Tag Archive for: redaktør

Sambåndet og krigen

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset fra okkupasjonsmakten på under krigen.

Når dette skrives, er det fem dager etter 75-årsdagen for krigens komme til Norge. Flere aviser har avlagt vitnesbyrd om sin krigshistorie (lenken er til Aftenposten). Hvordan forholdt Sambåndets ledelse seg til okkupasjonsmakten?

Problemene med det nazistiske Pressedirektoratet starter allerede i 1941, men topper seg i 1943. 12. februar 1943 får redaksjonen tilsendt to politiske propagandaartikler fra Statens pressesjef i Bergen, fru Ellen Schnitler, med krav om at de skal «tas inn i de to første nummere på god plass og med godt utstyr». Redaksjonen svarer ikke på følgeskrivet og tar ikke inn artiklene. DVI-sekretær og redaktør Gustav Ballestad innkalles til møte, men gir ikke etter, og 1. mars får Sambåndet stoppordre. Ballestad skriver brev og viser til at hovedstyret har erklært bladet for å være et fritt, uavhengig og upolitisk organ, til oppbyggelse, orientering og kontakt, alt på organisasjonens bekjennelsesbasis. Brevet blir ikke besvart.

Ettersom ukene går blir det klart at Pressedirektoratet i Oslo har frafalt kravet mot de kristelige bladene om at tilsendt stoff skal tas inn, og at bladene får fortsette som før. Men Sambåndet får likevel beskjed om at det trenger spesiell tillatelse. 1. april krever fru Schnitler at en artikkel med kritikk av biskopene og prestene skal tas inn i Sambåndet for at bladet skal få komme ut igjen. Ballestad nekter igjen og blir innkalt til nytt møte uten å gi etter. I nytt skriv påpeker Ballestad forskjellsbehandlingen, og saken overføres til Oslo. Herfra skyldes det på «papirsituasjonen», men en ekspedisjonssjef foreslår et kompromiss om at Sambåndet skal sende en antikommunistisk brosjyre fra Norges kirkelige landslag ut til abonnentene. Ballestad nekter og returnerer de tilsendte kassene med brosjyrer til Oslo.

I november blander Statspolitiet i Bergen seg inn og forlanger å få tilsendt Sambåndets abonnementsliste på 15.000 navn. Både forretningsfører og redaktør nekter, og politiet tar beslag i listen. I starten av desember kommer det det likevel melding om at bladet var frigitt. Det hører med til historien at det trolig var Sambåndets utgivelse av romanen «Ben Hur» som føljetong som var hovedgrunnen til uviljen. Jøden Ben Hurs opprør mot romerne ble oppfattet som kritikk av den tyske okkupasjonsmakten.

Det står stor respekt av måten Sambåndets redaktør og øvrige ledelse gang etter gang taklet presset på. De kunne ha latt prinsippene fare for å få bladet ut, men selv overfor det nazistiske Statspolitiet og en utvilsom trussel om å kunne bli arrestert, handlet de i tråd med redaktøransvaret. Det er til stor inspirasjon over 70 år senere – selv om «Ben Hur-føljetongen ikke ble gjenopptatt før i 1945 (!)

Kilder: Sambåndet nr. 19/1985 og «Ordets folk».

 

Syn i Sambåndet

«Jeg lurte på hva slags syn Sambåndet har på Israel. Tar dere avstand fra erstatningsteologi?» Spørsmålet kom på e-post for en stund siden og var stilet til undertegnede som medieleder og redaktør.

Personlig var jeg ikke i tvil om svaret (et klart «ja»), men jeg visste at det ikke var skrevet noe om dette på leder- eller kommentarplass  i min tid som bladredaktør. Derfor måtte jeg undersøke om andre redaktører hadde ment noe om dette, og det hadde generalsekretær og ansvarlig redaktør Erik Furnes gjort. I en kommentarartikkel 16. mars 2011 skriver Furnes blant annet: «Personlig tror jeg at landløftene står ved lag.»

Dermed var svaret klart: Ja, Sambåndet tar avstand fra erstatningsteologi, som altså er tanken om at de konkrete løftene til Israel i Bibelen, kan åndeliggjøres og overføres på den kristne menigheten.

Når et redaksjonelt organ som en avis eller et blad, tar stilling til noe på lederplass, eller i en kommentarartikkel signert av en redaktør, betyr det at det aktuelle organet har fått et syn på saken, et standpunkt som avisen eller bladet hefter for. Det betyr ikke at det ikke kan komme på trykk utsagn fra utenforstående kilder som bryter med dette synet, men disse utsagnene er ikke et uttrykk for hva det aktuelle organet står for. Det betyr heller ikke at andre medlemmer av redaksjonen ikke kan gi uttrykk for et differensiert syn i signerte kommentarartikler, men det vil da bare hefte for den som skriver, ikke bladet som sådan. Dette kan høres formalistisk ut, men slik må det være for nettopp å skape klarhet i om avisen eller bladet som sådan har et standpunkt.

I dette nummeret markerer Sambåndet, igjen ved generalsekretær og ansvarlig redaktør Erik Furnes, et syn på Bibelens autoritet. Det skjer i den utvidede temaseksjonen i kommentarartikkelen «Kva formar og påverkar vårt bibelsyn?». De tankene som her kommer fram, deler undertegnede fullt ut, og Sambåndets redaktørkollegium står dermed også samlet i saken. Artikkelen ble først publisert på Furnes’ blogg på nettstedet imf.no 2. januar, deretter i avisen Dagen 3. januar, og på ImFs Arbeidermøte samtidig ble det gitt anledning til å kommentere den. Ettersom Furnes altså også er generalsekretær i ImF, er denne artikkelen også det nærmeste organisasjonen kommer til å ha et bibelsyn.

Dette skrittet er foranlediget av debatten rundt bibelsynet på den delvis ImF-eide NLA Høgskolen. I temaseksjonen for øvrig (se side 9-17) går vi inn i denne saken. Ikke fordi Sambåndet er enig/uenig i alt som kildene våre sier, men fordi vi antar at det har våre leseres interesse. God lesing.

Les også: Det vi mener, og det vi skriver om