han sluttet i 2019, skjedde det noe, mener Foss. 

Kenneth Hjortland kom inn i landsstyret for Blå Kors i 2014. Han satt i ansettelsesutvalget da Kjetil Haga ble ansatt som generalsekretær i 2019. Hjortland sier han var tydelig på at Blå Kors ikke kunne ansette en toppleder som ikke står inne for det kristne verdigrunnlaget. 

Dilemma  

Haga ble etter kort tid i stillingen alvorlig syk, og styreleder siden 2016, Trine Stensen, fungerte i hans sted. Før generalforsamlingen (GF) i oktober 2020, på Hjortlands aller siste styremøte, får landsstyret melding om at Haga fratrer. Trine Stensen hadde sagt ja til å overta, under forutsetning av at et samlet landsstyre stilte seg bak. 

Hjortland sier at Trine Stensen var en dyktig leder, men det ble et dilemma for ham at Stensen etter hans vurdering ikke hadde noe forhold til kristne organisasjoner eller kristent arbeid.  

– Jeg opplevde prosessen i styret som utrolig dårlig og kjente på et betydelig press om ikke å ta dissens. Det samme gjorde nok andre i styret. «Skal jeg lage bråk som det siste jeg gjør», spurte jeg meg selv. At jeg ikke tok dissens, er den beslutningen jeg angrer mest på fra noe styrearbeid jeg har vært med i, sier Hjortland. 

Vedtektsendring 

Også i forbindelse med vedtektsendringen i 2016 (ser mer i tilleggssak under) havnet han i et mindretall i landsstyret. Paradoksalt nok var det Hjortland som ble valgt ut til å legge fram saken på GF. 

– Jeg husker at det ble diskutert i landsstyret om dette kunne være første skritt bort fra den kristne identiteten til Blå Kors. Endringen innebar i alle fall en utvanning av verdigrunnlaget. Vedtektene lå til grunn for alle søknader om statsstøtte, og de tidligere formuleringene ble opplevd som en hemsko. Jeg og andre lot oss overtale av det pragmatiske i tenkningen, erkjenner Kenneth Hjortland. 

Tidligere Blå Kors-ansatt Ivar Kristian Berland stiller seg uforstående til en tanke om at vedtektene fram til 2016 sto i veien for driftsavtaler med det offentlige.

– Jeg var selv med på å forhandle fram driftsstøtte fra Bergen kommune etter de gamle vedtektene, og Frelsesarmeen vinner anbud med lignende vedtekter, påpeker han. 

– Viktig arbeid 

Berland holder fram Stiftelsen Åkra Blå Kors, som han nylig besøkte, som et eksempel til etterfølgelse. De har fortsatt formuleringen «Ved Guds og Hans Ords hjelp» i formålsparagrafen sin. – Åkra Blå Kors har mange frivillige som står på, med gode resultater, framholder han.  

I 2023 var alkohol utløsende årsak til 450 dødsfall i Norge, det høyeste antall siden 1990-tallet. 

– Arbeidet er viktig. Jeg håper medlemsorganisasjonene nå engasjerer seg mer i Blå Kors Norge enn de har gjort, og ikke trekker seg ut, understreker Ivar Kristian Berland.  

På vegne av Blå Kors Norge sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken til Sambåndet at de ikke ønsker å ta dialogen videre i pressen.

– Hvis medlemsorganisasjonene ønsker dialog rundt disse temaene, imøtekommer vi en invitasjon til samtaler, legger hun til. 

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

Tilleggssak:

Da Blå Kors ble «rausere» 

«Ved Guds og Hans ords hjelp», var det vedtektsfestede mottoet til Blå Kors Norge. Det er byttet ut med slagordet «I sentrum står et menneske».  

Bakgrunn: Petter Olsen 

I nr. 6/24 skrev Sambåndet at Blå Kors i sommer blandet «regnbuefarger» inn i logoen sin og tydelig kommuniserte Pride-budskapet om «retten til å være den man er og elske den man vil». Blå Kors er organisert som en forening og har 15 organisasjonsmedlemmer, deriblant ImF, NLM Normisjon og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn).  

PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

«Godt forankret» 

Overfor Sambåndet forklarte kommunikasjonsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors at Pride-budskapet er «godt forankret i landsstyret». Hun viste blant annet til vedtektsendringer på generalforsamlingen (GF) i 2016 som var ment å «tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon … og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

Solbakken bekreftet at ingen av organisasjonsmedlemmene ble spurt om hva de mente om at paraplyorganisasjonen deres på rusfeltet ønsket «Happy Pride». 

På Blå Kors’ nettsted har de 15 organisasjonsmedlemmene blitt omtalt som «eiere». Når Sambåndet gjør kommunikasjonsdirektøren oppmerksom på dette, svarer hun at det er foreldet. Beskrivelsen av organisasjonene som «eiere» er nå tatt bort. Solbakken skriver at en forening er selveiende og ikke har noen eiere. Organisasjonsmedlemmer har imidlertid stemmerett på generalforsamlingen.   

Motto 

Brønnøysundregistrene definerer en forenings vedtekter som «lovene og reglene medlemmene har vedtatt å følge». I treårsmeldingen for 2002–2005 gjengis grunnlags- og formålsparagrafene i vedtektene slik de da var formulert. I paragraf 1 sto det blant annet at «Blå Kors Norge er en evangelisk totalavholdsorganisasjon» og «en tverrkirkelig organisasjon som bygger på Bibelen som de kristne kirkers hellige skrift. Blå Kors’ motto er ‘Ved Guds og Hans ords hjelp’».  

I paragraf 2 leser vi at formålet blant annet var å «formidle Guds kjærlighet til mennesker». «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus», het det blant annet i paragraf 3. 

Endret 

Vedtektene til Blå Kors Norge er blitt endret en rekke ganger, sist i 2011, 2014, 2016, 2020 og 2022. På et tidspunkt mellom 2006 og 2016 var uttrykket «evangelisk» i paragraf 1 blitt endret til «felleskristen», og referansen til Bibelen og mottoet «Ved Guds og Hans ords hjelp» var ute.  

På GF i 2016 ble det enstemmig vedtatt å endre «felleskristen» til «tverrkirkelig», slik det fremdeles står. I paragraf 2, om Blå Kors’ idé og formål», ble setningen «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring … fås gjennom tro på Jesus Kristus», vedtatt endret mot tre stemmer. «Blå Kors bygger på det kristne menneskesyn som legger vekt på at mennesker er skapt i Guds bilde og har absolutt og ukrenkelig verdi», står det nå. Landsstyret mente, ifølge sak 8 til GF, at den nye formuleringen på en bedre måte «formidlet at Blå Kors er en diakonal organisasjon».  

Vedtaksprotokollen gir et visst innblikk i debatten. I ordskiftet om den nevnte endringen av paragraf 2, om tro på Jesus, «kom det et innlegg som gikk på uenighet … uten at det ble fremmet et motforslag … På den andre side ble det opplevd at forslagene til vedtektsendringer viser et rausere Blå Kors, med den mindre spissing som ligger i disse», leser vi i protokollen. 

Åndsdimensjon 

Igjen kan vi trekke en linje til treårsmeldingen for 2002–2005. I denne perioden har Blå Kors gått «fra organisasjon til diakoni». Daværende landsstyreleder Sigbjørn Kvistad understreker i sin hilsen til GF at endringer må skje «I truskap og respekt for den grunnleggande målsetjing, den kristne idé og identitet som Blå Kors er tufta på. Det som gjer Blå Kors til en ann[er]leis organisasjon.»  Kvistad peker også på at «Det har vore jobba mykje i perioden med å synleggjere åndsdimensjonen i Blå Kors.»

ANNEN TONE: «Dere må dufte Bergprekenen», lyder en overskrift i treårsmeldingen for Blå Kors i perioden 2002–05. ILLUSTRASJON: Carl Heinrich Blochs «Bjergprædiken» fra 1877 viser Jesu store tale. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

 

Tilbake i endringsvedtaket fra 2016 leser vi at «Det ble presisert at det skal være rom for både ånd sjel og legeme i Blå Kors sitt arbeid – men [det er] samtidig viktig overfor oppdragsgiverne å vise at vi har et faglig fundert arbeid, men med et tillegg som omfatter ånd sjel og legeme».    

Oppdrag  

Sak 9 på GF i 2016 handlet om strategiplan for 2014–2018. I vedtaket står det en setning som man kan tenke gir bakgrunn for ønsket om «mindre spissing» i vedtektene og vekt på «faglig fundert arbeid»: «Det ble i det videre ordskifte drøftet en del rundt avveiningen mellom skriftlige formuleringer i et planverk sett opp mot det å bli tildelt oppdrag på det offentliges vegne» (min kursivering). Samtidig er generalsekretæren referert på at man skal se på om det er behov for å tydeliggjøre «det åndelige perspektiv» i Blå Kors’ dokumenter.  

Spørsmålet er om noen i ledelsen for Blå Kors Norge etter 2016 har sett et slikt behov.  

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

 

 

 

PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Blå Kors i Pride-farger

/0 Kommentarer/i , /av

Da Blå Kors lot Pride prege logo og formidling i sommer, var blant andre ImF, NLM, Normisjon og Delk intetanende med på laget.

– Pride-budskapet er godt forankret i landsstyret, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors Norge til Sambåndet. 

Den diakonale organisasjonen er organisert som en forening. Det kan defineres som «en selveiende, frivillig sammenslutning av medlemmer som skal tjene et bestemt formål». Blå Kors presenterer seg blant annet som «en paraplyorganisasjon på rusfeltet for 15 landsomfattende organisasjoner og trossamfunn» (se faktaboks). De 15 beskrives som «eiere» (se under Tverrkirkelig forankring på Blå Kors’ nettsted). 

«Feirer mangfold» 

I sosiale medier i sommer tok Blå Kors Norge «regnbuefarger» inn i logoen sin (Linkedin). I en Facebook-post 3. juni står det blant annet dette: «Vi feirer mangfold og retten til å være den man er og elske den man vil … Vi mener at alle mennesker har rett til å oppleve … aksept for den de er». Teksten, som ble avsluttet med «Happy pride!» var illustrert med en tegning av et hjerte i seks farger og slagordet «Å elske er en menneskerett».  

For langt de fleste av Blå Kors-eierne er det å promotere Pride helt fremmed. Sambåndet har derfor spurt kommunikasjonsdirektøren om dette er tatt opp med eierne. På vegne av Blå Kors svarer Solbakken at kommunikasjonsarbeidet er «godt forankret i landsstyret» gjennom en vedtatt kommunikasjonsstrategi, som også omfatter «enkelttemaer det kan bli debatt rundt». 

«Forankret» 

– Vi har ingen tradisjon for å ha saker på høring ut mot ulike typer medlemmer og medlemsorganisasjoner. Pride-budskapet er godt forankret i landsstyret, skriver Solbakken.  

Kommunikasjonsdirektøren legger til at «det er viktig for Blå Kors å være tydelig på at vi er åpne for alle, da vi også erfarer at folk med ulik seksuell identitet i større grad opplever utenforskap og også flere utfordringer med psykisk uhelse og rus». 

Ifølge Solbakken har Blå Kors forståelse for at Pride «er et tema det er delte meninger om blant våre medlemsorganisasjoner». Hun fremholder at «Blå Kors er foreningspolitisk nøytrale og er til for alle, har rom for alle og hjelper de som trenger det, uten forbehold». 

Kommunikasjonsdirektøren mener at regnbuefargene kan forstås uavhengig av Pride-bevegelsen:

– Regnbuefargene representerer mangfold, fellesskap og solidaritet, og de benyttes også i forbindelse med Pride, fremholder Katrin Solbakken. 

«Tydelig» 

Direktøren legger til at bruken av regnbuefargene i forbindelse med Pride ikke betyr at Blå Kors «har tatt stilling til eller gir støtte til foreningen Fri».

– Det er viktig at alle vet at Blå Kors hjelper alle uten fordommer eller forbehold, påpeker Solbakken. 

Blå Kors sin bruk av regnbuefargene har også et samfunnsperspektiv:

– Vår vurdering er at vi ved å ikke bruke fargene i en tid hvor det er bred støtte i samfunnet til solidaritetsmarkeringen, blir Blå Kors utydelig.  Vi ønsker å gi et tydelig budskap til de vi er til for, understreker Solbakken. 

Vedtektsendringer 

Den norske grenen av Blå Kors ble stiftet i 1906 av en prest som var ansatt i Kristiania Indremission (i dag Kirkens Bymisjon). En av tre hovedmålsetninger var «å formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling.»  

Når Sambåndet spør om hvordan dette samsvarer med å fremme budskapet om å «elske hvem man vil», viser kommunikasjonsdirektøren til at det på generalforsamlingen i 2016 ble gjort en rekke vedtektsendringer. Det var «for blant annet å tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon som uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og kamp for rettferdighet, og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

«Samfunnsoppdrag» 

– Blå Kors er en diakonal, tverrkirkelig og åpen organisasjon. Med «åpen» mener vi at Blå Kors tar menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov på alvor. Mennesker skal føle seg sett og hørt i møte med oss, uavhengig av blant annet livssyn, sosial status, seksuell orientering, etnisitet, funksjonsevne og kjønn. Vi verdsetter mangfold. Å markere retten til å elske hvem man vil uavhengig av seksuell orientering er en naturlig konsekvens av dette verdisynet, skriver Solbakken.  

På spørsmål om hvordan reaksjonene på sommerens utspill har vært, svarer kommunikasjonsdirektøren at Blå Kors «gjennom flere år nå [har] markert støtte til å elske den man vil i juni måned i forbindelse med Pride-markeringen».  

– Vi har primært fått positive tilbakemeldinger på markeringen, og vi anser den som viktig med tanke på vårt samfunnsoppdrag, sier Katrin Solbakken. 

Landsstyret 

Gina V. Gjerme er landsstyremedlem i Blå Kors. Hun er tilknyttet Pinsebevegelsen, som i sitt grunnlagsdokument har et klassisk kristent syn på ekteskapet. 

Når Sambåndet spør Gjerme om Blå Kors og Pride, svarer landsstyremedlemmet i en SMS at «kommunikasjon rundt dette må tas via generalsekretær eller styreleder». 

Må se på 

ImF-leder Runar Landro opplyser til Sambåndet at relasjonen til Blå Kors ikke har vært et tema etter at han overtok som leder i mars 2023.  

– Vi er svært takknemlige for det viktige arbeidet som Blå kors driver. Men det er selvsagt at det som her kommer fram, vil føre til at vi må se nærmere på vårt forhold til organisasjonen. En naturlig første reaksjon vil være å snakke med andre av «eierne». Det neste vil være en intern runde i styret og i vårt lære- og tilsynsråd, framholder Landro.   

 

Organisasjonsmedlemmer i Blå Kors  

  • Den Evangelisk Lutherske Frikirke 
  • Den norske kirke v/Kirkerådet 
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 
  • Det Norske Baptistsamfunn 
  • Guds Menighet 
  • Indremisjonsforbundet 
  • Metodistkirken i Norge 
  • Misjonskirken Norge 
  • Norges KFUK/KFUM 
  • Normisjon 
  • Norsk Helse- og Avholdsforbund 
  • Norsk Luthersk Misjonssamband 
  • Prison Fellowship Norge 
  • Sjømannskirken 
  • Søndagsskolen Norge 

Kilde: blakors.no.  

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august. I Sambåndet nr. 7/24, som kommer ut 30. oktober, kan du lese reaksjoner og om hvordan det har utviklet seg to kulturer i Blå Kors.

Abonnement kan tegnes her. Du kan velge mellom papirutgave og e-blad.

FÅR KRITIKK: Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon avviser at Facebook-kommentarer gjør ham eller ombudet som sådan, inhabil. FOTO: EIRIK HELLAND URKE/FLICKR

Avviser inhabilitet i Ålesund-saken

/0 Kommentarer/i , /av

Før kommunestyret hadde fått flagg-saken i Ålesund til avgjørelse, kom Likestillings- og diskrimineringsombudet med verdiladede kommentarer på sin Facebook-profil til formannskapets innstilling. Ombud Bjørn Erik Thon mener det ikke påvirker hans habilitet i saken.

«Gode nyheter», erklærte den offisielle Facebook-profilen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om ettermiddagen 4. juni etter at formannskapet hadde avgitt innstilling i saken. Kommunestyret skulle sluttbehandle saken to dager senere.

Reaksjoner

I midten av mai sendte kommunedirektøren i Ålesund som kjent ut melding til alle skolene om at det ikke skulle heises regnbueflagg i forbindelse med markeringen av Pride i Ålesund 9.–16. juni. «Skolene skal være for alle elever, og det blir arbeidet med inkludering og mangfold hver dag gjennom året», het det i meldingen.

Dette førte til reaksjoner fra blant andre LDO, som er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Ombudet selv, Bjørn Erik Thon, uttalte seg til nrk.no 29. mai: «Vi stussar veldig over framgangsmåten til Ålesund kommune. Dei seier dei arbeider med mangfald heile året, men vil ikkje at skulane skal feire pride. Det ligg ein motsetnad i dette, og det er trist at Ålesund har gått denne vegen.»

Politisk behandling

LDO hadde da også sendt et brev til kommunen med overskriften «Etterlyser dokumentasjon på aktivt likestillingsarbeid i Ålesund kommune». Som meldt på sambåndet.no, besluttet ordfører Håkon Lykkebø Strand (Frp), som først hadde sagt seg enig med kommunedirektøren, at saken skulle løftes til politisk behandling. Formannskapet skulle innstille i møte 4. juni, og så skulle kommunestyret avgjøre saken 6. juni.

Kommunedirektøren la fram en delt innstilling om at skolene enten ikke skulle flagge, eller at det skulle være opp til den enkelte skole selv å bestemme. Forenklet sagt stemte flertallet for det siste, og det ble også det endelige resultatet i kommunestyret to dager senere.

KRITISK: Det var Verdialliansen ved daglig leder Jan Harsem som satte spørsmålstegn ved Likestillings- og diskrimineringsombudets opptreden. FOTO: PRIVAT

Kritisk

Det var foreningen «Verdialliansen – nettverk for menneskerettigheter og kristne verdier» som, et brev til LDO datert 4. juni, trekker fram LDOs bruk av sosiale medier. I tillegg til å kommentere formannskapsflertallets innstilling som «Gode nyheter», hadde det statlige ombudet også med kommentarer til enkeltpartier: «KrF var det einaste partiet som støtta kommunedirektøren». Her må LDO ha referert til det andre alternativet i kommunedirektørens forslag.

På sin private profil 29. mai poster likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon NRK-artikkelen med hans utspill mot Ålesund kommune. «Vi spør …», skriver han, med klar referanse til det statlige organet han leder. Han tagger blant andre «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».

Ros til Oslo

22.mai kommenterer Facebook-profilen «Osloskolen», som er Oslo kommunes utdanningsadministrasjon, Ålesund kommunes innledende administrative avgjørelse: «Ålesund har i år valgt å nekte skolene å flagge med regnbueflagget. Det gjør vi ikke i Osloskolen.» Samme dag er den statlige LDO-profilen ute med respons i kommentarfeltet: «Takk for at dere fremmer inkludering, aksept og forståelse for mangfold, Osloskolen!»

På denne bakgrunn stiller Verdialliansen spørsmål til LDO: «Hvilke vurderinger har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjort av sin egen habilitet i forbindelse med etterlysningen av dokumentasjon som er sendt til Ålesund kommune?»

Ikke første gang

Sambåndet utfordret likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon på dette 18. juni. På grunn av sykdom i kommunikasjonsavdelingen kommer svaret først i dag.

Thon framholder at habilitet handler om «personlige, familiære og næringsmessige interesser i saker man er satt til å avgjøre, noe Forvaltningslovens § 6 gir en nærmere beskrivelse av».

– Vi har i forbindelse med vår oppfølging av Ålesund kommunes likestillingsarbeid ikke identifisert noe som vil kunne påvirke habiliteten til meg som ombud, den enkelte saksbehandler eller selve institusjonen i denne saken. Dette er langt fra første gangen at vi bruker ombudsrollen til å gi positive tilbakemeldinger på godt likestillingsarbeid i sosiale medier, og det er noe vi kommer til å fortsette med, erklærer Thon.

Uro

Om brevet som LDO sendte til Ålesund kommune, skriver Verdialliansen dette: «Det er uheldig at LOD forvalter sitt mandat på en måte som gir (…) inntrykk av at det råder usikkerhet ved en kommunes likestillingsarbeid, uten annet grunnlag enn at kommunen har besluttet som felles praksis å ikke flagge med Pride-flagget.»

Daglig leder Jan Harsem mener «Det gir grunn til uro for personer og grupper med andre diskrimineringsgrunnlag og overbevisninger enn de som er representert ved Pride-flagget, dersom LDO ikke ivaretar deres lovfestede og konvensjonelle rettigheter med samme prioritet».

Obligatorisk flagging

Som eksempel viser nettverket til at Drammen kommune 28. mai gjennomførte en «obligatorisk felles flaggheising ved alle skoler og barnehager, uten fritaksmulighet for elever eller ansatte.»

«Hvorfor har ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet sendt en tilsvarende etterlysning av dokumentasjon til Drammen kommune som den ombudet har sendt til Ålesund kommune», spør Verdialliansen.

Sambåndet har spurt LDO om de anser at Drammen kommunes obligatoriske flagging ivaretar alle elevers og ansattes rettigheter. Og hvorfor har ikke LDO bedt Drammen kommune om tilsvarende dokumentasjon som de har utbedt seg fra Ålesund?

Aktivitetsplikt

Ombud Bjørn Erik Thon mener plikten til å jobbe for likestilling går ut på å «gjøre en vurdering av om det er behov for egnede tiltak for å fjerne identifiserte barrierer for likestilling eller risiko for diskriminering».

– Når kommunen har vurdert at det å markere Pride i juni måned er et egnet tiltak for å fremme likestilling, er det i tråd med deres aktivitetsplikt å sørge for at skolene de har ansvar for, gjennomfører dette tiltaket. Markering av Pride, for eksempel ved å flagge med Pride-flagget, sender et signal om at kommunen og den enkelte skole verdsetter mangfold og den enkeltes rett til å være den de er, og ansees å være et godt og effektivt inkluderingstiltak på LHBTI-feltet. På bakgrunn av dette har vi ikke sett noen grunn til å be Drammen kommune om tilbakemelding på hvordan kommunen jobber for likestilling på LHBTI-området i skolen, svarer Thon.

Ålesund svarer

I brev datert 3. juni svarer for øvrig Ålesund kommune på LDOs etterlysning. Kommunalsjef for oppvekst, Hildegunn Pedersen, påpeker at «norske skoler verken har et påbud eller en anmodning om å flagge under Pride».

I det seks sider lange brevet gjør kommunalsjefen rede for en rekke tiltak med sikte på å inkludere «absolutt alle elever og ansatte i skolene i Ålesund». Med referanse til LHBTI-personer skriver Pedersen at «Det legges likevel ikke opp til at en har egne tiltak for inkludering av en gruppe elever i Ålesundsskolen».

Ikke politisk

Kommunalsjefen opplyser også at kommunen «vil initiere et arbeid for skolene» med sikte på å «ha en felles definisjon av hva regnbueflagget skal være for skolene i Ålesund.» Kommunen vil også ha på plass «en rutine» som sikrer at «dette årlig skal tas opp i elevråd, foreldreutvalg og hos skolens ansatte».

– Ålesundsskolen skal være for alle. Det betyr at skolen ikke skal være politisk, og at vi må inkludere også de som har en annen overbevisning enn flertallet», understreker kommunalsjef Hildegunn Pedersen.

Bjørn Erik Thon velger å ikke kommentere Ålesunds svar overfor Sambåndet, men viser til at LDOs svar om kort tid vil bli publisert på ombudets hjemmeside.

TILSYN: Bjørn Erik Thon er likestillings- og diskrimineringsombod. Biletet er frå 2012. FOTO: Eirik Helland Urke/Flickr

Når Thon tonar flagg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Gjennom ei utsegn som grensar til reint tøv, set eit statleg ombod likhetsteikn mellom Pride-flagging og mangfald.

Som kjent har Ålesund kommune, gjennom eit administrativt vedtak, kunngjort for skulane at dei ikkje skal heisa Pride-flagget i juni. Den føreseielege og programmatiske diskusjonen dette førte med seg, resulterte i at saka no skal handsamast politisk.

23. mai gjekk likestillings- og diskrimineringsombodet inn i saka gjennom eit brev til Ålesund kommune. Meir om det seinare.

Motsetnad?

Til nrk.no 29. mai kommenterer ombodet sjølv, Bjørn Erik Thon, brevet på denne måten: «Vi stussar veldig over framgangsmåten til Ålesund kommune. Dei seier dei arbeider med mangfald heile året, men vil ikkje at skulane skal feire pride. Det ligg ein motsetnad i dette, og det er trist at Ålesund har gått denne vegen.»

Ei rimeleg tolking av utsegna er at likestillings- og diskrimineringsombodet i eigen person her trekkjer i tvil at Ålesund kommune oppfyller krava i likestillings- og diskrimineringslova (heretter nemnt som lova). Det gjer han utan noko som helst dokumentasjon.

Det er mangfaldet til Pride og foreininga Fri det er snakk om.

Mangfald?

Det Thon må meina, er at Pride i hovudsak handlar om mangfald. Men slik er det jo ikkje. For det første er det mangfaldet til Pride og foreininga Fri det er snakk om. Den delen av mangfaldet som held fast på at det berre er to kjønn, og at det av biologiske grunnar er umogleg å skifta kjønn, vert rekna utanom.

For det andre er det mogleg å seia noko om kva Pride-rørsla er mest oppteken av. Våren 2018 kom den kristne tenkjetanken Claphaminstituttet i Sverige med ein analyse av innhaldet i programmet for Stockholm Pride 2017. Eg omtalte denne i eit debattinnlegg i Bergens Tidende 21. juni 2019. Søk på ord som «menneskeverd» og «menneskerettar» gav ingen eller svært få treff. Ordet «norm» fekk derimot 38 treff og «sex» heile 64.

Variasjon?

Det seier noko om kva Pride-rørsla er mest oppteken av når det kjem til stykket. Det opplevde inntrykket er at den delen av mangfaldet i samfunnet som til dømes – men ikkje utelukkande! – konservative kristne representerer, helst må kallast for hatytringar.

Variasjonen ein finn i eit Pride-tog, er innafor eit ganske smalt og seksualisert område.

Ordboka definerer mangfald som «ei stor mengd av noko» og «noko som er  samansett av mange ulike delar; rik variasjon». Variasjonen ein finn i eit Pride-tog, er innafor eit ganske smalt og seksualisert område.

Pride- eller regnbogeflagget er då heller ikkje nøytralt. Det har ein så sentral person i LHBTI-rørsla som Gard Sandaker-Nielsen slått fast. Til Dagen 2. august 2017 uttalte han fylgjande: «Det er vanskelig, eller kanskje umulig, å komme utenom at regnbuen og -flagget i dag vil assosieres med homokamp og frigjøring.»

Krav 

Det nemnde brevet, som nok er forfatta av seniorrådgjevar Warvin Rasheed Ringkjøb, er langt meir sakssvarande enn sjefen sjølv si utsegn. Her vert det vist til at lova «pålegger offentlig sektor å jobbe aktivt, systematisk og målrettet med å fremme likestilling og hindre diskriminering», blant annet på grunnlagene «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk». Offentlege styresamakter skal gjennomføra ein situasjonsanalyse for å identifisera utfordringar som publikum kan møta når dei er i kontakt med kommunen.

Kommunalsjefen har ikkje sagt at skulane ikkje skal markera Pride i det heile, slik Thon påstår.

Ombudet ber om at kommunen «oversender informasjon om hvordan kommunen har jobbet med situasjonsanalysen for skolevesenet i Ålesund kommune». Kommunalsjef for oppvekst, Hildegunn Pedersen har sagt at «skolene jobber med mangfold og inkludering gjennom hele året, og man kan markere Pride på andre måter». Ho har altså ikkje sagt at skulane ikkje skal markera Pride i det heile, slik ombod Bjørn Erik Thon faktisk påstår.

Tiltak

I brevet viser ombodet til denne utsegna frå kommunalsjefen og ber i tillegg om «informasjon om hvilke tiltak som er satt inn for å motarbeide barrierene som kan hindre inkludering av LHBTI-personer i Ålesunds skolevesen». Ålesund har fått frist til 6. juni med å svara. Dette er same dato som kommunestyret skal handsama «flagg-nekten».

Spørsmålet mitt er kor mange andre kommunar som har fått slike krav retta til seg i desse dagar.

Krava til kommunen er heima i lova, så det er greit nok. Men eg er kritisk til at også brevet tek utgangspunkt i saka om ikkje å flagga på skulane. Spørsmålet mitt er kor mange andre kommunar som har fått slike krav retta til seg i desse dagar, særskilt kor mange av dei som ikkje har markert seg med noko som kan tolkast som anna enn ei ukritisk hylling av Pride.

Kan du tona flagg om det óg, Bjørn Erik Thon?

SUNNMØRE: Biletet av Ålesund by er tatt frå Aksla i 2019. FOTO: Diego Delso, delso.photo, License CC-BY-SA/Wikimedia Commons

Pride-flagging i Ålesund til politisk handsaming

/0 Kommentarer/i , /av

Formannskap og kommunestyre skal avgjera om det skal flaggast med regnboge-flagg ved skulane i Ålesund kommune.

Det fekk stor merksemd då kommunedirektøren i Ålesund kommune i midten av mai sende melding til alle skulane i kommunen om at det ikkje skal flaggast med Pride-flagg ved skulane i år. I meldinga sto det slik: «Skolene skal være for alle elever, og det blir arbeidet med inkludering og mangfold hver dag gjennom året. Kommunedirektøren har etter ønske fra flere, bestemt at det ikke flagges ved skolene i Ålesund under Pride i år. Det vil flagges på rådhuset og i sentrum. Ordfører er orientert om avgjørelsen.»

Diskusjon

I diskusjonen som fylgte, kom det innspel frå Høgre, Ålesundlista og Arbeiderpartiet om politisk behandling av spørsmålet. Saka kjem no på bordet til politikarane. Formannskapet handsamar saka 4. juni og innstiller til kommunestyret, som tek endeleg avgjerd 6. juni.

I sakspapira til formannskapet skriv kommunedirektør Jon Steven Hasseldal at det er ordføraren som har bestemt at saka skal «løftast til politisk behandling». Vidare står det: «Ordførar har også bedt kommunedirektøren om at det blir utarbeida eit flaggreglement for kommunen, og kommunestyrevedtaket 6. juni vil gjelde fram til ein får vedtatt eit eige flaggreglement.»

Ordføraren, Håkon Lykkebø Strand (Frp), har sagt til Sunnmørsposten at han er einig i vurderinga til kommunedirektøren om ikkje å flagga på skulane.

Støttar Pride

I saka til formannskapet peikar kommunedirektøren på at bakgrunnen for den administrative avgjerda er at kommunen har mangla felles retningsliner for flagging, og at det var eit ønske om ei felles avgjerd for skulane.

«Ålesund kommune støttar markeringa av Pride, og kommunen skal som planlagt flagge ved Joachim H. Rønnebergs plass, Kiperviktorget og Hellebroa», understrekar kommunedirektøren.

Kan bli opp til kvar einskild skule

Saka blir lagt fram med alternative forslag til vedtak. Anten kan politikarane vedta at skulane ikkje skal flagga, eller at det er opp til den einskilde skulen å avgjera.

Sak om eit flaggreglement vil kome til hausten.

Krev forklaring

29. mai skreiv nrk.no at likestillings- og diskrimineringsombodet har sendt brev til Ålesund kommune med krav om kommunen forklarar korleis dei arbeider for likestilling. Dette kjem sambåndet.no tilbake til.