Tag Archive for: reisebrev

ETIOPIA: Konferansen ved hovudstaden Addis Abeba samla leiarar frå fjorten land, mellom andre Norge. FOTO: PRIVAT

Disippelskap på etiopisk

/0 Kommentarer/i , /av

Vi kjenner behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda, skriv Erik Furnes i dette reisebrevet frå Etiopia.

ADDIS ABEBA: I starten av september inviterte Mekane Yesus-kyrkja i Etiopia til leiarsamling i «Global Lutheran Forum» (GLF), og eg reiste som representant for ImF, men også som del av Evangelisk Luthersk Nettverk i Norge.

Forumet vart danna for vel eit år sidan. Som organisasjonar og kyrkjesamfunn opplever vi press av ulikt slag for å tilpasse vår lære i tråd med tidsånd og folkemeining, og vi kjenner derfor behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda.

Hensikta er å gje støtte og oppmuntring til dei som vil arbeide for reformering og fornying av kyrkja over hele verda, og ikkje minst er vi i Vesten interessert i å få impulsar frå landa der vekkingane går fram i dag.

14 land

Denne konferansen ved hovudstaden Addis Abeba samla leiarar frå fjorten land: Peru, Bolivia, USA, Canada, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Mongolia, Indonesia, samt dei afrikanske landa Etiopia, Kenya, Tanzania og Sør-Sudan. Det seier seg sjølv at organisasjonane og kyrkjesamfunna som var representert, er veldig ulike med tanke på kultur, struktur, embetssyn, osb, men vi står saman i eit felles ønskje om å vere vekkingsrørsler som kallar menneske til omvending, byggjer kristne forsamlingar og disippelgjer dei truande til å gå ut med Evangeliet.

Mekane Yesus-kyrkja, eller Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus, vart stifta i 1959 og er vel i dag det mest veksande lutherske kyrkjesamfunn i verda. Dei har for lengst passert ni millionar medlemer, og kvart år vert fleire hundre tusen menneske omvendt og lagt til kyrkja ved tru og dåp.

Dele trua

Det var veldig interessant og tankevekkande å høyre deira presentasjon av sitt omfattande arbeid. Det er store skilnader i språk, historie og kultur i ein så samansett nasjon som Etiopia, men likevel går Evangeliet fram med stor gjennomslagskraft. Og nøkkelen til dette er at kvar truande vert utfordra til å dele trua si med to–tre  menneske kvart år. Det er altså ikkje dei store kampanjar som utgjer den store skilnaden, men utslaget av at truande dagleg lever i etterfølging av Jesus Kristus.

Bildet er ikkje rosenraudt, for det er utfordringar med samanblanding av kristen tru og folketru, men vi møtte ei kyrkje som er oppteken av opplæring og oppfølging av kristne pastorar og leiarar.

Sjølv om besøket i Addis Abeba berre varte i knappe tre dagar, fekk vi også besøke NLM sin stasjon, samt vere med på ei omvising i byen. På gata nedanfor ei ortodoks kyrkje kom vi i samtale med ein mann som nettopp hadde kome til tru på Jesus. «Mange her i Etiopia trur at vi ikkje kan be til Gud og Jesus, men via helgenar og andre mellommenn. For meg er det berre Jesus eg kan gå til», sa mannen. Saman med seg hadde han eit par muslimske vener som også var interessert i å lese i Bibelen, så eg kjøpte ein Bibel til kvar av dei. Så ber eg om at dei ikkje sel dei vidare, men verkeleg les og opnar sitt liv for Han som er einaste veg til Gud.

Reisebrev fra en emissær

/0 Kommentarer/i /av

Det er flere reiseskildringer i Bibelen, og noen går faktisk over flere kapitler. Fascinerende lesning som gir oss et visst innblikk i hverdagen til Guds folk.

Derfor tror jeg at det kan være av en viss interesse for Sambåndets lesere å følge i fotsporene til undertegnede noen dager. Denne lille reiseskildringen starter i nord og ender i sør!

ALTA

Finnmark ble besøkt 7.–14. mars. Nydelig vinter møtte meg i Alta etter å ha flydd norskekysten på langs med Widerøe fra Bergen via Tromsø. Det var ikke en sky på himmelen denne reisedagen. Utrolig, men sant.

På Alta flyplass møtte Gunnar Hofset meg sammen med kona Gulli og Alle Lise Nyvoll. Det bar mot Nyvoll og foreningskveld. Gunnar er en fantastisk sjåfør som både fant veien og kjørte trygt på vinterføret. På Nyvoll hadde vi husmøte hos Elisabeth Ingebrigtsen. Her ble det en god kveld med sang, Guds ord, prat og bevertning. Så bra at noen åpner sitt hjem for møter når vinteren og kulden gjør det litt mer krevende å fyre opp på bedehuset. Turen hjem igjen til Alta ble kjørt under et nydelig nordlys.

Neste dag ble det husmøte i Alta hos rektor Helge Ludvigsen. Skikkelig kjekk kveld. Flere unge studenter var samlet. Kvelden ble også brukt til god samtale og sannheter i Guds ord og nydelig kveldsmat. Takk – «for det er ingenting som kjem tå seg sjøl».

Alta Folkehøgskole (Øytun) fikk besøk neste morgen til morgenandakt. En stor flokk unge satt lyttende til dagens ord fra hovedboken Bibelen. Det ble til og med applaus. Tror det var responsen på Ordets evne til å treffe hjertene.

HAMMERFEST

Båttur til Hammerfest er ikke å forakte. Nydelig tur med hurtigbåten via Seiland og Saraby på styrbord side. Her sto som vanlig Svein Hansen på brygga for å ta imot den reisende. Det bar til Betania og møtehelg. Det ble «møljefest» om fredagen med fersk skrei, lever, rogn og fylte torskemager. Sannelig fikk vi med oss litt Guds ord og sang før vi «sovnet» etter all den gode fisken. Nydelig.

På grunn av uvær kom jeg meg ikke over Sennalandet på søndag ettermiddag. Dermed rakk jeg ikke møte i Alta søndag kveld. Da ble det å være med på nytt møte i Betania og båttur til Alta mandag morgen.

Hjerterom er et åpent tilbud i Alta sentrum for «hvem som helst». Prat, sang, mat og andakt. Tiltaket drives av Kirken, Pinseforsamlingen og Alta kommune. Her fikk jeg en god prat med mange mennesker og enda en gang anbefale Jesus som frelseren. Konseptet bør kunne fungere greit flere steder i Norge.

MASI

MASI: Noen av deltakerne på møtet. Bjørg fremme til venstre og tolken Klemmet Hetta ved siden av.

Masi ble besøkt mandag kveld, bygden (se kart) som politikerne ville demme ned for å gi kraft på 1970-80-tallet. Heldigvis tok de til vettet og valgte andre løsninger. Her hadde vi møte i kapellet med ca. 10 stk. fra Masi og oss fem i bilen fra Alta. En spesiell kveld der Klemet Hetta tolket, og sangen lød på norsk og samisk. Kveldens høydepunkt var å få treffe en gammel kollega ved navn Bjørg Monsen (nå gift Vars i Masi). Hun var en dugende barne- og ungdomsarbeider i min første tid som arbeider i Finnmark på 70-tallet (se for øvrig bilde).

Tromsø lufthavn kan brukes til mye. På hjemturen tirsdag 14. mars ble det tid for en prat med min fetter Håkon fra Askøy, nå bosatt i Tromsø.

SØROVER

Osterøy støtter helhjertet opp om Finnmark. Derfor ble det tid til søndagsmøte 19. mars på Hjellvik bedehus. En riktig ungdommelig forsamling med mange barnefamilier. En god formiddag med kjært gjensyn med gamle og nye misjonsvenner.

BØMLO

SANG: Bømlo musikklag som alltid med god og tradisjonell musikklagssang.

Finnmarksvennene på søre Bømlo stelte i stand basaruke 22.–25. mars. Dette kan de på Langevåg. Unge og eldre lager til basar som det er skikkelig dreis over. Håkon Garvo fra Vestre Jakobselv var med som forkynner dette året sammen med undertegnede. To møter først i uken og så barnebasar fredag og hovedbasar lørdag ettermiddag med kafé. Tror du ikke at «svigermor, Evensen og kjerringa og jeg» vant dette året også? Det står skikkelig respekt av misjonsvennene på Bømlo med Herdis Lønning i spissen. Takk, foreningsdamer, for innsatsen.

JÆREN

Få plasser er så flittige til å støtte arbeidet i Finnmark som misjonsvennene på Jæren. De er skikkelig rause både med dugnad i nord og penger til drift av misjonstjeneste. 24.–26. april var Oddmund Mikkelsen og undertegnede på tur sammen til tre bedehus. På Varhaug stilte over 50 sterkt opp en mandagskveld sammen med «Husets trekkspillklubb». God mat og åresalg ble det også tid til. Resultat over 10.000.- på en kjapp trekning. Takk skal dere ha.

Tirsdag ble Vigrestad misjonshus besøkt. Ikke den store flokken denne kvelden, men åresalg ble det tid til. Over 7000.- på et blunk! Takk til dere trofaste slitere på Varhaug som tar imot oss og stiller opp for misjonens sak i Finnmark. Det hører med til historien at jeg tok med meg tre forskjellige sorter såpoteter fra Vigrestad. De er alt kommet i jorden!

Onsdag besøkte vi Brusand bedehus. Her møtte det opp noen fra Nærbø, ja, helt fra Vegårdshei kom det Finnmarksvenner. Sangen lød tydelig og klart fra Oddmund, og Guds ord ble forkynt. Kaffe og mat ble servert. Gave til misjonen ble gitt med ca. 5.500 kr. som resultat. Takk! En av misjonskvinnene fortalte at hun hadde ledet forening for Vårsol i over 30 år. Jeg blir ydmyk i møte med den type trofasthet. Takk for gjestfrihet og mottakelse.

Når grisene lager leven i grisehuset, roet han dem ned med Dagen, Stavanger Aftenblad og Sambåndet

PS.

Mitt faste hjem for overnatting på søre Jæren har i mange år vært Anne Britt og Tron Stokkeland. Slik også på denne turen. Takk til dere for åpen heim! Tron er tømrer og grisebonde. Han kunne fortelle at når grisene lager leven i grisehuset, roet han dem ned med Dagen, Stavanger Aftenblad og Sambåndet. Spesielt noen ledere i avisene hadde god innvirkning på miljøet. Det må jeg si er skikkelig gjenbruk!

Les også forrige reisebrev fra Roald Evensen.

Reisebrev fra Sør-Vestlandet

/0 Kommentarer/i /av

Predikant Peder Stakkeland skildret alt fra menneskers lynne til hvordan palo lå fersk på middagsbordet og ventet på å bli spist, skriver Roald Evensen i dette reisebrevet til Sambåndets lesere.

For år tilbake var reisebrev fra predikantene vanlig lesestoff i Sambåndet. Hvem husker ikke Peder Stakkelands skildringer fra hans mange reiser som predikant, der han skildret alt fra menneskers lynne til hvordan palo lå fersk på middagsbordet og ventet på å bli spist av en predikant fra Kvinlog i Kvinesdal?

Peder var en trofast og nidkjær predikant som ofret tid og engasjement også i finnmarksarbeidet. Han var smålåten og liten av vekst, men stor som en trofast Herrens sliter med sin enkle gitar på ryggen! Og for en gitarist!

Reisefølge

I dag tar jeg dere med på en aldri så liten reise til ImF Sør og Rogaland sammen med mitt gode reisefølge Oddmund Mikkelsen fra Sandnes. Fra 20.-28. april var vi to gutta i lag på en møteturne for ImFs finnmarksarbeid.

Oddmund er en trofast dugnadsgutt i Finnmark. Her har han gjort masse godt arbeid over flere år. Skikkelig altmuligmann!

Han plukket meg opp på Sola en tirdagsmorgen, og så bar det til Nodeland/Greipstad med bøker i bagasjerommet . Her hadde vi møte på Volleberg bedehus. Hegelandsguttene sang sine glade vekkelsesanger , noe de ca. 40 som var til stede, satte stor pris på.

Agder

Neste dag var det Reiersdal bedehus som var møtestedet. Her var Finnmarksvennene med og sang. Dette førte til stufullt hus der folk satt på gangen, og vi som ledet og talte i møtet, satt bak koret når de sang. Anne Lise og Leif Horrisland er kontakter her og er et bevis på at det kan bli god oppslutning ute på bygda også. (Leif mener nok at dette er jordens midtpunkt!)

Birkeland i Aust Agder var møtested torsdag. Her var det familiemøte med god sang av Yngreskoret. Gode boller og saft/kaffe ble det også tid til.

Fra onsdag til søndag bodde vi hos Marit og William Aanensen i Mosby. Her hadde vi møter i helgen. Finnmarksforeningene i Mosby og Kristiansand stelte til møtehelg sammen med Damekoret i Mosby. Skikkelig god helg der det ble tid til andakt på lørdagstreff . Her samler gode ledere en god flokk til sang og andakt, pluss litt aktiviteter med mulighet til litt kjøp av lørdagsgodt! De sang faktisk en av de gamle, gode sangene fra sangboken. Rent rørende!

Zoar bedehus fikk besøk søndag kveld. Her hadde jeg aldri hatt møte før og var derfor noe spent på hva kvelden skulle bringe. Folk kom, og det ble vel det lengste møtet under hele møteturneen.

Sonja og Harald Holbekk fikk jeg møte også denne kvelden. Det var en sterk og god åndsatmosfære denne kvelden blant venner som elsker Jesus! Her sang og spilte ekteparet Tonheim med gitar og saksofon som tonefølge.  Etter møtet bar det i vei til Jæren og Sandnes.

Rogaland

ReisebrevSom bildet viser, fikk vi tid til å se oss om etter et nytt fremkomstmiddel. Oddmund studerer nøye de tekniske kvaliteter og kjøreegenskaper. Det hører med til historien at det ble ikke noen handel.

Fra mandag 25. april installerte jeg meg på Varhaug hos Anne Brit og Trond Stokkeland. Her ble det møte på Misjonshuset om kvelden. Finnmarksforeningen med Astrid Varhaug i spissen hadde stelt i stand med kveldsmat og basar. Skikkelig god mandagskveld på øvre sal!

Tirsdag besøkte vi Vigrestad med møte. Her var det også tillyst basar og kveldskaffe. Mange kom, ja, faktisk flere enn forventet, og en god slump penger ble det til misjonen.

Onsdag var det Brusand som sto for tur. Dette er et bedehus jeg ikke hadde besøkt før. Kjekk kveld med en god kollekt til misjonen. Det er forresten imponerende å se hvor store og gode bedehus misjonsfolket på Jæren har fått etablert de siste årene.

Siste møtested ble Heskestad i nærheten av Moi. Dette var også et nytt møtested for meg. En sanggruppe fra Hauge i Dalane delte god sang denne kvelden, og forsamlingshuset var fylt til randen. Det var eldre folk og også noen yngre ektepar som brant for å høre Guds ord og komme sammen. Kaffen og kveldsmaten smakte fortreffelig, og boksalget gikk unna.

Dette var et lite glimt av møteturen som Oddmund og jeg fikk ha sammen. Mange gode kollekter ble gitt til misjonstjenesten i Finnmark, og vi tror at flere fikk misjon i Finnmark på bønnelisten.

Takk til alle dere som tok imot oss og la til rette. Uten dere ville ikke dette blitt gjennomførbart!