Raknestunkveld - Sambåndet

80 prosent av dem som svarte i en undersøkelse, vil at Nordhordland Indremisjon skal forsøke å realisere et nybygg for Raknestunet.

Reultatet av undersøkelsen ble lagt fram på Raknestunkvelden 25. april.

‒ Det var en veldig kjekk kveld med nærmere 70 fremmøtte, sier medlem i prosjektgruppa for utbygging av Raknestunet, Jogeir Romarheim.

Den var andre gang den planlagte utbyggingen av leirstedet Raknestunet på Raknes i Osterøy kommune var tema.

Formål
‒ Formålet med kvelden var å samtale om utbyggingsalternativene og tydeliggjøre innholdet i prosjektgruppens anbefaling. Det er viktig at folk forstår at det er en anbefaling som åpner opp for et nybygg, men som samtidig håndterer muligheten for at det ender med en rehabilitering. Det avhenger blant annet av innsamlingsbeløp, forteller Romarheim

På den første Raknestunkvelden 24. februar la prosjektgruppa frem to forslag til utbygging; deres egen anbefaling, som er et nybygg til 53 millioner kroner, og en rehabilitering til 34 millioner kroner.

Undersøkelse
Som neste steg i prosessen har prosjektgruppa gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge givergleden. Resultatet ble lagt frem på den andre Raknestunkvelden. Undersøkelsen viser at 80% av de som svarte, ville forsøke å revitalisere Raknestunet med et nybygg.

Undersøkelsen analyserte også meningen til de som er faste givere i Nordhordland Indremisjon (NHI) i dag. 80 prosent av de som deltok, og som også oppgir at de er faste givere i NHI i dag, svarte at de går inn for alternativet med nybygg.

‒ Så prosjektgruppa har god støtte for sin anbefaling om å forsøke å realisere et nybygg, sier Romarheim.

Han opplyser til sambåndet.no at det var 200 personer som svarte på undersøkelsen som ble distribuert på nettet via Facebook og epost. Han er usikker på hvor stort dette utvalget er i forhold til hvor mange som er aktivt med i Nordhordland Indremisjon.

Undersøkelsen viser også et potensial for finansiering. Blant de som svarte, var det et potensial på 12 ½ millioner kroner i kombinasjon engangsgaver og faste givere over 25 år.’

Trappetrinnmodell
‒ Det er et stykke igjen til 53 millioner kroner?

‒ Det er det, men dette er også en trappetrinnmodell der innsamlet beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet hvis vi ikke klarer å samle inn til nybygg, forklarer Romarheim.

Trappetrinnmodellen består av tre trinn, der det første er nybygg hvis man klarer å få finansiering. Trinn to består av stor rehabilitering for innsamlet beløp, og trinn tre er mindre rehabilitering for innsamlet beløp.

Engasjement
‒ Hva vil du si til dem som er redd for at en stor satsing på Raknestunet vil gå utover inntektene til kretsen?

‒ Raknestunet er en leirplass som har gitt gode opplevelser til mange tusen barn og unge. Håpet er at Raknestunprosjektet kan skape engasjement og giverglede hos mennesker som ikke er fast giver hos NHI i dag. På den måten kan Raknestunprosjektet skape meirverdi for hele NHI. For eksempel kan vi lese fra undersøkelsen at 30 prosent av de 12 ½ millioner kronene kom fra folk som ikke er givere i dag. Så et innsamlet beløp til Raknestunet trenger ikke å gå ut over inntektene til kretsen.

Mye mer
Dersom det blir vedtatt på årsmøte i juni 2019 å sette i gang prosjektet, kan det bli et spennende år for Raknestunet. Som en integrert del av prosjektet starter prosjektgruppa Raknestunåret med en innsamlingsaksjon fra august 2019 til juni 2020.

‒ I løpet av Raknestunåret vil vi jobbe for å understøtte arbeidet for Raknestunet og for å få flere voksne til å reise til Raknestunet slik at flere kan få eierskap til plassen og prosjektet. Og vi ønsker å bruke Raknestunet som fellesprosjekt i misjonsarbeidet i Nordhordland Indremisjon for å skape engasjement for hele kretsen, sier Jogeir Romarheim og legger til:

‒ Raknestunet er mye mer enn bygget. Det er drift av leirplassen, og det er Nordhordland Indremisjon, kretsen. Alle i prosjektgruppa vil at Raknestunet og Nordhordland Indremisjon skal lykkes som organisasjon.

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Nordhordland Indremisjon står foran store investeringer når kretsens leirsted skal oppgraderes.

MELAND: Det er Raknestunkveld torsdag 21. februar. Mange har møtt frem på Nordhordland folkehøgskole for å bli informert om det som skjer når det gjelder utvikling av Nordhordland Indremisjons leirsted, Raknestunet. En av dem er Christian Skoge, som er miljøarbeider ved skolen og forkynner i Nordhordland Indremisjon.

Gymsal
‒ Det store spørsmålet blir nok om vi skal ha gymsal eller ikke. Og så er det et spørsmål hvor mye penger vi skal bruke og hvor mye vi skal låne, sier Skoge til sambåndet.no.

Han har vært mye på Raknestunet og var leirleder der for første gang i 1995.

‒ Jeg opplever at kapasiteten er OK, men det trengs oppussing. Det er 30 år siden det ble pusset opp, forteller Skoge.

Han er ikke er tvil om hva som må veie tungt når man skal bestemme seg for en plan for leirstedet.

‒ Vi må bygge for fremtiden. Det skal fungere i mange år fremover. Vedlikehold er viktig, men jeg har inntrykk av at det ikke har vært noen fast ordning på det på Raknestunet, og derfor må man kanskje bruke mer penger på vedlikehold enn det man ellers ville vært nødt til.

Mandat
Årsmøtet 2018 for Nordhordland Indremisjon ga en prosjektgruppe mandat til å legge frem grunnlag for beslutning til årsmøte 2019 eller tidligere om planarbeidet for opprusting av kretsens leirsted – og i tillegg utrede mulighet for idrettshall. Dette arbeidet startet allerede høsten 2016, da kretsstyret i Nordhordland Indremisjon ga styret og daglig leder for Raknestunet i oppdrag å utarbeide en vedlikeholds-, opprustings- og utviklingsplan for leirstedet, ved bruk av eksterne rådgivere.

Nå er prosjektgruppen kommet så langt i arbeidet at de kan legge frem alternative planer for oppgradering av Raknestunet. Torbjørn Vedå i prosjektgruppen presenterer to forslag og viser skisseprosjekt som er gjennomført med Link arkitektur.

Slik ser gymsalen ut. «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Alternativ 1
Det første alternativet innebærer full rehabilitering pluss en egen idrettshall utenfor bygget og inventar og er beregnet til å koste 34 millioner kroner. Dette forslaget oppfyller ifølge prosjketgruppen i mellomstor grad målsettingene for Raknestunet, som blant annet er å skape en attraktiv leirplass for barn og unge og gjøre det attraktivt for ledere og frivillige å arbeide der de neste 40 årene.

‒ Fordelen med dette alternativet er at det utgjør en mindre investering. Ulempene er at det utsetter nødvendige tiltak og kostnader på 1965-bygget og 1991-bygget, og det oppgraderer ikke internatrommene til dagens standard når det gjelder lyd, sier Vedå.

En annen ulempe han nevner, er at det kan være krevende å bygge en frittliggende idrettshall i området.

Alternativ 2
Det andre alternativet inneholder nybygg pluss gymsal og nytt inventar og er kostnadsberegnet til 53 millioner kroner. Vedå trekker frem flere fordeler med dette alternativet.

‒ Det oppfyller tekniske krav fra 2017. Her satser man tydelig på barn og unge med gymsal sentralt i bygget. Det blir mer attraktivt for intern og ekstern bruk med nye internatrom, og det er det beste alternativet dersom man ønsker å drive leir på Raknestunet i langsiktig perspektiv, argumenterer han.

Forslaget vil i stor grad oppfylle målsettingene for Raknestunet. Den eneste ulempen Vedå trekker frem med alternativ to, er at det er en større investering.

Anbefaling
Av disse to alternativene er prosjektgruppens anbefaling og forslag til vedtak på årsmøte 2019 at et nytt «Raknestunet» skal realiseres gitt at finansiering oppnås, det vil si alternativ to. Videre heter det i prosjektgruppens forslag til vedtak at finansiering for prosjektet skal oppnås før årsmøtet 2020, og at innsamlingsaksjon for prosjektet starter i august 2019.

Ansatte
Etter fremleggingen av planene sitter Willy Vedå, som var med da det første spadetaket på Raknestunet ble tatt i 1963, og fordøyer forslagene som er blitt presentert.

Willy Vedå er usikker på om man vil klare å finansiere forslaget fra prosjketgruppen. Foto: Brit Rønningen

‒ Jeg forstår at å bygge nytt er bedre, men det skal finansieres. Kretsen har ikke har nok fast ansatte til å drifte et slik bygg. Skal de gå for nybygg, må de har flere fast ansatte. Vi kan ikke basere alt på frivillige. Men vi vil få et fantastisk bygg, er hans kommentar til prosjektgruppens anbefaling.

Samtale
‒ Det var en fin samtale og god stemning. De fleste som tok ordet, gikk inn for alternativ 2. Folk ser utfordringen når det gjelder økonomi, men der er tro på at det kan realiseres, oppsummerer møteleder Helge Hellem etter møtet.

Prosjektgruppen vil som neste steg i prosessen gjennomføre en spørreundersøkelse om giverglede. Resultatet fra undersøkelsen vil bli presentert på den neste Raknestunkvelden, som er den 25. april.

Innlegg

Stor støtte til nytt Raknestunet

Ønsker å bygge nytt Raknestunet til 53 mill.