Tag Archive for: Rolf Kjøde

RESSURS: Førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen vil at skolen skal være et ressurssted for eierne. Nå har NLA i samarbeid med eierne utarbeidet en plan for pastorutdanning. FOTO: BRIT RØNNINGEN

NLA og eiere samarbeider om pastorutdanning

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har sammen med noen av eierne, laget en samarbeidsplan for pastoral utdanning. Førstelektor Rolf Kjøde vil at NLA skal være et teologisk ressurssted for eierne.

Et møte 26. februar 2026 mellom NLA Høgskolen og eierorganisasjoner resulterte i  dokumentet «Utrustet til tjeneste». Det er en samarbeidsplan for pastoral utdanning mellom NLA Høgskolen, Frikirken, Indremisjonsforbundet, Misjonssambandet og Normisjon.

Førstelektor/avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) Rolf Kjøde har ledet dette arbeidet.

En ressurs
– Vi har pratet med eierorganisasjoner over litt tid, og dette dokumentet er bygd på de samtalene vi har hatt. Dette er et godt grunnlag å jobbe videre med, både for å rekruttere unge til teologiske studium, og for at NLA kan være en ressurs eierne ønsker å bruke til intern opplæring, sier Kjøde til sambåndet.no.

NLA Høgskolen har tilbudt full profesjonsutdanning i teologi siden 2022. Høsten 2025 startet den kristne høyskolen et bachelorstudium i teologi, som er et teologisk grunnstudium på tre år.

– Inn i den bacheloren i teologi har vi lagt noen emner etter at vi har snakket med noen av eierorganisasjonene våre om hva de kan være interessert i få inn, fortsetter Kjøde.

To løp
Bachelorstudiet i teologi rettet inn mot pastoral tjeneste har to mulige studieløp eller fordypninger. Det ene er en tradisjonelt teologiutdanning med emner som forkynnelse, gudstjeneste-ledelse og sjelesorg. Det har base på NLAs campus Sandviken i Bergen.

BERGE: Det ene av to løp i pastorutdanningen har base i Sandviken. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå har de lagt inn noen nye emner som utgjør det andre studieløpet – «Menighet og ledelse» – som inneholder emner som menighetsutvikling, menighetsplanting og global misjon, med base i Trondheim.

– Vi har også muligheten til å ta et emne som fordypningspraksis der en skal reflektere på et viderekomment nivå rundt konkrete teologiske spørsmål ut ifra den praksisperioden som man har. Det er praksisnære eller hverdagsnære tema for det å stå i for eksempel en pastorhverdag eller hverdag som menighetsplanter.

TRONDHEIM: Salemhuset blir base for det andre studieløpet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Behov
– Hvorfor har dere startet med pastorutdanning?

– Det trengs nye pastorer rundt omkring. Vi vil gjerne være det stedet som de sender ungdommene sine til, eller anbefaler sine ungdommer å reise til, for å få en god teologiutdannelse på bachelor-nivå som kvalifiserer og utruster til å gjøre tjeneste i menighet, sier Kjøde.

– Det andre løpet handler om at det er mange som er i pastorale tjeneste rundt omkring, som hadde trengt å få faglig utrustning til tjenesten sin, legger han til.

Fleksibelt

Avdelingslederen fremholder at den nye, ombygde bachelorutdanningen skal være godt tilrettelagt for den type tjenester som fins i lutherske frimenigheter.

– Vi har laget et opplegg som er fleksibelt, slik at eierne våre også kan bruke det med tanke på intern opplæring.

Positive
– Hvordan har responsen fra eierorganisasjonene vært?

– Det er en veldig positiv innstilling hos eierne våre. Dette vil de gjerne anbefale til de som vil studere teologi. NLA skal være et naturlig valg, sier Rolf Kjøde.

Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i Indremisjonsforbundet tror behovet for pastorutdanning er til stede i Indremisjonsforbundet.

– Jeg tenker at det kan brukes av de som er på vei inn i tjeneste, og de som allerede er i tjeneste, sier han.

SOTRA: Virksomheten til ImF Straume er blitt så stor at forsamlingen trenger en ansatt. Bildet er fra 25. september 2016 og første gudstjeneste i Straume Forum. Foto: ImF Media arkiv

ImF Straume vil ansette

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingen ImF Straume har vokst så mye at den har behov for å ansette en forsamlingsleder eller -arbeider.

‒ Vi vurderer innholdet i stillingen etter hvem som søker, sier styreleder Alte Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Etter at forsamlingen i Brattholmen bedehus flyttet inn i Straume Forum i 2016 og ble ImF Straume, har forsamlingen vokst. Den har 170 medlemmer, og det kan være 200 stykker på gudstjenestene på søndag. Derfor søker ImF Straume etter forsamlingsleder/-arbeider i opptil 60 % stilling. Vedkommende vil være ansatt i ImF Midthordland, mens styret i ImF Straume vil ha personalansvar og oppfølging. Søknadsfristen er 1. september.

Åpent
‒ Vi er blitt et stort apparat og har behov for assistanse på flere områder. Men vi lar det være litt åpent hva slags kompetanse vi ser etter, for vi vil ikke innskrenke eller begrense oss. Vårt primærbehov er likevel en som kan jobbe med ungdom, sier Våge.

I utlysningsteksten som foreløpig vil bli lagt ut på forsamlingens egen hjemmeside, står det at arbeidsområdene vil være en eller flere av følgende områder; ungdomsarbeid, lederutvikling, forkynnelse og undervisning og forsamlingsutvikling. Det presiseres at endelige ansvarsområder og arbeidsinstruks vil bli utformet i dialog med den som blir ansatt.

Samarbeid
‒ Hva slags person ser dere etter?

‒ Vi ser etter en som kan samarbeide med oss. Det er helt nødvendig at det er en som kan gå i takt med oss.

‒ Hva betyr det at vedkommende må kunne gå i takt med dere?

‒ Det betyr at vi er ute etter en som kan bli en del av forsamlingen. Vi er ikke ute etter en gjest. Vedkommende må ville bli en del av oss. Vi kan ikke bygge forsamling med å være på besøk.

Menighet
Leder for strategisk utvikling ved NLA Høgskolen i Bergen, Rolf Kjøde, tok opp behovet for å ansette flere ledere i bedehusforsamlingen på et seminar i mai i regi av Tankesmia Bedehusforsamlinger. Han ønsker ikke å kommentere den konkrete stillingen som ImF Straume utlyser og at ansvarsområdet er holdt ganske vidt og åpent alt etter hvilke søkere de får.

‒ Men på generelt grunnlag vil jeg si at når vi i bedehus-Norge bygger menighet, trenger vi å reflektere over den pastorale og diakonale rollen og ansvaret vi har. I det ligger det ikke nødvendigvis at en ansetter en pastor, men at en har en bevissthet om at en som menighet vil følge mennesker i ulike livssituasjoner og gjennom hele livet, sier Kjøde til sambåndet.no.

‒ Kan du utdype det?

‒ Det gjelder undervisning og forkynnelse, og at det er en plan for det, og det gjelder lære og sjelesorg hvor taushetsplikten blir ivaretatt og folk får hjelp til åndelig modning og veiledning. Dette skal følge en menighet, sier Rolf Kjøde.

Nettverk i støypeskeia

/0 Kommentarer/i /av

Representantar for organisasjonane bak Evangelisk luthersk nettverk (ELN) har vore samla for å samtala om framtida for nettverket.

7. september sette ei rekkje personar seg saman i Oslo. I tre og ein halv time drøfta dei kva ELN skal vera framover.

– Styringsgruppa for ELN skal samlast i løpet av oktober for å oppsummera signala som kom, seier leiar for styringsgruppa, Rolf Kjøde, til Sambåndet.

Tillit til Bibelen

Indremisjonsforbundet (ImF) er ein av organisasjonane som er med i ELN. På eiga nettside definerer ELN seg slik: «består av organisasjoner og kirker som bygger lokale fellesskap på evangelisk luthersk grunn. Vi samles på en plattform av tillit til Bibelen som Guds åpenbarte og pålitelige ord til oss under forpliktelse av alt den fastholder om kristen tro og kristent liv.»

– På møtet drøfta vi kva det er viktig å leggja vekt på, og kva som ikkje er så viktig. Det var relativt unge leiarar i samanhengen vår som var med på møtet, seier Kjøde.

Luthersk

Sjølv fanga han opp tre signal frå møtet. Han presiserer at andre i styringsgruppa kan ha oppfatta andre ting.

– Det første signalet eg oppfatta, er at om ELN skal ha ein verdi, er det viktig at det er eit evangelisk luthersk nettverk. Det evangelikale aspektet er dekka inn òg av andre plattfomer, så som til dømes Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering). ELN kan vera ei plattform der lutherske leiarar kan samlast, seier Kjøde.

Det andre signalet leiaren for styringsgruppa fanga opp, er at om ELN skal ha ein verdi, må det leggjast vekt på å drøfta teologiske spørsmål.

– Vi vil jobba med teologi retta mot tenesta, utdjupar Kjøde.

Det tredje signalet slik Rolf Kjøde oppfatta det, er at det kan liggja ein verdi i å få opp regionale grupper av prestar, organisasjonsleiarar og andre leiarar.

Prestemøte

Som kjend skreiv 276 ordinerte prestar i Den norske kyrkja (Dnk) i vår under på ei erklæring om den kyrkjelege situasjonen. Erklæringa peikar på at det etter Kyrkjemøtet eksisterer to lærer som ikkje kan sameinast, i Dnk om ekteskap og familie. Rolf Kjøde er koordinator for denne gruppa, som kom i stand uavhengig av ELN.

– Ei gruppe av desse prestane skal møtas i løpet av hausten. Me vil òg ta med oss signal frå det møtet inn i oppsummeringa om kva ELN skal vera framover, seier Kjøde.

I vedtektene for ELN heiter det at nettverket «vil ved behov legge til rette for pastoral oppfølging». I januar i år sa Rolf Kjøde til Sambåndet at «vi ønskjer å gi prestar oppleving av å ha eit nettverk i ryggen, og hausten 2015 var det ein god del prestar som fann det interessant å ta kontakt med oss».

Ein annan ting det er aktuelt å snakke om når det gjeld ELN, er korleis nettverket skal vera organisert og leia.

– Skal det til dømes vera toppleiarar eller litt meir operative tilsette, utdjupar Kjøde.

Reformasjonen

Til neste år er det 500-årsjubileum for reformasjonen. Sambåndet er kjend med at det er på tale å markera dette i ELN-regi. Ikkje som ein protest mot utviklinga i Dnk, men som ei vedkjenning av kva for verdiar reformasjonen førte med seg.

– Eg kan stadfesta at det har vore nemnd, men det er ikkje bestemt noko enno, seier leiar i styringsgruppa for Evangelisk luthersk nettverk, Rolf Kjøde.